Innvielse er et buddhistisk ritual, som ganske sikkert utføres på ulike måter fra tradisjoner imellom. Ved dette ritualet som kalles jukai på japansk, blir man formelt buddhist. Ju betyr å mota og Kai betyr forskrifter. Zen-praksis og buddhisme er ikke lenger spesielt eksotisk for oss nordmenn, for stadig flere søker seg til et buddhistisk fellesskap. En buddhistisk innvielse kan sammenlignes med en voksendåp i kristne tradisjoner, den er frivillig og gratis, men stiller medlemskap som forutsetning. Ved innvielse avlegger supplikanten en rekke løfter og mottar et buddhistisk navn. Løftene kalles gjerne Bodhisatva-løftene. Et buddhistisk navn eller Dharma-navn har to sino-japanske skrifttegn (etter vår tradisjon) som er ment å inspirere og lede den innvidde til sitt sann eller opprinnelige selv. Mitt buddhistiske navn Så-zen mottok jeg av min lærer, som legmann ved Sojiji kloster i Japan. I dag, snart 30 år senere, har jeg hatt den glede å innvie 80 personer, menn og kvinner, etter tradisjonen. 1 av 5 medlemmer hos oss er innvidd. Neste helg, under sesshin (retreat) i regi av Haugesund zen-senter https://www.facebook.com/HaugesundZenSenter/ vil tre av våre medlemmer innvies. I den forbindelse sitter jeg med forberedelsene. Dharma-navnene er bestemt og papirarbeidet er i gang. Et tradisjonelt dokument forberedes med oversikt over alle patriarker eventuelt matriarker fra Buddha og som strekker seg gjennom Kina, Japan og ned til undertegnede. Den linjen kalles Ketsumjaku, en blodslinje. Tallet på slike blodslinjer er ukjent. På bildet forberedes en spesiell konvolutt av japansk rispapir, som blodslinjen ligger i. Den stemples
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Å speile mangfoldet
Nest etter de skyhøye strømprisene er tro og livssyn et tema som får mange til å ytre seg. At rikskanalen vurderer å sende kirkelige gudstjenester på søndager, er ingen debatt vår orden har behov for å delta i. De buddhister jeg kjenner har stort hjerterom og treffer Buddha hver dag i form av et ikon i hjemmet, i interiørbutikker eller i de mange Hageland-utsalg landet rundt. At nordmenn smykker hjem og hager med Buddha synes vi er ganske hyggelig. Antageligvis bedre å ha buddha med seg i hverdagen enn på TV hver søndag. Den stående buddhaen til høyre i bilde viser et kjent mudra. Mudra er sanskrit og betyr symbol. Dette hånd-symbolet kalles Abhaya og er et mudra for velsignelse, fred og trygghet. Behovet og ønske om nettopp disse er dessverre like aktuelt i dag som da Buddha levde for ca. 2600 år siden. Folk flest er hverken truende eller opptatt av polemikk. De legger heller ikke igjen negative ytringer på andre samfunns hjemmesider eller facebook-sider. Å føre en dialog som bygger broer, fremme sameksistens og fredsommelighet, må vi vel kunne kalle en velsignelse.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Ting og Tang - Del 17
Denne gangen presenterer vi forretters alter. Etter tradisjonen sitter vi på gulvet og et lite alter er derfor nødvendig. Dette alteret fant jeg i Japan, på lager i ett av templene hvor jeg hospiterte. Det var tydelig blitt brukt i mange år, men ikke lenger, så jeg spurte abbeden å få det. Alteret er satt samme av mange deler og kan flatpakkes omtrent som et IKEA-møbel. Her hjemme ble alle delene pusset og lakkert i gull og sort. Alteret som er av svært godt håndtverk, etter en flere hundre år gammel tradisjon, har dermed fått et nytt liv. Selv om alle ting kan kjøpes nytt, er vår Orden opptatt av gjenbruk. Vi skal huske at gjenbruk var sentralt på Buddhas tid. Sotozen-ordnen i Japan, What's Sotoshu? | SOTOZEN.COM, med sine 16000 