Buddha sa: «Å ha en god venn er en velsignelse.» Med noen få år i mellom oss har vi kjent hverandre i 37 år. Vi er begge enebarn og har vokst opp i Kristiansand hvor vi ble døpt og konfirmert i Den norske kirke. Før 1969, da den eldre av oss begynte på skolen, eksisterte en lov som ikke tillot andre samfunn enn de kristne å forsamles i dette landet. Selv om retten til å ta egne tros- og livssynsvalg var nedfelt i verdenserklæringen om menneskerettighetene, opplever vi fremdeles at noen kan bli litt flinkere til å vise den nødvendige respekt for annerledes troende. Dåshu og meg har til sammen, levd med våre buddhistiske navn i nesten 50 år. Siden 2001 har vi arbeidet for å presentere den japanske zenbuddhist-tradisjonen SOTO for nordmenn og andre som bor i landet vårt. Vi er begge kjent med Japan, klostrene og templene våre og har begge vigselsmyndighet i Norge. Å bygge opp en buddhistisk orden og et tempel i Norge er på ingen måte et prosjekt for en eller to personer. Noen må gå foran med visjoner, planer og det daglige arbeidet. I disse digitale tider er det eldstebroder Dåshu som er god å ha når den eldre av oss ikke er flink i bruk av XL-ark og digitale medier, for bare å nevne noen. I 2002 ble Den norske sotozen buddhistorden et registrert trossamfunn i Norge og startet vi med 4 medlemmer. I dag har vi 350 medlemmer spredt utover i alle landets fylker. Vi forventer ingen massiv tilstrømming til zen-buddhismen, men vi vet godt hvor viktig den er i mange menneskers hverdag. Å ha en følelse av ekte bror- og søsterskap er viktig i alle ordener. Som de fleste andre «brødre» vil vårt vennskap sannsynligvis vare livet ut. Det vil også vårt arbeid som så vidt har begynt.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dialogfest i Kristiansand
Fredag kveld inviterte Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand til den årlige Dialog-festen. Sotozen har i mange år vært engasjert i Forumet både i arbeidsutvalg, styret og ledergruppen. Dessverre er vi den eneste buddhistiske gruppen som er medlem av forumet, men vi håper at vi i fremtiden også kan få med oss representanter for vietnamesisk, kambodsjansk, thailandsk buddhisme som også holder til her i distriktet. 100 mennesker fra en rekke kulturer med ulik tro og livssyn hadde en flott kveld sammen med mat, prat og underholdning. Kvelden ble ledet av Odd Bjarne Ellefsen som blant annet introduserte forumets nye daglige leder Neda Blakstad. Vi hadde også med oss en gruppe damer fra Ukraina som gledet oss med nydelige folkesanger. Krig og uro, som vi ser mange steder i verden, er nettopp som et resultat av manglende vilje til dialog. Ved fravær av dialog og møtesteder på tvers, risikerer vi ikke bare å gå glipp av møte med gode, fine og kloke mennesker, men at vi ikke bryr oss om andre enn vår egen lille flokk. Religionsdialog handler ikke om å sammenligne eller overbevise, men å øke vår kunnskap, utvide våre perspektiver, avlive myter og forestillinger i respektfulle møter med andre. Vi hverken kan eller skal tvinge mennesker til dialog, eller respekt for andres tro, men ønsker vi oss et liv i glede, trygghet og fordragelighet er dialog en av flere viktige faktorer. Dette er vår erfaring. Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Zen i kunsten å gjøre rent
