I dag er vi tre munker som tjenestegjør ved vårt tempel i Kristiansand. To munker og ei nonne er, av ulike årsaker, under interim permisjon. Dharmahjulet holdes i sving og forsidebilde av eldstebroder Dåshu, broder Kandå og eldstebroder Såzen som ble tatt sist sommer. Antrekket deres er en drakt vi kaller «Lang arbeids med hatt» og er en fotsid kåpe som brukes i daglig uformell sammenheng og på reise. For å beskytte det barberte hodet mot solen brukes hatten som kalles «Sanchi». Den er av norsk ull og hvor navnet er etter Sanchi-stupaen (av samme form) som ligger i byen Sanchi i India. Den ble bygget av keiser Ashoka av Maurtaya-keiserdømme (322-187 fvt.). Stupaen ble bygget over levninger av Buddha og derfor en av mange sentrale buddhistiske helligdommer. Av annen bekledning bruker munker og nonner et eget arbeidstøy, mens til zazen og messe benyttes et formelt antrekk kalt «Kjortel, kåpe og kappe». Siden 2002 har vår visjon vært å etablere en tjenestegjørende zen-buddhistisk orden i Norge. Det er en glede at flere og flere finner et hjem hos oss og opplever vår virksomhet som et verdifullt bidrag til det norske religionsmangfoldet. Vi trenger støtte til å utdanne mestere i zen, og i buddhologiske studier mot prestetjeneste.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Livet er en milliard gang bedre når vi finner ro i kropp og sinn.
Det er et paradoks at mange mennesker i et av verdens rikeste land med en velferd og goder folk knapt kan drømme om andre steder, higer etter en tilværelse på kunstig vis. Om vi skulle ønske vårt liv en milliard bedre må vi trenge inn i det, ikke søke tilflukt fra det. Så hjelper det også å bidra til å gjøre livet bedre for vår neste.
Buddhas edle åttedelte vei er: rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Søndagsordet
Fra Dhammapada vers 5-6
I buddhismen brukes ikke ordet bud, men forskrifter. Altså er ikke Buddhas lære et påbud, men en vennlig oppfordring. Det fortelles at Buddha alltid talte med vennlighet, og slik er nettopp «vennlighet» en av troslærens flere edle forskrifter. Dette kan vi lese i Karaniyamettasutta hvor Herren sier: «Vennligheten er grenseløs og derfor er den fri fra ondskap og hat». «Grenser» i denne sammenhengen er å leve etter oppleste og vedtatte sannheter. Grenseløshet derimot er å løfte blikket, slik som hav er hav i flo som i fjære. Den som finner ro i sinn og i kropp vil se at vennligheten gjerne følger med.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Vil du også bli en Sotozen-venn, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
15. februar – Buddhas bortgang
Takk til alle som kom til vårt lille tempel for å markere Buddhas bortgang. Det b le markert med høyoffer, tekst, lovsang og zen-meditasjon. Vi satt i en time og snakket hyggelig om ulike fenomener og buddhistisk praksis. Takk til dere som har donert teen vi delte i kveld. Selv om Buddha har vært borte i snart 2600 år, er han fremdeles en sentral veiviser og Herre i manges liv, ikke bare i Østen, men også for oss her langt mot nord.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dagens ord
Å tenke godt og positivt om både seg selv og andre er en god og viktig egenskap. Om vi ønsker å leve gode liv må vi forstå at vi er gjensidig avhengig av hverandre. Grådighet og hat, sier Buddha, er det som står i veien for et opplyst sinn.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dialog for fred
8. februar inviterte, Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand (FTEL), i samarbeid med kommunens prosjekt «En by for alle» til dialogmøte i en av byens lokale moskeer. Temaet denne gangen var «Hvordan skape det gode liv for hverandre» Representanter for buddhisme, humanisme, kristendom og islam deltok i panelet og redegjorde for dagens tema ut fra eget religions- eller livssyns-ståsted. Det ble også snakket om hva som skal til for at alle skal oppleve et samfunn som er godt og trygt å vokse opp og leve i. Hets og hatefulle ytringer vil vi trolig aldri komme helt til livs, men alle kan vi vise medfølelse og støtte på tvers av livssyn og familiekultur. Ingen skal behøve å stå alene. Panelet var inne på viktigheten av oppdragelse innen familien og dannelsen i skolen, som ikke deler «oss og de andre». Mangfold må sees på som en ressurs og en berikelse og ikke en trussel og en forringelse. Utenforskap bidrar til avstand, avstand skaper utrygghet, noe som igjen kan utløse aggressivitet og lede til hat og vold.
