Bønn i ulike religioner – et dialogmøte i Maria Moskeen i Kristisand. I Panelet satt en imam, kristen prest, buddhistprest og en hinduist.
Før jeg kommer inn på temaet «bønn» i buddhistisk tradisjon vil jeg minne oss om følgende; I norrønt, som var språket i Skandinavia fra ca. 800–1300 evt. er ordet for «bønn» "bøn" eller "bǫn". Dette ordet hadde en lignende betydning som i dagens norsk, og refererte til en anmodning eller bønn, ofte i en religiøs kontekst, men også brukt i dagligtale i betydning ønske, anmodning eller begjæring. Biðja, som betyr «å be» i betydningen å anmode eller be noen om noe.
I buddhismen er «patthana» eller «bønn» noe annet enn i teistiske religioner. Det er hovedsakelig fordi det i buddhismen ikke finnes en skapende eller allmektig gud som sier; «be så skal dere få». Buddha har forkynt sin lære og gitt oss veiledning på hvordan mennesket selv kan praktisere for å bli en Buddha. Buddhistiske tradisjoner er stort sett enige om at Buddha ikke lenger eksisterer i denne verden og kan derfor ikke gripe direkte inn i menneskers liv. Det forhindrer jo ikke mange troende buddhister å sende en bønn til Buddha.
Skal si noe kort tre former for bønn; puja, vandana og parittas
Puja, eller en (ærbødig henvendelse) til Buddha, matriarkene, patriarkene eller andre høyt ærverdige. Denne ærbødige henvendelsen er å tydeliggjøre for oss selv vår respekt for Buddha, læren eller fellesskapet. Handlingens puja praktiseres av munker og nonner daglig ved morgen, middag og kveldsmesse eller andre seremonier eller ritualer som utføres. Disse tilhører det vi kaller «tjeneste-liturgien». Et eksempel er «kappens bønn». Før kappen aksles plasseres den på hodet og med samlede hender (anjali) resiteres følgende vers:
大哉解脱服 Dai sai ge dap-puku Å uforlignelige frelsens kappe
無相福田衣 Muso fukju den-e Formløs som hav av visdom
披奉如来教 Hi bu nyo-rai kyo I oss den sanne lære åpenbare
広度諸衆生Ko do sho shu djo Med alle mennesker all lidelse forgå
En annen form for bønn er kalt Vandana og er en (hyllest) med hensikt å kultivere ydmykhet og positive sinnstilstander, utvikle oppmerksomt tilstedeværelse, styrke vår tro på Buddhas lære og på verdien av et fellesskap i Buddha og minne oss om den buddhistiske praksis vi har forpliktet oss til.
En tredje form for «bønn» er knyttet til våre handlinger. Handlinger som skal hjelpe oss mot en indre transformasjon for eksempel gjennom resitasjon eller høytlesning av tekster. Disse kan ha budskap som kjærlighet, vennlighet eller gode ønsker. En egen gruppe «bønner» kalles Parittas og er beroligende, trøstende eller beskyttende vers. Det finnes også vers som sies å skal har helbredende kraft.
Takker for en hyggelig kveld i Moskeen og møte med de mange mennesker som ville høre på og stille spørsmål.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