I Walt Disneys «Cinderella» (Den tidligste versjonen av denne fortellingen mener man har sin opprinnelse i Kina rundt 860), husker vi Askepott tvinges til å gjøre rent og grave i asken. Rengjøring har gjennom historien vært et lavstatusyrke med ufortjent lite anerkjennelse og ros. Vi andre forventer bare at det skal være rent og pent der vi ferdes. I våre zen-templer og i vår zen-praksis deles ikke handlingene i høyt eller lavt. Å gjøre rent i røkelsesbollene er en del av vårt daglig virke. På japansk kalles det «hai-samu» aske-arbeid og går naturlig nok på omgang. I templer hvor abbeden eller abbedissen (templets øverste posisjon) er alene, er vedkommende «nødt» til å gjøre det selv. Enten vi benytter stavrøkelse eller strørøkelse blir røkelsesbollene ikke pene etter bruk. Stavrøkelsen etterlater seg stuper som ender opp nedi asken. Strørøkelsen strøs over et lite stykke glødende kull og etterlater seg kull og rester av brent røkelse. [Av bærekrafthensyn er bruk av kull snart historie, og det samme gjelder for røkelsen som er flis eller prosesserte tresorter med god aroma. Noen får også en allergisk reaksjon ved bruk av denne type røkelse.] Tilbake til kunsten å gjøre rent, og som vi ser på som et meditativt arbeid. I stillhet samles bollene forsiktig inn, og med respekt klargjøres de til ny dag og nye offer, for håp, til minne og i glede. Ved oppmerksom tilstedeværelse fjernes urenhetene før asken røres omkring, for så trykkes ned og jevnes pent utover. Urenheter i vårt eget sinn kalte Buddha «De tre sinnsgiftene» grådighet, hat og uvitenhet. Et rent sinn gir en ren bolle, sies det. Arbeidet i stillhet gir oss også anledning til å reflektere over viktige ting i livet, både de som angår oss selv og andre. Den ferdige bollen har fått en horisontal og perfekt jevn overflate. Dette krever øvelse med nennsom hånd, som når man stryker et nyfødt barn kjærlig på kinnet. Neste dag vil den forrettende eller officierende munk eller nonne finne bollene klare for nye messer eller riter. I motsetning til det kjente eventyret venter ingen påskjønnelse av noe slag. Å holde rent, for oss selv og for andre, er en god ting i seg selv. At noen ikke ser det, skal ikke bringe oss en eneste forstyrrende tanke.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Kopiering av hellige tekster
Bortsett fra på Buddhas tid, da talene ble overlevert muntlig, har talene blitt til tekster og kopieres for hånd. Denne kopieringen var selvsagt for å kunne resiteres og studeres av mange, men også for å perfeksjonere skrivekunsten. Lesing og skriving var et eget fag, den gang som i dag og skriftlærde hadde en vesentlig lærerrolle. Enten det var indisk sanskrit eller kinesiske ideogrammer, utviklet det seg til også å bli en ettertraktet kunstform. Noen av disse er å finne på museer og betraktet som nasjonale skatter. Tekstkopiering uttalt: shakyå «写経» er å kopiere etter en modell, ved å «legge over». På den måten innarbeides strekrekkefølge, balanse og proporsjon. Etter mange år med slik systematisk læring gjøres disse på frihånd og hvor skriften kan utføres standardisert eller med et personlig preg. Dette kan selvsagt også utføres med tekster av pen font på norsk. Rabling eller slurv ved behandling av hellige tekster er sett på som mangel på dannelse, uærbødig og respektløst. Shakyå er også en meditativ form, hvor «Zen» oppmerksomt nærvær er sentralt. Strek for strek, tegn for tegn, sammen med inn- og utpust og kroppsholdning. Ved innledning og avslutning samles hendene foran ansiktet og man bøyer seg i respekt for teksten og oppgaven. er veien og hensikten er ikke å presentere noe vakkert og få skryt av, men å være tilstede her-og-nå! Mål eller ikke mål, talent eller ei, kun øvelse gjør mester!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
I Bodhidharmas minne
I kveld 5. november markeres buddhismens første zen-patriark Bodhidharma, den 28. i rekken fra Buddha. Han var en indisk munk som ankom Kina i omtrent 475 evt. Uten han ville ikke kineserne hatt Chan-buddhisme og japanerne ikke utviklet det vi i dag kjenner som Zen-buddhisme. Zen-mester Bodhidharmas undervisnings finnes i en oversettelse til norsk. Alt vel!
