Vi har fått spørsmål om det er noe i Buddhas lære som forplikter oss til å ta vare på naturen?
Miljøutfordringene vi står overfor i dag var antageligvis et ikke-tema på Buddhas tid, men at Buddha var opptatt av miljøet er det ingen tvil om. Det er ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når det kommer til miljøspørsmål inneholder Buddhas lære analytisk tenkning, kritisk refleksjon og forståelsen av årsakssammenhenger når utfordringer skal adresseres og problemer løses. Det gjelder naturligvis også i spørsmål om naturen. Visdom, i motsetning til egne tilfeldige ideer, er helt sentralt for å havne på rett vei. Rett innstilling og den gode hensikt, er nedfelt i buddhistisk etikk og sier noe om vårt moralske ansvar. Vi kan ikke på den ene siden sette pris på naturen og samtidig være likegyldig til hvordan vi behandler den. Med kunnskap om årsak og virkning vil det være direkte umoralsk å unnlate å gjøre det som er rett. Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog som het Isippatanamarukatayawan, hjorteparken ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara. I løpet av hans lange liv ble det undervist og meditert i skyggen av trær og i svale grotter. Det finnes også mange eksempler på at buddha var opptatt av å ta vare på naturen, som i tilfellet hvor han forbød munker og nonner å slå vaskevann ut i kanaler og elver da dette fikk konsekvenser for livet der. Noen husker kanskje fortellingen om da Buddha meklet for å forhindre et blodbad mellom to landsbyer som begge hevdet retten til vannet. Å leve i harmoni er å leve i sameksistens, både med ulike grupper og med naturen. Det egoistiske selvet er opphavet til lidelsen, både vår egen, andres, og elendigheten i naturen rundt oss. Det er ikke nok med faktiske kunnskaper og den gode hensikt, det må også rett handling til.
Gjenbruk er heller ingen ny tanke, for hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I Sigalovada Sutta gir Buddha råd til Sigalaka og sier: “Se at den som er vis og har god moral samler seg verdier som en bie samler samler honning.» Med andre ord bør vi leve, uten grådighet og kortsiktig vinning, men med tanke på bærekraftig og generasjonene som kommer etter oss. Svaret på det innledende spørsmålet er ja! Det finner vi i buddhistisk pliktetikk, nærhetsetikk og ellers sunn fornuft.
Resonerer dette med din oppfatning av natur, bærekraft og gjenbruk, velkommen til oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
