Vår høst-stille-helg var som alltid godt organisert og en virkelig fin opplevelse. Dette er en praksis som kan oppleves som litt krevende, både i sinn og kropp. Vår tradisjon går tilbake mange hundre år i tid. I to stilledager (sesshin), var vi sammen i åtte timer på lørdag og sju timer på lørdag. I disse to dagene praktiserer vi zen-meditasjon og rituelle måltider, i tillegge til en dharmaprat (foredrag) med etterfølgende spørsmål og svar. Foredraget er filmet og vil legges ut på sidene vår om kort tid. Takk til alle sammen i Haugesund - Stille Sinn Shagha, som bidrar til å gjøre livet og verden til et bedre sted å være. Er du også på leting etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til, bli en Sotozen-venn du også ! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se flere bilder på vår Fb-side.
Våre grunnleggere hedres
Hvert år den 29. september minnes vår ordens to grunnleggere, zenmester Eihei Dogen (1200-1253) og zenmester Jokin Keizan (1268-1325). Til tross for at disse munkene ikke ble eldre enn henholdsvis 53 og 57 år gamle, var de sentrale i etablering og formidling av zen-buddhistisk praksis i Japan. De banet ikke bare vei for et religiøst og spirituelt klosterliv, men sørget for likestilling mellom munker og nonner. Å løfte likeverdet mellom kvinner og menn i føydaltidens Japan kan ikke ha vært enkelt, men noen må gå foran. Buddha var trolig et forbilde, som hadde gjort det samme 1600 år tidligere i India. Det sies at hvis vi ikke lærer av historien, er den dømt til å gjenta seg. Så kan vi også si at uten historien kan vi heller ikke lære noe av den. Er du også interessert i historie - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Min personlige zen-vei
Individuell veiledning knyttet til zen-praksis foregår tradisjonelt ved som kalles Dokusan. Lyden av lærerens bjelle høres fra innsiden av rommet. Jeg svarer ved å ringe tilbake med min. Inne i rommet, bøyer jeg meg for læreren og setter meg ned, med liten avstand mellom oss. (Ikke i korona-tiden) Her kan jeg fritt stille spørsmål eller legge frem utfordringer knyttet til min praksis. Jeg arbeider for tiden med «koan» - paradokser som ikke kan løses ved logikk eller lineær tenkning. Koan hjelper meg å trenge igjennom ulike aspekter ved virkeligheten utover form og språk, uten å være adskilt fra dem. Et koan som er kjent for mange er: «Hva er lyden av én hånd som klapper?» I dette private møte mellom min lærer og meg skal jeg ikke påvirkes av intellektuelle eller emosjonelle hindringer fra sinnet. Dokusan hviler på gjensidig respekt og tillit. Det er her lærerens visdom og medfølelse er levende. Det handler ikke om den desillusjonerte gleden av anerkjennelse eller ubehaget ved det motsatte. Det er fristende å gi smarte svar fra noe man har lest. Læreren kommer med kontrollspørsmål for å undersøke dybden og ektheten av elevens realisering. Det handler om å være intim med min egen praksis og rekken av mennesker som har viet sine liv til en autentisk overføring. For slik har dette foregått gjennom kulturer og generasjoner. Dokusan er en flott mulighet til å fjerne egne hindringer i mitt konstruerte «selv». På den måten se at det ikke er noe skille mellom det som er min egen sanne natur og det jeg kaller virkeligheten. Eldstebroder Såzen Osho forteller at: «Dokusan er et møte med mitt «selv» jeg ennå ikke har oppdaget. Erkjennelsen av dette selvet skal uttrykkes bortenfor begreper, idéer, meninger, tanker eller forventninger. Svarene skal være spontane, kortfattede og presise». Når jeg er nær ved, eller har løst gåten må jeg presentere den i et Haiku-dikt på tre korte linjer. Som om erkjennelsen i seg selv ikke er utfordrende nok! Min oppfordring til zen-interesserte - bli en Sotozen-venn!
