I tidlig buddhistisk kunst ble Buddha ofte fremstilt anikonisk: Et hjul med åtte eiker, fotavtrykk osv. Senere kom ikoniske statuer: krøllet hår i og en kroneknute, lange øreflipper (symbol på verdslig rikdom lagt bak seg), rolig blikk og enkel munkedrakt. De ulike regioner gjorde ham lokal. I Gandhara (omtrent dagens nordlige Pakistan og østlige/sentrale Afghanistan) ble han nesten gresk. I Sørøst-Asia slank og elegant, i Kina, Korea og Japan mer fyldig og keiserlig. Her mister han mye av sitt indiske opprinnelige særpreg.
Flere sutra-samlinger nevner 32 kjennetegn (mahāpurisa-lakkhaṇa), som blant annet: slank, pen gyllen hud, og en hårvirvel mellom øyenbrynene. Hans mørke, korte hår formet små tette spirallokker. I statuer sees dette som små, runde “krølle-dotter”. Tekstene gir oss altså ingen portretter, snarere en beskrivelse av ro, vennlighet og ærverdig. En ofte sitert beskrivelse sier at når han trådte inn var han som et lys av stillhet, og folk ble naturlig rolige i hans nærvær. I tidlige tekster legger ikke Buddha ned forbud mot ikoner, men mente at det var langt viktigere «å erkjenne Dharma, fremfor å bøye seg for ikoner». Han sa: “Den som virkelig ser Dharma, ser meg”.
Da vårt tempel er for lite ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet.
Mob: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