Neda Blakstad (Daglig leder i FTL) ønsket velkommen. Samtaleleder var Abdullahi Alason en lokal politiker i Kristiansand kommune.
I panelet satt:
Akmal Ali - Muslimsk Union i Agder, Anett Andersen - Adventist kirken, Kristian Røssak - Human-Etisk Forbund, Marit Zeiffert - Kvekersamfunnet og Såzen Larsen - Den Norske Sotozen Buddhistorden. Panelet besvarte spørsmål fra publiku. Marie Benites Nilsen (Kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand Kommune) sa noen ord til slutt. Takk for en fin og viktig kveld!
Med pensel og blekk
Sumie 墨 絵 kalles det i Japan og er blekk-bilde eller blekktegning. Med opprinnelse fra Kina sies det å være en av verdens eldste kontinuerlige male/tegne-tradisjoner. På 1300-tallet introduserte kinesiske munker denne kunstformen til sine naboer over dammen, japanerne. Den dag i dag benytter buddhistiske munker og nonner pensel og blekk for å kopiere hellige tekster. Det kalles Shakyo 写 経 i vår japanske tradisjon. Det som tidligere var en metode for å lære å lese og skrive, samt produksjon av tekstbøker, er i dag en del av en zen-praksis. Her perfeksjoneres skrivekunsten i stillhet og oppmerksomt nærvær, strek for strek. Arbeidene kan også være en kombinasjon av tekst og bilde. I min tid som novise ved to av våre klostre i Japan, var naturlig nok shakyo en del av pensum. I Japan heter det at skriveferdighet, eller mangel på, sier mye om en persons personlighet og karakter. Teksten (Hjerte sutraen) og bildet av Bodhidharma (Zen-buddhismens far) er to av mine rablerier fra den tiden. Vet ikke hva det forteller om undertegnedes karaktet, men så var det jo også 30 år siden. Jeg rabler fremdeles fra tid til annen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
70 år med zen-buddhistisk lovsang
2022 var året for markeringer. Ordenens 20-års tilstedeværelse og vekst i Norge, samt Sotozen-tradisjonen i Japan som markerte 70 år med lovsangtradisjon. Soto Shu (som den heter i der), som for øvrig er over 800 år gammel, er trolig den største buddhistiske organisasjonen i Japan med rundt 16000 templer 40 klostre og 6500 registrerte lovsang-kor eller grupper. Jeg ble fasinert av disse sangene da jeg tok utdanning ved klosterskolen i Japan på 90-tallet. Det resulterte i en lovsangbok og CD, i 2017, med norske tekster og ny musikk inspirert av både norsk og japansk musikktradisjon. Et lovsangkor har vi også. I en japansk jubileumsbok er vi i lille Norge, sammen med USA, Hawaii, Brasil, Peru og Nederland, valgt ut som representanter for den sotoiske lovsangtradisjonen utenfor Japan. Akkurat som buddhistisk lovsang har utviklet seg gjennom tusen år i Japan og funnet sin form, står templene og klostrene utenfor Japan fritt til å følge den, eller tilpasse den egen kultur. Sangene er ikke først og fremst ment som innslag av underholdning, men en del av vår liturgiske praksis brukt ved en rekke anledninger. Sangene skal naturligvis være til glede, så vel som en del av læren og historiefortellingen. Det gledet oss å bli nevnt i denne sammenhengen og med gode tilbakemeldinger på vårt arbeid. Vi ser frem til å finne en passende eiendom. Et hovedtempel for Sotozen i Norge med god plass og for zen praksis og buddhistiske studier, i et inkluderende og stadig voksende fellesskap.