https://www.sotozen.no/.../bodhidharma-fire-leksjoner-om-zen
I tjeneste
Selv om velsignelse av barn ikke var uvanlig på Buddhas tid (ca. 563 evt.) skulle dager komme da buddhismen nesten ble utryddet av erobrere. Dette til tross for at Buddhas lære blomstret under keiser Asoka (268-239 evt). Keiseren som var en hengiven buddhist, fikk spredd Dharma til det meste av India og Sri Lanka. Han gjorde også buddhismen til en statsreligion og skal ha bygget 500 klostre. Millionærer hev seg på og sponset bygging av flere store klostre. Asoka ønsket å styre landet i tråd med Buddhas lære og høyt på den moralske doktrine var bl.a. keiserens syn på dødsstraff. Han var prinsipielt imot å ta liv fordi han mente at alt liv var verdifullt. Andre buddhistiske verdier han hold høyt var: vennlighet, giverglede, sannferdighet, respekt for foreldre, og å vise takknemlig for samfunnet som fellesskap. Det var imidlertid flere grunner til at buddhismen mistet fotfeste i den indiske befolkningen. Det ene var munkeordenenes manglende evne til å konkretisere og formidle en doktrine som folket kunne forstå og finne glede og nytte av. En annen var at deres praksis var beskyldt for å være navlebeskuende, hvor mål om oppvåkning kun var forbeholdt munker. Også det faktum at det utviklet seg en avstand mellom munke- og nonneordenene og folket, bidro til en svekket popularitet. Inderne hadde allerede i flere hundre år hatt andre religiøse tradisjoner som sørget for prestelige tjenester. Ser vi til Japan ble templene bygget der folk bodde og på den måten gjorde seg tilgjengelige i menneskenes liv. Det er derfor at vi ikke vil etablere vårt tempel/kloster langt til skogs eller oppe i fjellene, men være der folk er. Det betyr selvsagt ikke at alle våre medlemmer må velsigne sine barn eller vie seg buddhistisk.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Mer om oss finner du på: www.sotozen.no
En ny orden i Norge
I et ordtak heter det at selv den lengste reise starer med et lite skritt. Buddha sa at tanken går forut for alle ting, altså starter alt vi gjør med tanken.
Soto-ordenen ble grunnlagt i Japan på 1220-tallet av zen-mester Eihei Dogen. Buddhismen hadde imidlertid eksistert i Japan siden 500-tallet evt. Soto er den største ordenen i Japan med sine 16000 templer, 36 klostre og ett universitet. Da jeg tok turen til Japan i mai 1989 var formålet et ganske annet enn å gå i kloster, men slik skulle det altså gå etter hvert. Ganske umiddelbart slo tanken meg at dette burde finnes i Norge. I 2001 avla jeg eksamen i buddhologi og proffesjonsstudie ved klostrene Sojiji og Saiyuji, hvor tanken var å returnere til Norge som prest og lærer i Sotozen-ordenen. Med god hjelp av, i dag eldstebroder Dåshu, ble Sotozen orden i 2001 et registrert trossamfunn i Norge. Vi startet i 2002 med et lite tempel og med 4 medlemmer. I dag, 20 år etter, er vi 350 medlemmer spredt utover det ganske land, og vi vokser måned for måned. Ordenens formål er å tilby et inkluderende og tjenestegjørende fellesskap. Vi leder zen-meditasjon, utføre messer, samt sprer Buddhas lære Dharma til de som måtte være interessert.
Den hellige freds kollegium ble etablert i 2008, og er et fellesskap av alle munker og nonner her i landet. Det ledes av Dekanus (munk) eller Dekana (nonne). I Konvent behandles og besluttes saker som tilhører ordenens indre anliggende, som våre plikter, tjenester, ordenens liturgi, samt ordinans (regler for munker og nonner). Kollegiet forvalter ingen kapital. Prestene i Europa er organisert ved et europakontor og samles til årlig Konsil. Da vi i 2005 mottok en større pengegave, opprettet vi Sotozen Stiftelsens. En ideell stiftelse med formål om etablering og drift av et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av klostrets munker og nonner. Buddhologisk Forlag ble etablert i 2005 og har utgitt til sammen 13 publikasjoner. Flere bøker er på vei.
