Å legge oss dette på minne hvert år på denne dagen er viktig, men langt bedre er det vel om vi gjør det hver dag? Som med alt annet som er krevende i livet, handler det neppe om ikke å kunne, men mangel på øvelse. Vi kjenner kanskje noen og kanskje er jeg blant de som bør utvide mitt toleransevindu når jeg kjenner på utfordringer som river i meg? Selv om noen har sammenlignet mangel på selvregulering med et «vindu» er det ingen andre enn oss selv som bestemmer hvordan det ser ut. Og dersom det berømte «vinduet» synes umulig å utvide, kan man kanskje åpne det litt. Det ligger ofte i et vindus funksjon. Ønsker du derimot å være intolerant eller likegyldig, er visstnok det også en menneskerett. Ønsker alle en god toleransedag!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Da skriver vi november
Det betyr blant annet at vi nå må ha litt varme på i tempelet. Gormåned eller «innmats-måneden», som etter norrønt gormánaðr, var betegnelsen på denne måneden. I nyere tid, nærmere bestemt siden 2003, har november vært måneden der mange menn lar barten gro i solidaritet for kampen mot prostatakreft og testikkelkreft. Vi munker er unntatt barteveksten da barbering foregår gjennom hele året på (4-9 dager), altså datoene: 4. 9.14.19. og 24. 29. Den 21. november merker vi oss at en av ordenens grunnlegger, Keizan zenji, ble født i 1268. I november har vi både måneden for «Black Friday» og verdens kjøpefrie dag «Buy Nothing Day». November er også en god måned for å tegne et gratis et medlemskap hos oss;
https://www.sotozen.no/bli-medlem Måtte alle få en fin november!
Fra de buddhistiske skrifter
Det var en gang at seks munker som med stokker i hendene klampet frem og tilbake på en steinhelle med tresandalene sine og laget et forferdelig bråk. Da Buddha hørte dette levenet spurte han den ærverdige Ananda om hva som foregikk, og Ananda fortalte hva munkene bedrev. Buddha forklarte at man alltid må vise hensyn og ikke holde leven på den måten. Han ba munkene om å være oppmerksomme i ord så vel som i handling. Fra den dagen besluttet Buddha at munkene ikke lenger fikk gå med tresandaler.
Dette skal ha hendt for nesten 2600 år siden. Om dette forbudet fortsatt gjelder i noen tradisjoner er det vanskelig å si. Muligens, men ikke i Sotozen-ordenen. Undertegnede har fremdeles et par jeg brukte i Japan. Tresandalene som kalles «Geta» har to treklosser tvers over sålens underside, noe som er praktisk når bakken er våt. Noe nevneverdig leven kan jeg ikke huske å lage.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvordan finne essensen i zen
Det virker som om spørsmålet: «Hva er ZEN?» er endeløst. Kanskje fordi nye mennesker ønsker å forstå, men også fordi de mange som har hengitt seg til livslange studier og dermed aldri slutter å søke de gode svarene. «Zen - oppmerksomt nærvær» er som oftest praktiseres ved å «Za - å sitte» stille, og er en metodikk full av paradokser. Vår tradisjon er enn japansk gren innen buddhistisk historie med det formål, å oppnå innsikt og oppvåkning. Buddha og senere zen-mestere mener å ha forstått denne essensen. Svarene kan ofte være så enkle at de ikke bare er vanskelige å forstå, men virker som en petriskål for nye spørsmålet. Driver de gjøn med oss, er de tilårskomne og eksentriske eller har de virkelig erkjent og virkeliggjort «Zen». En ting er sikkert, og her er det mange som går i «zen-fella» nemlig å forlese seg på og sitere alle mulige mestere og forståsegpåere. Zen er ikke noe annet enn å komme til en erkjennelse av «væren» altså «det som er» i et her og nå perspektiv. Med andre ord ikke ekstraordinære evner som kommer til oss ved spesielle øvelser, men erkjennelse av det alminnelige som viser seg i det ordinære, her og nå. Man kan stille det ontologiske spørsmålet om «zen» egentlig eksisterer. Ontologi er et av de sentrale områdene fra filosofien og som får oss veisøkere, i zen-buddhistisk praksis, til å forstå sammenhengen mellom det fysisk legeme og den delen av sinnet (bevisstheten) hvor oppvåkningen (erkjennelsen av hvem jeg er og tingene som-de-er) trer frem. Ordet ontologi kommer fra gresk «ontos», som betyr væren (det som er), og «logia», som betyr vitenskap eller studie. Zen-mester Dogen (1200-1253) skrev: «Å studere Zen er et studium av oss selv, å studere dette selvet er å sette deg selv til side, når du setter selvet til side vil du kunne opplyses av alle ting, ved opplysning av alle ting opphører grensene som skiller kropp og sinn, oss selv og andre».
Zazen er metoden hvor erfaring av sinnet og legemet som ett og samme, både innenfor og utenfor det vi kaller «oss selv». Fred og fredsommelighet skapes ikke gjennom avtaler og traktater, men ved erkjennelse av fred i oss selv «som det er». Å lete etter essensen i Zen er som å skrelle en løk i håp om å finne den.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Svart på hvitt
Da har inspirasjonen tatt overhånd og min aller største pensel tatt i bruk. Denne gangen skrives det japansk-kinesiske skrifttegnet «Zen» (oppmerksomt nærvær) på stort papir. Utfordringen med denne type kalligrafi kalt Shodo, er at man kun får en sjanse. Når først penselen er dyppet og plassert på papiret må disposisjon og skrifttegnet ligge i hånden og i pusten. Det er ingen mulighet for å gjøre korreksjoner. Sho 書 betyr å skrive og Do 道 betyr «vei» i kunstnerisk eller livsfilosofisk forstand. Begrepet: Ichi go ichi e 一期一会er et japansk uttrykk som beskriver det å verdsette et øyeblikks ugjentakelige natur. Begrepet kan også oversettes med "bare for denne gang" eller "en gang i livet". Med andre ord, det du setter på papiret er gjort, og kan aldri forandres på eller gjøres om igjen. Om kalligrafien er teknisk god eller dårlig vurderes av fagfolk, mens smak og behag ligger hos den enkelte betrakter. For meg, og de fleste av oss som driver med denne type skrivekunst, handler det først og fremt om å skape et personlig uttrykk i et kort og besluttsomt skriveøyeblikk. Kunsten og teknikken er viktig å utvikle og perfeksjonere, samtidig som utfordring og fri utfoldelse er et vesentlig element.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
I åndens og håndens arbeid
I sotozen-tradisjonen er arbeid en naturlig og viktig del av munker og nonner liv. Arbeid handler ikke bare om hva man får betalt for, men er en av pilarene i vår zen-buddhistiske praksis. I vår sotoiske klostertradisjon er ordet for arbeid «samu作». Når det er tid for arbeid, enten det er kjøkkentjeneste, rengjøring eller hagearbeid, byttes tøy «e 務» til klær som er langt mer praktisk enn fotsi kjortel, kåpe og kappe. Samue er med andre ord arbeidstøy. Går vi tilbake til våre kinesiske aner (Tang-dynastiet 713–756) skal det ha vært zen-mester Baizhang Huaihai som formaliserte bestemmelser for munker i lære. Disse kalles «De edle Baizhang reglene» og hvor mange praktiseres den dag i dag. Blant hans nedtegninger finner vi begrepet «En dag uten arbeid er en dag uten mat 一日不作一日不食». Derfor tar vi munker og nonner sekulært arbeid dersom vi ikke kan leve av våre tjenester alene. Zen betyr å være oppmerksomt tilstede, enten det er utøvelse av åndens eller håndens oppgaver. Sinnets zen deler ikke oppgavene i lavstatus og høyverdig. Samue eller ei, dersom vi ikke skulle holde rent i eget tempel, hvem ellers skulle gjøre det?
