Vi er nå inne i stilledagene fra 1. til 8. desember. «Stille» betyr ikke at vi ikke snakker, men at roen senker seg. Stilledags-retreatene i et japansk sotozen-kloster er kanskje «stillere» enn ellers, men det er intense dager hvor vi munker og nonner skal gjøre oss særlige refleksjoner, frem mot Siddharta Gotamas oppvåkning den 8. desember. Det er også noen legfolk som deltar på disse retreatene, skjønt et visst praksis-grunnlag er å anbefale. Ser vi bort fra de rent fysiske utfordringene ved mye sitting (zazen) er noe av hensikten å følge den kommende Buddhas strevsomme dager frem mot oppvåkning. Det kan være at vi legger ting bak oss og retter oppmerksomheten på her-og-nå. I et kloster holdes naturligvis Dharma-prat (foredrag) om dagene før, og natten da Buddha «så lyset» og fikk innsikt i hvem han er og hvordan den verden vi lever i henger sammen. Jeg nevnte Buddhas strevsomme dager. Leser vi noen av lignelsene knyttet til denne perioden, er det ingen tvil om at å skulle nå «Nirvana», det Buddha beskriver som (En tilstand av uforlignelig og fullkommen innsikt og visdom), kan vi tenke oss at krever det en innsats. Samtidig sier Buddha at vi alle er opplyste, men at ting vi skaper oss i vår egen bevissthet forvirrer oss og dermed forhindrer oss i å føle oss særlig opplyste. Da skal vi kanskje ikke overanstrenge oss heller!? Hvor er den såkalte «middelveien» Buddha snakker om? Kanskje det er viktigere å søke nettopp middelveien ved ikke å hengi seg til radikal eller ekstrem praksis? Å besøke templer eller klostre for å lytte til kunnskapsrike buddhologer er ikke en mulighet alle har. Men det finnes også oversettelser på Norsk. I boken «50 fortellinger om Buddha» kan vi bl.a. lese, slik det er oss fortalt, om tiden da Siddharta besluttet å forlate sitt liv som prins, til selve øyeblikket han våknet og ordinasjonen av de fem første munkene. I boken finner du også lignelsen hvor Buddha taler for første gang (Talen i Bernares). På fem små sider gjør han gjør rede for hans erkjennelse eller visdom, og som danner grunnlaget for læren «Dharma». Dette er en sentral del av det som i dag kalles «Buddhisme». Buddhisme som begrep innbefatter ulike buddhistiske kulturers egenart, men også «Dharma» Buddhas lære. Det er denne tilslutningen til en «lære» som gjør oss til «buddhister». Om du er troende eller skeptisk, mer eller mindre praktiserende, er du fri til å skape dine egne «stille stunder». Meditere litt, lese litt eller reflektere litt. Fra vårt tempel ønsker dere alle fine dager!
Skulle du tenke å støtte vårt arbeid er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