Et lovsangkor ble stiftet 8. februar 2014. Koret opptrådde for første gang samme år, på Sacra Art festivalen på Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand. En lovsangbok på norsk ble først publisert i 2017.
Årene 2002-2022 har vært travle, men svært lærerike og givende. Ikke minst er det takket alle våre medlemmer, bidragsytere, styremedlemmer som alle arbeider dugnad, alle medlemmer vi har innvidd, parene vi har viet og barna vi har fått velsigne. Også en stor takk til alle som har kontaktet oss med spørsmål og de som har gitt oss positiv omtale.
Nå leter vi intenst etter en eiendom som lar seg bruksendre. Det vil bli et flott og godt sted å komme til, enten for en kopp te, felles zen-meditasjon eller andre arrangementer som buddhistiske høytider. Vi ser med glede på arbeidet som venter oss i årene fremover.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Buddhistisk barnevelsignelse
I dag var det vesle Theo sin dag sammen med foreldre, familie og venner. Ordet velsignelse kommer fra latin «benedicere» som betyr å si noe godt om noen eller å ønske noen vel. Med andre ord å «vel-snakke» noen. I den buddhistiske Pali-litteraturen finner vi «Paritta» som er korte «vers», eller ord fra Buddha som var ment å gi beskyttelse og bevare. Dette kan vi lese om i lignelsen: Hvordan Buddha beskyttet et barn. Her velsigner han et barn som trolig ikke ville leve opp. Mens munkene resiterte Paritta, velsignet Buddha barnet med bl.a. med disse ordene: «Måtte du leve lenge!». Barnet fikk navnet Ayu Waddhana. Som voksen reiste han rundt i landet og forkynte Buddhas sanne lære. Han ble 120 år gammel. Når vi buddhistiske munker og nonner forretter ved en barnevelsignelse, resiterer vi Sutra og i Buddhas sted og utfører velsignelsen. Med blomster, lys og røkelse føres helligvann fra forretters hode til barnets hode. Her i Norge synger vi gjerne ved denne anledningen, lovsangen; Ved Herren er en glede stor eller Fredfull, fredfull. Det må nevnes her at ingen av oss tror, at å leser en buddhistisk tekst eller to, gir noen garanti for et langt og sorgfritt liv. Men vi har tradisjon for å ønske noen nettopp det.
Tar vi et beskjedent blikk på menneskets historie har Homo-sapiens (det forstandige mennesket) verden rundt, alltid utført velsignelse som det viktig ritual. Disse var mennesker med åndelige eller spirituelle evner, kontakt med forfedre eller det guddommelige. Etter at kirken, siden middelalderen, hadde hatt monopol på velsignelse, ville det norske folket det annerledes i 1969. Ved lov om trosfrihet og ymist anna, ble det tillatt å samles og praktisere ulike tro- og livssyn utenfor kirken. Dagens foreldre kan derfor selv bestemme i hvilken tradisjon, gammel som ny, de ønsker å velsignet sine barn i. Norge er i dag også et buddhistisk land, og vi vil med glede imøtekomme de som kommer til oss for å ønske deres barn et langt og godt liv.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Å sitte for livet
Jeg forstår godt at mange finner tanken om at en praksis kalt «å sitte stille» skal ha positiv effekt på kropp og sinn, utenkelig. Og det er et paradoks, nettopp fordi vi ikke kan tenke oss til en god forklaring. Kanskje forståelsen er å finne i det motsatte, altså «uten særlig tankevirksomhet»!?
Vi kan se på oss selv som en snøkule. Den stadig snues, vendes og ristes på og derfor gjør det vanskelig å se hva snøen skjuler. Snøkulens formål er at betrakteren skal finne glede ved å betrakte objektet inne i kulen. Kulens sokkel er vår kropp og selve kulen vårt hode, mens det inni tilhører bevissthet.