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Da skriver vi oktober
Potetferie eller høstferie for mange i skolen. Måtte det bli fine dager. Et tempel derimot, i vår tradisjon som jeg kjenner til, har ingen feriedager i løpet av et år. Templene i Japan er drevet, nærmest som et enkeltmannsforetak, og hvor abbeden ikke er underlagt arbeidstidsbestemmelser. Skal abbeden ha fri må han sørge for vikar. For buddhistprester, munker og nonner er livet i et tempel eller kloster ikke et arbeid, men en måte å leve på. Alt vel!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et 700-års jubileum
Jubileet handler ikke bare om et 700 år gammelt zen-buddhistisk kloster i Japan, men også om abbeden Keizan. Han ble sendt i kloster som 8-åringen og i en alder av 19 ble han abbed av Hokyoji kloster. 35 år gammel inntok han embete som abbed av Sojiji kloster hvor han ble til sin død, 57 år gammel. Han skulle sette sitt preg på ordenslivet og var blant annet opptatt av likeverd mellom mann og kvinne. Abbed Keizan etterlot seg ikke bare et av Japans største klostre, men en viktig praksis og en skriftsamling som studeres av munker, nonner og legfolk verden over den dag i dag. En av hans tekster kan leses på norsk i antologien «Form og Formløshet». Den finner du i vår nettbutikk. https://www.sotozen.no/nettbutikk Soto 曹洞er navnet på vår zen-buddhistiske orden og shu宗 betyr «opprinnelig» eller «sannhet» og brukes i Japan om et trossamfunn eller religiøs orden. Utenfor Japan blir ordenen kalt Soto Zen og er etablert i Norge, Nederland, Frankrike, Spania, Portugal, Polen, Tyskland, Sveits, Italia, Sri Lanka, Singapore, Australia, Canada, America, Hawaii, Mexico, Colombia, Brazil, Peru, Paraguay og Argentina. Ser av nettet at det også finnes grupper i Sverige og Danmark. I disse dager markeres dette jubileet med studier og jubileumsmesse. Zen-mester Keizan har, ikke mindre, sin egen lovsang med tittelen «Høyt ærverdig er zen-mester Keizans vei». Den finnes i boken «Zen-buddhistiske lovsanger + CD» som også finnes i nettbutikken.
Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge/
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
I dag er det FNs internasjonale fredsdag.
Sotozen er en voksende internasjonal organisasjon. Som buddhister for fred, passer det derfor med denne lignelsen fra Dhammapada.
Kongen av Kosala gikk til krig mot Ajasatta tre ganger og tapte hver eneste gang. Ajasutta var sønn av Kong Bimbisara og Dronning Vedehi som var søsteren til kongen av Kosala. Kongen skammet seg og var veldig fortvilet etter nederlagene, klaget sin nød og sa: «For en skam! Jeg klarer ikke en gang å beseire denne unggutten som knapt nok er tørr bak ørene. Jeg kan like godt legge meg ned og dø»! Opprørt som han var, ville han hverken ut av sengen eller ta til seg næring. Da ryktet om kongens elendige tilstand ble kjent for Buddha sa mesteren: «Munker! Hos den som beseirer gror fiendskap og hat og for den som blir beseiret påføres lidelse og elendighet». Da kongen fikk høre dette innså han at krigføring aldri fører til seier, og på den måten erkjente han fullt og helt den sanne læres ord.
Støtt vårt arbeid for fred og for en etablering av et zen-buddhistisk kloster i Norge!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sommertiden er forbi, men ikke kjærligheten
Vi har viet i Norge som en del av en buddhistisk handling i 20 år. Ordet «vie» kommer fra (norrønt vígja) som betyr å gjøre hellig ved en bestemt seremoni. Denne sommeren har vår buddhistiske tradisjon slått alle rekorder. De fleste vielsene har foregått her på Sørlandet med unntak av èn. Da ordenen har medlemmer i alle landets fylker gjør vårt aller beste for å imøtekomme henvendelsene vi får. Det er viktig for oss er at to mennesker sammen med familie og venner får en minneverdig seremoni og en opplevelse noe utenom det vanlige. Vi sier tusen takk for at vi fikk være med og våre hjerteligste gratulasjoner. De beste ønsker for årene som kommer.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Når hodet står i veien
Dersom noe er umulig å forstå ved resonering og forstand, så la det i fred! Det meste kommer til oss dersom vi gjør oss selv tilgjengelig. Har vi allerede gjort oss opp en mening om det ene og det andre, vil vi sannsynligvis ikke kjenne det igjen når vi møter det. Zen er vanskelig å forstå dersom vi tenker det er noe utenfor oss. Zen er enkelt å forstå når vi ikke legger noe forstand i den. For å bli trygge og tilfredse mennesker trenger vi kjennskap. Kunnskap om oss selv er «ord» som forsøker å tegne et bilde av hva og hvem vi er. Dersom noen spør meg «Hva er du?» kan jeg svare «pen» eller «grim». Beskrivelsen er det sikkert delte meninger om. Sannheten er at jeg vet hva jeg er. Buddha mente vi burde ta imot både smiger og sjikane med samme sinn.
Å legge ting i fra oss, vet vi alle kan være vanskelig. Det kan øves på! Ved inngangen til en zazen-hallen i et tempel eller før du setter deg på puta i ditt hjem, samler vi hendene og bøyer oss. Ikke nødvendigvis av religiøsitet, spiritualitet eller ærverdighet, men slik at ideer om kropp og sinn, om hvem vi er og buddha-natur får falle av. Som en pute plassert på hode enkelt faller av når vi bøyer oss. Under zen-meditasjon får tanker og sansefornemmelser lov til å komme og gå, uten at vi griper de vandrer av sted med disse. Å tenke på absolutt ingenting gjør oss hverken tankeløse eller likegyldige, snarere tvert om. Og hvordan tenker man på ingenting? Jo, ved å være oppmerksomt tilstede, her-og-nå, øyeblikk for øyeblikk. For det er her vi finner «alt» og ser at det er «tomt». Forelskelse oppstår ikke som et resultat av tankevirksomhet, men i møte med andre mennesker. På samme vis er erkjennelse av «det som er» ikke et resultat av tankevirksomhet, men ved å gjøre oss tilgjengelig for den faktiske verden vi lever i.
På spørsmål om hvem vi er eller hva «zen» er, vil vi aldri forstå dette gjennom en intellektuell tilnærming.
Bodhidharma underviste sine munker for 1500 år siden og sa: «Å bruke sinnet til å lete etter virkeligheten er en illusjon. Å ikke bruke sinnet til å lete etter virkeligheten, er oppmerksomhet. Å kvitte seg med ordene, er å bli satt fri». Dersom det er målet, er det best at hodet ikke står i veien for oss.
Mer om oss i gratisboken som du finner her: https://www.sotozen.no/observans
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Til våre kjæres minne
Nylig ble det i vårt tempel utført en minnemesse og dertil velsignet en såkalt minnetakke. Minnetakken er i tre og består av en plakett med inskripsjon på sokkel og hentes fra våre kontakter i Japan. I fremtiden vil vi ganske sikkert lage disse selv. I dette innlegget har vi selvsagt sladdet navn og dato for fødsel og død av hensyn til personvernet. Å utføre en ny eller årlige minnemesser for de som har forlatt oss er en alminnelig foreteelse i vår tradisjon, skjønt det er ikke hverdagskost for oss i Norge ennå. Noen ønsker minnetakken stående i tempelet hvor det blir ofret røkelse hver dag, mens andre har den hjemme og tar den med til tempelet for årlig minne. Ingen plikt det heller. Hvordan andre buddhistiske kulturer gjør det i denne sammenhengen har vi ingen kunnskap om. Vi får en del henvendelse om sammenlignende praksis, men det må vi dessverre overlate til den enkelte å undersøke. Vår oppgave er å informere om sotozen-ordenens tradisjon og praksis. Ved mange utenlandske universiteter foretas slike «comparative studies» både på bachelor, master og doktorgradsnivå. Jeg er litt usikker på i hvilken grad disse er tilgjengelig for hvermannsen.
