Den 26. juni 2001 ble jeg prestevigslet ved Sojiji kloster i Japan. Før jeg ble munk hadde jeg allerede bodd lenge i Japan og arbeidet som lærer. Etter noen år som lekmann bestemte jeg meg for å ta utdanning i kloster. Det ble buddhologiske studier og prestestudent ved to klostre, og praksis ved to lokale templer. Hovedoppgaven ble innlever innlevert og handlet om ordenens tjenesteliturgi og grunnleggende deler av den monastiske liturgien, oversatt til norsk. Målsetningen var klar, jeg måtte dele denne tradisjonen med mine landsmenn. Etter 13 år i Japan og med titlene Kaikyoshi (lærer som sprer Buddhas lære) og Osho (prest) ble det retur til hjembyen Kristiansand.
Den Norske sotozen buddhistorden ble etablert i april 2002 og startet med 4 medlemmer. I dag er vi 350. Den første munken ble ordinert 8. desember samme år, og nesten 80 medlemmer har mottatt innvielse og fått et buddhistisk navn. Her hjemme har vi, munker og nonner, etter hvert fått god erfaring med tjenesteliturgien. Den har fått en språklig form som passer inn i vår kultur og med våre tradisjoner. En ideell stiftelse ble opprettet i januar 2005, hvis formål er etablering og drift av et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av munker og nonner.
I Japan finnes en tusen år lang lovsangtradisjon og er et eget fag i utdanningen av munker og nonner. Vi startet arbeidet med ti utvalgte sanger, og sammen med en pianist var utfordringen å finne et musikalsk uttrykk som hadde klare elementer fra både den norske og den japanske musikktradisjonen. I 2017 publiserte vi Zen-buddhistiske Lovsanger sammen med en CD. Et eget lovsangkor har vi også og syv andre publikasjoner har det også blitt så langt.
I disse årene har jeg arbeidet med oversettelser, formidling, undervisning og zen-buddhistisk praksis, i vårt beskjedne tempel midt i bibelbelte. Selv om buddhismen er verdens eldste misjonerende religion, gjør vi ikke det ved å overbevise andre om hva som er rett tro og praksis. Buddha var tydelig på at vi skal vise respekt for andre tradisjoner.
Som ordenenes første zen-buddhistprest i Norge, er jeg glad for at nummer to var søster Anjun. Med to av ordenens munker som prestestudenter blir hun neppe den siste. I disse dager ser vi på eiendommer som kan bruksendres, videreutvikles og bli et fremtidig kloster. Etter snart 30 år i skolen vil jeg snart gå av med pensjon, og forhåpentligvis få mange år i ordenens tjeneste. Mitt ønske og mitt håp er at ordenen og stiftelsen blir en livskraftig organisasjon, hvor tradisjonen blir ivaretatt og templets virke utvikles og styrkes gjennom kommende generasjoner.
Å etablere Sotozen-tradisjonen i Norge er ikke mulig for en person alene og det er mange å takke; kollegiet, styremedlemmer, de som støtter oss med et medlemskap og alle som har vist interesse og stilt gode og viktige spørsmål. Utvikling finnes ikke uten interesse, og ingenting mer gledelig og inspirerende enn når folk sier at de er glade for at vi finnes.
Vil du være med oss i vårt arbeid er du hjertelig velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem
