Etter flere år med studier begynte jeg å tenke på returen til Norge. 40 år gammel ble jeg vigslet buddhistprest i Sotozen orden og en ny epoke skulle snart ta til. Studiene og praksisen ved to japanske klostre og hospitering ved tre templer er strengt og krevende nok. Vel så utfordrende var det å komme tilbake og skulle formidle tradisjonen for norske menn og kvinner. Hovedoppgaven ved klosterskolen var oversettelser av ordenens tekster og liturgi til Norsk.
Nå, etter 17 år i Norge har vi høstet mye erfaring og med en nylig revidert tjenesteliturgi, er vi klare for å kjøpe en eiendom for vårt tempel/klosterprosjekt.
Med 24 år i skolen betyr det også at jeg har en pedagogisk utdanning. Den kommer godt med når våre munker, nonner og ledere av zen-sentre skal undervises i tradisjonen. Ordenen og stiftelsen har sørget for utdanning for en kvinnelig prest og flere prester vil det bli behov for i fremtiden. Zen og buddhisme vil alltid kunne leve sitt eget liv i Norge, men uten dedikerte tradisjonsbærere vil vi få et buddhistisk land uten kultur for templer eller klostre. I Sotozen-tradisjonen er munke- eller nonne-ordinasjon ikke som ett friår, men forhåpentligvis et livslangt engasjement som forplikter. At mange av oss, i vestlige land, er avhengig av sekulært arbeid ved siden av gjør ikke arbeidet noe enklere. Vær med oss i etablering av et zen-buddhistisk kloster i Norge. https://www.sotozen.no/bli-medlem