templer har etablert en utstyrsbank, hvor klær og utstyr som ikke lenger er i bruk, registreres og får nye liv i våre templer utenfor Japan. Dette forretters-alteret som Kåei, leder av Haugesund zen-senter viser frem, har tjent oss i Norge i 20 år. Vi skal ta godt vare på det og jeg er sikker på at det holder i minst 50 år til. Disse gjenstandene er naturlig nok svært dyre i innkjøp. Avgifter til staten gjør det enda mer kostbart å importere, men for brukte gjenstander er reglene annerledes. Dette flotte alteret føyer seg i rekken av mange ting vi har fått donert. Til sammen gjør disse at vårt tempelrom er helt unikt og autentisk etter den japanske Sotozen-tradisjonen. Med ønske om en fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Øvelse må til
Fra Haugesund zen-senter, Stille sinn sangha er senterleder Kåei innom for å øve. Ved noen anledninger benyttes tromme ved sutra-resitasjon. Trommen, er som vi har snakket om tidligere, et instrument som er brukt i buddhistisk sammenheng i snart 2600 år. Det finnes ulike typer tromme og måten de trakteres på varierer tradisjonene imellom. Enten man kun lytter eller aktiv deltar i resitasjon, er det auditive eller hørselsinntrykket en del av sanseapparatet som bidrar til forståelsen av oss selv og verden rundt oss.
Men dette handler om langt mer en bare å slå på en tromme. Trommens størrelse og kvalitet må tas i betraktning og ikke minst teknikken i selve slagene for å oppnå en behagelig opplevelse, i motsetning til irriterende støy. Det er viktig at de som besøker et tempel får en god opplevelse, enten det er lukten av røkelse, det visuelle inntrykket eller lyden av våre liturgiske instrumenter. Vi skal huske at ordet «liturgi» kommer fra gresk og betyr «offentlig tjeneste». Den norske sotozen buddhistorden er en tjenestegjørende orden.
Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Det viktigste er å delta
Dagens buddhistiske innvielse er den aller første vi har gjort på Teams. De fleste er ved fremmøte her i vårt beskjedne tempel, andre ved besøk til en zen gruppe eller zen-senter. Jeg har også besøkt et fengsel og hatt innvielse der. I dag var vi på Teams med et medlem fra Østlandet som har vanskelig med å reise. Med hjelp av eldstebroder Dåshu, både med IT og kantori, avla Mia løftene og mottok et Dharma-navn. Vår Sangha vokser dagens innvielse er nr. 76 i rekken. For de som lurer er en «innvielse» et ritual hvor man formelt blir buddhist. Med dagens teknologi er det enkelt, og så lenge vi ser og hører hverandre finnes heller ingen grenser eller stengsler. Å være sammen i et zen-buddhistisk fellesskap er grenseløst, men det er selvsagt hyggelig å ha et tempel å møtes fysisk i. Vi er derfor stadig på leting etter en eksisterende eiendom i Kristiansandsområdet, som kan tilpasses og utvikles. Der vil vi ha ulike aktiviteter og hvor meditasjon og spesielle seremonier vil bli streamet.
Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Kommentarer og ytringer
Det er vel lite kommentarfeltene er mer preget av, enn meninger om hvordan folk burde velger å leve sine liv. Ytringsfrihet er noe vi alle hegner om, men noen ganger er det tydelig at kunnskap ikke er et kriterium. La oss ta zen-buddhisme for eksempel. Et fagfelt som enkelte, til tross for ingen intereresse og lite kunnskap, uttaler seg svært skråsikkert eller ufint om. Det selvsagt ikke ulovlig å være kunnskapsløs. I disse tider diskuteres det om også videregående skolegang skal bli pliktig og ikke frivillig som det er i dag. Målet er å sørge for at flest mulig blir så kloke som mulig, i de såkalt formative årene. For noen virker det å komme for sent.
