Å ri oksen hjem
Når to er «kun» til stede, ikke bare i en relasjon, men i en dypere forbindelse, er alle anstrengelser lagt til siden. Muligens av den grunn er bildet av gjeteren på oksens rygg det mest populære. Gjeteren styrer ikke oksen lenger, for oksen vet hvor den skal og kommer frem når tiden er inne. Gjeteren trenger ikke holde i tømmene, men avslappet og muntert spiller han en strofe på sin bambusfløyte. Han vet ikke ennå hvor han skal eller når han kommer dit, men skynder seg med ro. Trygt og tillitsfullt beveger han seg i takt med oksen.
Dersom du i din zen-praksis har tillit til veien, metoden og at det finnes et mål, er du og veien som oksen og gjeteren. En naturlig og harmonisk relasjon, som når du entrer zazen-hallen, samler dine hender og bøyer deg, finner en plass for så å sette deg. Du behøver ikke lenger å stille spørsmål om hvordan eller hvorfor. Og selv om du gjennom en metodisk tilnærming, forstår og praktiserer «samadhi» ensrettet bevissthet, er denne naturlige tilstand nå hverken avhengig av sted eller metode. For buddhister er begrepet «som-det-er» et uttrykk for «Buddha dharma» vår egen Buddha-natur og den sanne læres ord.
Vi husker fortellingen om disiplene som spurte Buddha om hvorfor han fortsatt mediterer, han var jo allerede blitt en buddha. Buddha svarte: «Farkosten som bringer deg til den andre siden skal du tar vare på selv om du har kommet trygt på land».
Mange ville sikkert tenkt: «nå som jeg er fremme behøves ingen båt lenger». «Båten» er her en metafor for en metodisk praksis og hvor bodhisattva-idealet er sentralt. En bodhisattva er et menneske som bruker sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre med å oppnå den samme tilstand. Ved buddhistisk innvielse avlegges det som ofte kalles bodhisattva-løftene.
Til tross for at «å ri oksen hjem» er et bilde på en naturlig del av deg selv, er det en krevende tilstand å forbli værende i. La oss derfor samles om vår praksis og søke i oss selv og for hverandre, en tilstand av tilstedeværelse og bekymringsløshet som gjeteren på oksens rygg. I lyset av den siste tids hendelser vil mange hevde at dette ikke er mulig. Til de vil jeg svare, det er nettopp i dager som disse, at vi behøver tillit til mennesket og til veien. Alt vel i Dharma!