Det var en gang en ung novise ved navn Tissa som hadde for uvane å rakke ned på andres gode gjerninger. Han kritiserte til og med almisser fra store givere som Anatha Pindika og Visakha. I tillegg skrøt han av at hans slektninger var svært rike, som om de hadde en brønn der alle kunne hente alt vannet de trengte fra. De andre munkene ble mistenksomme da de hørte ham skryte på denne måten og bestemte seg for å finne ut om dette var sant. Dermed dro noen munker til landsbyen hans for å undersøke nærmere. De fant ut at alle Tissas slektninger var fattige og at alt bare var skryt. Da Buddha ble fortalt om dette sa han: «En munk vil aldri oppnå innsikt dersom han ikke setter pris på at andre mottar gaver eller almisser».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