Vennlig hilsen Genshin fra Grimstad. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Livet i et zen-kloster
I vår tid er det få munker og nonner som lever i kloster. For novisene er klosteret et studiested hvor de lever frem til avsluttende eksamen. Mesterne underviser ofte på en fem-års kontrakt, mens abbeddene eller abbedissene som øverste leder for abbediet har sitt virke livet ut. I Japan er det tradisjon for seperate klostre for munker og nonner. I de fleste av ordenens klostre utenfor Japan praktiseres ikke denne segregeringen, noe som ikke bare er en pragmatisk ordning, men også godt for sanghaen (fellesskapet). Våre planer for et kloster vil fungere på samme vis. Et åpent kloster betyr at hvem som helst kan ta del i de seremonier og den praksis som foregår der. Munker og nonner kan bo der helt eller delvis om de ønsker, mens abbedden eller abbeddissen bor der livet ut. Et kloster i Japan har også en legmannsgruppe som samles en gang i uken for meditasjon og studier. For snart 30 år siden startet jeg i en slik gruppe ved Sojiji som er det største klosteret i Japan. Min kommende bok har tittelen «Fem zen-fortellinger» og ble skrevet mens jeg bodde i Japan. En av fortellingene heter «Den nye abbeden». Da den ærverdige abbeden gikk bort i sommer skal det i disse dager skal det velges ny abbed. Min fortelling er bare et eventyr, men bygger på mine år i kloster og den spesielle relasjonen til min ordensfar. Ellers må det sies at tiden i et japansk zen-buddhistisk kloster ikke er noen dans på roser. Studiene og praksisen er krevende på alle måter og kan minne litt om en rigid militærtjeneste, uten sammenligning for øvrig. Klosterkulturen har utviklet seg over lang tid. I hine hårde dager var det ikke uvanlig å tilbringe et liv i kloster. Abbeder til de mange lokale templene ble, den gang som i dag, rekruttert fra klostrene som nå er rene utdanningsinstitusjoner. Ikke alle klostre har en kjøkkenhage, som for øvrig er tittelen på en annen fortelling. Så er det heldigvis slik at det ikke er klosterplikt på andre enn de som tar utdanning der. Andre kan komme innom i ny og ne for meditasjon eller hjelpe til med noe forefallende. Synes du det høres ut som en plan er du selvsagt velkommen til oss. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se fire bilder til på Fb-siden. https://www.facebook.com/sotozennorge/?eid=ARCpBpjwmGYnNO65W61aKQxsU_jc8OkjKvA4YyppO4AMMJcUiNRxbamEbKWXaO83xE-k3aUc7gp5Fe-2
Statuer og denslags
Med jevne mellomrom får vi spørsmål om Buddha-statuer, hvordan de bør se ut, plassering osv. Aller først bør nevnes at Buddha ikke ville ha noen bilder eller statuer av seg etter sin død, men slik ble det altså ikke. Kjenner heller ikke til tradisjoner som forbyr dette. Når det er sagt, tenker vi at alle ikoner av Buddha representerer det samme, altså til ære og til minne om hans lære og vår egen buddha-natur. Når det kommer til det kunstneriske uttrykket, produksjon og pris er forskjellene enorme. Noen masseproduseres i plast, mens andre er skåret i tre av skolerte kunstnere. I Japan finnes en gruppe håndverkere som kalles Busshi og som kun arbeider med Buddha-statuer til templer eller private hjem. Statuen på bildet er fra vårt tempel i Kristiansand og skåret av en busshi. Den er en gave slik at jeg har ikke spurt om pris, men den er ikke av den rimelige slagen. Ved ett av mine svært interessante besøk hos en slik busshi, lærte jeg et par ting og deler gjerne. Man skulle tro at når det legges gull på blir prisen høyere, men ikke nødvendigvis! Dersom kunstneren finner en liten uregelmessighet i treet, legges gull over. Med andre ord mer kostbart uten gull. Dette med unntak av de aller rimeligste utskjæringene. En annen ting er hvordan den sittende Buddha skal betraktes. Øynene, som er et sentralt punkt, er skåret slik at først når den løftes over hodehøyde får betrakteren øyekontakt. En annen tradisjon i Japan er at ikonet som skal brukes i hjemmet tas med til tempelet man tilhører og får det vigslet. I et tempel blir et nytt hovedikon satt inn med pomp og prakt. Dette skjer svært sjeldent og trekker naturlig nok fullt hus. Med hensyn til hvor den bør plasseres i et rom, ikke på gulvet, men i en høyde hvor man sitter under den. For noen er et ikon en helligdom, for andre er det hagepynt, nips, bokstøtter osv. Vi ønsker ikke å være noe Buddha-politi, men veileder når det ønskes. Selvsagt hyggelig at noen har en Buddha i stuen, enda bedre om de også leser litt fra Dharma. Om du har en slik i stuen eller ei, er du selvsagt velkommen til oss. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
