Vi er munker og nonner i en lang zen-buddhistisk tradisjon. Til neste år markerer vi 20 år i Norge. I løpet av disse årene har vi fått mange fine kommentarer og møtt flotte mennesker. Men vi har også mottatt karakteristikker som; forrædere, buddhismen fra helvete, buddhistjævler og så videre. Det aller siste, og som gjør at jeg skriver dette, er en hendelse på folkebiblioteket i Kristiansand for et par dager siden. Utstillingen «En by med mange ansikter» ble flyttet fra rådhuskvartalet til biblioteket. Utstillingen er en presentasjon av alle medlemsorganisasjonene i Forum for tro og livssyn. Under arbeidet med vår presentasjon kom en eldre herremann bort til av våre munker og kalte oss for satanister. Munken inviterte ham til å se hele utstillingen når han først stod der og sa det er jo flott med mangfold. Det bare fnyste han av. Intoleranse, mobbing og hatefulle ytringer er det null toleranse for i skolen. Vi vet at det foregår mobbing og hatefulle ytringer blant ungdommer, men de vi har mottatt sjikane fra er ikke ungdommene, men godt voksne menn og kvinner. Så godt voksne at man forventer en klokskap og visdom som de yngre kan ta lærdom av. At vi er «satanister» er nytt for oss. Buddha talte at «forvirring» er en av de tingene som står i veien for vår egen opplysning og en sann forståelse av oss selv og verden. Er det noe ved oss buddhister som skaper forvirring? Gjør vi noe som fremstår som skremmende? Finnes noe ved oss munker, nonner, zen-meditasjon eller buddhismen som virker truende?
Som om ikke livet i seg selv byr på utfordringer, er det noen mennesker som forsøker å gjøre det vanskeligere. Personlig har jeg ikke møtt ekstremismer, men vet de finnes og at verden bruke mye resurser på å bekjempe det. Hverdagsrasismen er oss nærmere på kroppen. Det skrikes fra fotballtribuner og mange sliter med å få seg arbeid fordi de ikke heter Ola eller Kari. Antisemittiske og hatefulle ytringer har medført at det er innført en rasismeparagraf i landet. Så finnes det en gruppe godt voksne som har så lite til overs for andres tros- og livssyn at de bare må tale nedsettende. Vi kjenner til at det i noen religiøse miljøer brukes mye tid på å rakke ned på annerledes troende og praktiserende. Sågar produseres en propaganda som medlemmene fores med. Nå er vi midt i påsketid. For noen betyr det arbeidsløshet, sykdom og isolasjon, for andre hyttetur. Det finnes også de som tar seg tid til refleksjon rundt påskehøytiden og dens budskap. Bare så det er helt avklart, dersom noen fremdeles lurer; vi er ikke satanister! God påske!
