Så skriver vi april. Om få dager, lørdag den 8. avholder vi blomstermessen som markerer Buddhas fødsel. I anslagsvis 2587 år har den buddhistiske verden hedret Buddha, den indiske prinsen fra Kapilavatsu som forsaket kongetronen for å finne en vei ut av menneskers grådighet, hat og forvirring. Buddha lovprises av mange som en av menneskehistoriens store veivisere. Hans uforlignelige lære Dharma og vår zen-buddhistiske praksis finner veien til stadig flere mennesker. Til enkelte kritikere presiseres at vi hverken søker verdensherredømme, ønsker avkristning eller misjonerer for å omvende annerledes troende. Snarere tvert imot ønsker vi å leve i et trygt og fredfullt mangfold. Dette innebærer menneskers rett til trygt å kunne ta egne valg. Dette gjelder selvsagt også våre ungdommer. Internasjonalt har Soto Zen ca. 6400 registrerte lovsangkor. Tradisjonen for denne musikkformen er over tusen år gammel i Japan og kalles Go-Eika som betyr; lovsang. For ordenskyld kan nevnes at vi har en lovsangbok på Norsk inkludert Cd, som kan lese mer om her: https://www.sotozen.no/nettbutikk/zen-buddhistisk-lovsang Noen av medlemmene av vårt tempels lovsangkor forbereder i disse dager sangen: «Å se i dag en Buddha fødes» som benyttes ved blomstermessen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vi beklager!
Ellers har vi kveldsmesse, zen-meditasjon og te, tirsdager fra kl. 20.00-21.31 Alle er velkommen til vårt lille tempel i Vågsbygdveien 81, vest for Kristiansand sentrum.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
I dag er det FNs internasjonale lykkedag.
Spørsmålet om hva som er en lykke i livet kommer selvsagt an på hvem du spør. Oppskriften på «lykke» finnes nok ikke, men Buddha, i sin moraletikk, fremhever et viktig forhold han mener er avgjørende for menneskets lykke. Den finnes i det som kalles «buddhismens gylne regel» og kan leses i Udana-Varga hvor Buddha sier: «For det som ikke er godt og som ikke behager meg, må også gjelde for andre. Hvordan kan jeg da gjøre det mot min neste?» Med andre ord: Hvordan kan jeg gjøre mot min neste, de tingene som jeg selv finner ubehagelig ved eller misliker?
I psykologien forstås «lykke» som noe subjektivt og en sinnstilstand som beskriver våre opplevelser og følelser. Det handler om å være glad og tilfreds uten vesentlige bekymringer. Dette er naturlig nok universelt og gjelder derfor oss alle uavhengig av kultur, religion eller sosial status. Et paradoks er at noen kan ha lite og være lykkelig, mens andre kan ha mye og allikevel være ulykkelig. Som buddhistprest og livsveileder i samtale med mennesker i mer enn 20 år, er også det min erfaring. Måtte alle levende oppleve lykke, ikke bare på denne dagen.
Alt vel! Med vennlig hilsen Såzen
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Teksttradisjon
Det er lang tradisjon for at munker og nonner må kunne tekstboken utenat. I begynnelsen var Buddhas taler kun muntlig overlevert, så ble de samlet og samordnet, for til sist nedtegnet slik vi kan lese de i dag. I vår tid er det vanlig, i de fleste tradisjoner, at mange tekster læres utenat, skjønt av plikt gjelder dette kun for munker og nonner. Dette er oftest av praktiske hensyn da det ofte utføres ulike oppgaver under messe eller ritual, mens tekstene resiteres. Da kan man ikke samtidig holde en tekstbok. Når det er sagt, skal det sies at det mest formelle er faktisk å holde boken og oppmerksomt lese teksten. Det viktigste kan ikke være å pugge tekster, men faktisk forstå det budskapet som ligger i tekstene. I vår tradisjon praktiseres selvsagt ikke studie og leseplikt for våre medlemmer. Noen liker å delta i tekstresitasjon, andre skal få lov til å sitte og lytte.