Det er vanskelig å finne ro i toppen når det er uro i kroppen, eller i motsatt rekkefølge. Som vi vet henger disse to sammen. Mange forteller meg at å sitte i solveggen på hytta er meditasjon. Jeg vil hevde at det ikke har spesielt mye med meditasjon å gjøre, men det kan oppfattes som meditativt, og det er fint. Jeg tror ikke noen er spesielt metodiske når de setter seg i solveggen. Å sitte i solen er heller ingen aktivitet som krever særlig øvelse. Små barn løser som regel sitte-oppreist-koden på under 12 måneder. Ingen undervisning eller metode er involvert her heller.
Så hva er det som skjer ved metoden zazen? Jo kroppen får hvile (ikke som når vi sover) og skaper et stabilt fundament for hodet vårt å hvile på. For at hodet vårt skal får hvile (ikke som når vi sover) plasserer vi blikket på et punkt framfor oss, puster dypt og rolig, og med hjelp av hele sanseapparatet observer det som foregår både utenfor og på innsiden av oss selv. Tanker som dukker opp, får gå igjen uten at vi gir de oppmerksomhet. På samme vis som en hund går igjen om vi ikke strekker ut en hånd og gir den oppmerksomhet. På den måten ser vi ting i en klarhet som går hinsides tanken og hinsides fornuften. Dette bidrar til det vi kaller selvinnsikt. Ikke en «ide» om hvem vi er, men en direkte innsyn i vår egen natur. En slik innsikt bidrar ikke bare til et fredfullt selv, men fred i blant oss. Det er det vi kaller «zen-veien».
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Dharma-prat med Såzen Osho
Bodhisattva-idealet, løftene ved innvielse og den soteriologiske dimensjon, holdt i Haugesund zen senter - Stille Sinn Sangha 27. aug. 2022. Bodhisattva-idealet, innvielse og den soteriologiske dimensjon - YouTube
Ny film på Youtube
Filmen ligger her https://youtu.be/e5q9YwBosr0.
Såzen osho`s dharmaprat under Sesshin i Haugesund Zen-Senter, ligger nå på youtube. Et foredrag om noe så sentralt som bodhisattva idealet, løftene og zen-buddhisme i en soteriologisk dimensjon. Hvis du ikke visste at ordenen har en youtube kanal, abonner gjerne på den å få varsler når nye filmer publiseres
Zen-retreat i Haugesund
Sesshin, som det kalles i vår tradisjon ble arrangert i et særdeles vakkert sted på Tysvær på Haugalandet. Henriette og Kishu lot oss benytte den gamle låven for vår tre-dagers samling. Sesshin 摂心, betyr bokstavelig talt «Å berøre hjertet eller bevisstheten», og er en periode med intensiv meditasjon som praktiseres i våre klostre. I Japan er åtte-dagers sesshin utført på den kaldeste tiden om vinteren og den varmeste tiden om sommeren, noe som ikke gjør disse enkle dagene mindre anstrengende. En sesshin gir oss anledning til å gjøre et dypdykk i egen kropp og eget sinn. Det er som når vi ønsker å finne ut av hva som virkelig havet består av, nytter det lite å plaske litt på overflaten. Zazen 座禅eller sittende meditasjon, følger en metode som går helt tilbake til Buddhas tid. Metoden er ofte kalt «innsikts-meditasjon», nettopp fordi den gir oss innsikt i vår egen natur – hvem vi egentlig er! Denne oppgaven, om den tas på alvor, er krevende. For den som anstrenger seg og er tålmodig i sin praksis, finner sin belønning. Oppmerksomt nærvær betyr «å være tilstede, her-og-nå, øyeblikk for øyeblikk», enten vi sitter stille, går, arbeider eller tar del i rituelle måltider. Dharma-praten med temaet: Bodhisattva-idealet, løftene ved innvielse og Zen-buddhisme i den soteriologiske dimensjon, ble filmet og gjøres tilgjengelig om ikke lenge. Er du interessert så følg oppmerksomt med! Tusen takk til Stille sinn sangha som organiserte og alle som deltok og bidro til et godt fellesskap. Takk til Kåei for de fine bildene.
Zazen: kunsten «kun å sitte».
Sitt som mild vind. For vinden kjenner hverken høyre eller venstre, vind er kun vind.
Sitt som fjell av granitt. For fjellet kjenner hverken opp eller ned, fjell er kun fjell.
