I dag klokken 16 fikk vi igjen lov til å samles og klemmes. På denne solskinnsdagen ble det, i vårt beskjedne tempel, holdt barnesigne for vesle Niklas. Hva som defineres som signe eller velsignelse i buddhismen, bygger naturligvis på definisjoner, tolkninger og ulik praksis tradisjonene imellom. Språket vi snakker i dag har sin historie. Norrønt «signa», kommer opprinnelig fra latin og betyr «seire». Signe eller velsignelse som et adjektiv i perfektum partisipp betyr: herlig og vidunderlig. Som adverb betyr det å være fri for nykker som f.eks. primadonna-nykker. Det hebraiske ordet for velsignelse er «beraka» betyr å ønske noen lykke. Tathāgata (sanskrit) er en buddhatittel. Den betegner en som har seiret over ondskapen og forfengeligheten og nådd det høyeste mål som kalles: fullkommen opplysning, Nirvana. Buddha-Dharma er for buddhister den største velsignelse. La oss huske Siddhartas egne ord natten han våknet/seiret: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei ut av lidelsen».
Henrik Ibsen skrev: «Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om». Og kanskje er det nettopp derfor vi samles i glede, håp og drømmer for våre barn. Å velsigne barn har vi mennesker sannsynligvis gjort til alle tider, i alle kulturer og på alle tenkelige rituelle vis.
Det som kanskje er litt uvanlig, er at foreldrene til Nikolai har valgt tre ulike tradisjoner for hvert av deres tre barn. Dette forteller litt om tiden vi lever i, men også om foreldrene, som med raushet, åpenhet og toleranse lar deres barn få vokse opp og følge sine egne evner og interesser, også når det gjelder spørsmål knyttet til tro og livssyn.
Buddha som levde for nesten 2600 år siden var var et barn som alle andre og hans far kong Suddhodana gjorde alt som sto i hans makt for at sønnen skulle overta tronen og bli en stor konge. Lille prins Siddharta ville noe helt annet, men han forstod det ikke helt før han ble en ung voksen. Han kunne valgt et liv i rikdom, som hersker over kongeriket i Kapilavatsu, men han søkte sin egen vei. Ved å bli en Buddha gav han en hel verden en vei ut av grådighet, hat og forvirring. Ikke med makt og trusler, men med selvinnsikt, visdom, toleranse og medfølelse for alt levende. Vi gratulerer alle så mye med dagen.
Er du også for at barn skal kunne velge sin egen vei er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