I det hellige rom
Om hva som er hellig og det helliges plass i samfunnet er det ulike meninger om. Det vi bør være enige om i vårt flerreligiøse Norge, er at det som er hellig for noen behøver ikke være det for andre. I zen-buddhistisk tenknig mener vi at det ikke finnes et markert skille mellom oss selv (subjekt) og det som foregår utenfor oss selv (objekt), og at dette er konstruert gjennom språket vårt. I et buddhistisk tempel er det «hellige rom» et annerledes rom, nettopp fordi det skal fortelle oss noe om oss selv, at vi er noe mer enn det vi opplever som oss selv. For buddhister er vår Herre og mester Buddha hellig, samtidig som han forteller oss at han, i sin menneskelighet, ikke er noe annet enn et menneske akkurat som oss. På den måten er ikke det «hellige» utenfor oss selv eller noe vi skal søke å oppnå ved meditasjon eller andre øvelser, men en konstant og uavbrutt del av av det vi kaller menneske. For et par dager siden rengjorde noen av oss munker tempelrommet. Dette skiller seg fra alle andre rom i et tempel eller kloster. Det er et spesielt og viktig rom som skal minne oss, og de som besøker det, at de også er spesielle og viktige på deres eget vis. Det er ingen som er mindreverdige eller mindre betydningsfulle i Buddhas lære. Spørsmålet er hvordan vi skal erkjenne dette og ikke bare proklamere det fra et manifest. Erkjennelsen av vår egen buddha-natur er en anerkjennelse av både det hellige og det alminnelige (profane). Når melk og vann blandes er det umulig å skille mellom de to. På samme vis er vi mennesker både hellige og profane, for uten det ene så eksisterer ikke det andre. Noe av det viktigste i vår praksis er å hente frem det beste i hvem og hva vi er og la det aller helligste berøre oss i det mest profane.
Emile Durkheim (1858-1917) var en fransk sosiolog, og en av grunnleggerne av vitenskapsfeltet sosiologi. Mens han arbeidet som professor i samfunnsfag og pedagogikk ved universitetet i Bordeaux, skrev han i 1912 boken De religiøse ideers elementære former. Han definerer det hellige som hva et samfunn er enig om å plassere i en egen kategori, atskilt fra dagliglivet. I ethvert samfunn går det et grunnleggende skille mellom hellig og profant, der det hellige egentlig er samfunnet selv, som en abstrakt, kollektiv størrelse.
Er du interessert i det som buddhismen betrakter som hellig er du selvsagt velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem Se flere bilder på vår Facebook-side
Å gjøre deg et tempelrom!
I våre tempelrom vil du finne ikonografi, tekstiler og liturgiske instrumenter som alle har betydning og funksjon. Størrelsen på disse tilpasses rommet, men har allikevel en plassering som er særegen for vår orden og er utviklet gjennom en 2000 år lang historie. Kinesisk buddhistisk kultur var tidlig ute med bruk av tekstiler i sterke farger med symboler. Trommer, klokker, bjeller og klangboller i ulike størrelser signaliserer hva og når noe skal skje. Da buddhismen kom til Japan ble denne kulturen adoptert. Tempelrommet skal være et spesielt rom. For munker og nonner, hvor rommet er en del av vår daglige opplæring, praksis og tjenester, kan det lett bli et rom som alle andre rom. Og da er det viktig at vi, bl.a gjennom de mange ritualer, stadig er bevisst på hva dette rommet egentlig er. Det skal samtidig lære oss om den oppmerksomme tilstedeværelsen som gjør at vi oppdager hvem vi er. De som besøker tempelrommet, enten det er hverdag eller høytid, kan oppleve noe ekstraordinært. Men dersom vi ikke først oppdager og anerkjenner det som er helt alminnelig og ordinært, vil vi aldri forstå det som er ekstraordinært. Mange som har besøkt vårt tempelrom sier at det er et godt sted å være. Da er de i seg selv et et godt tempelrom og kan være et for andre.
For du som gjerne vil være en del av vår orden og vårt tempel er du velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hva gjør et menneske buddhistisk?
For noen er en tydelig og definert tilhørighet viktig. Det kan være medlem av en orden, symbol i et kjede, en krans rundt håndleddet eller en krage «Buddhas kledebon» sydd sammen av tøystykker som bæres hengende rundt halsen foran brystet. For andre er disse tingene uvesentlige. Retten til å bestemme selv hva som er betydningsfullt, er det vi kaller grunnleggende rettigheter og som tilkommer ethvert menneske. Det burde ikke være så vanskelig å enes om det. Men for å være buddhist, siden det er dagens tema, må vi kunne enes om at det forutsetter noe kunnskap om Buddhas lære. Buddha selv sa at det ikke behøver å være så mye. Han sa: «Det er viktigere å forstå litt av det jeg har fortalt, enn å skulle huske alle mulige ting som jeg har vandret omkring og talt om!» Kanskje kan de oppsummeres i 12 punkter, De fire edle sannheter og Den edle åttedelte vei. De skulle i det minste være enkle å huske. Rent formelt blir man buddhist ved først å ha tatt del i studier og praksis. Dernest utføres et ritual som kalles innvielse, hvor den innvidde mottar et personlig, buddhistisk navn og et dokument som bekrefter tilhørighet etter tradisjonen. En selvutnevnt buddhist er selvsagt like god og like betydningsfull som den som er formelt innviet. Symbolene som viser tilhørighet kan vi godt smykke oss med, men er ment å minne oss om våre buddhistiske verdier og om praksisen som er viktig for oss. I det øyeblikket vi handler etter verdier så opphører verdiene, og det er fordi det sentrale ved handlingen overtar. Når vi gjør noe som er av det gode, blir hva vi kaller det uvesentlig. Zen-mester Bodhidharma sa: «Når vi spiser fisken, tenker vi ikke lenger på utstyret vi har brukt for å fange den». Men utstyret er ikke uvesentlig. Derfor passer vi godt på det slik at det er tilgjengelig når vi trenger det igjen. Når vi en stund fremover ikke sitter tett sammen i vårt lille tempel, oppfordrer vi dere til å praktisere alene. Å være alene, sammen er en god øvelse. For du som tenker at det er fint å tilhøre et zen-buddhistisk fellesskap er du også velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha, dharma og tatoveringer!
Dekor og symbolikk prikket inn i huden, finner vi i flere kulturer og går langt tilbake i tid. Disse kunne symbolisere et overgangsrite eller status innenfor en gruppe. I noen buddhistiske kulturer er det ikke uvanlig at munker tatoverer seg. Også i Japan har tatovering (irezumi) eksistert lenge. I Edo-perioden (1603-1868) var det Yakuza, organiserte kriminelle grupper som brukte disse for å vise tilhørighet, rang og mot. I dag er denne kunstformen blitt populær i den yngre del av befolkningen. I japansk buddhisme finnes ingen tradisjon for irezumi blant munker og nonner, og med mine 13 år i Japan finnes heller ingen regler for dette så langt jeg kjenner til. Det kan godt tenkes at noen munker har en tatovering, men da høyst sannsynlig på et sted hvor den ikke er synlig i deres daglige virke. Vi skal ikke her argumentere hverken for eller imot tatovering, kun gjøre oppmerksom på at du ikke trenger buddhistiske motiver på kroppen for å bli medlem hos oss!
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
I livet må det gå opp og ned!
Sommeren går mot hell og så langt i år har vi 555 nye som følger siden vår. Det setter vi stor pris på. Når vi nå skal tilbake til barnehage, skole og arbeid er det lurt å lytte til visdom og kunnskap. Ikke mene og tro at vi ikke vil kunne få en kraftig oppblomstring av korona-smitten, men lytte til rådene fra de som vet mest om dette. Da vårt beskjedne tempel er lite og folk sitter tett, har styret og munkene besluttet å utsette oppstart av fellessamlinger og zen-meditasjon, men vil ta imot besøkende etter avtale. Vi vil fortsette å ha utemeditasjon (med værforbehold), og lete etter en passende eiendom for vårt klosterprosjekt. Vårt arbeid stopper ikke opp og det er mye som gjøres og nye viktige prosjekter er i gang. Vi setter stor pris på at dere liker og deler, og at dere kontakter oss med kommentarer og spørsmål.
Roma ble ikke bygget på en dag – til tross for enorme mengder slaver. Vårt zen-buddhistisk kloster vil ta litt lenger tid – men så bygger vi med frihet og frivillighet. Alle får bidra på sin måte. Ønsker dere en god sensommer. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Å sitte med ro er helt naturlig
Mennesket skal ikke bare bli opplært, men opplyst, noe som krever innsikt i kunnskapen og den som forvalter den. Kritisk tenkning er selvsagt ikke noe nytt. I Vimamsaka Sutta sier Buddha: «En munk bør være undrende og stille spørsmål ved min lære, for på den måten finne ut om jeg er helt og fullt oppvåknet eller ei!»
Bildet er av en skoleklasse på ekskursjon i Yokoji, et Sotozen-zen-tempel i Japan. En opplevelse av synsinntrykk, lyder og lukter, og en anledning til å sitte i zazen (oppmerksomt nærvær). Uten at noen behøver å fortelle de hva som er sant eller hvordan de skal tro, sitter de fredfullt i stillhet og i ro. Ingen sitter vel mer naturlig enn barn! De er foreløpig, hverken formet av dype sofaer eller farget av forutinntatte holdninger og fordommer. I Japan står ikke lenger religion og livssyn på timeplanen, det regnes for et privat anliggende. Det er delte meninger om dette også i Norge, men som spesialpedagog mener jeg vår norske modell med religion og livssyn som eget fag er bra. I disse dager skal læreplanene revideres og i det som heter «Fagfornyelsen» blir kritisk tenkning et svært viktig satsningsområde. Et av filosofen Immanuel Kants store prosjekter var å få bukt med uvitenhet og fordommer og religiøse autoriteter, nettopp for å gjøre mennesket i stand til å tenke selvstendig. Buddha ville vært enig med Kant for også Buddha framholdt «kritisk tenkning» som et vesentlig ideal.
I Kalama Sutta sier Buddha: «Hør! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter. Men, heller ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter.»
Alt vel!
Fra zen-gruppen i Sandefjord
Hver sommer får vi besøk av våre sotozen-venner i Sandefjord. Zazen og en hyggelig prat rundt bordet med te og vannmelon. Seks personer fra fire ulike opprinnelsesland, det er ekstra fint. Tåhå og Hekie ble viet i vår tradisjon i 2017 og har åpnet for en zazen-gruppe i huset deres. De har også besøkt noen av våre templer i Japan. Du trenger ikke reise til japan for å være medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Takk for besøket og en fortsatt god sommer!
Munkedom i et sekularisert samfunn
Mange har et noe stereotypt bilde på munker og nonners liv og levnet. De ser for seg et tilbaketrukket klosterliv hvor de hengir seg til livslange studier, streng religiøs praksis med løfte om sølibat og krav om forsakelser. Slike munker og nonner finnes også, men i vår moderne verden lever de fleste for og blant alminnelige mennesker i sekulære samfunn. Ulike ordener har ulik ordinans (lover og regler) og observans (ordenens oppbygning, praksis, tjenester og troslære). I noen såkalte buddhistiske land ser samfunnet det som en oppgave å forsørge munkene og nonnene, mens i andre land forsørger de seg selv. Munke og nonneordinasjon er i seg selv ingen profesjon, men en tilkjennegivelse av et ønske om å etterleve Buddhas ord i et broder- og søsterskap. Skal de kunne forsørge seg selv må de skoleres som alle andre. Ett av studiene hos oss er buddhologi (profesjon) som er vår presteutdannelse. I likhet med små templer på landsbygda i Japan, er det vanskelig å leve av prestelige tjenester i Norge.
Broder Kandå Eriksen (38) begynte sin yrkeskarriere med servitørfagbrev før han startet ved Akupunkturhøyskolen i Oslo. Der ble det bl.a. studie og praksisopphold ved et sykehus i Nanjing i Kina. Han har også etterutdanning i helserelaterte fagemner. Etter en pålagt prøvetid mottok han munkeordinasjon i januar 2017. Parallelt med studiene og arbeidet i Sotozen orden, har han siden 2013 hatt sitt daglige virke som akupunktør ved Sentrumklinikken i Kristiansand. Ingen motsetning mellom munkedom og sekulært arbeid, snarere tvertimot. Produksjon av krigsmateriell ville være uforenelig med munkedom. Å være munk eller nonne hos oss er ikke bare en praksis knyttet til egen meditasjon, oppvåknelse og selvrefleksivitet, men et fellesskap i menneskers tjeneste. Og samtidig være profesjonell i behandling av plager og lidelser, mener vi er i god buddhistisk-humanistisk ånd.
I Dhammapada vers 163 sier Buddha: «Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt».
Alt vel!
Buddhisme i Norge på norsk
Siden april 2002 da vi registrerte Sotozen som et buddhistisk trossamfunn i Norge, har vi fått mange reaksjoner. Disse spenner fra begeistring og glede til kommentarer som ikke passer seg på trykk. Det jeg tenke å si noe om, er den tidvise diskusjonen omkring noen av de ord og uttrykk vi benytter i vårt virke. Helt konkret har kritikken eller diskusjonen bl.a. dreid seg om noen norske ord som forbindes med et nokså kjent kristenteologisk språk. Det er også stilt spørsmål om hvorfor vi ikke bare bruker de japanske begrepene. Muslimene bruker jo «Imam» og alle er jo kjent med hva imam betyr!?
