HÅP MIDT I DET HÅPLØSE

Kveldens dialogmøte ble arrangert av (FTL) Forum for tro og livssyn i Kristiansand og avholdt i Frikirkens kafe. Temaet denne kvelden var: Hva har min tro / mitt livssyn betydd for meg i denne tiden? En panelsamtale mellom fire FTL-venner: Marit Zeiffert fra Kvekersamfunnet, Jared McFadzean fra Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, Harald Eikeland fra Frikirken, og  Såzen Larsen fra Den norske Sotozen Buddhistorden.
Korona-krisen har påvirket oss i mer eller mindre grad. Noen har virkelig vært i krise, mens for andre har hverdagen vært mer eller mindre som før. «Håpet» som vi snakket om, er viktig for alle, troende eller ei. Kanskje er det et håp om at vi mennesker har kommet litt nærmere hverandre og at vi innser hvor meningsløst det er å diskriminere noen eller legge noen for hat. Det er viktig å huske at selv om vi selv ikke er i en såkalt «krise» er det alltid mange mennesker som trenger hjelp i livet. Alle i panelet hadde gode og viktige poenger, og det er synd det ikke kan transkriberes her. Det er viktig at religions og livssynsdialogen fortsetter, som den samtalen mellom forskjellige mennesker som vil hverandre vel. Det kom også noen gode innspill fra salen. La oss derfor fortsette å være forsiktige med mulig smitte og oppmerksomme på de som synes denne tiden er spesielt tung. I fremtiden vil en ny katastrofe utfordre oss og vi må derfor lære av denne. Fortsett med å ta hensyn til mennesker vi møter, være tålmodige og rause mot hverandre. Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge?eid=ARCpBpjwmGYnNO65W61aKQxsU_jc8OkjKvA4YyppO4AMMJcUiNRxbamEbKWXaO83xE-k3aUc7gp5Fe-2

fri7.jpg

Buddhismen på norsk

Buddhismens kanoniske tekster ble opprinnelig skrevet på språkene Pali og Sanskrit. Disse to gammel-indiske språkene lever stort sett bare i akademiske kretser og studeres av spesielt interesserte. I Theravada-tradisjoner resiteres det fra pali-tekstene, mens Hinayana-skolene foretrekker sitt eget nasjonale språk. Å beherske et språk er aldri noen ulempe, men man behøver ikke å fordype seg i disse for å studere eller forstå Buddhas lære. Noen hevder at resitasjon av buddhistiske skrifter skal leses på originalspråket. Ikke alle er enig i det. Både i det Sør-Østlige Asia og etter hvert også i Vesten hvor buddhismen har slått dype røtter, er Buddhas lære oversatt til ulike nasjonale språk. Det er vanskelig å tenke seg at Buddha skal ha vært mer opptatt av hans egen Indiske språk, enn å spre læren til hele menneskeheten. Buddhismen er en av de eldste misjonerende religioner vi kjenner. Fra ca. 500 fvt. spredde buddhismen seg via ulike handelsruter, for så å blande seg med lokale religioner. Den har dermed endret form etter de ulike nasjonale og lokale forholdene. Dette kalles synkretisme og betyr å blande religioner eller livsanskuelser. Vi kjenner dette bl.a. fra kristendommens innpass i Norge. Jesus var ikke født den 24. desember, men datoen sammenfalt med vikingenes blote rundt vintersolverv. Vikingene sluttet å blote og feiringen av Jesu fødsel ble lagt til denne tiden av året.  Akkurat som Juleevangeliet leses på norsk og ikke hebraisk, armanisk eller latin, er det selvsagt ingen grunn til at vi i Norge skal lese Buddhas lære på andre språk enn Norsk. Mye arbeid med oversettelse er gjort og mye gjenstår å gjøre. Vi ønsker deg velkommen som medlem hos oss:
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Du trenger ikke 04.06. 2020.jpg