Zen-buddhismen kan plasseres i det religionvitenskaplige landskapet. Buddhologi, som er «læren om det våkne mennesket», er et stort og magefasettert fagfelt. Vitenskapen søker svar, enten som bekrefter, avkrefter eller finner at noe forblir et mysterium. Poenget er, at dersom vi ønsker gode svar må vi stille riktige spørsmål. Noen ganger kunne jeg ønske meg at folk heller stiller spørsmål, og ikke bare lirer av seg føleri følera.
I vår Orden har vi munker og nonner bl.a. en studieplikt som varer livet ut. Det gir muligheten til å spesialisere oss innenfor et fagfelt av interesse. Vi har også undervisningsplikt. I den norske skolen har vi mange religionfaglærere som ønsker kunnskap utover lærebøkene når målene i læreplanen skal nås. Ellers ser vi stadig flere ungdom, voksne og godt voksne som av egeninteresse ønsker å vite mer om Buddhas lære eller zen-meditasjon. Vi driver ikke konkurrerende virksomhet og har ingen ide om verdensherredømme. Vi er glad for religionsfrihet og tilfreds med å være til nytte og glede, finne gode svar på viktige spørsmål, forankret i en god praksis. Ytringer som at vi er sataniske, navlebeskuende og vil etablere et kloster utenfor samfunnet basert på tigging, for å nevne noe, er ytringer som viser mangel på kunnskap. Denne Fb-siden er for interesserte.
Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Buddhistiske kranser
Buddhistiske kranser går tilbake til Buddhas tid, men slike kranser er sannsynligvis langt, langt eldre. På sanskrit; माला mālā og betyr krans. På kinesisk; 佛珠 (fó zhū - Buddha perler) og japansk; 珠数 (Ju su - antall perler). Ideogrammet (su 数) kan også bety; å telle, styrke, skjebne og lov (Dharma eller loven om naturloven om årsak og virkning). Kransen med de tradisjonelt 108 perler er tillagt en rekke betydninger. Det sies at Buddha mente mennesket har 108 feilaktige tanker om ting og som hindrer oss i å se tingene slik de er. I våre templer ringes det nye året inn med 108 slag på tempelklokken, som et ønske om fredfulle liv og oppvåkning for alle mennesker. Tanken om at vi er en del av en større sammenheng, universet, mener noen at avstanden mellom solen og jorden er 108 ganger solens diameter og på den måten knyttes dette tallet til både hvem vi er og til verden vi lever i. Kosmologi er riktig nok ikke mitt fagfelt, men er det tilfelle er det artig på sin måte. I dag er det for det meste buddhistprester som bruker disse kransene i ritene, noen mest til pynt, mens for andre har det en større betydning. I vår kommersialiserte verden selges disse i alle varianter, kvaliteter og priser. Mange buddhister foretrekker en handledds-krans, som er en praktisk og forenklet versjon. Ting trenger slettes ikke å være så komplisert. Kanskje en buddhistisk krans kan minne oss på å være oppmerksomt nærværende, fredfulle og sørge for at vi gjør det vi kan for å bidra til en god og rettferdig verden å leve i. Fortsatt god sommer!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: Forum for Tro og Livssyn Kristiansand | Facebook
Til minne om min læremester
I fire år levde jeg under min ordensfar Itabashi zenji mens jeg studerte ved Sojiji og Saiuji kloster, før returen til Norge april 2002. Tidligere hadde jeg gått i lære noen år bl.a. under postdoktor og zen-mester Ikuyu Roshi. En annen og svært viktige lærer er zen-mester Saikawa Roshi. Jeg var også utplssert hos Nishiumi Roshi ved Saifukuji tempel i Yokohama og Hattori Roshi ved Sansoji tempel i Kawasaki, i tillegg til tiden under Kuroda Roshi ved Kirigayaji tempel i Tokyo. Et annet av mine forbilder er Shino Roshi, som var hovedlærer under studietiden ved Saiyji kloster. En mester finnes på alle fagområder. Zen-buddhisme er et fag med områder innen både teori og praksis. I år er det tredje gang vi minnes min lærer, og til tross for sommerferie var vi noen som kunne samles om minnemessen i kveld. God sommer!