Da vi ønsker at vår zen-buddhistiske tradisjon skal resonnere hos folk flest, mener vi at det er viktig å bruke uttrykk som folk forstår den grunnleggende betydningen av. Da buddhismen kom til Japan fra Kina for 1600 år siden, stod japanerne overfor den samme problemstillingen. Skulle de bruke de kinesiske begrepene, eller skulle de finne ord i det japanske språket? La oss se på noen japanske begreper og hva disse har blitt til på norsk. Det sino-japanske ideogrammet 和尚 [Osho] er en tittel som direkte kan oversettes med: [和] fred/fredsommelig og [尚] respekt/respektfull. Uansett hvordan du velger å sette sammen disse ordene vil du sannsynligvis aldri få ordet «prest». På samme vis, er det heller ikke så mange som vet at «presbyter» er det greske ordet for «prest» og betyr «eldste».
En Osho i vår japanske orden er en munk eller nonne som har utdanning og praksis innenfor det vi kaller «tjenestegjørende oppgaver» eller «prestelige tjenester». Da «prest» ikke er en beskyttet tittel har vi valgt denne, og Ikke «pastor» som er latin for «hyrde». Og for at det ikke skal være noen tvil, kalles vi «buddhistprester». 大和尚, [大] Dai betyr stor/betydningsfull og 大和尚 Daiosho er det vi på norsk kaller en patriark eller matriark. Tittelen biskop 総監 uttales Sokan og er sammensatt av «fullstendig» og «administrerende». Skal vi like godt ta med erkebiskop 禅師 som uttales Zenji og som kun betyr «zen-lærer». I internasjonal sammenheng benytter Sotozen-prester tittelen «Reverend», i motsetning til «Venerable» som vi finner brukt i bl.a. Hinayana-buddhismen.
Når det gjelder latinske ord har vi adoptert «kantor», «liturg», «liturgi» og «antependium» for å nevne noen. Kantoren har ansvaret for instrumentene og liturgen leder liturgien ved messene. Liturgen står framfor et alter eller lesebord med en dekorativ duk «antependium» hengende framfor. Alle disse har selvsagt et eget navn på japansk og som for en moderne japaner ikke nødvendigvis gir noen umiddelbare assosiasjoner. Nye ord og uttrykk kan selvsagt læres, men vi finner det både unaturlig og uhensiktsmessig å bruke japansk i norsk dagligtale. Det finnes unntak, som 摂心 Sesshin som betyr å berøre hjertet eller bevisstheten, og er det vi på godt norsk kaller Retreat.
Vi tar gjerne imot et forslag til uttrykk på norsk. Vi ønsker ikke å drive polemikk med de som har sterke meninger om buddhismens plass i det norske samfunn, eller om de ord og uttrykk som bør eller ikke bør benyttes. Noen ganger er det lettere å kalle en spade for en spade, så får vi leve fint med at andre mener noe annet.
Jeg avslutter for denne gang med et kjent sitat fra Henrik Ibsen i Per Gynt: «Jeg har lest på trykk og satsen er sand, ingen blir profet i eget land».
For den interesserte, les mer om zen-buddhisme på norsk her: https://www.sotozen.no/observans
Ny publikasjon
Bodhidharma – Fire leksjoner om Zen
Bodhidharma var en indisk munk som dukket opp i Kina mot slutten av år 400 evt. Hans uredde og radikale tilnærming til zen, sammen med hans kompromissløse praksis, gjorde ham neppe særlig populær i det som allerede på den var et veletablert buddhistisk land. Til tross for få elever blir denne munken allikevel omtalt som zen-buddhismens far og grunnlegger av både Shaolin-tempelet og kampkunsten Kung-Fu. I tillegg har han fått en sentral posisjon i den patriarkalske linjen for tusenvis av munker og nonner. Verden over betraktes han av mange kampkunstutøvere som en stor åndelig leder. Vi har relativt lite kildemateriale knyttet til denne zen-buddhismens desidert mest mytiske zen-mester. Red Pine har her gitt oss et spennende dokument, oversatt etter kopier av kinesiske tretrykk-plater fra Ch`ing (Qing) dynastiet. De eldste platene er trolig fra 600-tallet, og er oppbevart på museum i Japan. Boken har hard cover, 75 sider. Vårt forlag og skribenter er en ulønnet virksomhet. Overskuddet fra våre publikasjoner går til vårt felles arbeid for et zen-buddhistisk kloster i Norge. Mange av utgivelsene vil oggså være viktig litteratur for studiene der.