For de som vil lese mer om vår orden har vi publisert denne gratisboken som du finner her: https://www.sotozen.no/observans
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
700 år med levende praksis
I september markerer vi at 700 års dagen for Sojiji kloster. Dette er ett av Sotozen-ordenens to hovedklostre og ligger i Yokohama. Klosteret ble grunnlagt i 1321 av abbed Keisan Zenji. Ordenen har to hovedklostre og to grunnleggere. Det andre klosteret heter Eiheiji, ligger i Fukui kommune og ble etablert av abbed Dogen 50 år tidligere. Begge klostrene består av flere bygninger og er på listen av japanske nasjonaleiendommer. Når vi markerer Sojiji kloster og abbeden som grunnla det, er det ikke kun fordi de de er av stor kulturhistorisk betydning. Keizan Zenji født i 1268 hadde sitt virke i en tid og kultur dominert av menn. Abbeden var en forkjemper for likeverd og blant andre ting inviterte han kvinner til messer og zen-meditasjon, noe som selvsagt ikke gikk upåaktet hen. Kritikerne sto i kø. I dag er det blitt en selvfølge. Ordenens nonner har de samme plikter og rettigheter, utdanning, klær og blir prester og abbedisser på lik linje med munker og abbeder. Jeg ble munk under Itabashi Zenji som var abbed ved Sojiji på den tiden. Til tider noe slitsomt som eneste utlending blant 200 noviser (munker i lære) og en undervisning som her kun foregikk på japansk. Heldigvis var Saikawa Roshi, en av mine lærere og hovedlærer ved Zanzenryo – Zen-avdelingen, vel bevandret i engelsk. I disse dager er det 30 år siden jeg tok steget innenfor klostermurene, men vil trolig aldri glemme de minimalistiske og spartanske forholdene. Heller ikke de iskalde vintermånedene. Det eneste rommet hvor det aldeles ikke er spart på noe (jamfør kirkerommet i en katedral) er Hondo (hovedtempel-hallen) som vist på bilde. Det er et spektakulært skue. Mektige klokker og klangboller, duft av røkelse og 200 munker som messer er for mange en mektig opplevelse. Hit kommer folk fra nært og fjernt i tusentalls hvert år til messe, bønn, stillhet og ettertanke. Sojiji kloster er også en av Japans største institusjoner for bl.a. utdanning av prester. Mange av lærerne har sine doktorgrader fra Komazawa buddhist universitet. Ordenen har ca. 16000 lokale templer som skal drives etter tradisjonen. Takket være min egen læremester og alle våre velgjørere i Japan, er vårt beskjedne tempelrom i Kristiansand vakkert dekorert etter tradisjonen. Når vi finner en passende eiendom her nede på Sørlandet vil alt dette komme til sin rett, og Sotozen-ordenens visjon og virke fortsetter på norsk jord. Vi har passert 20 år i Norge, kun 679 år igjen til vårt 700 års jubileum.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-meditasjon - En praksis, ikke en øvelse!
Det er et paradoks at for å få grep om metoden (zazen-oppmerksomt nærvær) slik at vi kan glemme den, kreves øvelse. Det gjelder for så vidt alle ting vi ønsker å mestre. Dess høyere list, jo mer må vi være villig til å «øve».
