I Sotozen er den tradisjonelle almisserunden kalt «Takuhatsu» Munker og nonner vandrer gjennom by og bygd med stråhatt, stråsandaler, en håndbjelle og almissebolle. Dette skjer på den varmeste og kaldeste tiden av året. Korte vers eller dharani resiteres under vandringen. Formålet er å praktisere ydmykhet, tilstedeværelse, tilfredshet og nøysomhet. For giveren er det en anledning til å praktisere generøsitet. Munkene og nonnene mottar ris, penger eller mat, og som takk gir en velsignelse tilbake. Jeg husker at skole elever fniste mens de donerte tyggegummi eller sukkertøy, samlet sine hender, bukket pent og sprang av sted. Denne formen for praksis fungerer også som en «gateprest». Det hender at noen stopper opp og vil spørre om noe eller motta en velsignelse for seg selv eller andre. Almisserunder går helt tilbake til Buddhas tid. Zen-tradisjonene i Japan har, som ved alt annet som har kommet utenfra, gjort kulturelle tilpasninger. Zen-mester Dogen fremhevet hverdagslig praksis som både veien og målet. Takuhatsu ses på som zazen (sittende meditasjon) i bevegelse, en bodhisattva-praksis midt blant mennesker. Vi har foreløpig ikke vurdert å gjøre dette i Norge, men det kunne i det minste vært et interessant eksperiment. Mine stråsandaler og stråhatt er tatt godt vare på. Det øverste bilde er fra min ordensfars tempel i Japan. Nederst vandrer jeg gatelangs i Yokohama på slutten av 90-tallet.
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