Boken koster kun kr. 265,- inkludert porto i Norge og bestilles enkelt her: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Sammen i vår egenart
Da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden kom bodsettere hit fra ulike deler av det i dag, europeiske kontinentet. De tok meg seg sine tradisjoner og angivelig tro, før de 9000 år sener skulle styres av èn konge under èn Gud. 1000 år med statsreligion er over, og Norge 20 år inn i et nytt årtusen består igjen av ulike folkegrupper, kulturer og religioner. Riktignok en litt forenklet fremstilling av historien vår. Men poenget er, at selv om mange er opptatt av nordmenn som en etnografisk gruppe, er vi også et resultat av innvandring. Da Norge omsider fikk sin selvstendighet i grunnlov av 1814, var der ingen plass for jøder, mens Gud derimot fikk en sentral posisjon. I grunnlovens § 2 heter det at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion". Kristiansanderen, teologen og samfunnsdebattanten Henrik Wergeland, arbeidet allerede på den tiden, for å få opphevet jødeparagrafen og innføre religionsfrihet. Og slik skulle det bli. I 2017 fikk vi en ny forvaltningsreform som separerte kirken fra staten. De siste 50 årene har vi hatt arbeidsinnvandring og tatt imot flyktninger fra ulike deler av verden. Vi har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst Norge. Vi som bor i her er samlet under samme statsborgerskap, under samme flagg og det norske språket. At demokratiet gir folk rett til å velge tros- og livssyn, er en frihet de aller fleste av oss setter høyt. Så gjenstår bare spørsmålet om respekten, toleransen og nestekjærligheten. Vi kommer alle et sted ifra, og har med oss flagg og språk som sier noe om opprinnelseslandet. Vi i Sotozen i Norge er både glad for og stolt over å ha medlemmer fra 13 andre nasjoner, også fra land hvor Islam er rådende. At noen ønsker seg tilbake i tid må vi tåle, men vi mener det er viktigere å bygge nasjonen videre på alt det gode ved dette lille landet med vår lange historie sammen med våre nye landsmenn og deres resurser. Buddhismen på verdensbasis har ca. 500 millioner tilhengere, 7% av verdens befolkning. I Norge anslås det å være mellom 40 og 50 000 buddhister. Vi er ikke opptatt av å måle medlemstall med andre, for langt viktigere er det at vi har frihet til å velge og få lov å være den man er. Hos oss vil vi du skal være den du er, og vil du vite mer om oss kan du bl.a. besøke oss her: https://www.sotozen.no/
Vi minnes
I dag fikk jeg beskjeden om at min ordensfar og vårt tempels grunnegger døde 5. juli, 93 år gammel. En fantastisk mann og en stor zen-mester har forlatt oss, men vil forbli i mitt hjerter og i mine tanker. Etter tradisjonen er det slik at når en elev av en mester etablerer et nytt tempel, blir mesterens navn, tempelets fornavn. Ko Shu Zan (Ko Shu fjellet/tempelet) Takk for at du tok meg i lære og sørget for at jeg fikk ullkåpe og kappe en kald vinter i Sojiji kloster.
En ekstraordinær mann har gått bort, men han vil bli husket lenge og av mange. Han har fått bygget Gotanjoji, et flott kloster i Japan, og lagt grunnstenen i vårt klosterprosjekt i Norge. Takk for alt og hvil i fred. Ni prostrasjoner! For alltid din elev, Kanun Såzen.
Koshuzan Bugaku Zentempel - Kristiansand
Sommer-Norge
Mens våre ordensbrødre og søstre i Japan går den varmeste tiden i møte med en svært krevende sesshin (retreat), gjør vi det motsatte. Juli er den tiden av året da det norske folk skal nyte sommeren og kanskje er det sundt å koble av med helt andre ting. Men helt stille er det selvsagt ikke, for vårt arbeid og vår praksis tar vel aldri slutt. Å etablere en tradisjon er en møysommelig prosess som er like viktig som resultatet. Etablering av et zen-buddhistisk kloster føles litt som å kjøpe sykke på 60-tallet, årevis med ukepenger på sparegris. Nå sørger kredittinstitusjonene for at man får sykkel med det samme. I 18 år har vi arbeidet dugnad og spart, takket være alle våre 370 medlemmer, styremedlemmer og en unik statsstøtteordning, så lenge den varer. Det betyr at vi har penger på bok og låneavtale med DNB. Det er enklere å finne en sykkel enn en passende eksisterende eiendom som lar seg bruksendre og utvikle. Dernest har vi det filosofiske «høna og egget eller mennesker og kloster-dilemmaet». Skal vi ha vekst trenger vi et kloster, skal vi ha et kloster trenger vi mennesker. Så til de godt voksne menneskene der ute som på ingen måte har tenkt å bli en del av et zen-buddhistisk fellesskap; vi kan godt slippe å få (djevel, sinna og grine-emoji) på innleggene våre. La oss være hyggelige med hverandre. Og det er hyggelig at vi stadig får nye medlemmer. Eneste krav til medlemskap er at du er et menneske! https://www.sotozen.no/bli-medlem God og fredfull sommer!