Dharma-hjulet dreier

Selv om den siste tiden har vært preget av smitteverntiltak, har vi munker og nonner hatt oppgaver å gjøre. Å føre videre en zen-buddhistisk kulturarv krever arbeid på flere områder. Zen-meditasjon som er en av grunnstenene i vår orden handler om langt mer enn bare om å praktisere sittende etter en metode. Den historiske linjen strekker seg gjennom Japan, Kina og India, tilbake til Buddha. En såkalt antesessoral linje med mange zen-mestere som har etterlatt seg materiale verdt å studere. I 2018 publiserte vi boken Form og formløshet med seks klassiske tekster. Om ikke mange ukene er vi klar med en ny publikasjon, denne gangen om Bodhidharmas zen-undervisning. Klassiske undervisningstekster skrevet for ca. 1520 år siden er spennende lesning på mange måter. Det fortelles det at mesteren ikke hadde mange elever, noe forståelig når vi leser hans radikale tilnærming og kompromissløse praksis. I dag kritiseres mange zen-skoler for å være for bekvemme og tilbakelente, både i formidling og i form. Da er det kanskje «middelveien» vi bør søke. Alt vel og god helg! Og husk at det er lov å dele denne informasjon, og om du liker ordenens arbeid er du velkommen som medlem:https://www.sotozen.no/bli-medlem

Facebook 29. mai 2020.jpg

Hvor er Buddha?

Den som forsøker å finne den historiske Shakyamuni Buddha har en svært krevende oppgave. Begrepet «ser ikke skogen for bare trær» passer godt i denne sammenheng. Å stå ansikt til ansikt med Buddha, betyr å erkjenne vår egen buddha-natur. Selv om den ikke har noe form kan den sees, og fordi den er alle steder kan den fonemmes. Derfor blir å lete etter Buddha utenfor oss selv, en bortkastet øvelse. Buddhas lære kan heller ikke forståes utenfor oss selv. Det ville være som å stå på utsiden av bygningen, mens læreren underviser inne i klasserommet. Vi må gjerne gi Buddha en form, i ulike typer ikonografi eller som skulpturer og relieffer, men det blir aldri Buddha. Disse har likevel en viktig funksjon, både fordi de peker direkte på oss selv og på den verden vi lever i. De skal minne oss selv om å være et våkent, oppmerksomt og nærværende menneske. For å være det, kan vi praktisere Buddhas lære og fordype oss i meditativ praksis. Uten zazen eller meditativ praksis blir oppvåkning og buddha-natur kun ord. Den som har forelsket seg i noen vet at det aldri skjer ved å lytte eller lese hva andre har skrevet, skjønt man kan la seg rive med. Vi behøver ikke undervurdere en karismatisk opplevelse, men den må ikke forveksles med det som er sant eller virkelig. Det er fordi vi fremdeles står på utsiden og kikker inn. Å gå inn kan være en anstrengende oppgave og for mange kreves det mot. Men hvorfor skulle det være mer fordringsfullt å søke inn enn å søke ut? Det sistnevnte gjør vi jo hele tiden? Da er det viktig å ha et trygt fellesskap å praktisere sammen med. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Where is Buddha 1.jpg

Den høyt aktede dugnadsånd

Ordet dugnad stammer fra norrønt dugnaðr og betyr hjelp eller god gjerning. Om ordtaket fra Cervantes' Don Quijote «I krig og kjærlighet er alt tillatt» kan det kanskje debatteres. Men ellers er det lov å hjelpe og støtte hverandre. Heldigvis er det mange som gjør det. I 18 år er det mange som har arbeidet dugnad, for at vi endelig kan se oss om etter en eiendom for vårt klosterprosjekt. Styremedlemmer i Sotozenordenen og Sotozen stiftelsen har arbeidet vederlagsfritt. Ordenens prester tar ikke betalt for sine tjenester og våre medlemmer, som stadig blir flere, gir oss verdifulle midler gjennom statsstøtteordningen. Mange sender oss også et bidrag hver måned. Vår statsautoriserte revisor sørger for å kontrollere at alle midler som kommer inn, går til det formålet de samles inn for. Broder Dåshu er en av de mange som har bidratt i år etter år. Han er medstifter av ordenen i Norge, styreformann i stiftelsen og organisasjonens it-ansvarlig siden oppstarten i 2002. Tålmodighet er en dyd av nødvendighet. På veien treffer vi heldigvis mennesker som setter stor pris på vårt virke og vår visjon. La oss fortsette vår lange og flotte dugnadstradisjon, og enkelt er det å være med om du ønsker det. Vi sier tusen takk til alle som har bidratt, de som bidrar i dag og til de som kommer til å hjelpe oss i tiden som kommer. https://www.sotozen.no/bli-medlem

mai 12.jpg

Vår første utendørs-zazen

Det var hyggelig å treffes og en nydelig ettermiddag for meditasjon. Vi tenker å fortsette dette fremover, hver torsdag kl. 17.00, noe værforbehold! Noen ord fra den legendariske indiske zenmester Bodhidharma:

«Uttrykket utenom sinnet finnes ingen Buddha betyr at Buddha kommer fra sinnet. Sinnet gir liv til Buddha. Men selv om Buddha kommer fra sinnet, så kommer ikke sinnet fra Buddha. Akkurat som en fisk kommer fra havet, men havet kommer ikke fra fisken. Og den som måtte ønske å se Buddha, vil måtte se sinnet før han kan se Buddha.»

