Hurra for Norge og for verden!

For et par dager siden var det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet. Frem til 1972 kriminaliserte straffeloven fra 1902, seksuell omgang mellom menn. Vi kan jo lure på om myndighetene ikke var klar over at det også fantes seksuell omgang mellom kvinner! Homofili var altså sett på som straffbart, sykt og syndig.
Undertegnede gikk i 4. klasse i 1972 og som barn av den tiden ble det snakket fint lite om hverken homofile eller lesbiske. Når når de voksne snakket om temaet var det i ordelag som kunne skremme vettet av av oss. Homofobien fulgte meg i mange år og min far tok sin med seg i graven. Min far var en elskverdig og snill mann. Han var enkemann sine siste leveår, noe son gav meg muligheten for mange fine far-og-sønn samtaler. På spørsmålet om hans syn på homofili kom fra traumatiske opplevelser eller fortellinger fra skole eller hjemme, var svaret nei! Hans holdninger til homofile var, ifølge far, kun hans egne. Vi er heldigvis mange som har forstått at ekteskapet ikke tilhører en enkelt institusjon, men hele folket.  

Den gamle straffeloven fra 1902 inneholdt frem til 21. april 1972 denne bestemmelsen:
§ 213. Finder utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med fængsel indtil 1 aar.

Likekjønnet ekteskap i Norge ble tillatt 1. januar 2009. I ekteskapsloven heter det nå at; to personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap. Vi får imidlertid ha respekt for at noen har andre oppfatninger. Men som det heter - Vi kan ikke forby alt vi ikke liker! Info om oss finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker, bli medlem her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Den fredfulle sitter

Når vi ikke riktig vet hva vi skal gjøre eller hvilket valg vi skal ta, sier vi gjerne at vi skal «sove på det».
I vår tradisjon sier vi: « sitte på det». Å sitte, i betydningen zazen eller zen-meditasjon er for mange buddhister en del av vår daglige praksis. Det er ikke så merkelig at mange er skeptiske til å sitte rett opp og ned, med hendene i fanget og korslagte ben. Den samme skepsisen var stor da den italienske pizzaen ble introdusert i Norge av Gino Valente i 1963. I noen religiøse miljøer var det sågar forbud mot å spise pizza. Det ler vi av i dag, men det er fordi vi har fått et godt forhold til dette flate brødet. Vi vet nå hva det er. Den som intet våger, eller sitter fast i egne eller andres forestillinger skaper sine egne grenser. Grenser er begrensninger og stengsler som: «Hit, men ikke lenger.» Buddha var en som kikket forbi grenser og begrensninger og så at de var illusjoner, skapt av mennesker med sine egne forestillinger om hva vi skal og ikke skal. Nirvana (Indisk) eller det japanske Satori 悟り betyr å fjerne grenser eller stengsler og er et uttrykk for en opplyst, en Buddha. En som ser tingene slik som de er og ikke slik som han er fortalt.
Mange av oss kunne sikker spise pizza tre ganger for dagen, men hvor mange kunne sitte ned litt tre ganger for dagen?
Buddha talte om middelveien, å kunne sitte fredfull der det finnes både sol og skygge. Som en blomst åpner sine kronblader og lar en bie drikke fra dens nektar og farer der i fra med det som skal bli honning og til nye blomster, uten å skade hverandre. Slik kan vi sitte og slik kan vi leve uten at noen tar skade av det. Noen mennesker føler seg tryggere bak murene, andre gir friheten en sjanse og bygger broer. Som buddhistprest har jeg snakket med innsatte og ingen er tilfreds med begrenset frihet, allikevel er våre fengsler et sted hvo man kan bygge fantastiske broer.
I Dhammapada vers 49 sier Buddha: «Om en bie ungår å skade blomstens duft og farge, men flyr av sted med nektar: således lever den vise i landsbyen uten å forstyrre innbyggernes tro, gavmildhet eller rikdom.» Du er velkommen hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gratulerer med dagen alle buddhister

Våren er også sentral for buddhister som feirer Buddhas fødsel i dag, 8. april. På en vakker vårdag på vei fra Kapilavatsu til Devadaha føder Mahamaya den kommende Buddha i Lumbiniparken. Og resten er 2600 år med historie. Vårens ankomst har vært feiret i mange kulturer i uminnelige tider. Hva var det egentlig Buddha etterlot seg, og som har fått så stor betydning for så mange mennesker, også i vår vestlige del av verden? For å unngå den unødvendige polemiske debatten om hvorvidt buddhisme er en religion eller ei, benytter buddhister ordet Buddha selv brukte om hans lære - Dharma. Dharma oversettes gjerne med «naturlov» eller «virkelighet», og som en troslære kan det oversettes til «Læren om det som er sant». Mennesket har alltid søkt det sanne eller hellige, og religionsstiftere forkynner sine åpenbaringer. Buddha er den eneste av våre store religionsstiftere som ikke tillegger Gud eller Gudene noe vesentlig vekt og mente den eller de (Gudene) ikke hadde noe påvirkning eller støtte i menneskers liv. Så hvordan skal vi da forstå vår tilblivelse, vår eksistens, årsakssammenhenger og livets mange mysterier? Buddha mente at disse svarene allerede ligger i det opplyste menneske og at vår oppgave derfor er å søke oppvåkning. I stedet samler vi oss av gods og guld, er opptatt av status, innflytelse, makt og land. Buddha var opptatt av visdom, vennlighet, toleranse og at vi søker dette i vår egen buddha-natur.
Vi leser av lignelsene at Buddha var høyt respektert, og det var de av hans nærmeste disipler som løftet opp og frem og lovpriste ham som noe enestående. Buddha tilsvar til dette finner vi i Digha Nikaya og kapittelet; Sariputras lovprisning av Buddha. Sariputra sier skråsikkert: «Jeg er overbevist om at det aldri har vært, eller vil komme, og at det i dag ikke finnes noen annen mester som har en dypere innsikt i oppvåkning en den høyst ærverdige Buddha!» Buddha svarte; «Du tar store ord i din munn Sariputra! Da har vel du kjennskap til alle de tidligere oppvåknede og vet hvordan de levde, hvor vise de var, hvordan de praktiserte og hva slags frigjøring de hadde erkjent?
Sariputra svarte; «Nei Herre!» Buddha fortsatte: «Da kjenner du sikkert til alle de som i fremtiden vil våkne og deres praksis?» Sariputra svarte; «Nei Herre!» «Da Sariputra må du ganske sikkert kjenne til alle de som nå for tiden kan kalles for de ærverdige oppvåknede!» Sariputra svarte igjen at han ikke viste det, hvorpå mesteren sa: «Hvordan kan du da snakke med så store ord og komme med slike påstander?» Hele denne historien anbefaler jeg å  lese i oversettelsen til Kåre A. Lie - Digha Nikaya De lange tekstene IBSN: 978-829078710-8.
Denne lignelsen sier noe at Buddha ikke bare var vis, men ydmyk og respektfull. Det er blant annet dette som gjør at mange følger ham og kaller seg buddhister.  Se flere bilder på vår Fb-side.

Reizenbrev fra Amerika

Hei! Her kommer en liten hilsen fra California og San Francisco Zen Senter. Jeg har akkurat fullført den første av tre måneder som gjestestudent her. Her er vi 20-30 personer som bor og praktiserer sammen. Første zazen-økt begynner 05:40, og siste post på programmet er middag kl. 18:30 (utenom onsdag, da er det dharmaprat 19:30). Så det er lange dager, selv om det er 2-3 timers fritid fordelt utover dagen, gitt at man er effektiv ved måltidene.
Gjestestudenter jobber vanligvis på kjøkkenet eller på TCC, Temple Care Crew. TCC håndterer renhold og generelle oppgaver. Jeg ankom rett før daværende gartner skulle avslutte et to års opphold, så jeg ble bedt om å være gartner. Jobben min er å holde liv i det som finnes av planter her (inkludert en del 60 år gamle orkidéer som tilhørte grunnlegger Shunryu Suzuki Roshi), bearbeide hager og bed, samt å ta meg av blomsterdekorasjoner til alterene. Jeg har aldri vært kjent for å ha grønne fingre, så det er tidvis utfordrende og forvirrende, eller som vi gjerne sier: nyttig praksis!
Grunnen til at jeg ønsket å gjennomføre dette oppholdet var at jeg satte pris på "tempel-rutinen" da jeg tilbrakte noen dager ved SFZCs fjellkloster i 2018. Jeg har også et ønske om å anlegge en så stødig zazen-vane at jeg ikke vil være like henfallen til å ta månedslange pauser "when the going gets tough".
Men det som virkelig har gjort inntrykk på meg (som til vanlig bor alene) er opplevelsen av å være omgitt av sangha til enhver tid. Forhåpentligvis får vi kjøpt oss en eiendom hjemme i Norge snart, slik at vi kan tilbringe mer tid sammen der!
Hilsen Rinmei –
Bugaku zen-tempel Kristiansand

