På torget med åpne hender
Da er vi fremme ved det siste bilde i denne serien og dertil avsluttende betraktninger. I dette bildet ser vi en tykkfallen og smilende munk som kommer inn på et torg, hvor han strekker frem sin hånd til en fattig tigger. Det er viktig å huske at i kinesisk folklore var «fedme» et symbol på velstand og lykke, m.a.o. har man nok penger kan man spise seg tykk og på den måten være tilfreds med livet.
Om vi husker tilbake til det første bilde, var det av en ung gutt på søken etter veien, etter visdom og livserfaring. Det er «noe» han trenger hjelp til å forstå. I det siste bilde opplever vi den rake motsetningen, gjeteren har blitt voksen og han har funnet sin vei, fått selvinnsikt og visdom, og blitt en opplyst munk. Nå er det han som gir tilbake, til andre som trenger hjelp.
Oksegjeteren representerer selve Bodhisattva-idealet, et opplyst menneske som setter sine egne behov, og sin fullkomne opplysning til side for å hjelpe andre til sin egen opplysning.
Et opplyst menneske kan beskrives på mange måter, men har her lyst til å plassere det i lyset av etikken i Buddhas lære. Vi sier at Buddhistisk etisk praksis består av å utvikle oss på tre områder: 1 utvikling av visdom, 2 utvikling av etisk handling og 3 utvikling av meditativ konsentrasjon. Disse tre omslutter Buddhas lære som oppsummeres i Den edle åttedelte vei: Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett oppmerksomhet.
Vi husker da Buddha advarte sine disipler og sa, at dersom formålet med deres gode handlinger bare var for å så gode frø av karma, ville dere ikke høste noe. Den villede gode handling er altså den handling du utfører for godhetens egen skyld, ikke som et middel til et mål.
Ingen blir en Buddha ved et medlemskap hos oss, men det er både hyggelig og til stor hjelp. https://www.sotozen.no/bli-medlem
