Mange har et noe stereotypt bilde på munker og nonners liv og levnet. De ser for seg et tilbaketrukket klosterliv hvor de hengir seg til livslange studier, streng religiøs praksis med løfte om sølibat og krav om forsakelser. Slike munker og nonner finnes også, men i vår moderne verden lever de fleste for og blant alminnelige mennesker i sekulære samfunn. Ulike ordener har ulik ordinans (lover og regler) og observans (ordenens oppbygning, praksis, tjenester og troslære). I noen såkalte buddhistiske land ser samfunnet det som en oppgave å forsørge munkene og nonnene, mens i andre land forsørger de seg selv. Munke og nonneordinasjon er i seg selv ingen profesjon, men en tilkjennegivelse av et ønske om å etterleve Buddhas ord i et broder- og søsterskap. Skal de kunne forsørge seg selv må de skoleres som alle andre. Ett av studiene hos oss er buddhologi (profesjon) som er vår presteutdannelse. I likhet med små templer på landsbygda i Japan, er det vanskelig å leve av prestelige tjenester i Norge.
Broder Kandå Eriksen (38) begynte sin yrkeskarriere med servitørfagbrev før han startet ved Akupunkturhøyskolen i Oslo. Der ble det bl.a. studie og praksisopphold ved et sykehus i Nanjing i Kina. Han har også etterutdanning i helserelaterte fagemner. Etter en pålagt prøvetid mottok han munkeordinasjon i januar 2017. Parallelt med studiene og arbeidet i Sotozen orden, har han siden 2013 hatt sitt daglige virke som akupunktør ved Sentrumklinikken i Kristiansand. Ingen motsetning mellom munkedom og sekulært arbeid, snarere tvertimot. Produksjon av krigsmateriell ville være uforenelig med munkedom. Å være munk eller nonne hos oss er ikke bare en praksis knyttet til egen meditasjon, oppvåknelse og selvrefleksivitet, men et fellesskap i menneskers tjeneste. Og samtidig være profesjonell i behandling av plager og lidelser, mener vi er i god buddhistisk-humanistisk ånd.
I Dhammapada vers 163 sier Buddha: «Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt».
Alt vel!