Noen av tekstene vi bruker i vår liturgi har gitt oss visdom i snart 2600 år, andre er yngre og basert på kinesiske og japanske zen-mestere. Disse er universelle og aktuelle den dag i dag. Det vil de fortsatt være langt inn i fremtiden.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
8. mars 2023
Sotozen-ordenen, enten sentralt i Japan, internasjonalt eller her i Norge, markerer denne dagen. Den internasjonale kvinnedagen handler i tillegg til kvinners rett til likestilling og likeverd, også om å minnes buddhismens førstedame. Da Buddhas mor døde få dager etter hun fødte den kommende Buddha, var det hennes søster som tok morsrollen. Hun skulle bli av stor betydning for den lille guttens oppdragelse og hans vei til oppvåkning. Hun banet også vei for kvinners rettigheter og ble den første nonnen i en lang og levende matriarkalsk linje. Denne antesessorale linjen fortsetter den dag i dag og inn i fremtiden. Likeverd mellom menn og kvinner, munker og nonner har gjort fremsteg, både i den sekulære verden og i munker og nonners mange og ulike tradisjoner. Arbeidet fortsetter altså. I Sotozen-ordenen har likestilling vært et viktig tema lenge, og munker og nonner er fullstendig likestilte. Styret i vår norske orden har i årsmøte besluttet å bli medlem av 8. mars komiteen i Kristiansand. Det har også andre tros- og livssynssamfunn. Vi ønsker alle en god markering.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og Tang - Del 20
Eldstebroder Dåshu viser frem antependiet på tempelets høyalter. Det måler 265 cm. bredt og 120 cm. høyt og er donert av noen av våre velgjørere i Japan. Vi kikker stadig etter en eiendom for vårt klosterprosjekt, og hvor dette flotte og trolig kostbare antependiet vil lomme til sin rett. To symboler sydd med gull på rød bunn. Disse representerer ordenens to hovedklostre (t.h.) Eiheiji kloster, grunnlagt i 1244 av zen-mester Eihei Dogen. Til venstre, Sojiji kloster, grunnlagt i 1321 av zenmester Keizan Jokin. Prestevigsel av ordenens munker og nonner foregår ved begge disse to klostrene. Det kan undertegnede skrive under på er en opplevelse for livet. Dere som følger med på denne serien «Ting og tang fra vårt tempel» har forstått at interiør og utstyrsmessig vil dette bli et enestående tempel/kloster i Norge.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Forsidebilde for mars
I dag er vi tre munker som tjenestegjør ved vårt tempel i Kristiansand. To munker og ei nonne er, av ulike årsaker, under interim permisjon. Dharmahjulet holdes i sving og forsidebilde av eldstebroder Dåshu, broder Kandå og eldstebroder Såzen som ble tatt sist sommer. Antrekket deres er en drakt vi kaller «Lang arbeids med hatt» og er en fotsid kåpe som brukes i daglig uformell sammenheng og på reise. For å beskytte det barberte hodet mot solen brukes hatten som kalles «Sanchi». Den er av norsk ull og hvor navnet er etter Sanchi-stupaen (av samme form) som ligger i byen Sanchi i India. Den ble bygget av keiser Ashoka av Maurtaya-keiserdømme (322-187 fvt.). Stupaen ble bygget over levninger av Buddha og derfor en av mange sentrale buddhistiske helligdommer. Av annen bekledning bruker munker og nonner et eget arbeidstøy, mens til zazen og messe benyttes et formelt antrekk kalt «Kjortel, kåpe og kappe». Siden 2002 har vår visjon vært å etablere en tjenestegjørende zen-buddhistisk orden i Norge. Det er en glede at flere og flere finner et hjem hos oss og opplever vår virksomhet som et verdifullt bidrag til det norske religionsmangfoldet. Vi trenger støtte til å utdanne mestere i zen, og i buddhologiske studier mot prestetjeneste.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Livet er en milliard gang bedre når vi finner ro i kropp og sinn.
Det er et paradoks at mange mennesker i et av verdens rikeste land med en velferd og goder folk knapt kan drømme om andre steder, higer etter en tilværelse på kunstig vis. Om vi skulle ønske vårt liv en milliard bedre må vi trenge inn i det, ikke søke tilflukt fra det. Så hjelper det også å bidra til å gjøre livet bedre for vår neste.