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: Forum for Tro og Livssyn Kristiansand | Facebook
Ting og Tang - Del 16
Denne gangen er det Håun fra Kristiansand som presentere tempelets offersett i tre deler sammen med to stettskåler. Disse er formet i tre og lakkert med flere lag med japansk lakk. Disse har sin plass midt på høyalteret. I stettskålene settes frem frukt, som etter hvert blir spist, naturligvis. Det tredelte settet består to stettkopper med lokk, for henholdsvis søtt vann og søt te. I midten et åttekantet (Den edle åttedelte vei) offerbord for søtsaker. Disse er offer ved spesielle anledninger og hvor de bæres frem og avleveres rituelt mellom officienten og minestranter. Anledningene kan være messe til minne om Buddha, andre sentrale patriarker/matriarker, ordenes grunnleggere eller vårt tempels ordensfar den 84. patriark og zen-mester Itabashi. Å sette frem offer har flere betydninger. En betydning er å ære de som har gått foran og stadig minner oss på vår lange historie og buddhistiske praksis. En annen er at offer også er et symbol på takknemligheten av å ha det vi trenger og gleden ved å dele med hverandre.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig: Forum for Tro og Livssyn Kristiansand | Facebook
Båten i buddhistisk symbolikk
Selv om vårt land er kjent som en stor sjøfartsnasjon, var vi neppe først ute på havet. Verdens eldste båt sies å være en cirka 10 000 år gammel stokkebåt, funnet i Nederland. Utover disse farkostenes åpenbare funksjonalitet, er de også benyttet som symboler eller billedspråk med overført betydning. Mange kjenner til votivskip eller kirkeskip brukt som utsmykning i mange kirker og er en europeisk tradisjon tilbake fra 1400-tallet. I gamle Egypt var båten brukt som symbol på farkosten som fraktet solen over himmelen. Det kanskje ikke så mange kjenner til er at båten eller flåten som vi finner i mange oversettelser, også er et tidlig-buddhistisk billedspråk. Den dukker opp i flere av Buddhas taler. Maha-yana, en av buddhismens tre hovedretninger, blir ofte oversatt med «den store farkosten». Forskere er noe usikre på om det tales om en vogn på hjul, en farkost til vanns, Buddhas lære Dharma, eller rett og slett «metode» for åndelig praksis og oppvåkning. Et høyst ærverdig middel, vil noen ha sakt. Legger vi semantikken til side, kan vi kanskje enes om at det handler om «noe» som er til nytte for oss, hjelpe oss trygt videre og fremover mot et mål. Kanskje et formål med selve livet. I så måte er skip og seil passende symboler.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: Forum for Tro og Livssyn Kristiansand | Facebook
For første gang
Aldri før har vi hatt kake på et samarbeidsmøtene. Når vi i år markerer 20 år i Norge, har Shinei for anledningen laget en flott kake med vårt ordenssymbol. Møtene våre består av styremedlemmer av Stiftelsen, Ordenen og Kollegiet. Uten styrets dugnadsånd, i et arbeid som staten krever av et registrert trossamfunn, og stiftelsestilsynets krav til en registrert ideell stiftelse, ville våre visjoner forbli et luftslott. Det er en grunn til at «tålmodighet» er en sentral buddhistisk verdi og som også betraktes som en dyd.
Dyd eller dygd går tilbake til vårt norrøne dygð og er beslektet med verbet å duge. Med andre ord «å være brukbar» eller «å være til nytte», refererer til et menneskets karakter. Som Orden og Stiftelse er nettopp å være til nytte, et sentralt mål for vår virksomhet. Vi ønsker å være et åpent, inkluderende og tjenestegjørende fellesskap.