ZZen-veien har menn og kvinner gjort siden Shakyamuni Buddhas vandret omkring i det nordlige India. De har vært samlet om en felles praksis og mot et felles mål. Den japanske, anerkjente filosof og zenmester Dogen (1200-1253) sa det slik: «Om du ønsker å se tingene slik som de er, må du praktisere slik som du er». Og han fortsetter: «Å være i harmoni med alle ting, slik som de er, er å ikke foruroliges over ufullkommenheter». Zen-veien er en vei eller en praksis for å forstå hvem vi er. Zazen eller zen-meditasjon er en metode praktisert alene eller sammen med andre, og hvor formålet er å finne ro, harmoni og fred i eget sinn. Dersom det er disse tingene vi søker, finnes de vel ikke andre steder enn i vårt eget sinn. Introspeksjon er ingen enkel vei, men den er avhengig av både alvor og spøk. Disiplinert praksis balanseres med en lett tone over en kopp te på kjøkkenet. Er du nysgjerrig på zen-veien kan du besøk oss på: www.sotozen.no , chat med oss og bli medlem om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlemen-veien av oppmerksomt nærvær

En modig japansk buddhistmunk

How I became a Makeup Artist Monk | Kodo Nishimura | TEDxWasedaU - YouTube

https://www.youtube.com/watch?v=1MQya0YLpyc

En fantastisk dokumentar som alle bør se. Munken Kodo, fjerner alle stereotypier du måtte ha om hva munker kan og ikke kan gjøre. Ingen mennesker er like, det gjelder også for buddhistiske munker og nonner. Sotozen ordenen støtter menneskers rett til å være den de er, finne glede og tilfredshet, uten å utsettes for trakassering og utenforskap. Del om du er enig!
Besøk oss på: www.sotozen.no og gjerne bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhisme og misjonering

På det norske språket er ordet «misjon» hentet fra latin «missio» som betyr «å sende ut». Uttrykket dukker opp på 1500-tallet og ble brukt om katolsk misjonsvirksomhet blant protestanter. Misjon er å systematisk spre et religiøst budskap, og ulike religiøse samfunn har sine egne måter å gjøre dette på. Forleden fikk en henvendelse fra ett av våre medlemmer som forteller da hun satt på bussen og kom hun i tale med en fremmed dame. Vår sotozen-venn fortalte at hennes yngste sønn ble velsignet buddhistisk. Senere på dagen kom damen på døren med religiøs litteratur som vist på bildet. Vi mennesker reagerer forskjellig på måter det misjonere på. Noen blir krenket når de får menighetsbladet fra en lokal kirke i postkassen, andre slenger døren demonstrativt igjen når noen kommer på døren. Andre ytrer seg på nettet og kaller oss buddhister satanister. Det er selvsagt ikke straffbart å være hverken skråsikker, intolerant eller uforskammet. Vi er oppdratt og opplært i forskjellige tradisjoner, og det noen synes er velmenende og en plikt, kaller andre frekt og inntrengende. Jeg husker godt en episode fra da jeg bodde i Japan. Under en buddhistisk festival hvor mennesker strømmet til templene oppdaget jeg en gruppe som demonstrerte. Fra en megafon runget ord som «omvend dere» og bannere ble båret rundt på tempelområdet med navnet på deres frelser. Jeg registrerte at noen av disse var vestlige og etter en stund gikk jeg bort til en av disse og spurte om de var klar over at det er en buddhistisk høytid i dag og de svarte «ja». Jeg fulgte opp med: «at ikke dere skammer dere!» Svaret jeg fikk, var at de innså at kanskje ikke dette var rette måten å drive misjon på. De kunne også se på klærne mine at jeg var buddhistmunk. Vi tok hverandre i hendene, noe som i vesten er et symbol på gjensidig respekt. Norge er i dag en flerreligiøst nasjon. Det betyr at vi bør finne måter å leve sammen på som ikke krenker, men forsoner og skaper forståelse og fred.

I Brahmajalasutta sier Buddha:
"Dersom noen skulle kritisere meg, min læren eller vårt fellesskapet så ikke bli oppbrakt, sint eller føle på et fiendskap. Dersom dere skulle føle på oppbrakthet eller sinne, blir det bare til et åk på deres skuldre. Dersom dere blir oppbrakte eller sinte når andre kommer med kritikk, kan dere da vurdere om det som folk sier er riktig eller galt?"

Disse ord fra Buddha gir oss noe å reflektere over. Dersom vi virkelig ønsker fred og fordragelighet krever det noe av oss. Sotozenordens verdier er forankret i Buddhas ord som kan leses i  Karaniyamettasutta. Blant mange verdier er vennlighet. Buddha sier: «For den som ønsker å gå fredens vei og gjøre det som er godt, bør gå fram på dette viset: Vis er den som er sannferdig, rettskaffen og vennlig i sin tale. La vennligheten lyse over verden, opp i skyene og ned i jordens indre. For grenseløs er den vennlighet som er fri fra ondskap og av hat.