Zen-buddhistisk lovsang - Buddhas fødsel 8. desember https://www.youtube.com/watch?v=5UX8CgW3NP0&t=407s
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Reisebrev fra Amerika
Her kommer en liten hilsen fra et Sotozen tempel i San Francisco, USA. Bildet er meg sammen med Tenzen David Zimmerman. Abbed ved City Center og fremtidig Abbed for San Francisco Zen Center. Dette er mitt andre besøk ved San Francisco Zen Centers tempel i San Francisco, Beginner's Mind Temple. Jeg har nå vært her i to måneder, og det har vært mange gledelige gjensyn med mennesker jeg ble kjent med da jeg var her sist vår. Jeg ankom et par uker inn i vinterens praksisperiode, som denne gang var dedikert til koan-studier, og ledet av abbedene Rinso Ed Sattizahn og Tenzen David Zimmerman. Jeg har hatt gleden av å ta del i en rekke seremonier som var helt nye for meg: Vi har kledd oss ut og trøstet sultne spøkelser, vi har feiret Buddhas oppvåkning med regn av roseblader, og i dag morges markerte vi vintersolverv med levende lys, dikt og sang.
Nå har jeg blitt gartner igjen, etter en periode på "temple care crew", og har ellers utvidet repertoaret med tempeljobber, AV teknikk og andre husjobber. Det er mye som skal gjøres, og det varierer hvor mange vi er til å gjøre det. I zendoen (meditasjonshallen) sitter jeg med fire lag ull (og ett med polyesterfleece) på overkroppen, men jeg sender varme tanker til dere der hjemme. Hilsen Rinmei
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen og kunsten å sy
Munketøyet, som annet tøy, må naturligvis fra tid til annen både vaskes og repareres. Denne kåpen er brukt i 25 år og sydd til meg på mål av en munketøy-skredder i Japan. Målet er å kunne bruke den i 25 år til. Det forutsetter at den tas vare på og repareres når den får rifter eller går opp i sømmene. Den er dyr i innkjøp, men er ment å vare en stund. Har man ingen sy-erfaring må man lære det. Som vi tar en dag av gangen syr vi ett sting av gangen og hvor vår bevissthet plasseres i nål, tråd og den oppgaven som skal løses. Da jeg gikk i kloster og ble elev av patriark Itabashi, abbed av Sojiji kloster i Yokohama, var det han som sørget for at jeg fikk sommer og vinter-bekledning. Både i respekt for min nå avdøde lærer og forakt for en kjøp- og kast kultur, velger jeg å ta vare godt på mitt munketøy. Denne sorte sommerkåpen har spesiell affeksjonsverdi for meg da jeg bar den både da jeg ble ordinert munk og noen år senere prestevigslet. Alle ting er forgjengelig og en dag blir også denne kåpen brettet sammen for aller siste gang.
I Dhammapada vers 151 sier Buddha: «Som kongens mest utsmykkede vogn slites ned, forfaller også vårt legeme med alderen. Men den gode Dharma (sannhetens ord) blir aldri avleggs».