Buddhas edle åttedelte vei er: rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Søndagsordet
Fra Dhammapada vers 5-6
I buddhismen brukes ikke ordet bud, men forskrifter. Altså er ikke Buddhas lære et påbud, men en vennlig oppfordring. Det fortelles at Buddha alltid talte med vennlighet, og slik er nettopp «vennlighet» en av troslærens flere edle forskrifter. Dette kan vi lese i Karaniyamettasutta hvor Herren sier: «Vennligheten er grenseløs og derfor er den fri fra ondskap og hat». «Grenser» i denne sammenhengen er å leve etter oppleste og vedtatte sannheter. Grenseløshet derimot er å løfte blikket, slik som hav er hav i flo som i fjære. Den som finner ro i sinn og i kropp vil se at vennligheten gjerne følger med.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Vil du også bli en Sotozen-venn, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
15. februar – Buddhas bortgang
Takk til alle som kom til vårt lille tempel for å markere Buddhas bortgang. Det b le markert med høyoffer, tekst, lovsang og zen-meditasjon. Vi satt i en time og snakket hyggelig om ulike fenomener og buddhistisk praksis. Takk til dere som har donert teen vi delte i kveld. Selv om Buddha har vært borte i snart 2600 år, er han fremdeles en sentral veiviser og Herre i manges liv, ikke bare i Østen, men også for oss her langt mot nord.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dagens ord
Å tenke godt og positivt om både seg selv og andre er en god og viktig egenskap. Om vi ønsker å leve gode liv må vi forstå at vi er gjensidig avhengig av hverandre. Grådighet og hat, sier Buddha, er det som står i veien for et opplyst sinn.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dialog for fred
8. februar inviterte, Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand (FTEL), i samarbeid med kommunens prosjekt «En by for alle» til dialogmøte i en av byens lokale moskeer. Temaet denne gangen var «Hvordan skape det gode liv for hverandre» Representanter for buddhisme, humanisme, kristendom og islam deltok i panelet og redegjorde for dagens tema ut fra eget religions- eller livssyns-ståsted. Det ble også snakket om hva som skal til for at alle skal oppleve et samfunn som er godt og trygt å vokse opp og leve i. Hets og hatefulle ytringer vil vi trolig aldri komme helt til livs, men alle kan vi vise medfølelse og støtte på tvers av livssyn og familiekultur. Ingen skal behøve å stå alene. Panelet var inne på viktigheten av oppdragelse innen familien og dannelsen i skolen, som ikke deler «oss og de andre». Mangfold må sees på som en ressurs og en berikelse og ikke en trussel og en forringelse. Utenforskap bidrar til avstand, avstand skaper utrygghet, noe som igjen kan utløse aggressivitet og lede til hat og vold.
Neda Blakstad (Daglig leder i FTL) ønsket velkommen. Samtaleleder var Abdullahi Alason en lokal politiker i Kristiansand kommune.
I panelet satt:
Akmal Ali - Muslimsk Union i Agder, Anett Andersen - Adventist kirken, Kristian Røssak - Human-Etisk Forbund, Marit Zeiffert - Kvekersamfunnet og Såzen Larsen - Den Norske Sotozen Buddhistorden. Panelet besvarte spørsmål fra publiku. Marie Benites Nilsen (Kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand Kommune) sa noen ord til slutt. Takk for en fin og viktig kveld!
Med pensel og blekk
Sumie 墨 絵 kalles det i Japan og er blekk-bilde eller blekktegning. Med opprinnelse fra Kina sies det å være en av verdens eldste kontinuerlige male/tegne-tradisjoner. På 1300-tallet introduserte kinesiske munker denne kunstformen til sine naboer over dammen, japanerne. Den dag i dag benytter buddhistiske munker og nonner pensel og blekk for å kopiere hellige tekster. Det kalles Shakyo 写 経 i vår japanske tradisjon. Det som tidligere var en metode for å lære å lese og skrive, samt produksjon av tekstbøker, er i dag en del av en zen-praksis. Her perfeksjoneres skrivekunsten i stillhet og oppmerksomt nærvær, strek for strek. Arbeidene kan også være en kombinasjon av tekst og bilde. I min tid som novise ved to av våre klostre i Japan, var naturlig nok shakyo en del av pensum. I Japan heter det at skriveferdighet, eller mangel på, sier mye om en persons personlighet og karakter. Teksten (Hjerte sutraen) og bildet av Bodhidharma (Zen-buddhismens far) er to av mine rablerier fra den tiden. Vet ikke hva det forteller om undertegnedes karaktet, men så var det jo også 30 år siden. Jeg rabler fremdeles fra tid til annen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
70 år med zen-buddhistisk lovsang
2022 var året for markeringer. Ordenens 20-års tilstedeværelse og vekst i Norge, samt Sotozen-tradisjonen i Japan som markerte 70 år med lovsangtradisjon. Soto Shu (som den heter i der), som for øvrig er over 800 år gammel, er trolig den største buddhistiske organisasjonen i Japan med rundt 16000 templer 40 klostre og 6500 registrerte lovsang-kor eller grupper. Jeg ble fasinert av disse sangene da jeg tok utdanning ved klosterskolen i Japan på 90-tallet. Det resulterte i en lovsangbok og CD, i 2017, med norske tekster og ny musikk inspirert av både norsk og japansk musikktradisjon. Et lovsangkor har vi også. I en japansk jubileumsbok er vi i lille Norge, sammen med USA, Hawaii, Brasil, Peru og Nederland, valgt ut som representanter for den sotoiske lovsangtradisjonen utenfor Japan. Akkurat som buddhistisk lovsang har utviklet seg gjennom tusen år i Japan og funnet sin form, står templene og klostrene utenfor Japan fritt til å følge den, eller tilpasse den egen kultur. Sangene er ikke først og fremst ment som innslag av underholdning, men en del av vår liturgiske praksis brukt ved en rekke anledninger. Sangene skal naturligvis være til glede, så vel som en del av læren og historiefortellingen. Det gledet oss å bli nevnt i denne sammenhengen og med gode tilbakemeldinger på vårt arbeid. Vi ser frem til å finne en passende eiendom. Et hovedtempel for Sotozen i Norge med god plass og for zen praksis og buddhistiske studier, i et inkluderende og stadig voksende fellesskap.