Vi vil dele denne kaken med alle våre 350 medlemmer og velgjørere som har bidratt til at vi, blant annet, har en økonomi som gjør kjøp av en eiendom mulig. Vi har medlemmer i alle fylker, fra mange nasjoner og med ulik bakgrunn. Mange av våre medlemmer er håndverkere som forteller de vil hjelpe til med å gjøre endringer ved kjøp av en eksisterende bygning. Vi har et håp om at våre planer for et tempel kan realisere i jubileumsåret, slik at vi får et flott sted å samles. Folk trenger et tempel og et tempel trenger folk som ønsker å ta del i vår zen-buddhistiske tradisjon. Har du lyst til å bli med på et enestående visjon er du velkommen til oss. www.sotozen.no og kanskje her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De samlede hender
Det er ikke bare i buddhismen at det er vanlig å samle hendene, håndflatene mot hverandre. Om denne formen for gestus oppstod i India er vanskelig å vite, men vi vet den har vært praktisert i hinduismen lenge før Buddhas tid. Fra tidlig Indisk buddhisme kjenner vi til en lang rekke slike «hånd og fingre-uttrykk», på sanskrit kalt mudrā मुद्रा. Gassho 合掌 er den japanske uttalen på de cino/japanske tegnene hvor 合 oversettes med å samle, forene, møte, og 掌 betyr håndflate. Med andre ord «samlede hender». Bare så det er nevnt, japanere hilser hverandre ikke på denne måten i hverdagen, bortsett fra når de hilser på en buddhistmunk eller nonne, eller når de besøker et tempel. I et buddhistisk tempel eller kloster er «samlede hender» normen. Ikke bare gjøres dette når de hilser på hverandre, men benyttes også når man tiltaler en lærer eller blir snakket til av en av høyere rang, ofte en lærer eller mester. I denne måten å hilse hverandre på, ligger også betydningen «ikke-dualisme» mao. at at de som hilser hverandre ikke er «to», men «samme eller sammen». Høyre og venstre hånd representerer også motpoler som: du og meg, lys og mørke, visdom og uvitenhet, liv og død osv. Samlede hender kan også symbolisere glede eller takknemlighet. Når legfolk, munker og nonner hilser på hverandre eller står fremfor et buddhistisk alter eller en buddhastatue, samles hendene og med et dypt bukk bøyes overkroppen ved hoftene. Noen lurer på hvorfor vi hilser Buddha på denne måten. Svaret er at fordi Buddha hilser alle mennesker på denne måten. Samlede hender i vår zen-buddhistisk praksis representerer altså noe langt mer enn bare å et «hei», og kommer til uttrykk på hvordan det utføres. Ved et påtatt eller uoppriktig «samlede hender og hilsen» viser man mangel på respekt og dannelse. Ingen setter pris på et slapt håndtrykk. Å være oppmerksomt tilstede også når vi hilser er «ZEN». Er du interessert i «ZEN» og kanskje støtte oss med et medlemskap? Se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistisk innvielse
Etter Buddhas første tale i Benares var det de fem asketene Kondanna, Vappa, Bhaddiya, Mahanama og Assaji som tok imot Buddhas lære. De ble med dette ordenens første munker. Siden kom nonnene. Også legfolk som ønsket å følge Buddha fikk innvielse. Legfolk eller bare leg stammer fra det greske ordet laikos som betyr «tilhører folket». En lek-buddhist deltar gjerne i studier og mange er særdeles kunnskapsrike, men de er ikke munker eller nonner.
I buddhismen startet disse ritene naturlig nok med Buddha, og har siden fulgt i rekken av patriarker og matriarker helt frem til i dag. Disse lek-kvinner og menn ble på Buddhas tid kalt Upāsaka og Upāsikā. I motsetning til munkene bhikṣu og nonnene bhikṣuṇī. Løftene som avlegges og ritualet finnes ikke i en standardisert utgave, men er utformet og tilpasset kulturen de benyttes i, skjønt vi finner flere felles trekk.
I vår japanske tradisjon kalles denne leg-innvielsen Jukai. Ju (受) betyr «å motta» og Kai (戒) betyr «løfte». Med andre ord er det ved en slik innvielses-seremoni, at man ritual blir overlevert doktrinen og hvor løfter avlegges. Det er praksis at supplikanten får et buddhistisk navn når løftene er avlagt. Navnet er det ordinand som finner og praksis er fra vår cino-japanske skrifttradisjon. I mitt tilfelle mottok jeg, for snart 25 år siden, navnet Såzen, Så 宗 betyr opprinnelig og Zen 禅 betyr oppmerksomt nærvær. Vi har siden etableringen i Norge i 2002, innviet 75 kvinner og menn. I anledning vår 20-års jubileum har vi trykket en revidert utgave. Innvielse-liturgien og heftet er ikke for salg, men innholdet for den som ønsker innvielse følger her:
Bekjennelsen
Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.
