Til vers 248 i Dhammapada leser vi fortellingen med overskriften; Det er ikke lett å overholde forskriftene!
Det var en gang fem disipler ved Jetavana-klosteret som skulle overholde forskriftene. Munkene hadde bestemte seg for kun å følge ett av de fem moralske forskriftene (sila). Munkene konsentrerte seg bare om den forskriften de selv mente var den aller vanskeligste å overholde. Da de hadde kranglet lenge om hvilke som var enkle og hvilke som var vanskelige bestemte de seg for å be Buddha om råd. Buddha samlet dem framfor seg dem og sa: «Dere bør ikke se på noen av forskriftene som enkle eller mindre viktige. Det å følge disse vil føre dere mot lykken og det gode liv. Så ta ikke lett på noen av forskriftene, for ingen av disse er lett å følge!».
Forskriftene er altså ikke sammenlignbart med å sykle. Det kan virke som en god ide å konsentrere seg om å
sykle til man behersker det. Men som vi vet, i ett lite øyeblikk av manglende konsentrasjon vil selv den aller dyktigste syklist velte overende. Et annet problem som oppstår når vi sorterer i lette og vanskelige, er at vi tar «lett» på det «lette» mens vi er «konsentrert» om det «vanskelige». Vi glemmer at forskriftene ikke eksister i et tomrom, men fungerer i en dynamisk og konstant bevegelse hvor noe ganger det enkle blir vanskelig og det vanskelige enkelt, avhengig av situasjon eller omstendighet. Personlig har jeg i nesten halve livet barbert mitt hode etter forskriftene. Jeg er rett og slett en mester på området og trenger ikke bruke speil, noe som for øvrig ikke finnes i våre klostre. Ytterst sjeldent, men det forekommer at jeg kutter meg på høvelen. Årsaken er alltid den samme, en kombinasjon av uoppmerksomhet og at jeg «tar for lett på det».
Fortsatt god sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