Zen-buddhistisk lovsang - Buddhas fødsel 8. desember https://www.youtube.com/watch?v=5UX8CgW3NP0&t=407s
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Reisebrev fra Amerika
Her kommer en liten hilsen fra et Sotozen tempel i San Francisco, USA. Bildet er meg sammen med Tenzen David Zimmerman. Abbed ved City Center og fremtidig Abbed for San Francisco Zen Center. Dette er mitt andre besøk ved San Francisco Zen Centers tempel i San Francisco, Beginner's Mind Temple. Jeg har nå vært her i to måneder, og det har vært mange gledelige gjensyn med mennesker jeg ble kjent med da jeg var her sist vår. Jeg ankom et par uker inn i vinterens praksisperiode, som denne gang var dedikert til koan-studier, og ledet av abbedene Rinso Ed Sattizahn og Tenzen David Zimmerman. Jeg har hatt gleden av å ta del i en rekke seremonier som var helt nye for meg: Vi har kledd oss ut og trøstet sultne spøkelser, vi har feiret Buddhas oppvåkning med regn av roseblader, og i dag morges markerte vi vintersolverv med levende lys, dikt og sang.
Nå har jeg blitt gartner igjen, etter en periode på "temple care crew", og har ellers utvidet repertoaret med tempeljobber, AV teknikk og andre husjobber. Det er mye som skal gjøres, og det varierer hvor mange vi er til å gjøre det. I zendoen (meditasjonshallen) sitter jeg med fire lag ull (og ett med polyesterfleece) på overkroppen, men jeg sender varme tanker til dere der hjemme. Hilsen Rinmei
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen og kunsten å sy
Munketøyet, som annet tøy, må naturligvis fra tid til annen både vaskes og repareres. Denne kåpen er brukt i 25 år og sydd til meg på mål av en munketøy-skredder i Japan. Målet er å kunne bruke den i 25 år til. Det forutsetter at den tas vare på og repareres når den får rifter eller går opp i sømmene. Den er dyr i innkjøp, men er ment å vare en stund. Har man ingen sy-erfaring må man lære det. Som vi tar en dag av gangen syr vi ett sting av gangen og hvor vår bevissthet plasseres i nål, tråd og den oppgaven som skal løses. Da jeg gikk i kloster og ble elev av patriark Itabashi, abbed av Sojiji kloster i Yokohama, var det han som sørget for at jeg fikk sommer og vinter-bekledning. Både i respekt for min nå avdøde lærer og forakt for en kjøp- og kast kultur, velger jeg å ta vare godt på mitt munketøy. Denne sorte sommerkåpen har spesiell affeksjonsverdi for meg da jeg bar den både da jeg ble ordinert munk og noen år senere prestevigslet. Alle ting er forgjengelig og en dag blir også denne kåpen brettet sammen for aller siste gang.
I Dhammapada vers 151 sier Buddha: «Som kongens mest utsmykkede vogn slites ned, forfaller også vårt legeme med alderen. Men den gode Dharma (sannhetens ord) blir aldri avleggs».