God midtsommer
Etter gammel norsk folketro handlet årets lengste dag om å verne om liv og øke fruktbarheten. Bålbrenningen som skulle verne mot onde makter har vi valgt å beholde. Med kirkens inntog ble sankthans en høytid til minne om døperen Johannes fødsel. Koranen nevner Yahya (Johannes) som en av muslimenes 25 profeter. Hvorfor skulle ikke vi buddhister kunne legge Ullambana og minne om den ærverdige Maudgalyayana til denne dagen? Han har en viktig buddhistisk helgen (Arahat) og svært betydningsfull i mange Mahayana-tradisjoner, som Sotozen henhører under. Maudgalyayanas visdom var så stor at han fikk ansvaret for å undervise Rahula, Buddhas sønn. Han var også betraktet som den nest fremste av Buddha's to fremste mannlige disipler, sammen med Sariputra.
Denne ærverdige munken skal også ha hatt overnaturlige krefter. Det forelles at han brukte disse for å se sin avdøde mor, og ble forferdet da han så hun led. Han ba Buddha om hjelp. Maudgalyayana ofret så mat til munkene som kom ut fra sin sommer-retreat, med andre ord gjorde godt for andre. Ved dette offeret så han at moren ble fri fra lidelsen. Han så også hennes buddha-natur som var uegoistisk, og alt hun hadde gitt avkall på for hans skyld. Maudgalyayana ble så glad at han danset og sang.
I Japan markeres Urabon med buddhistisk seremoni, sang og dansefestivaler overalt. Denne markeringen startet ikke i Japan, men spores tilbake til Buddhas tid og kan leses i Ullambana sutra. Urabon 盂蘭盆 (sinojapansk) mener vi kan komme fra Sanskrit (Ullambana) som betyr «å henge opp ned» i betydningen «lidelse». Selv om urabon først og fremst handler om å takke våre foreldre og forfedre, så er det også en påminnelse om at vi skal verne om livet her-og-nå. Derfor kan vi ofre røkelse på denne midtsommerdagen og tenne lys eller bål. Læ oss gjøre det i takknemlighet, fredsomelighet og glede. Det er viktig at vi ikke bare er opptatt av ritualer og symboler, men leve som gode mennesker. Vi ønsker alle en riktig fin dag.
Velkommen til vårt fellesskap! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gotanjoji kloster
I min ordensfars kloster er det hjerterom. Både broder Dåshu og jeg har besøkt dette klosteret, som er det nyeste i Japan og Sotozen orden. Veiene til et opplyst sinn er mange, og arbeid er for oss munker en viktig grunnsten i vår zen-buddhistiske praksis. Mange tror at en åndelig, spirituell eller til og med religiøs praksis bare handler om meditasjon, deltakelse i messer, ofring av røkelse eller å bære frem offergaver. Da er det viktig å vite at å være buddhist handler om å ha et hjerte som er rent og godt. Vi tror at alle mennesker har buddha-natur, som betyr at alle kan finne visdom, klarhet og renhet slik som de er. Innsikt i vår egen natur handler om oppmerksomhet. Zen-meditasjon er en måte å praktisere oppmerksomhet på. Zen handler om å være oppmerksom der du er, og buddha-vask, oppvask, klesvask, gulvvask, bilvask osv. er å være oppmerksom og på den måten holde din indre buddha ren. For munkene i dette klosteret er rengjøring av Buddha viktig, både for egen praksis og for de mange menneskene som hver dag besøker klosteret. Dyp åndelig, spirituel og religiøs tilstedeværelse kan praktiseres ved å gjøre rent. Gjør vi rent rundt oss blir det rent inni oss.
I Dhammapada vers 87 sier Buddha: « Den vise har gitt avkall på et liv i endeløs forlystelse og har opplysning som sitt mål. For han forlater mørkets vei og gjør av hjerte det som er rent og godt».
Vi ønsker deg velkommen til et voksende zen-buddhistisk fellesskap hilsen eldstebroder Såzen.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
