Det hender vi blir spurt etter, enten det er pasienter på sykehus, i psykiatrien eller som i dag i Kristiansand fengsel, og taushetsplikten er en selvfølgelighet i denne sammenheng. Det som kan sies er at de selv kan bestemme hvem de ønsker å ha samtale med. Min første zen-lærer i Japan hadde vært fengselsprest i 40 år. Dette var noe jeg bestemte meg for å gjøre i min hjemby når jeg en gang flyttet tilbake. Vi tenker ofte at det er et stort fokus på årsaken til at noen havner i fengsel, men vi må ikke glemme at fokus er like stort på hva de skal foreta seg når de har gjort opp for seg og soningen er over. Tanker, ideer og drømmer er viktige, men like viktige er de menneskene de innsatte omgir seg med. Jeg opplever at fengselsbetjenter, menn og kvinner, er flotte mennesker som gjør en viktig jobb. Ellers er besøksvenner en flott ordning. Dedikerte skolelærere hjelper til i ulike fag frem mot studiekompetanse og høyere utdanning. Bedrifter er også inne og tilbyr arbeidstrening i forberedelse til etter endt soning.
De aller fleste av de som sitter i norske fengsler ville aller helst vært et annet sted og gjort noe interessant og samfunnsnyttig. Da kan vi som lever på utsiden av murene reflektere litt på hva vi kan gjøre for å hjelpe til. Om ikke annet kan vi endre litt på egen forutinntatthet og holdninger til de av våre medborgere som må gjøre bot for sine dårlige valg. Som Buddha sa: «Det finnes ingen mennesker som bare har dårlige egenskaper». Bli medlem og støtt oss i vårt arbeid: https://www.sotozen.no/bli-medlem