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Godt nytt år med Ting og Tang - Del 19
Etter å ha tørket støv i romjulen vil vi denne gangen presentere det som står helt øverst på tempelets høyalter. Ikonografien er noe ulik fra tempel til tempel, men i de aller fleste av våre templer finnes en utskåret Buddha i tre. Ofte med plass i et «hus» som på japansk kalles en «zushi». Trearbeidere som arbeider med buddha-ikonografi har også tradisjon for å lage et slikt «hus» Vi mangler et godt ord på norsk, og noen har et godt forslag hører vi gjerne fra deg. Huset er tilvirket i tre med sort lakk og stedvis guldbelagt. Selve ikonet er likeså skåret ut i tre og belagt med bladgull. På spørsmålet om hvorfor dette er viktig kan vi si dette: Materialet i seg selv er ikke viktig, men når dette er behandlet av dyktige fagfolk etter lang tradisjon, betraktes det som ikonisk kunst. Mange av disse objektene respekteres og æres i generasjoner etter generasjoner. Uavhengig av hvor gamle disse ikonene er så er hovedpoenget at et Buddha-ikon, enten det er i form av en blekktegning eller skåret ut i tre, et symbol på det hvem vi er, på visdom og fred. Det er noen som tror at vi bøyer oss og tilber statuer. Sannheten, som ikke er spesielt dramatisk, er at vi bøyer oss og utviser den høyeste respekt for naturen som vi kaller «menneske». En Buddha-statue er et uttrykk for en opplyst, høyreist, edelt og forstandig menneske. Det er ikke vanskelig å bøye seg for et slikt vesen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Midnatt 31. desember 2022
Da ringer vi det nye året inn med 108 klokkeslag. Vi takker for i år og alle som har støttet oss med et medlemskap, nylig eller i år etter år, i arbeidet for etablering av et større tempel for daglig praksis, livsseremonier, retreater (sesshin) og høytider. Ingen veiledere uten veisøkere, ingen lærere uten mennesker som vil lære, ikke noe mål uten en visjon. Takk for de 20 første årene og måtte det nye året bringe god helse, tilfredshet og et fredfullt sinn for alle levende.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Såzen fyller 60 år i dag
Såzen fyller 60 år i dag
Håun fra Kristiansand, som representant for Sotozen-Sangha, overrekker Såzen en gave. Både i anledningen 60 år, men også for hans utrettelige arbeid med utviklingen av Den norske sotozen buddhistorden. Gaven er en lotusstav (nyoi) med en utsprunget lotus helt øverst og silkesnor med dusker. Denne benyttes av en buddhistprest, forrettende munk eller nonne eller zen-lærer ved ulike ritualer og seremonier.
Det hele startet da han i 1989 reiste til Japan hvor han ble i 13 år og blant annet tok formell utdanning som buddhistprest Over halve livet har han praktisert zen-meditasjon og fra 2002 til 2022 har han brukt all sin fritid og feriene fra arbeidet som lærer i videregående skole på ordenen. Mange viktige publikasjoner har det blitt og medlemmer har vi fått fra hele landet. Eldstebroder Såzens visjon om å etablere et zen-buddhistisk tempel i Norge er ved å kunne realiseres ganske snart etter 20 år med målrettet arbeid. Når han om få år går av med pensjon vil han vie resten av sitt liv til zen-buddhistisk praksis og undervisning.
Kollegiet gratulerer med jubileet og takker for store innsatsen du har lagt ned de siste 20 årene og all energi vi vet du kommer til å legge i dette i årene fremover.
9 Bows (9 prostrasjoner) Kandå og Dōshu
Desemberaksjonen
Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand har mottatt en god del midler til å dele ut mat, klær og leker til de som har det trangt og som lever under fattigdomsgrensen. Styret besluttet også å gi ut gavekort fra 500 til 1500 kroner da dette best treffer folks behov. Vi samarbeider med "Hjelp oss å hjelpe" slik at vi når ut til så mange som mulig. I den forbindelse hadde buddhister, humanetikere, kristne og muslimer vært sammen for å pakke gaveesker. Et par dager senere var vi med på å kjøre ut og dele ut. Er det en ting alle FTLs medlemsorganisasjoner er enige om, så er det at vi ønsker å bidra til at byen vår er et godt sted å bo, mens tall viser at mer enn 3000 barn i Kristiansand vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Når julen for mange er en tid for mat og gaver, vet vi at det er mange som får det bedre takket være frivilligheten og givergleden. En stor takk til Neda, FTLs daglige leder, for all organiseringen som gjorde det enkelt for oss å bidra i denne aksjonen. Måtte alle få en riktig fin juletid.