Ved eksempelvis utviklingen hos små barn er det også ulike tilnærminger. I noen kulturer tenker man at dersom ikke barnet får trening hver dag fra fødselen av, vil det hverken lære seg å krabbe eller gå. I vår kultur tenker vi at det er modning som gjelder, at vi er født med konkrete evner og at det i genmaterialet vårt ligger en plan for utvikling. Enten det gjelder barns utvikling eller forståelse av zen-meditasjon som metode, kan vi kanskje enes om at en viss grad av ytre påvirkning er nødvendig. Barn er avhengige av gode voksne, elever av zen-veien er avhengig av erfarne veivisere.
Pragmatikk handler om evnen til å utføre noe på riktig måte, for derved opparbeide seg en dypere forståelse av det vi holder på med. At noe er «pragmatisk» kan også bety at det er praktisk eller formålstjenlig, det skal være «godt» for noe. Meditasjon er «godt» i seg selv, men ikke absolutt nødvendig for å forstå Zen. Å «gå på to bein» er godt i seg selv, men ikke avgjørende for å komme seg frem. Pragmatismen fremholder at selve handlingen (i tilfellet zazen) er viktigere enn læren om handlingen og at erfaringene som dette medfører er viktigere enn regler eller prinsipper den bygger på.
Jeg har vært munk i en zen-buddhistisk tradisjon i 25 år og med lang erfaring som spesialpedagog og skolelærer. Mine egne zazen-studier er bl.a. under store zen-mestere i Japan og med praksis i over 30 år. Dette handler ikke bare om en intellektuell forståelse, men og kanskje viktigere er erkjennelsen av pragmatikken i zen-meditasjon som metode. Ved inngangen til zazen følges, etter tradisjonen, et bestemt ritual. Med samlede hender hilser vi, bøyer vårt hode og med ro setter oss på angitt pute. Vi blir instruert i sittingens form slik at vi gjør det mest mulig rett og riktig. Zen-mester Dogen (1200-1253), vår ordens grunnlegger kalte zazen «en alminnelig praksis av en buddha». En praksis som ikke skiller mellom egen øvelse og offentlig opptreden.
Barn begynner å sitte oppreist mellom 4 og 7 måneder. Først med litt støtte for etter hvert styrken til å sitte rett på egenhånd. Mens et lite barn «kun sitter», vil den voksne oftest være analytisk, skeptisk til metode og effekt, opptatt av ord og uttrykk eller en generell bekymring over om det utføres «rett og riktig».
Zen-mester Dogen var naturligvis klar over dette da han introduserte begrepet «shikantaza 只管打坐» «kun å sitte». Med andre ord, å sitte oppmerksomt, observerende «her-og-nå» fri for analyser eller tanker som forstyrrer den opprinnelige, naturlige måten å sitte på. Øyeblikkets betydning (her-og-nå) er sentralt både for små barns utvikling og i samspill voksne imellom. Det viser seg også å være er et sentralt element i ivaretagelse av vår psykiske helse.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
En podkast - Din Disiplin
Er det sånn at en ekte munk har kontroll over apesinnet sitt? Silje og Kai tar et dypdykk i tankegangen til Såzen Larsen Kusano, eldstebror og buddhistprest ved Den norske sotozen buddhistorden.
https://podcasts.apple.com/no/podcast/17-slik-tenker-en-munk/id1684921268?i=1000624000202&l=nb
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvor kommer ordet “buddhisme” fra?