Den Treenige Helligdom
Ære være Buddha
Ære være Dharma
Ære være Sangha
I ett med Buddha den ærverdige og uforlignelige Mester
I ett med Dharma den ærverdige renhetens lære
I ett med Sangha den
ærverdige Hellige Freds Orden
Nådige Buddha
Nådige Dharma
Nådige Sangha.
De Tre Edle Løfter
Jeg lover for det første å ende all ondskap.
Jeg lover for det andre å leve i rettskaffenhet.
Jeg lover for det tredje å gjøre vel mot alle levende
De Ti Edle Forskrifter
For det første lover jeg å aldri drepe.
For det andre lover jeg å aldri stjele.
For det tredje lover jeg å aldri tale usant.
For det fjerde lover jeg å aldri være utro.
For det femte lover jeg å aldri i beruselse mitt sinn fornedre.
For det sjette lover jeg å aldri tale nedsettende om andre.
For det syvende lover jeg å aldri meg opphøye og på andre legge skyld.
For det åttende lover jeg å aldri falle i begjærlighet.
For det niende lover jeg å aldri ledes av vrede og av hat.
For det tiende lover jeg å aldri ringeakte den treenige helligdom
Kappe / Kragevers
DAI SAI GE DAP – PUKU
MU - SO FUKU DEN E
HI BU NYO - RAI KYO
KO DO SHO - SHU DJO
O - Uforlignelige frelsens kappe,
Formløs som hav av visdom,
I oss den sanne lære åpenbare,
Med alle mennesker all lidelse forgå.
De Fire Hellige Løfter
Uansett hvor stor en verden av alt levende,
jeg lover å redde dem alle.
Uansett hvor utrettelige mine vrangforestillinger,
jeg lover å slette dem alle,
Uansett hvor omfattende de hellige skrifter,
jeg lover å mestre dem alle.
Uansett hvor endeløs Buddhas vei,
jeg lover å følge den.
For hver av disse spør officienten «For så du lover eller lover ei?» Supplikanten svarer «Lover!» og røkelse ofres. Er andre munker, nonner eller leg-folk tilstede svarer de også «Lover» da de har muligheten til å repetere løftene. Om noen skulle synes mange av løftene er vanskelige å bibeholde eller stå ved, så er de selvsagt det. Dette betyr bare at vår buddhistiske praksis ikke har noen formell slutt, men er en kontinuerlig del av våre liv.
Mer om innvielse finner du her: Innvielse — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN (squarespace.com)
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlemEn innvielsestradisjon
Ting og Tang – Del 15
Denne buddhistiske streameren har hvilt i en flyttekasse i over 20 år. Vi arbeider med å finne en eiendom som vi kan bruksendre til Norges første zen-buddhistiske tempel, slik at den kommer til sin rett. Det buddhistiske flagget, med de samme fargene, ble foreslått allerede på slutten av 1800-tallet. Først i 1950, når World Fellowship of Buddhists møttes i Colombo på Sri Lanka, ble flagget offisielt anerkjent som et internasjonalt buddhistisk symbol. De vertikale stripene står for; Evig fred på jord. De horisontale; Alle folkeslag lever sammen i harmoni. Symbolikken er det universell enighet om, men nyansene i fargene varierer noe kulturer imellom.