Mer om FTL finner du her: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Årets siste, men ikke minst
Denne uken hadde vi årets siste fellesmeditasjon (zazen) i vårt beskjedne tempel i Kristiansand. I 20 år har Zazen (oppmerksomt nærvær) vært en viktig del av vår buddhistiske praksis. I akkurat like mange år har Myånin vært styremedlem av Den norske sotozen buddhistorden. Ikke bare har hun satt i styret, men hun har i alle disse årene skrevet referat fra samtlige samarbeidsmøter og årsmøter. Myånin, som er hennes Dharma-navn, er det styremedlemmet som har satt lengst. Jeg synes derfor det fortjener en ekstra oppmerksomhet. I den forbindelse har jeg kalligrafert en liten hilsen som hun fikk på denne siste kvelden i jubileumsåret 2022. Alle som har styreverv hos oss arbeider vederlagsfritt slik at trossamfunnet har kunnet legge til side alle midler som har kommet inn i form av donasjoner, kontingent og statstilskudd på våre medlemmer. Organisasjonen bruker et minimum på drift. Egentlig skulle alle våre medlemmer fått en personlig oppmerksomhet da de er viktige i vårt felles prosjekt. I disse 20 årene har vi blant annet arbeidet målrettet mot et kjøp av en eiendom. Vi er, takket være våre alle våre Dharma-venner spredt utover det ganske land, i den situasjonen at vi har fått tilsagn på lån i bank og kan derfor se på eiendommer som kan passe vårt formål. Et zen-buddhistisk tempel å samles i er noe mange gleder seg til.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Den siste stilledagen
Dagen i dag (8. desember) markerer slutten på stilledagene. Under en fullmåne koldt vi lysmesse som minner oss om natten da Sidhartha våknet og ble en Buddha for 2586 år siden. Messen avsluttes med lovsang nr. 3 som har tittelen: O hellig er din visdoms lys. Zazen (sittende i oppmerksomt nærvær) er en selvsagt del av vår praksis. Det er oss fortalt at a den kommende Buddha, sittende under et tre i kongerike Magadha, oppdaget hva det betyr å være et opplyst menneske, strakk han hendene i været og sa:
«Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund, med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dett opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som leder ut av lidelsen og ut av fødselens og dødens kretsløp.»
Med dette så har vi en fellesmeditasjoner igjen i 2022, tirsdag 13. desember. Velkommen!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Den 6. stilledagen
Det er i dag sjette dagen (6. desember) av Rohatsu sesshin – meditasjon under stilledagene. Om to dager feirer vi Buddhas oppvåkning og i år vender hele månens belyste side seg mot jorden slik at vi kan se en fullmåne. I zen-buddhistiske tradisjoner er «Fullmåne» et symbol på opplysthet. Buddha forteller oss at alle mennesker, i sin egen natur er opplyste vesener. Men uten tilstrekkelig innsikt i vår egen natur er det vanskelig for oss å forstå hva det betyr. Derfor sier vi at månen er full (like rund) og hel, om vi kan se den eller ei.
I Dhammapada vers 173 sier Buddha:
«Se at den som med gode gjerninger gjør opp for alle ugjerninger begått, vil lyse opp denne verden, som månen lyser klar fra skyfri himmel».