Sitt som vindene og fjellene - det er zazen!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Tre nye innvielser
I helgen ble det avholdt zen-retreaten (sesshin) i Haugesun, i regi av Haugesund Zen-senter. En intens, men givende og flott sesshin med flotte mennesker. Mer om denne sesshin postes i den nærmeste tiden. På lørdagen ble tre sangha-medlemmer innvidd og mottok sine Dharma-navn. Det er ikke så ofte vi har tre på en gang. I vår Sotoiske tradisjon er innvielse og avleggelse av løftene, en bekreftelse på vår tro og vår praksis. Et Dharma-navn kalles Håmyå på japansk og symboliser en ny start, til inspirasjon i daglig praksis, og er veiviser mot oppvåkning og erkjennelse av vår egen Buddha-natur. For dette er vår tradisjon, innstiftet av Shakyamuni Buddha. Så dyp, klar og fredfull Buddhas lære og en buddhas praksis. Takk til senterets leder Kåei for alle de fine bildene. I løpet av de 20 årene vi har hatt vår virksomhet i Norge, har 80 personer latt seg innvie. Det betyr en av fem av våre medlemmer. Er du flink i matematikk kan du regne ut hvor mange vi er i Norge. Tallene er ikke det viktigste, for det er det menneskene som er! Og det er uavhengig av hvor hjertet tilhører.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Mann, kvinne eller transperson?
I buddhismen er Avalokitesvara en sentral skikkelse og en av Buddhas nærmeste disipler. En munk, en bodhisattva som viet sitt liv i andre menneskers tjeneste, på deres vei mot oppvåkning. Til tross for at det ikke hersker noen tvil om at han (Avalokitesvara) var en mann, blir han kalt buddhismens mor. I ikonografien er han derfor, svært ofte, fremstilt i en beskyttende og trøstende kvinneskikkelse. Noen ganger med et barn i armene, andre ganger hvor hun med olje og kvist lyser velsignelse over mennesker som har det vondt. Hans/hennes/henns egenskaper som en oppvåknet og et høyt ærverdig menneske, var en særlig medfølelse for alt levende. Vi leser at Avalokitesvara kunne høre menneskers fortvilelse og rop om hjelp, for så å ha evnen til å berolige og forløse. I buddhismen er det ikke så viktig med dette menneskets kjønn, snarere hva mannen eller kvinnen representerer, nemlig det medmenneskelige, medfølende og forbarmende. Også Buddha, som var mann, fremstilles i mange kunstneriske uttrykk, som uten en tydelig kjønnsidentifikasjon. Jeg kjenner ingen som roper blasfemi, eller lar seg krenke av den grunn. Vi må ikke bli så skjøre at vi ikke makter å se forbi et kunstnerisk uttrykk. Det er vel selve kaken som er det sentrale og ikke formen den bakes i!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Buddhistisk innvielse
Innvielse er et buddhistisk ritual, som ganske sikkert utføres på ulike måter fra tradisjoner imellom. Ved dette ritualet som kalles jukai på japansk, blir man formelt buddhist. Ju betyr å mota og Kai betyr forskrifter. Zen-praksis og buddhisme er ikke lenger spesielt eksotisk for oss nordmenn, for stadig flere søker seg til et buddhistisk fellesskap. En buddhistisk innvielse kan sammenlignes med en voksendåp i kristne tradisjoner, den er frivillig og gratis, men stiller medlemskap som forutsetning. Ved innvielse avlegger supplikanten en rekke løfter og mottar et buddhistisk navn. Løftene kalles gjerne Bodhisatva-løftene. Et buddhistisk navn eller Dharma-navn har to sino-japanske skrifttegn (etter vår tradisjon) som er ment å inspirere og lede den innvidde til sitt sann eller opprinnelige selv. Mitt buddhistiske navn Så-zen mottok jeg av min lærer, som legmann ved Sojiji kloster i Japan. I dag, snart 30 år senere, har jeg hatt den glede å innvie 80 personer, menn og kvinner, etter tradisjonen. 1 av 5 medlemmer hos oss er innvidd. Neste helg, under sesshin (retreat) i regi av Haugesund zen-senter https://www.facebook.com/HaugesundZenSenter/ vil tre av våre medlemmer innvies. I den forbindelse sitter jeg med forberedelsene. Dharma-navnene er bestemt og papirarbeidet er i gang. Et tradisjonelt dokument forberedes med oversikt over alle patriarker eventuelt matriarker fra Buddha og som strekker seg gjennom Kina, Japan og ned til undertegnede. Den linjen kalles Ketsumjaku, en blodslinje. Tallet på slike blodslinjer er ukjent. På bildet forberedes en spesiell konvolutt av japansk rispapir, som blodslinjen ligger i. Den stemples