Å praktisere zen-meditasjon er å se vår egen natur, oppdage hvem og hva vi er. Den som virkelig har våknet til sin egen natur, er det vi kaller en Buddha.
Vel møtt!

ute 1.jpg

Med samlede hender 1. mai

Navnet Mai stammer visstnok fra Maia, en gresk gudinne for vekster og planter. Denne første dagen er arbeidernes kampdag. På en internasjonal kongress i Paris 1890, fremmet amerikanske fagorganiserte forslaget om en slik demonstrasjonsdag. Slik ble det og vi hang oss på samme året, hurra!! Når vi i disse korona-tider ikke kan feire dagen med prakt, parader og paroler, kjenner vi kanskje på solidaritet for første gang på svært lenge. Solidaritet som opprinnelig betyr solid og tett, handler nå ikke om ta hverandre i hendene kysse og klemme, men samhørighet og samhandling. Pandemien har utløst mange nye måter å hilse hverandre på, og det er gøy. Har vi det gøy, lærer bedre. Læring må vi aldri slutte med. Vi kan nå se mennesker som samler sine hender og bukker til hverandre, hurra!! Verdensledere går foran som eksempler til etterfølgelse. Buddhister har i 2600 år hilst på denne måten, litt trist at det måtte en pandemi til for at flere oppdaget å flott dette er. Bruk denne fine dagen til å sitte litt ned og ta ting med ro. Er du ute og treffer folk så smil og hils. Samlede hender, et samlet sinn, et samlet folk, en samlet verden. Ha en fin dag!

1. mai namashte.jpg

Zen-meditasjon ute

Velkommen til utendørsmeditasjon. Om du har vært med oss i mange år eller er ny og ukjent med zazen som metode, passer dette for alle. Zazen – Å sitte i oppmerksomt nærvær er en gammel metode for å finne ro i kropp og sinn. Du kan sitte på en pute på bakken eller bruker f.eks. en campingstol. Det er viktig å holde avstand og at du heller blir hjemme om du føler deg pjusk. Om du ønsker å sitte hjemme alene eller sammen, er denne filmsnutten kanskje til nytte. Med ønsker om alt vel i disse siste aprildager.
https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0
Blir du med å støtte vårt arbeid https://www.sotozen.no/bli-medlem

utezazen2.jpg

Sånn er Zen

Når våre munker og nonner banker på klosterporten for å tre inn i formelle studier og praksis, blir vi møtt med en eldre som spør; Hvem er du?» og «Hva vil du her?». Med samlede hender og kraftfull røst presenterer vi oss med navn og læremester. På spørsmål nummer to er det vanlig å svare at jeg har kommet for å studere zen, søken etter Veien, eller erkjennelse av hvem jeg er. Svaret fra den eldre er som oftest at det kan gjøres hvor som helst, så lukkes tempelporten igjen. Vi gir selvsagt ikke opp, holder på og holder ut, de timene dette tar.
I vårt lille tempel er meditasjon, studier og samlinger fremdeles satt på vent. Zen – oppmerksomt nærvær er heldigvis ikke avhengig av et tempel å gå til. Nå som vi en stund til er «sammen hver for oss» er det en god anledning til å praktisere oppmerksomhet i aktivitetene vi holder på med, øyeblikk for øyeblikk. Zen er ikke et virkemiddel, men en handling i sin reneste form. Ren betyr at handlingen ikke er et resultat av skolering, meditering, refleksjon eller analyse, men med sinnets ro, kun gjøre det som gjøres.

Zenmester Bodhidharma (ca. 440-528 evt.) sa: «Å bruke sinnet til å lete etter virkeligheten er en illusjon. Å ikke bruke sinnet til å lete etter virkeligheten, er oppmerksomhet. Å se din egen natur er zen. Alt du gjør er zen».

De som har forstått dette, trenger ikke et tempel, de er et tempel. Vi andre behøver et godt sted for veiledning, studier og for praksis.

