«Koan» benyttet i zen-buddhistisk praksis er en kortfattet didaktisk historie som skal bidra til at vi forstår læren eller undervisningen. Den japanske diktformen «Haiku» kan også benyttes i læringsøyemed. Disse er ofte et bilde på det våkne sinn eller oppmerksomme nærværet.
Et berømt koan av zenmeste Huineng er slik:
To munker observerte flagget som vaiet i vinden. Den ene munken sa; «flagget beveger seg!» Den andre munken svarte; «vinden beveger seg!» Zenmesteren som hadde overhørt dette sa; «ikke flagget, ikke vinden, men sinnet beveger seg!»
Så er kanskje diskusjonen i gang, men det handler om at vi skal lære og forstå av det som observeres, og ikke reduseres til verdiløs polemikk. Vi må huske at Buddha advarte mot å forveksle kunnskap med oppvåkning, skjønt kunnskap er en god ting. En av mine favoritter leser vi i Dhammapada vers 222 hvor Buddha sier;
«Den som kontrollerer sitt temperament som en kusk styrer en villhest, ham kaller jeg en kusk. Andre holder bare i tømmene.»
