Dagen i dag skriver en forferdelig dag i våre historiebøker. Norge ble for 10 år siden ble rammet av to terrorangrep hvor 77 mennesker ble drept. Bygningen, kjent som «Arkivet» ble oppført i 1935 for Statsarkivet i Kristiansand, og mest kjent som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i perioden 1942-1945. I dag heter det ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. I dag ble det markert (10 år etter) med åpent hus for samtaler og ettertanke, samt ulike minnemarkeringer. (FTL) Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand var invitert til en tverreligiøs minnestund appeller og musikk.
Såzen L. Kusano, prest i Den norske sotozen buddhistorden holdt følgende appell:
Kjære alle sammen. I dag samles Norge med lys og blomster, for de som kom hjem igjen, og for de som bærer på sorgen og savnet etter sine venner og kjære som gikk bort i de meningsløse handlingene 22. juli. Den 13. juni 1969 ble lov om religionsfrihet vedtatt og nedfelt i Grunnloven. De fryktelige hendelsene, for 10 år siden, var også et angrep på vår rett til å velge tro og livssyn. Loven skulle gi oss trygghet, frihet og glede ved også å kunne samles i moskeer, templer og synagoger. Helt tilbake i 1814 sikret Eidsvolls menn oss rett og frihet til å ytre oss. En rett mange har misbrukt, og i så stor grad, at det i 2005 måtte innføres en egen rasismeparagraf. I skolene våre har det blitt nødvendig å innføre nulltoleranse for mobbing, trakassering og sosial utestenging. Dessverre forhindrer ikke slike tiltak at moralske normer brytes, at lover og regler settes til side, eller at noen forføres av hatefulle ideologier. Heller ikke at enkelte trossamfunn, år etter år, får drive negativ sosial kontroll og at de fra sine pidestaller latterliggjør og demoniserer annerledes troende. Det finnes ikke noe regelverk som kan forhindre at mange barn og unge vokser opp i hjem hvor de voksne spyr ut avskyelige karakteristikker av homofile og transseksuelle. Til alle disse har jeg kun to ord: nei det er ikke «fuck you», men ydmykhet og vennlighet. Siden vi er her på Arkivet kom jeg til å tenke på forfatteren og lyrikeren Arnulf Øverland. Han stod opp mot undertrykkelse og voldsbruk, og talte blant annet nazismen midt i mot. For det fikk han 4 år i tysk fangenskap. Øverland talte også kirken midt imot og kalte kristendommen Den 10. landeplage. For dette ble han i 1933 tiltalt for blasfemi, men ble frikjent etter krigen.
I dag må vi løfte blikket, og selvsagt er det ikke religionene som er landeplagen, men menneskers «forbistrede skråsikkerhet». Med skråsikkerhet vokser skylappene, med fare for at vi kun ser vår egen fortreffelighet, og hvor verdier som ydmykhet og vennlighet mister sin edle misjon. Det motsatte av skråsikkerhet, ja hva er det? Jo det er ydmykhet, og av den følger vennlighet. Buddha sa: «For aldri vil dette skje: at hat tar slutt av mer hat. Det er av vennlighet at hat tar slutt». Helt til sist: Buddha fortsetter: «La være å skade eller fornærme noen, overhold den grunnleggende moralske norm, spise med måtehold og lev et liv i ro og fred.» sitat slutt. Tusen takk!
Andre appeller var ved:
Freddy Berg, prest i Den norske kirke - Akmal Ali, imam for Muslimsk union i Agder - Kristian Røssaak, org.rådg. for Humanetisk Forbund - Ivar Skippervold, prest, musiker og forfatter sang sin egen sang «Håpet lever.» På bildet er også Neda Blakstad, styreleder i FTL-Kristiansand
Vil du være med buddhister for liv i ro og fred?: https://www.sotozen.no/bli-medlem