Alt vel til dere fra broder Dåshu og broder Kandå.
Alene i fellesskapet med oss - Hjertelig velkommen! https://www.sotozen.no/bli-medlem

22. april.jpg

Litt om Zen og zånn

I disse dager har mange begynt å reflektere rundt hva vi gjør, hvordan vi gjør ting og om årsak og virkning knyttet til dette. Vi har kanskje blitt litt mer oppmerksomme. Oppmerksomhet er jo bra! Zen er oppmerksomhet, enten vi sitter i ro eller beveger oss anstrengt. Zen er ingen tilstand buddhister søker å oppnå. Ordet «zen» har vi bare lånt fra japansk. Ordet er for noen litt mystisk, og kan fremkalle angsten i andre. Noen Zenofober taler om at oppmerksomheten skal rettes mot Gud. Det må de som ønsker det få gjøre, men den blir ikke frommere av den grunn. Retter vi den mot koronaviruset så blir den ikke syk av den grunn. Oppmerksomhet er en funksjon i sinnet, den er en betrakter av det som «er». Den tar ikke farge av det den rettes mot. For det skulle jo tatt seg ut! Som om ikke vi har nok med tankene og følelsene som springer omkring med oss. Takk og lov at ikke oppmerksomhet gjør det samme. At ikke vi ser tingene slik de faktisk er, eller at vi opplever litt forvirring i hverdagen, har å gjøre med hvordan vi bruker oppmerksomheten vår. Konsentrasjon kaller vi det, når vi plasserer oppmerksomheten på èn gitt oppgave eller ett gitt punkt, over tid. Når vi konsentrerer oss, stilner tankene. Når tankene stilne faller vi til ro. Når vi faller til ro blir vi harmoniske. Er vi harmoniske skiller vi ikke mellom du og jeg, vi og de andre. Da er vi sammen, og får lov til å rette oppmerksomheten hvem eller hva man måtte ønske. Konsentrasjon som metode kaller vi Zazen, også fra japansk. Za er å sitte og Zen… altså å sitte oppmerksomt. Vil du se hvordan vi gjør det? Følg med her og ha en god dag! https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0
Og blir du oppmerksom på at du kan bli medlem hos oss, så er du hjertelig velkommen! https://www.sotozen.no/bli-medlem

April zazen.jpg

Alene sammen

Både buddhister og kristne feirer høytid i disse kommende dager. Påsken kjenner vi alle som en viktig kristen høytid, og på den 8. april markerer templer verden over, dagen da Buddha ble født. Til ære for Buddhas fødsel holdes «Blomstermessen». Navnet har den fått fordi hans mor Mahamaya, fødte sitt lille barn i Lumbini parken, omgitt av de vakreste blomster. I år er kirkene og templene tomme for aktivitet. Situasjonen kunne vært langt verre, når vi tenker oss om. Jeg har lyst til å omskrive en historie jeg hørte som barn. Det var risbonden som traff buddhistpresten som sa: «Jeg så deg ikke til blomstermessen og meditasjon forleden!» Nei svarte risbonden; «Jeg syntes det var bedre å sitte alene ute i risåkeren å tenke på Buddha, enn å ofre røkelse i templet og tenke på avlingen.» I disse dager må vi tenke på hverandre og være sammen, ikke som grupper eller i grupper, men som et folk. En pandemi kjenner ingen grenser og den tar ingen hensyn. Ønsker dere alle en riktig god og fredfull helg fra Bugaku Zen-tempel i Kristiansand.

Puten.jpg

Kjære venner!

Som vi alle nå er smertelig klar over, har Korona-viruset endret hverdagen for de fleste av oss. De faste rutiner gjøres om på og de naturlige møteplassene er nesten tomme for folk. Også i templet vårt er det tomt, da vi selvsagt følger myndighetenes beskjed om å delta i den store nasjonale dugnaden.
Noen av dere eller deres nærmeste er kanskje smittet eller i karantene, og alle har vi eldre familiemedlemmer vi er bekymret for. Mange er engstelige for arbeidsplassen sin og inntekten vi er så avhengige av. Hverdagen og tiden fremover er uforutsigbar og verden står framfor en helt ny utfordring.
La oss huske at den grønne fargen i vårt buddhistiske flagg symboliserer medfølelse, en grunnleggende verdi i Buddhas lære.
Vi opplever nå trolig den største dugnadsånden i moderne tid, hvor enkeltmennesker og organisasjoner stiller opp slik at vi kommer ut av dette som et styrket folk og kanskje en samlet verden. Kanskje kan dette viruset få oss til å forstå hvor meningsløst det er å føre krig mot hverandre, men at trygghet, helse, samhold og medfølelse er det verden trenger.
For som den vakre lotusblomsten, til tross for det mørke, gromsete vannet den vokser opp av, vil spre sine rene og vakre kronblader og være et lys når for oss når hverdagen virker tung og mørk.
La oss være ekstra takknemlige for helsepersonell og andre som ikke kan være hjemme, men kjemper i første linje for alle oss andre.
Ta vare på deg selv og på hverandre med:
VISDOM, TILLIT og MEDFØLELSE.
Vennlig hilsen oss på ordenskontoret.

