Med ujevne mellomrom vil vi poste en ny serie kalt «Ting & Tang fra Tempelet» hvor medlemmer av vår Sangha presenterer ting du vil finne i et typisk Sotozen-tempel. Hensikten er både å holde kontakten med våre medlemmer i disse korona-tider, til vi finner en større eiendom for vårt klosterprosjekt, samtidig som vi håper at du finner dette informativt og inspirerende til zen-meditasjon (zazen) der du er. Zazen er en av ordenen praksis-pilarer og som metode skriver den seg tilbake til India og Buddhas tid. Interiør med diverse «ting og tang» er med inspirasjon fra den kinesiske kulturen og Cáo-dòng orden, grunnlagt av Dongshan Liangjie i det 9. århundre. I det 13. århundre fant den veien til Japan hvor den fikk navnet Soto. I motsetning til indiske munker og nonner som satt på halm eller den slags, sydde de runde puter i Kina. Det var både praktisk og lettere å holde orden på. Denne runde puten ble kalt «puthwan» 蒲团 på kinesisk og «zafu» 座蒲 på Japansk. I oversettelse til engelsk/amerikansk brukes begrepet «sewn seat». Oversetter vi de japanske skrifttegnene blir «za» sete og «fu» vannplanten Dunkjevle (Typha spp) Kin. Pu Huang, hvor «sete» altså ble fylt med myke frøposefibre. Da «sete av dunkjevlefibre» er litt tungvint i dagligtale bruker vi «sittepute» på norsk. I vår tradisjon sys disse med rund topp og bunn, og med et sidestykke i folder som kan minne om en lotusblomst. På sidestykket festes en hvit stoffstripe hvor tempelets eller eierens navn påføres. Til puten bruker vi sort, slitesterk dongeri som fylles med syntetisk bomull som holder på volumet og ikke blir satt ned ved regelmessig bruk. Sete som var forbeholdt Buddha ble kalt «lotus-sete» hvor satt han i lotus-posisjon (Sanskrit पद्मासन padmasana – korslagte ben). Dette er krevende, men selvsagt ikke nødvendig. Flere måter å sitte på kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0&t=440s Tusen takk til Genshin fra Grimstad som poserer med en stabel sitteputer.
Du kan også bli medlem hos oss om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlem