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Stilledagene
Hvert år fra 1.-8. desember avholdes Rohatsu sesshin. Dette er en intens, stille retreat med fokus på zazen (Zen-meditasjon). Perioden avsluttes med messe til minne om Buddhas oppvåkning. I japanske klostre er disse dagene en prøvelse for de fleste munker og nonner. Det åpnes også opp for legfolk å delta, men det kan fortone seg som en maraton for den totalt utrente. For de aller fleste er ikke å si et eneste ord på åtte dager, en prøvelse. Sesshin betyr å røre ved bevisstheten, og er et uttrykk for å observere eller være bevisst på egen tilstedeværelse. Når vi i stillhet vender øyne og ører innover tar vi en pause fra de daglige og ofte hektiske aktiviteter. Greia er å våkne til en erkjennelse av at kropp og sinn i sin natur er tilstede og rolig. Når hodet fylles med unødig og mye støy, kommer vår opprinnelige buddha-natur i skyggen.
«Å bringe selvet fremover for å kaste lys over de uendelig mange ting, er en illusjon. De uendelig mange ting kommer frem og kaster lys over selvet, det er oppvåknelse.»
Zenmester Dōgen - Kyoto 1233
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om Lotus
Ikke det luksuriøse bilmerket, men refererer i buddhismen til en bestemt måte å sitte på. Navnet kommer av sanskrit: पद्मासन, padmasana hvor padma er lotus og asana er positur eller sete. Å sitte med benene i hel eller halv-lotus har vært praktisert i India i flere tusen år. De siste 2500 årene har den vært praktisert av zen-buddhister ved meditasjon. På japansk kalles det kekkafuza og hankafuza. Korslagte ben blir benyttet av flere årsaker. Først og fremst gir metoden stabilitet. Stabilitet gir ro i kroppen, noe som er en fordel dersom man ønsker å finne ro i hodet. Det som mange ikke er klar over er at denne metoden fungerer som en varmeradiator i kroppen. Ingen hemmelighet at klostrene fra gammelt av ikke hadde sentralfyring, og vintrene kunne bli kalde. En sitte-periode er vanligvis 45 minutter og når vi sitter helt stille blir det fort kaldt. Da fungerer korslagte ben, tro det eller ei, som en varmekilde.
Det er ingen krav til å sitte på den måten. Folk er ulike og mange kan ikke, grunnet plager i knær eller ankler, sitte slik. Da går det helt fint å sitte på en lav krakk eller stol.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og Tang - Del 18
Av alle fine og spesielle ting vi har i vårt zen-buddhistiske tempel, er vi kommet til det vi kaller fødselssettet. Dette blir brukt en gang hvert år den 8. april. Da markeres Buddhas fødsel ved det som kalles «Blomstermessen». Navnet kommer fra fortellingen om Buddhas fødsel. Det fortelles at Buddhas mor var på reise til hennes fødeby Devadaha, men måtte stanse i Lumbini-parken hvor hun fødte. Parken viste seg fra sin vakreste side på denne tiden av året. Trærne og blomstene på marken stod i full blomst. Vi leser at ved denne anledningen dukket de fire Brahma-kongene opp og badet prinsen med velduftende vann. Dette settet som Lisa Marie viser frem består av en tinnbolle med lotusmønster, to små øser og en figur av en svært ung kommende Buddha. I lotusbollen helles velduftende lunken søt te. Under blomstermessen kommer folk frem, samler sine hender og bøyer hodet. Buddha bades så med tre øser te. Dette er et ritual som altså skriver seg helt tilbake til India og fødselen av prinsen Sidhartha, den kommende Buddha. Ritualet symboliserer også renselse av vår kropp, tale og tanker fra grådighet, hat og uvitenhet. Som buddhister ønsker vi å gjøre gode gjerninger, snakke gode ord og tenke gode tanker for å komme i kontakt med vår egen buddhanatur. Ikke bare for vår egen skyld, men for alle levende vesener og måtte vi leve i medfølelse, harmoni, glede og fred. Dette krever selvsagt noe mer og noe annet en bare å bade et buddha-barn en gang i året.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