I Japan forklares fargene i streameren og flagget med de fem elementene: jord, vann, vind, ild og metall. Ideen om De fem elementene går tilbake til Zhoudynastiets tid i Kina ca. 1122/1045-771 f.vt. Når vi i Norge bruker fargene i streameren er det naturlig at vi benytter de som følger Sotozen-tradisjonen. Fargene er våre såkalte liturgiske farger hvor: grønn står for medlidenhet, safrangul – middelveien, rød – nåden, hvit – frelsen og lilla symboliserer visdom. Buddhistiske flagg og streamere finner man naturlig svingende fra japanske templer eller stenger i en tempelforgård. Vår streamer er 2,6 meter lang og donert fra velgjørere i Japan.
Om andre buddhistiske symboler, les her: Symboler — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistisk vigsel
Buddhistisk vigsel
Etter lang tid med pandemi kan vi endelig utføre våre tjenester igjen. Mange har satt sine bryllup på vent, men nå er tiden her igjen. Lørdag 21. mai gav Anja og Andi fra Kristiansand sitt «ja» i ekteskap, med familie og venner tilstede. Værgudene var nådige og holdt regnet tilbake, under seremonien som fant sted utendørs. I Sotozen orden er vi flere munker og nonner med vigselsmyndighet og denne gangen var det eldstebroder Dåshu som forrettet, med Såzen og Kandå som assistenter. Vi ønsker brudeparet med familie, slekt og venne det aller beste på ferden. Vi satt stor pris på de mange flotte tilbakemeldingene som forteller oss at buddhistiske tradisjoner ikke er så fremmed som mange tror. Dette har selvsagt sammenheng med at vi forretter på norsk, selv om vi tilhører en japansk tradisjon. Mange lurer på om man må være buddhist og medlem for å vies buddhistisk. Svaret er at det trenger man ikke. Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se flere bilder på vår fb. side.
Speidere på besøk
12 rover-speidere hadde tatt turen til vårt lille tempel for å lære litt om zen-buddhistisk kultur og tradisjon. Noen av disse hadde et speideropphold bak seg i Japan. På sidene til Norges speiderforbund står det bl.a. at: «Målet med arbeidet er å kunne reflektere rundt og kunne gi uttrykk for eget livssyn og egne verdier og holdninger. Oppføre seg hensynsfullt overfor andre, og respektere andres verdighet og verdier.» Det er flott å møte ungdommer som oppsøker, utforsker og stille spørsmål, også kritiske spørsmål. Kunnskap, fra middelnedertysk kunschap, kommer godt med i livet. Kanskje det viktigste vi gjør er å spre kunnskap, slik at vi unngår uvitende synsing og intolerant skråsikkerhet. Som Orden er vi formidlere og ikke misjonerende i den forstand at vi ønsker at alle folk skal konvertere til buddhismen. Å være sammen, lære av hverandre og gledes ved å kunne være fri til å ta, og stå for egne valg er noe av det viktigste vi kan gjøre. Der har vi mye å lære av dagens unge voksne.
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hipp, hipp hurra!
Etter tre år med pandemi, er det i år og feiring etter tradisjonen. Også vårt tempel er med på feiringen, med flagg og første vers av nasjonalsangen. Tre av vårt tempels seks munker og nonner er såkalt etniske norske. Ingen av oss ser noen motsetning mellom vår zen-buddhistiske livssyn og feiring av grunnlovsdagen, snarere tvert imot! Den første grunnloven av 1814 hadde imidlertid lite til overs for annen tro enn den evangelisk lutherske, og i lovteksten finner vi denne paragrafen:
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Christian Magnus Falsen (grunnlovens far), filosofiprofessoren Georg Sverdrup og kristiansanderen og teologen Nicolai Wergeland var sentrale i utformingen av denne paragrafen. Wergelands sønn, og teolog, Henrik Wergeland talte sin far og paragrafen midt imot. Det førte til at Nikolai endret sitt syn og at loven ble endret i 1851. Dette tenker jeg på hvert år på denne tiden. Hver gang jeg går forbi statuen av Henrik Wergeland, i Wergelands-parken i Kristiansand sentrum, sender jeg ham en takk for å ha bidratt til at Norge har blitt et raust og inkluderende land. Uten Wergeland hadde vi trolig ikke hatt feiringen vi i dag kjenner som 17. mai. Det skulle fremdeles gå 170 år før en lovendring, i 1969, gav andre religioner frihet og anerkjennelse. Dessverre kan ikke et lovverk alene forhindre ekskluderende, krenkende, diskriminerende eller hatefulle ytringer.
Vi ønsker alle en gledelig og fredfull 17. mai. Her er noen ord fra Buddha:
Dhammapada vers 5
«I denne verden vil ikke hat ta slutt av mer hat, men opphører kun ved kjærlighet. For det er i sannhet er en lov til evig tid.»
Dhammapada vers 66
«Som sine egne fiender farer de enfoldige omkring og gjør urett. For de som planter på dette viset vil høste bitre frukter.»
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et buddhistisk pilegrimsmål
I distriktet Sarnath, som ligger 13 km fra Varanasi i delstaten Uttar Pradesh i India, ligger en massiv stupa. Dhamek eller Damekha-stupaen er til minne om stedet hvor Buddha holdt sin første tale. Stupaen ble bygget i 500 evt. for å erstatte en tidligere konstruksjon bygget av den store mauryanske kongen Ashoka i 249 fvt. I sin nåværende form er stupaen en solid sylinder av murstein og stein på 43,6 meter høy og med en diameter på 28 meter. Kjelleren ser ut til å ha overlevd fra Ashokas struktur og viser blomsterutskjæringer etter Gupta-imperiet som var et gammelt indisk imperium. Det ble også satt opp flere andre monumenter for å minnes Buddhas aktiviteter på dette stedet. Buddhas første tale (Talen i Benares) var til en gruppe på fem menn. Da de hadde hørt talen ble de hans første disipler. Denne historiske første talen, samt Buddhas siste tale kan du lese i boken «50 fortellinger om Buddha». Den oppsummerer læren på en forståelig måte. Se vårt jubileumstilbud her: https://www.sotozen.no/nettbutikk Denne hendelsen for snart 2600 år siden, markerte dannelsen av vårt buddhistiske fellesskap, kalt en Sangha. Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Demokratiuke og avslutning av Id-feiring
Kristiansand kommune avsluttet i kveld en uke med markering av demokrati og ytringsfrihet. Motoet er «Kristiansand – En by for alle». Denne kvelden sammenfalt på dagen da byens mange muslimske kulturer feirer at fasten er over. Prester og ledere fra ulike trossamfunn markerte sin glede over mangfoldet og betydningen av respekt og toleranse. Kristiansand torv var dekket med bord og stoler, og fra boder kunne man varme seg på god mat fra forskjellige kulturer. Forum for tro og livssyn - Kristiansand var representert, og sto sammen på scenen for et inkluderende fellesskap i byen vår. En takk også til ordfører Skisland som alltid stiller opp.
Ting og Tang – Del 14
Juvelbord med antependium.
En åttekantet boks i tre, lakkert med dobbelt lokk, kalles sanbo 三寶 på japansk og betyr: «Tre juveler». De tre juvelene (Buddha – Dharma – Sangha) er symbolisert ved tre hull (front og side), og gjør den praktisk å bære. De åtte kantene symboliserer «Den edle åttedelte vei». Dette lille bordet har ulike anvendelsesområder, men blir ofte båret av 3. minestranten i prosesjon ved messe. 1. minestranten bruker håndbjelle, etterfulgt av offisienten (den forrettende prest, munk eller nonne). 2. minestranten bærer stavrøkelsen som offisienten ofrer ved alteret.
På juvelbordet benyttes ofte et antependium, en rektangulær duk med dusker i hvert hjørne, (De fire edle sannheter) som henger ned langs sidene. Et slikt antependium kan være fra enkle tekstiler til flotte brokader med ordenssymboler. Oppå bordet kan plasseres ulike ikoner eller en røkelsesbolle som den broder Kandå her viser frem.
Vi er utrolig heldig som har fått donert, fra Japan, flotte «Ting og Tang» for ca. en million kroner. Alle disse skal pryde vårt fremtidige kloster og benyttes i den daglige praksis til glede for mange. Vi ser stadig etter eiendommer som kan passe vårt formål. Mer om oss finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
