I mange år har jeg blitt invitert til et 60 minutters foredrag om Buddhisme. Det lar seg gjøre fordi jeg i de siste 19 år har arbeidet der som lærer. Litt av tiden går til å fortelle om livet og studiene i et japansk zen-buddhist kloster. Ellers er det å få et innenfraperspektiv på noen av læreplanmålene de snart skal ha eksamen i. Det som synes vanskelig, ikke bare for lærer og elever, er det store mangfoldet av kulturer og tradisjoner buddhismen representer. I mine foredrag peker jeg kun på noen kulturelle forskjeller, men synes det er langt viktigere å få et grep om hva som er Buddhas lære og viser dens relevans i vår tid. Jeg tegner en tidslinje med seks betydningsfulle begivenheter i Buddhas liv. Disse er: 1) Buddhas fødsel, 2) Den store forsakelsen, 3) Oppvåkningen, 4) Buddhas første tale (Talen i Benares) og ordinasjon av de 5 første munkene, 5) Ordinasjon av de første kvinnene og 6) Buddhas siste tale ved hans bortgang. Alt dette og mer kan man lese i boken «50 fortellinger om Buddha». Til denne forelesningen ble jeg spurt om å redegjøre for i 10 enkle punkter hva som definerer Buddhas lære. Disse punktene er følgende:
1) En våken livsvei
Buddhismen er en praksis, for å se virkeligheten klart og våkne fra uvitenhet. Den bygger ikke på tro på en skapergud med en plan.
2) Etikk som grunnmur
Ikke-skade og omsorg uttrykkes gjennom De fem forskriftene: 1 Ikke ta li, 2 Ikke stjel, 3 Avstå fra seksuell aktivitet som ikke er bygget på samtykke, men respekt og ansvarlighet. 4 Snakk sant, 5 Unngå beruselse som svekker dømmekraft og fornedrelse. De fire hjertetilstandene: 1 Kjærlig godhet, 2 Medfølelse,
3 Medglede (glede på andres vegne) og 4 Likevekt (et balansert sinn).
3) Sinnstrening
Meditasjon utvikler oppmerksomhet, ro, klarhet og visdom. Øv hver dag, ikke bare på besøk i et tempel.
4) Gjensidig avhengighet
Alt oppstår gjennom betingelser. Ingen klarer seg på egenhånd. Alle våre handlinger får konsekvenser.
5) Et Ikke-selv
“Selvet” er en prosess, ikke en uforanderlig kjerne. Det vi kaller “jeg” er et skiftende samspill av kropp, følelser, opplevelser, tanker og vaner. Alt dette forandrer seg hele tiden.
6) Lidelse og frigjøring
Utilfredshet er en del av livet. Tilfredshet er mulig ved visdom og forstand, for så å slippe årsakene til utilfredshet. Altså, hvis vi forstår hvorfor vi er misfornøyde, kan vi la det gå og føle oss bedre.
7) Uselvisk praksis
Innsikt vises i den handling som er god og hvor tålmodighet og vennlighet er sentrale verdier.
Visdom uten medfølelse er ingen dyp visdom.
8) Læren som veiledning
Dharma er en livsveiviser. Tekstene er “flåter eller farkoster” for å nå over til den andre siden. Dharma er ikke bygget på dogmer (hvor man holder fast ved en viss tro eller læresetninger), men et åpen og fleksibelt sinn med en interesse for ulike perspektiver. Uten egen erfaring er enhver lære kun teori.
9) Lærere og fellesskapet
Sangha, fellesskapet støtter hverandre i praksis. Likeverd for kvinner og menn. Buddha oppfordret til kritisk tenkning og sa: «Ikke godta noe bare fordi det står i en hellig bok eller fordi det er talt av en hellig person.
10) Oppvåkning er målet og veien
Gjennom etikk, meditasjon og visdom oppstår den innsikt som er frigjørende. Oppvåkning kan være plutselig eller gradvis. Innsikt modnes gjennom kontinuerlig praksis.
Religionsfrihet i Norge, et kort historisk tilbakeblikk.
Utviklingen har skjedd gradvis fra midten av 1800-tallet og ble styrket videre på 1900-tallet. I 1969 (når jeg begynte på skolen) kom loven som gav rettigheter og økonomisk likebehandling til trossamfunn utenfor Den norske kirke. Før den nye mønsterplanen i 1994 var religionsundervisningen i hovedsak knyttet til kristendom. Fra 94 ble faget utvidet til å inkludere religions- og livssynssamfunn. Dermed kom buddhisme, hinduisme og islam inn som en del av pensum. Senere ble dette videreført og styrket gjennom Reform 97, da faget fikk navnet KRL (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Etter kritikk, blant annet fra Den europeiske menneskerettsdomstol, ble faget i 2008 endret til RLE (Religion, livssyn og etikk). Den norske skolen kan i dag forstås som en multikulturell læringsarena, med et språklig og religiøst mangfold. Mange, meg selv inkludert, mener at dette er berikende, da det åpner for dialog, kritisk refleksjon og utvikling blant både lærere og elever.
Vårt tempel er for lite og vi ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet.
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