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Å speile mangfoldet
Nest etter de skyhøye strømprisene er tro og livssyn et tema som får mange til å ytre seg. At rikskanalen vurderer å sende kirkelige gudstjenester på søndager, er ingen debatt vår orden har behov for å delta i. De buddhister jeg kjenner har stort hjerterom og treffer Buddha hver dag i form av et ikon i hjemmet, i interiørbutikker eller i de mange Hageland-utsalg landet rundt. At nordmenn smykker hjem og hager med Buddha synes vi er ganske hyggelig. Antageligvis bedre å ha buddha med seg i hverdagen enn på TV hver søndag. Den stående buddhaen til høyre i bilde viser et kjent mudra. Mudra er sanskrit og betyr symbol. Dette hånd-symbolet kalles Abhaya og er et mudra for velsignelse, fred og trygghet. Behovet og ønske om nettopp disse er dessverre like aktuelt i dag som da Buddha levde for ca. 2600 år siden. Folk flest er hverken truende eller opptatt av polemikk. De legger heller ikke igjen negative ytringer på andre samfunns hjemmesider eller facebook-sider. Å føre en dialog som bygger broer, fremme sameksistens og fredsommelighet, må vi vel kunne kalle en velsignelse.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Ting og Tang - Del 17
Denne gangen presenterer vi forretters alter. Etter tradisjonen sitter vi på gulvet og et lite alter er derfor nødvendig. Dette alteret fant jeg i Japan, på lager i ett av templene hvor jeg hospiterte. Det var tydelig blitt brukt i mange år, men ikke lenger, så jeg spurte abbeden å få det. Alteret er satt samme av mange deler og kan flatpakkes omtrent som et IKEA-møbel. Her hjemme ble alle delene pusset og lakkert i gull og sort. Alteret som er av svært godt håndtverk, etter en flere hundre år gammel tradisjon, har dermed fått et nytt liv. Selv om alle ting kan kjøpes nytt, er vår Orden opptatt av gjenbruk. Vi skal huske at gjenbruk var sentralt på Buddhas tid. Sotozen-ordnen i Japan, What's Sotoshu? | SOTOZEN.COM, med sine 16000 templer har etablert en utstyrsbank, hvor klær og utstyr som ikke lenger er i bruk, registreres og får nye liv i våre templer utenfor Japan. Dette forretters-alteret som Kåei, leder av Haugesund zen-senter viser frem, har tjent oss i Norge i 20 år. Vi skal ta godt vare på det og jeg er sikker på at det holder i minst 50 år til. Disse gjenstandene er naturlig nok svært dyre i innkjøp. Avgifter til staten gjør det enda mer kostbart å importere, men for brukte gjenstander er reglene annerledes. Dette flotte alteret føyer seg i rekken av mange ting vi har fått donert. Til sammen gjør disse at vårt tempelrom er helt unikt og autentisk etter den japanske Sotozen-tradisjonen. Med ønske om en fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Øvelse må til
Fra Haugesund zen-senter, Stille sinn sangha er senterleder Kåei innom for å øve. Ved noen anledninger benyttes tromme ved sutra-resitasjon. Trommen, er som vi har snakket om tidligere, et instrument som er brukt i buddhistisk sammenheng i snart 2600 år. Det finnes ulike typer tromme og måten de trakteres på varierer tradisjonene imellom. Enten man kun lytter eller aktiv deltar i resitasjon, er det auditive eller hørselsinntrykket en del av sanseapparatet som bidrar til forståelsen av oss selv og verden rundt oss.