Så tidlig som på 1700-tallet kom en del buddhistiske tekster til Europa med mennesker som hadde besøkt koloniene i Asia. Den franske filosof og historiker, Constantin François de Volney (1757-1820) er muligens opphavet til ordet «buddhisme». Ordet ble konstruert og først brukt i den engelske 1800-utgivelsen av Volneys: Lectures on History. Folk som trodde på Buddha ble dermed kalt «buddhister». I Japan kalles et tempel «otera», munk «obosan», nonne «amasan» og prest «osho-san», og er tungvinte å bruke i norsk dagligtale. Som etnisk nordmann og formidler en japansk zen-buddhistisk tradisjon ser jeg ikke behovet for å introdusere et nytt språk når ord på norsk fungerer. Ser vi på etymologien (ordhistorien) finner vi at ord som prest og munk går helt tilbake til vårt norrøne språk, cirka år 700 til 1350. Ordene er benyttet gjennom Mellomnorsk frem til Moderne norsk som startet ved reformasjonen i 1563, men har riktignok sitt opphav et annet sted. De første klostre vi kjenner til ble dannet i India av buddhistiske munker og nonner og kalt «vihara». Ordet «kloster» har vi fra middelnedertysk av latin og betyr «innelukket plass». Ordet «tempel» kommer fra latin «templum», først benyttet i antikkens Roma. Ordet «prest» kommer fra gresk «presbyter» og betyr «eldste». Ordet «munk» finner vi også fra gresk «monakhos» som betyr «alene». Tar vi igjen språkreisen tilbake til Buddhas tid, ble Buddhas lære kalt «dharma, dhamma eller Buddhadharma», et tempel kalt «vata», munk «bhikkhu eller bhiksu» og nonne «bhikkuni eller bhiksuni». Noen lurer kanskje på forskjellen på munk og prest? I vår tradisjon er prest tittelen på en munk eller nonne med profesjonsutdanning. Det innebærer noen år med buddhologiske studier i et kloster eller i kombinasjon med universitetet og praksisperiode i et tempel. Studiet avsluttes med presteordinasjon som kun foregår ved Eiheiji og Sojiji kloster i Japan. Når vi i dag bruker ord som buddhisme, buddhisttempel, buddhistmunk eller buddhistprest tenker jeg det er selvforklarende for de fleste. Fortsatt god sommer!
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gratulasjonene fortsetter.
På vakre Myren gård i Kristiansand fikk vi være med da Iris og Wilko gav hverandre sitt ja i ekteskap. Vi gratulerer og ønsker alt godt på deres reise. Nydelige mennesker på en nydelig dag.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vi gratulerer vårt eldste medlem med 90-års dagen
Vår kjære Nancy har vært et trofast medlem i nesten to tiår. Hennes familie emigrerte fra Arendal til Amerika og New York på 30-tallet, hvor Nancy senere ble født. Hun giftet seg og fikk to gutter. I voksen alder kom hun tilbake og hvor Kristiansand har vært hennes by. Nancy er en kunster og hvor hennes hjem er en utstilling. Et varmt, klokt og godt menneske og med en livshistorie så fantastisk å lytte til. Mens hennes sønner var på besøk nå i sommer sa de ja til et besøk i vårt beskjedne tempel. Det er ikke lett å bli gamme, det er heller ikke enkelt å være ung. Det er ikke ukomplisert å være et menneske. Men så er det også alt vi er og det er bedre å være sammen. Håper på fortsatt mange gode samtaler fremover.