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Godt nytt år med Ting og Tang - Del 19
Etter å ha tørket støv i romjulen vil vi denne gangen presentere det som står helt øverst på tempelets høyalter. Ikonografien er noe ulik fra tempel til tempel, men i de aller fleste av våre templer finnes en utskåret Buddha i tre. Ofte med plass i et «hus» som på japansk kalles en «zushi». Trearbeidere som arbeider med buddha-ikonografi har også tradisjon for å lage et slikt «hus» Vi mangler et godt ord på norsk, og noen har et godt forslag hører vi gjerne fra deg. Huset er tilvirket i tre med sort lakk og stedvis guldbelagt. Selve ikonet er likeså skåret ut i tre og belagt med bladgull. På spørsmålet om hvorfor dette er viktig kan vi si dette: Materialet i seg selv er ikke viktig, men når dette er behandlet av dyktige fagfolk etter lang tradisjon, betraktes det som ikonisk kunst. Mange av disse objektene respekteres og æres i generasjoner etter generasjoner. Uavhengig av hvor gamle disse ikonene er så er hovedpoenget at et Buddha-ikon, enten det er i form av en blekktegning eller skåret ut i tre, et symbol på det hvem vi er, på visdom og fred. Det er noen som tror at vi bøyer oss og tilber statuer. Sannheten, som ikke er spesielt dramatisk, er at vi bøyer oss og utviser den høyeste respekt for naturen som vi kaller «menneske». En Buddha-statue er et uttrykk for en opplyst, høyreist, edelt og forstandig menneske. Det er ikke vanskelig å bøye seg for et slikt vesen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Midnatt 31. desember 2022
Da ringer vi det nye året inn med 108 klokkeslag. Vi takker for i år og alle som har støttet oss med et medlemskap, nylig eller i år etter år, i arbeidet for etablering av et større tempel for daglig praksis, livsseremonier, retreater (sesshin) og høytider. Ingen veiledere uten veisøkere, ingen lærere uten mennesker som vil lære, ikke noe mål uten en visjon. Takk for de 20 første årene og måtte det nye året bringe god helse, tilfredshet og et fredfullt sinn for alle levende.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Såzen fyller 60 år i dag
Såzen fyller 60 år i dag
Håun fra Kristiansand, som representant for Sotozen-Sangha, overrekker Såzen en gave. Både i anledningen 60 år, men også for hans utrettelige arbeid med utviklingen av Den norske sotozen buddhistorden. Gaven er en lotusstav (nyoi) med en utsprunget lotus helt øverst og silkesnor med dusker. Denne benyttes av en buddhistprest, forrettende munk eller nonne eller zen-lærer ved ulike ritualer og seremonier.
Det hele startet da han i 1989 reiste til Japan hvor han ble i 13 år og blant annet tok formell utdanning som buddhistprest Over halve livet har han praktisert zen-meditasjon og fra 2002 til 2022 har han brukt all sin fritid og feriene fra arbeidet som lærer i videregående skole på ordenen. Mange viktige publikasjoner har det blitt og medlemmer har vi fått fra hele landet. Eldstebroder Såzens visjon om å etablere et zen-buddhistisk tempel i Norge er ved å kunne realiseres ganske snart etter 20 år med målrettet arbeid. Når han om få år går av med pensjon vil han vie resten av sitt liv til zen-buddhistisk praksis og undervisning.
Kollegiet gratulerer med jubileet og takker for store innsatsen du har lagt ned de siste 20 årene og all energi vi vet du kommer til å legge i dette i årene fremover.
9 Bows (9 prostrasjoner) Kandå og Dōshu
Desemberaksjonen
Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand har mottatt en god del midler til å dele ut mat, klær og leker til de som har det trangt og som lever under fattigdomsgrensen. Styret besluttet også å gi ut gavekort fra 500 til 1500 kroner da dette best treffer folks behov. Vi samarbeider med "Hjelp oss å hjelpe" slik at vi når ut til så mange som mulig. I den forbindelse hadde buddhister, humanetikere, kristne og muslimer vært sammen for å pakke gaveesker. Et par dager senere var vi med på å kjøre ut og dele ut. Er det en ting alle FTLs medlemsorganisasjoner er enige om, så er det at vi ønsker å bidra til at byen vår er et godt sted å bo, mens tall viser at mer enn 3000 barn i Kristiansand vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Når julen for mange er en tid for mat og gaver, vet vi at det er mange som får det bedre takket være frivilligheten og givergleden. En stor takk til Neda, FTLs daglige leder, for all organiseringen som gjorde det enkelt for oss å bidra i denne aksjonen. Måtte alle få en riktig fin juletid.
Mer om FTL finner du her: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
