Vi har nå kommet til det av våre liturgiske instrumenter som muligens ligger aller lengst ifra den tonalitet vi er kjent med i vår del av verden. Cymbaler er riktignok et velkjent instrument og finnes i slagverk, korps og symfonisk musikk. Ordet cymbal kommer fra latin, cymbalum, som igjen kommer fra Gresk – kumbalom. Instrumentet stammer imidlertid fra det asiatiske kontinentet hvor det i kinesisk kultur har det vært benyttet bl.a. ved religiøse ritualer i over 2000 år.
Cymbalene kom til Europa i middelalderen via Midtøsten. Instrumentet var borte i en periode før det dukket opp i Tyrkia på 1600-tallet (tidligere Det osmanske eller ottomanske rike 1299-1923) hvor de ble benyttet i militær sammenheng kalt (Janitsjar musikk). Janitsjarene var opprinnelig elitesoldater og livvakter som tjente den osmanske sultanen. I det 18. århundre begynte europeiske militære grupper å kopiere janitsjarenes musikk og et annet ord for et moderne musikkorps er nettopp janitsjarorkester.
Lyden av våre symbaler er imidlertid av en annen karakter og gir umiddelbart assosiasjoner til det eksotiske asiatiske kontinent. Denne typen symbaler kom til Japan fra kinesiske og koreanske buddhistiske tradisjoner og er et svært krevende instrument å få en ren og behagelig lyd i. Det kreves mye øvelse, noe Shåyu kan skrive under på når han her forsøker seg i denne presentasjonen. I vår sotoiske tradisjon kalles disse Myåbachi og benyttes ved spesielle anledninger, som innsettelse av ny abbed eller abbedisse og gravferd, for å nevne to. Når og hvordan dette instrumentet vil benyttes i vårt tempel, gjenstår å se. Du er velkommen som medlem enten du er glad i cymbaler eller ei. https://www.sotozen.no/bli-medlem