Interessert i et zen-buddhistisk fellesskap, hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

På den internasjonale kvinnedagen

Det var fint at èn kvinne kom til tempelet i kveld, kan hende alle de andre var opptatt med viktige saker andre steder. I kveld hadde vi besøk av Pål Jakob Walstad fra Rinzai Zen-senter i Oslo. Han deltok på en standard kveldsmesse etterfulgt av zazen etter vår tradisjon. I Japan er det ikke uvanlig at lek og lærd besøker hverandres tradisjoner. Rinzai og Soto er to store ordener med lange tradisjoner, begge med opphav i kinesisk buddhisme. Det er lenge siden vi har hatt kontakt med vår zen-venner i hovedstaden, men så har det også vært noen år med begrensninger. Vi håper flere av våre medlemmer tar turen innom igjen. Vi ønsker også nye interesserte velkommen. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddha meklet og forhindret et blodbad

Dhammapada 15:1 Krangelen over vann

I Kapilavatthu bodde Sakyaene og i Koliya bodde Koliyanerne. De to landsbyene lå på hver sin side av Rohinielva, der landsbybøndene hentet vann avlingene sine. Et år kom en voldsom tørke som truet rishøsten, noe som førte til at bøndene på begge sider ønsket å lede alt vannet til deres egne avlinger. De som bodde i Koliya ville lede vannet til sine jorder, men til sterke protester fra bøndene i Kapilavatthu som fryktet at de da ville bli nektet tilgang til elva og dermed miste sine avlinger. Begge landsbyene ville ha vannet for seg selv, og dermed oppstod det stridigheter og hat. Krangelen som hadde oppstått blant bøndene, spredte seg som ild i tørt gress og landsbyenes ledere ble informert om stridens kjerne. Da lederne ikke klarte å komme til enighet gjorde partene seg klare til krig. Det kom etter hvert Buddha for øre at slektningene hans på hver side av elva var klare til kamp. Han bestemte seg for å stoppe dem for å unngå unødvendig lidelse. Det gjaldt å sikre innbyggernes liv og sørge for at de ble lykkelige. Alene dro han så av gårde og viste seg midt ute i elva. Da slektningene hans fikk øye på Buddha, la de fra seg våpnene og viste ham behørig sin respekt. Buddha talte til menneskene og sa: «Dere må ikke skusle bort livene deres som er langt mer verdifulle enn det lille vannet dere sloss over. Hvorfor har dere valgt å opptre på en måte som bare vil ødelegge dere? Om ikke jeg hadde vært her i dag så hadde deres blod farget elva rød. Dere lever med hat, mens jeg lever fri fra hat. Dere er svekket av umoral, mens jeg er fri fra umoral. Dere blir bare mer og mer egoistiske og fiendtlige, mens jeg er fri fra egoisme». Da menneskene på begge sider av elven hørte dette skammet de seg over å ha oppført seg så tåpelig. På den måten forhindret Buddha et blodbad.
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

Statstilskudd til trossamfunn

Det kan synes som mange er av den oppfatning at det årlige statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn hentes fra fellesskapets kasse. I flere hundre år har staten innkrevd, det som i sin tid het «kirkeskatt». Det er i dag om lag en tusenlapp per år fra alle skattebetalere. I 1969 kom imidlertid en ny lov som tillot trossamfunn utenfor kirken forsamlingsrett, og med denne loven ble det mulig å søke om «refusjon av kirkeskatten» til det tros- og livssynssamfunnet man tilhørte. Dersom du ikke tilhører et trossamfunn tar staten allikevel pengene dine og ingen vet hva de brukes til. Kan være at sistnevnte ordning er avviklet. Altså staten tar og staten gir tilbake, under en rekke forutsetninger. Man må være mer enn 50 medlemmer for å kunne søke tilskudd fra staten. Med mer enn hundre medlemmer krever statsforvalter at regnskapet revideres av autorisert revisor, en fyldig årsrapport etter regler for styrevirksomhet, eventuelle inntekter fra utlandet og opplysninger om styrets sammensetning. Vi fikk nylig et spørreskjema fra Barne- og familiedepartementet som kartlegger trossamfunns håndtering av foreldreveiledning med tanke på barn og unges ve og vell og rettigheter. Barn kan fra 12 år velge trossamfunn, men ikke velge familie. Til fylte 18 er vi prisgitt den familien vi er født i. Ikke bare kan det være vanskelig for barn å velge annen tro en sine foreldre, vi hører også fra godt voksne mennesker som gjerne vil bytte trosfellesskap, men kan ikke da de vil miste sine nære relasjoner. Dette er baksiden på demokratiets og religionsfrihetens medalje, og som neppe løses med sanksjoner, men med toleranse. Innen 1. mars krever statsforvalteren dokumentasjon på drift og regnskaper for oss som ønsker pengene tilbake. Takk til alle våre styremedlemmer som i 20 år har jobbet dugnad. Takk også til alle våre medlemmer som velger at refusjonen kommer vårt zen-buddhistiske fellesskap til gode. Slikt blir det gode resultater av. Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

