I går var styret samlet for årsmøte. I anledning 8. mars er det både hyggelig og viktig for oss å vise kvinneandelen i styret for Den norske sotozen buddhistorden. For ordens skyld er styrets leder også en kvinne. Kvinner spiller en viktig rolle i buddhismens historie. Vi husker Buddhas tante og stemor Pajapati. Hun tok seg av Buddha da hans mor Mahamaya døde få dager etter fødselen. Pajapati skulle bli buddhismens første nonne og matriark da etablering av en nonne-orden ble et faktum. Buddha vokste opp i et kongedømme styrt av menn, med store klasseforskjeller. Til tross for at Buddha gjentatte ganger talte om likeverd mellom kvinner og menn ble dette møtt med motstand. Buddha sørget imidlertid for at sosiale grenser ble utfordret og talte at opplysning avhenger av handling og innsikt, ikke av fødsel. I dag er det stadig flere buddhistiske tradisjoner som støtter kvinners rett til likebehandling. Buddha sa: «Den som våkner til min lære Dharma, ser meg». I dette ligger mulighet til oppvåkning for alle, uavhengig av kjønn.
Sotozen-ordenen har de siste tiårene gjennomført en bred likestillingsreform som berører læregrunnlag, vedtekter, liturgi og presteskap.
Et blikk på historien
Meiji-perioden 1868–1912 foretok den Japanske staten noen juridiske endringer som skapte nytt rom for kvinnereligiøsitet. Enkelte nonner fikk en sterkere lokal rolle, uten å endre vedtektene vesentlig. Etterkrigstiden (1945–60-tallet) ble det gradvis åpnet for kvinners ordinasjon og tjeneste, særlig der familietempler manglet mannlig arving. Dette var praktiske tilpasninger og ikke en likestillingsreform. På 1960–70-tallet nonneklostre og nonnenes utdanningsløp styrket. Dette professionaliserte kvinners utdanning og synlighet, men totalt likeverd mht. titler, embeter og tekster lot vente på seg. På 1980-tallet ser vi en økende intern debatt om diskriminerende språk i liturgi og seremoni-håndbøker. Det ble undervist i menneskerettigheter og flere kvinnelige jushoku (abbedisser) bli innsatt.
- Ideologi og policy
En offisiell menneskerettighets- og likestillingspolicy på1990-tallet skulle avskaffe diskriminering på grunnlag av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsvariasjon og seksuell orientering/kjønnsidentitet. En egen menneskerettighetsavdeling ved Shumucho (hovedordenskontoret i Tokyo) skulle drive opplæring, kampanjer og tilsyn. Buddhologisk forankring i buddhanatur-læren: Oppvåkning er ikke kjønnsbetinget, et grunnlag for likeverd i praksis og ledelse.
- Vedtekter og ordinasjon
Kvinner skulle preste-ordineres og tjene som jushoku (abbedisser) i registrerte templer, på samme vilkår som menn. Det ble utarbeidet kjønnsnøytrale utdanningskrav og styrking av nonneklostre og støtteordninger for bolig, helse og pensjon.
- Liturgi og språk
Seremonihåndbøker, bønnetekster for sørge- og overgangsritualer og ble revidert. Disse skulle være uten diskriminerende formuleringer og synliggjøre kvinnelige linjebærere i historieformidling og undervisning. Det ble organisert årlige kurs for prester og deres sangha (menighet) om likestilling, maktbalanse, forebygging av overgrep og tydelige varslings- og disiplinrutiner.
Mange gode grunner til å støtte vår virksomhet i Norge!
Da vårt tempel er for lite ønsker hjelp til å finne en eiendom for kjøp eller leie i Kristiansandsområdet. For tips send en SMS til: 90 858 838
YouTube kanalen her: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Om et medlemskap her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