Men dette handler om langt mer en bare å slå på en tromme. Trommens størrelse og kvalitet må tas i betraktning og ikke minst teknikken i selve slagene for å oppnå en behagelig opplevelse, i motsetning til irriterende støy. Det er viktig at de som besøker et tempel får en god opplevelse, enten det er lukten av røkelse, det visuelle inntrykket eller lyden av våre liturgiske instrumenter. Vi skal huske at ordet «liturgi» kommer fra gresk og betyr «offentlig tjeneste». Den norske sotozen buddhistorden er en tjenestegjørende orden.
Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Det viktigste er å delta
Dagens buddhistiske innvielse er den aller første vi har gjort på Teams. De fleste er ved fremmøte her i vårt beskjedne tempel, andre ved besøk til en zen gruppe eller zen-senter. Jeg har også besøkt et fengsel og hatt innvielse der. I dag var vi på Teams med et medlem fra Østlandet som har vanskelig med å reise. Med hjelp av eldstebroder Dåshu, både med IT og kantori, avla Mia løftene og mottok et Dharma-navn. Vår Sangha vokser dagens innvielse er nr. 76 i rekken. For de som lurer er en «innvielse» et ritual hvor man formelt blir buddhist. Med dagens teknologi er det enkelt, og så lenge vi ser og hører hverandre finnes heller ingen grenser eller stengsler. Å være sammen i et zen-buddhistisk fellesskap er grenseløst, men det er selvsagt hyggelig å ha et tempel å møtes fysisk i. Vi er derfor stadig på leting etter en eksisterende eiendom i Kristiansandsområdet, som kan tilpasses og utvikles. Der vil vi ha ulike aktiviteter og hvor meditasjon og spesielle seremonier vil bli streamet.
Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Kommentarer og ytringer
Det er vel lite kommentarfeltene er mer preget av, enn meninger om hvordan folk burde velger å leve sine liv. Ytringsfrihet er noe vi alle hegner om, men noen ganger er det tydelig at kunnskap ikke er et kriterium. La oss ta zen-buddhisme for eksempel. Et fagfelt som enkelte, til tross for ingen intereresse og lite kunnskap, uttaler seg svært skråsikkert eller ufint om. Det selvsagt ikke ulovlig å være kunnskapsløs. I disse tider diskuteres det om også videregående skolegang skal bli pliktig og ikke frivillig som det er i dag. Målet er å sørge for at flest mulig blir så kloke som mulig, i de såkalt formative årene. For noen virker det å komme for sent.
Zen-buddhismen kan plasseres i det religionvitenskaplige landskapet. Buddhologi, som er «læren om det våkne mennesket», er et stort og magefasettert fagfelt. Vitenskapen søker svar, enten som bekrefter, avkrefter eller finner at noe forblir et mysterium. Poenget er, at dersom vi ønsker gode svar må vi stille riktige spørsmål. Noen ganger kunne jeg ønske meg at folk heller stiller spørsmål, og ikke bare lirer av seg føleri følera.
I vår Orden har vi munker og nonner bl.a. en studieplikt som varer livet ut. Det gir muligheten til å spesialisere oss innenfor et fagfelt av interesse. Vi har også undervisningsplikt. I den norske skolen har vi mange religionfaglærere som ønsker kunnskap utover lærebøkene når målene i læreplanen skal nås. Ellers ser vi stadig flere ungdom, voksne og godt voksne som av egeninteresse ønsker å vite mer om Buddhas lære eller zen-meditasjon. Vi driver ikke konkurrerende virksomhet og har ingen ide om verdensherredømme. Vi er glad for religionsfrihet og tilfreds med å være til nytte og glede, finne gode svar på viktige spørsmål, forankret i en god praksis. Ytringer som at vi er sataniske, navlebeskuende og vil etablere et kloster utenfor samfunnet basert på tigging, for å nevne noe, er ytringer som viser mangel på kunnskap. Denne Fb-siden er for interesserte.
Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