15. februar

I kveld ble den årlige messen for Buddhas bortgang avholdt etter tradisjonen. Den gir oss hvert år en mulighet til å fordype oss i «Buddhas siste tale». Den oppsummerer det viktigste i hans 45 år med undervisning og veiledning. Den er å lese på norsk i boken 50 fortellinger om Buddha. https://www.sotozen.no/nettbutikk/50-fortellinger-om-buddha Det var hyggelig å se våre venner igjen etter lang tid med restriksjoner. Leter du etter et zen-buddhistisk felleskap er du også velkommen til oss; https://www.sotozen.no/bli-medlem

I konvent

15. februar ble det avholdt konvent, og hvor det ble besluttet å tildele broder Dåshu tittelen «Eldstebroder». I henhold til ordinans skal en munk eller nonne som har vært i aktiv tjeneste i 20 år tiltales «Eldstebroder eller eldstesøster». Eldstebroder Dåshu ble ordinert i 2002 og er den første munken, i Sotozen orden, ordinert på norsk jord. Siden fulgte flere munke- og nonne ordinasjoner. Et Kollegium, også kalt «Den hellige freds kollegium» ble formelt etablert 19. mars 2008. Kollegiet har til nå vært ledet av eldstebroder Såzen. I dag ble det klart at eldstebroder Dåshu overtar rollen som Dekanus. Broder Kandå overtar som sjef for Buddhologisk forlag. Titler og oppgaver følger gjerne med en Orden, og om ikke titlene er de viktigste så er oppgavene det. En tradisjon er ikke noe som etableres eller bygges på 20 år, men sten på sten over lang tid. Vi du være med å etablere et godt fundert zen-buddhistisk fellesskap i Norge? Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

Hva gjør munker og nonner egentlig?

Før en ordinasjon kan finne sted er man postulant (på prøvetid) som tar cirka et år. I løpet av perioden er det viktig å finne ut hva han eller hun ønsker å bruke munke- eller nonnetilværelsen på. Det holder ikke å barbere hodet og vandre omkring i kåpe og kappe uten mål og mening. Å være munk eller nonne for en kortere periode har vi ingen tradisjon for i Sotozen orden.

Å ta utdanning, skaffe seg kompetanse, sammen med et ønske om å være til tjeneste for andre er en forutsetning for å bli munk eller nonne. Vi arbeider for etablering av et kloster i Norge av flere grunner. 1) Å videreføre en fantastisk tradisjon. 2) Utdanne munker, nonner frem mot prestevirke eller spesialisering. 3) Trene zen-lærere som vil drive et zen-senter. 4) Et flott sted for daglge messer, zen-meditasjon og markering av buddhistiske høytider. Et kloster er også et rom hvor våre tjenester som for eksempel barnesigne, vigsler, begravelser utføres. 5) Sist men ikke minst skal et kloster være et sted som helt vanlige mennesker kan besøke, finne ro og hvor noen vil finne et fellesskap.

Munker og nonner kan lære masse i klostre og templer utenfor Japan og det finnes flere av disse mange steder i verden, også Europa. Før eller siden, slik systemet er i dag, må de til Japan for formelle studier. I løpet av studietiden skal mange ut i en ekstern praksis ved et lokalt tempel. En abbed eller abbedisse ved et slikt tempel er veiledere, samtidig som det knyttes viktige broderlige og søsterlige bånd. Personlig var jeg utplassert hos tre dyktige abbeder. Deres templer lå i henholdsvis Tokyo, Kawasaki og Yokohama. Nishiumi Roshi ved Saifukuji tempel i Yokohama var jeg hos i lang tid. Han er en av våre store og viktige velgjørere, og har bl.a. bidratt med flott utstyr til vårt tempel. Han har også til rette for viktig praksis og eksamener for norske munker og nonner. Sotozen international arbeider med å etablere klosterskoler (senmonsodo) utenfor Japan hvor undervisningen vil foregår på engelsk. Den som lever får se. Dersom du er interessert i zen og buddhisme og ønsker vi hadde en slik tradisjon i Norge, besøk oss på: www.sotozen.no og bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

En buddhistisk tradisjon

Vi har fått spørsmål om hva som skiller en buddhistisk begravelse og den mange kjenner fra Den norske kirke. Aller først må vi si at det finnes utallige buddhistiske tradisjoner, og skal vi våge oss på en felles nevner må det være at disse forrettes av buddhistiske prester. Formen på bisettelse, kremasjon og begravelse følger ingen standard, men utføres i henhold til regelverket i det respektive land. I Norge er det gravferdsloven som gjelder. Skal vi sammenligne norsk kristen og japansk buddhistisk bisettelse (der den avdøde skal kremeres) kan vi se på hva som er likt;
Det ringes /slås inn på klokke, prosesjon med forrettende prest og minestranter, presten hilser alle, og spesielt den nærmeste familien. Det innledes med et åpningsord som bl.a. forteller hvem som skal bisettes. Gravfølge kler seg som regel i sort. Der det er naturlig med orgel og preludium i kirken, har man i Japan tradisjon for lovsangkor om tempelet har det. Dernest følget resitasjon av tekst etterfulgt av minneord, enten av presten eller representanter for familien. Gjennom tekst og handling tas farvel, og familien får noen trøstens ord med på veien. Til avslutning kan det være sang eller fremføring av dikt.

I buddhistiske tradisjoner benyttes stav og strø-røkelse. Disse ofres på gitte steder gjennom ritualet. Beroende på antall munker og nonner tilstede, benyttes også en rekke instrumenter som, bjelle, tromme, symbal og klappstaver (to treklosser som slås mot hverandre). Også en spesiell skål med «helligvann» benyttes. Først insenseres det, så fra prestens hode, ned i vannet for dernest skvettes tre ganger over kisten.
Ved selve kremasjon ser vi de største forskjellene. I Norge har vi ingen sedvane (så vidt jeg vet) for familien å være tilstede ved selve kremasjonen. Krematoriene våre er heller ikke bygget for dette. I Japan derimot, er rommet for selve kremasjon et vakkert sted, med to eller flere dører til avskjed. En konsulent med mørk dress, hatt og hvite hansker leder ritualet. Kisten åpnes for et siste farvel. De nærmeste plasserer blomstene, som prydet bisettelsen, i kisten rundt den avdøde. Mens dette foregår leser presten med en minestrant eller to, tilhørende liturgi. Kisten lukkes, dørene åpnes, konsulenten tar hatten av. Alle samler sine hender og bøyer seg når kisten forsvinner. Mens kremasjonen pågår (30-45 minutter), blir følge tatt med til et værelse hvor det serveres te og øl. Som det gamle norske gravølet, men i sindige former. Da kremasjonen er utført kalles gravfølge tilbake. Stålbenken hvor kisten stod kommer ut med små biter av knokler og aske. Konsulenten bruker en forgyllet kost og spade, og på elegant vis fører asken i en vakker urne. Dernest benyttes spesielle pinner hvor familien deltar i å plassere det resterende varsomt i urnen. Presten og minestranten står litt tilbake og resiterer fra den tilhørende liturgi. Jeg har vært minestrant (presteassistent) ved mange anledninger og må innrømme at det var svært spesielt første gangen, men som alt annet blir det etter hvert den mest naturlige ting i verden. Ved anledning går urnen i jorden eller lukkes inne i et gravkammer.
Det er altså forskjeller og likheter ved ritualene, men ingenting som heter at buddhister «skal» begraves på en spesiell måte. Og på spørsmålet om hvor ferden går i etterlivet, får vi kanskje vite når vi selv befinner oss der.
I Dhammapada vers 151 sier Buddha: «Som kongens mest utsmykkede vogn slites ned, slik forfaller vårt legeme med alderen. Men den gode Dharma (Buddhas lære) blir aldri avleggs, for således forkynner de høyst ærverdige».

I det øverste bilde assisterer jeg abbed Kuroda Roshi ved Kirigaya tempel i Tokyo, sent på 90-tallet. Det er helt imidlertid svært uvanlig å ta bilder under gravferd.
Besøk oss på: www.sotozen.no og gjerne bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

Sølibat eller ikke!?

Det har dessverre blitt en almen oppfatning at buddhistiske munker og nonner lever i sølibat. Det hender vi får spørsmål om man må leve i sølibat for å være buddhist. Ordet «sølibat» kommer fra latin caelebs og betyr «ugift» eller «en som bor alene». I vår tid brukes ordet «sølibat» å leve i avholdenhet fra seksuell aktivitet, enten hele livet eller i en periode. Det er riktig at vi finner sølibat som en livsform praktisert i en rekke munke- og nonne ordener, ofte innen ortodokse tradisjoner. Jeg har aldri hørt om at menn og kvinner (som ikke er ordinerte munker eller nonner) forventes å praktisere avholdenhet. Unntaket er selvsagt dersom de deltar i praksis sammen med munker og nonner i et kloster. Det finnes selvsagt ordener hvor munker og nonner har lang tradisjon for å gifte seg. Ikke nødvendigvis med hverandre. Buddha var gift med Yasodhara og sammen hadde de sønnen Rahula. Kan ikke se at Buddha har pålagt noen å leve i avholdenhet, men det kan selvsagt by på en rekke utfordringer å leve og studere i et kloster uten å være avholden. I noen tradisjoner, enten de er kristne eller buddhistiske, finner vi oppfatninger som at sølibat skal bidra til økt spiritualitet eller åndelig styrke, og at seksualitet av noen ses på som en form for urenhet. Dette er ikke forumet for å diskutere dette, men opplyse om at Sotozen orden ikke dikterer folks seksualliv (vi er ikke en religiøs sekt), men respekter menneskers rett til å være aktiv eller avholden. Ordenens prester, enten de er munker eller nonner, gifter seg om de ønsker det. I zen-buddhistisk tenkning og meditativ praksis går veien til erkjennelse av egen buddha-natur ikke gjennom et bestemt idèsystem, men et dedikert og systematisk arbeid for å forstå zen - oppmerksomt nærvær.  

Om du er mer eller mindre seksuell aktiv eller velger avholdenhet er du velkommen hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem

26. januar år 1200

På denne dagen markerer sotozen-templer verden over, zen-mester Eihei Dogens fødselsdag. Dogen (1200-1253) grunnla ordenen, men syntes det ikke var viktig at den hadde et navn. I dag gjør vi helst ting i motsatt rekkefølge. Starter vi en bedrift eller bevegelse har vi gjerne først registrert et navn, så kommer detaljene i virksomheten. Dogen var heller ingen alminnelig mann. Han mistet både mor og far, som begge var av aristokratisk byrd, før han ble åtte år gammel. Den unge Dogen kunne lese og skrive i en alder av fire, som niåring skrev han poesi. Som 13-åring ble han munk og studerte under noen av Japans fremste lærde. Mange vil sikkert mene mangt og meget om å skulle hedre forgangne patriarker eller matriarker, år etter år. Ikke alle behøver det! Vi får huske at buddhistiske munker og nonner har vært over middels engasjert i å skrive ting ned. Samtidig har studieplikten bidratt til at de også har lest en del av det som gjennom tidene er nedskrevet. Historiekunnskap er en god ting. I år skal det også markers at det er 70 år siden Sotozen-ordenen, på 700-årsdagen til minne om zen-mester Dogen, opprettet sin egen lovsangskole. Les mer her: Nettbutikk — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN https://www.sotozen.no/lovsang I 2017 publiserte vi boken «Zen-buddhistiske lovsanger» som bl.a. inneholder sangen: «Den høyt ærverdige zen-mester Dogens vei». Den benyttes naturlig nok på en dag som i dag. Av alle visdomsord som zen-mester Dogen etterlot seg, er mitt favorittsitat dette: «Dersom di ikke finner sannheten der du er, hvor skulle du ellers finne den?» Er du interessert i zen-mester Dogens råd og veiledning i zen og zazen? Da anbefaler vi vårt jubileumstilbud på boken; Form og formløshet. Form og formløshet JUBILEUMSTILBUD — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN

Besøk oss på: www.sotozen.no og gjerne bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-mester Thich Nhat Hanh har gått bort.

Han var en vietnamesisk buddhistmunk og en av verdens mest innflytelsesrike Zen-mestere i vår tid. Hans budskap var oppmerksomhet, medfølelse og ikkevold. Han døde lørdag 21. januar i sitt hjem i Tu Hieu-tempelet i Hue, Vietnam. Han ble 95 år gammel. Thich Nhat Hanh var forfatter, poet, lærer og fredsaktivist, og ble forvist fra Vietnam etter å ha motarbeidet krigen på 1960-tallet. Han ble en sentral skikkelse i en bevegelse han kalte «engasjert buddhisme». Thich Nhat Hanh snakket flytende engelsk og fransk og var en stor innflytelse på vestlig buddhistisk praksis. Han tiltrakk seg mange elever etter hvert som han etablerte en rekke klostre rundt om i verden. Den opprinnelige plommelandsbyen, nær Bordeaux i det sørvestlige Frankrike, er det største av klostrene hans og besøkes av tusenvis av mennesker hvert år. På grunn av sykdom returnerte han i 2018 til Hue, i Vietnam, for å leve sine siste dager ved Tu Hieu-tempelet. Det var her han startet sin zen-praksis som tenåring.
Verden har blitt et bedre sted med den gamle mesteren. Takk for alt og hvil i fred. Ære være Shakyamuni Buddha.

20 år med dugnad

Det er mange som skal takkes for en flott og viktig dugnadsjobb disse årene. Det er få som Myånin, for hun har vært et trofast styremedlem og referent ved samtlige styremøter og årsmøter helt tilbake til 2002. Ikke bare har hun hatt styreverv, hun har også vært en del av ordenens lovsangkor siden det ble opprettet i 2015. Ikke nok med det, Myånin, som i sine yngre dager drev en profesjonell systue, var også med å starte sy-gruppen vår «Sømmelig». Det er ikke en ting hun ikke kan sy, og utallige zafu (meditasjonsputer) har det blitt gjennom årene. Den 71 år unge pensjonerte legesekretæren er alltid positiv og smilene.

I Dhammapada kap.14 Vers 194 sier Buddha;

«Lykke er at en Buddha er født. Lykke er Dharma – Den sanne læres ord. Lykken er et harmonisk fellesskap. Lykke er et handlekraftig fellesskap».
Buddha fortsetter i kap. 15 vers 204 og sier;
«Ingenting overgår god helse. Ingenting overgår tilfredsheten. Den trofaste er din beste følgesvenn. Nirvana er den største lykke».
La oss derfor gjøre som Myånin, arbeide for et harmonisk fellesskap, finne noe i livet som gjør oss tilfreds og ta vare på helsa og hverandre.
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

På japansk TV

På slutten av 90-tallet fikk Sojiji klosteren henvendelse fra Japans rikskringkasting. De ønsket å lage en dokumentar om en nordmann som studerte ved dette tradisjonsrike klosteret. Det var mye styr rundt dette, både fordi henvendelsen kom fra HNK, og at opptaket skulle finne sted i en av Japans nasjonale helligdommer. Opptaket var for NHK World-Japan, som formidler japanske nyheter og kultur på engelsk, og som sendes både i og utenfor Japan. I tre dager ble jeg fotfulgt av en kvinnelig japansk journalist med amerikansk aksent og et filmteam. Det endte opp med et 2-3 minutters innslag. Noen år tidligere startet jeg prøvetiden. Et kloster er ikke et sted man bare detter inn i, men må vise at man har viljen, evnen og disiplinen som behøves. Blant de mange prøvelser var Shakyo, kopiering av buddhistiske tekster. Da jeg omsider barberte bort skjegget og avla munkeløftene, startet studier og praksis ved Sojiji kloster. Avgjørelsen om å bli buddhistprest skulle etter hvert bli enkelt, selv om studiene ikke alltid var det. I min oppvekst i Norge på 60 var det kun de kristne tradisjonene som hadde et presteskap. Kirkens første kvinnelige prest kom først i 1961, noe det også ble styr omkring. Like så at menn og kvinner av Humanetisk Forbund i sin tid fikk vigselsmyndighet. Under studietiden i Japan, tenkte jeg at mangfold og sameksistens er bra for lille Norge. For slik har det vært lenge i Japan. Kristendommen ble først brakt til Japan av jesuitten Francisco Xavier i 1549 og fikk raskt stor utbredelse. Den er riktignok fremdeles en minoritetsreligion, men har sin legitimitet i det japanske folket. Det er da helt naturlig at pendelen svinger begge veier. Buddhisme har slått rot i Norge. I 20 år har vi vært i tjeneste og besørget buddhistprester i landet. Den første var en kvinne, nonnen Anjun. At noen må lage styr over vår tilstedeværelse kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men «styret» har vært marginalt sammenlignet med den positive mottakelsen. Selv om vi stadig vokser kan vi betrygge de som lager styr, at vi vi ikke har mål om å utkonkurrere noen, eller bli en majoritetsreligion. Å komme på Norsk TV er heller ikke et mål, men at vi bidrar i et mangfold av kulturer, tradisjoner og religioner. 

Er du også opptatt av buddhisme og mangfold? Velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En sky i tempelet

Vi starter jubileumsåret ved å fortsette presentasjonen av ting og tang i tempelet vårt. Den relativt tunge kobberplaten, som henger i et tau ut fra veggen, kalles Umpan 雲版. Direkte oversatt; Sky-plate. Som Tre-blokken vi har presentert tidligere slås også denne på med en trehammer slik Ååkann demonstrerer. En slik «Sky» finnes gjerne utenfor steder som meditasjonshallen, spisesalen og kjøkkenet. Den gir en klang som er ment å høres hvor enn man befinner seg i, eller på tempelområdet. Vi vet ikke riktig hvordan denne klinger, noe vi håper å finne ut av når den monteres i en passende eiendom vi er på utkikk etter. Denne typen signalinstrumenter startet sannsynligvis i kina hvor den uttales; yún bǎn. Man kan spørre seg hvorfor det fortsatt benyttes slike gamle signalinstrumenter når alle har klokke på armen? Faktum er at klokker, i likhet med smykker, legges bort når man studerer eller kommer til zen-praksis ved et kloster. Da er det viktig å bruke oppmerksomheten og gjenkjenne de forskjellige instrumentene og signalene.  Også i 2022 er det mulig å bli medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem Velkommen!