Forum for Tro og Livssyn Kristiansand inviterte i kveld til en spennende og viktig klimasamtale.
Introdusert og ledet av Paul Leer-Salvesen, som er professor emeritus, forfatter, teolog og etiker.
Deltakere i samtalen var:
Såzen Kusano Larsen, buddhist
Ibrahima K. M. Saidy, muslim
Haakon Gunleiksrud, humanetiker
Hildegunn Marie Tønnessen Seip, kristen
Tomm Kristiansen, kristen med et internasjonalt perspektiv (tidligere utenrikskorrespondent for NRK)
Innlegget til Såzen - Spørsmålet om det er noe ved Buddhas lære som forplikter oss til å ta vare på naturen?
Miljøutfordringene vi står overfor i dag var antageligvis ikke stort tema på Buddhas tid, men at Buddha var opptatt av fordeling av ressursene det ingen tvil om. Det er i buddhismen ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når vi snakker om forgiftninger nevner Buddha tre mentale gifter som forhindrer oss fra å se det hele og klare bilde, og dermed får negative konsekvenser for liv, natur og miljø
De tre giftene kalles: Grådighet, hat og forvirring.
Det første er «Grådighet».
Det ligger kanskje i menneskets natur å skulle å ha det meste, og stadig mer av det. Grådighet er når vi ikke er villig til å dele godene med hverandre. Når vi blir styrtrike på rovfiske, illegal jakt på utrydningstruede dyrearter og ansvarsløs avskoging. Når vi kjører store mengder søppel til Afrika eller havs hvor det dumpes. Når vi flagger ut til land som har færre eller ingen krav til rensing, for større økonomisk avkastning.
Det andre er «Hat».
Hat bygger på grådighetstanken. Hat vet vi fører til stridigheter og i krig over naturressurser. Vi leser bl.a. at Buddha måtte mekle mellom to byer som var på randen av krig da ingen ville dele på vannet fra en elv.
Den tredje giften er «Forvirring / uvitenhet»
I debatten om de store og alvorlige klimaforandringene er menneskeskapte er det mange meninger. Forvirring kan også være en årsak til hat. Vi hører om miljøforkjempere som blir utsatt for hatefulle ytringer. Forvirring eller uvitenhet gjør at mange blåser i kildesortering og gjenbruk. Uvitenhet har ført til at vi i mange år har brukt produkter som viser seg å være puttet fulle av mikroplast.
Det som redder oss fra Grådighet, hat og forvirring er Nøysomhet, medfølelse og visdom. En grunnleggende buddhistisk doktrine er, at dersom vi ønsker å ha det godt, så er vi avhengig av å gjøre det som er godt, ikke bare for oss selv og for hverandre, men også for miljøet og verden vi lever i.
Så har jeg tatt med meg to gjenstander. Det ene er munkenes spiseboller (mine egne) som uttales Ååryåki i vår tradisjon og betyr «Akkurat passe». Det skal minne oss om å unngå fråtsing og at mat kastes. Dette gjøres som en grunnleggende respekt for egen helse og naturen. Spisebollene er av tre, varer livet ut og er i høyeste grad bærekraftig. Det andre er et lite buddhistisk flagg med de fem fargene. Hver og en har en religiøs betydning, men de er også knyttet til naturen og de fem elementene: jord, vann, vind, ild og metall.
Avslutningsvis repeterer vi: «forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv».