Korona Lotus.jpg

Nå for tiden

I disse høyst uvanlige tider er det godt å kunne gjennomføre helt alminnelige rutiner. Renslighet har siden Buddhas tid vært en dyd. Når vi munker og nonner barberer vårt hode er det for: a) renslighet b) rituelt og med repetisjon av løfter, c) symbol på en ny start, og c) for å unngå forfengelighet. I denne, vår nasjonale dugnad, er «dyd» som vikingene uttalte dygõ, å være dugelig eller dyktig. Den moralske dyden er knyttet til vitenskapen og innebærer kunnskap og begrunnelse for hva som er godt og dårlig. Med hår eller uten hår er det en tid for være ekstra oppmerksomt tilstede. Kan du ikke vandre omkring ute, er det en god anledning for å «sitte» inne. Begrepet «Å sitte» betyr for oss zen-buddhister Zazen – å sitte i oppmerksomt nærvær. I vår zen-praksis, enten det er stille meditasjon, måltider eller under den ukentlige barberingen, foregår det så stille og ubemerket som mulig. Det handler om å ta hensyn til hverandre og den andres praksis. Når det er stille i vårt tempel får vi være et tempel der vi er, i fred og med omtanke. Så gir jeg dere Buddhas ord fra Dhammapada vers 163 «Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men det er virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt». Med ønske om en frisk og god helg til alle. Er du interessert i zen og Buddhas lære er du hjertelig velkommen. https://www.sotozen.no/bli-medlem

såsen shave.jpg

Retten til selvstendige valg

Hva er forskjellen på et «åpent, kontemplativt og tjenestegjørende trossamfunn og en religiøs «sekt»?
Det som i våre dager beskriver en «sekt» er ord som: lukket, strengt hierarkisk strukturert, konformitetspress, sosial kontroll etterfulgt av sanksjoner, hvor kritikk er uakseptabelt, hvor en ufravikelig sannhet fremholdes, alt utenfor demoniseres og at medlemmenes livsførsel dikteres av lederne. Sotozen-orden praktiserer det motsatte av sekterisme, jf. Observans som ligger gratis på hjemmesiden. https://www.sotozen.no/observans Den presenterer en veiledning om praksis og tro, og at det organisasjonen står for kan bidrar til et rikt liv, for oss selv og med hverandre. Uten å frata den andres rett til å ha egne meninger, tolkninger eller skulle bestemme hva folk skal spise og drikke. Noen ser nok gjerne at vi tok et klart standpunkt til hva som ikke skal spises, drikkes eller produkter som bør boikottes. Det kan vi, men det vil vi ikke fordi vi ikke er en «sekt», men et zen-buddhistisk fellesskap hvor inkludering og respekt for den enkeltes frihet står sentralt. Denne friheten kommer med et ansvar for den voksne, et ansvar for egne valg, egne holdninger og egne handlinger. Å være et godt og forstandig menneske krever kunnskap og oppmerksomt nærvær, men det betyr ikke at du bare må drikke te. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Reklame feb 2020.jpg

Dialoglunsj på UiA

I dag var jeg invitert til Dialoglunsj på universitetet i Agder. Sammen med bl.a. den kristne studentpresten Erland Grøtberg gikk samtalen om hvordan skape et interessant og religionsåpent møtepunkt for studentene. Universitetet vil legge til rette for regelmessige og uformelle møter mellom studenter og en gjest. De tenkte at den første gjesten gjerne kunne være en buddhistprest. Rinmei fra templet vårt er student ved UiA og har fått bukket et stillerom som har fått navnet «Rom for tro og tanke» fra 11-12 på onsdager og 15-16 på fredager. Et flott initiativ og kjempefint for studentene.

Dialoglunsj.jpg