Mer om oss finner du her: www.sotozen.no
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om vår sotoiske liturgi
Etter spørsmål om forskjellen på de buddhistiske palitekstene (Tripitaka) og boken Hellige buddhistiske skrifter (Den norske sotozen orden) vil vi svare på det. Det tidligste buddhistiske tekstmaterialet finner vi i to grupper, hvor den ene er skrevet på Pali, en dialekt nært opp til den Buddha snakket og den andre på Sanskrit som er et gammelindisk skriftspråk brukt i religiøse tekster. Både pali og sanskrit-tekstene er vår felles buddhistiske arv, men de ulike buddhistiske kulturene velger selv hvilke tekster og hvilket språk som benyttes i liturgien. I sotozen-ordenen som er opprinnelig japansk, men i linje tilbake til India via Kina, finner vi tekster fra alle tre kulturer. Indiske sanskrittekster, kinesiske tekster forfattet av prominente patriarker samt japanske tekster av eller inspirert av ordenens grunnlegger zenmester Dogen. Her i Norge resiteres sanskrittekstene (sutra) på cino-japansk som er kinesiske skrifttegn med fonetikk hentet fra sanskrit og tilpasset japanske språklyder. De kinesiske og japanske tekstene derimot leser vi naturligvis ikke på disse språkene, men på norsk. Tekstboken vår kan derfor sees på som en historisk reise gjennom tre buddhistiske kulturer over en periode på nesten 2600 år. Tekstene inneholder visdom og veiledning. Våren 2002 fant det sotoiske tekstmaterialet veien til Norge. Det er minst tre måter å lese tekstene på. Den ene er som et tekststudium, den andre er som en del av liturgien og ved den tredje tenker man at det etableres en relasjon eller bånd, uavhengig av tid og sted, mellom menneskene som enten holdt talene eller skrev dem. For eksempel, når vi leser zen-mester Dogens (Fukan zazengi) anbefaling om å praktisere zen-meditasjon, eller Diamanttalen (Vajracchedika Prajnaparamita Sutra) som er en dialog mellom Buddha og Subuti, en av hans nærmeste disipler. Disse med flere klassiske tekster er oversatt og publisert på norsk (Buddhologisk Forlag).
Mer om oss og bøkene er å finne i nettbutikken her på hjemmesiden vår.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhismen om jordens tilblivelse
Vi er glade for seriøse spørsmål og denne gangen er det noen som lurer på hvordan Buddhas lære ser på verdens opphav og tilblivelse. I Buddhas lære finner vi ingen gud eller guddommelighet som er gitt æren av skapelsen av himmelen og jorden. Buddha mente derimot at kloder, som Jorden vi lever på, alltid har oppstått for så på ett tidspunkt vil forsvinne. Vi vet at planeten vår har gjennomgått radikale endringer og er kontinuerlig i endring. Årsakene er sikkert mange, men konsekvenser som varme og bevegelser i jordens indre fører til vulkaner og endringer i jordens ytre. I buddhistisk tenkning representerer alt levende samt livløse objekter energier. Både absolutt og relativt eksisterer i sin egen harmoni og i gjensidig avhengighet. Der det ikke er grunnlag for liv, vil livet dø ut og der forutsetningene er tilstede vil liv eksistere. Den buddhistiske eskatologien redegjør for endetiden, men forteller også om en ny tid og en forutsigelse om en kommende Buddha. Det er dette som i buddhismen kalles samsara, et kretsløp av fødsel og død.
For slik er det oss fortalt
En dag gikk en mann ved navn Malunkyaputta til Buddha og krevde en forklaring på hvordan universet oppstod. Mannen truet med å forlate fellesskapet dersom han ikke fikk et svar han var tilfreds med. Buddha svarte rolig at det ikke hadde noen som helst betydning for ham om Malunkyaputta fulgte hans lære eller ei, fordi sannheten er ikke avhengig av at noen tror på den. Buddha sa han ikke ville diskutere hvordan universet har oppstått da det var å kaste bort tiden. Buddha mente at et menneskes oppgave er å gjør seg selv fri, her og nå, og ikke fra hverken fortiden eller fremtiden. Den høyst ærverdige fortalte så lignelsen om mannen som hadde blitt skutt med en giftpil. Den dumme mannen nektet å få fjernet pilen før han hadde fått greie på alt om mannen som hadde skutt ham. Når tjenerne hans hadde innhentet alle de unødvendige opplysningene, var mannen død. På samme vis Malunkyaputta, vår oppgave er i denne stund å nå nirvana (et våkent og opplyst menneske), ikke å bekymre oss over tingenes begynnelse.
Det er vanskelig å spå – især om fremtiden, skrev dansken Storm P. Like vanskelig er det å ytre seg i sannhet om verdens opphav og tilblivelse. «Om ikke vi finner sannheten der vi er (her-og-nå), hvor ellers kan vi finne den» Zenmester Dogen (1200-1253).
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem