Med ujevne mellomrom vil vi poste en ny serie kalt «Ting & Tang fra Tempelet» hvor medlemmer av vår Sangha presenterer ting du vil finne i et typisk Sotozen-tempel. Hensikten er både å holde kontakten med våre medlemmer i disse korona-tider, til vi finner en større eiendom for vårt klosterprosjekt, samtidig som vi håper at du finner dette informativt og inspirerende til zen-meditasjon (zazen) der du er. Zazen er en av ordenen praksis-pilarer og som metode skriver den seg tilbake til India og Buddhas tid. Interiør med diverse «ting og tang» er med inspirasjon fra den kinesiske kulturen og Cáo-dòng orden, grunnlagt av Dongshan Liangjie i det 9. århundre. I det 13. århundre fant den veien til Japan hvor den fikk navnet Soto. I motsetning til indiske munker og nonner som satt på halm eller den slags, sydde de runde puter i Kina. Det var både praktisk og lettere å holde orden på. Denne runde puten ble kalt «puthwan» 蒲团 på kinesisk og «zafu» 座蒲 på Japansk. I oversettelse til engelsk/amerikansk brukes begrepet «sewn seat». Oversetter vi de japanske skrifttegnene blir «za» sete og «fu» vannplanten Dunkjevle (Typha spp) Kin. Pu Huang, hvor «sete» altså ble fylt med myke frøposefibre. Da «sete av dunkjevlefibre» er litt tungvint i dagligtale bruker vi «sittepute» på norsk. I vår tradisjon sys disse med rund topp og bunn, og med et sidestykke i folder som kan minne om en lotusblomst. På sidestykket festes en hvit stoffstripe hvor tempelets eller eierens navn påføres. Til puten bruker vi sort, slitesterk dongeri som fylles med syntetisk bomull som holder på volumet og ikke blir satt ned ved regelmessig bruk. Sete som var forbeholdt Buddha ble kalt «lotus-sete» hvor satt han i lotus-posisjon (Sanskrit पद्मासन padmasana – korslagte ben). Dette er krevende, men selvsagt ikke nødvendig. Flere måter å sitte på kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0&t=440s Tusen takk til Genshin fra Grimstad som poserer med en stabel sitteputer.
Du kan også bli medlem hos oss om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlem
En plutselig oppdagelse
For det er i år 15 år siden at Den norske sotozen buddhistorden mottok et beløp på 200.000 kroner og det ble besluttet å opprette en stiftelse. I stiftelsesmøte utarbeidet et styre stiftelsesdokument og vedtekter.
I stiftelsens formål 1. ledd heter det: Sotozen Stiftelsen skal etablere og drifte et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av klostrets munker og nonner, videre gi støtte til aktiviteter som bidrar i klostrets arbeider for gjensidig respekt, trygghet, toleranse og fred. Stiftelsen har disse årene bl.a. sørget for utdanning av nonnen Anjun Reiman, som i 2016 ble ordinert som Norges første kvinnelige buddhistprest.
Ordenens formål er å videreføre en zen-buddhistisk praksis i en internasjonal, åpen og kontemplativ tradisjon, et inkluderende og tjenestegjørende trossamfunn i Norge. Ordenen fremholder likeverd som en grunnverdi hvor munker og nonner har de samme plikter og rettigheter, lik utdanning, bærer den samme kledebon og tjenestegjør i et presteembete på lik linje. Det er ikke alltid slik i gamle tradisjoner.
Buddhologisk Forlag ble også registrert i 2005 og har så langt utgitt 12 publikasjoner.
En stor takk til alle som i dugnadsånd har bidratt i styre og stell, og til alle som har støttet prosjektet med et medlemskap og donasjoner. Det er derfor at ordenen nå, med sine 350 medlemmer, sammen med stiftelsen og kollegiet (munker og nonner) ønsker å kjøpe en passende eiendom med eksisterende bygning for vår virksomhet. Da korona-restriksjoner forhindrer oss i en sosial markering, tar vi det igjen når anledningen byr seg. Vårt arbeid fortsetter. Mer om ordenen og stiftelsen finner du på www.sotozen.no
Du kan også støtte oss med et medlemskap om du ønsker https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhas vei
Det kan noen ganger virke som om mange er mer opptatt av definisjoner og beskrivelser enn å fordype seg i den vesentlige praksis. Det er lettere å forholde seg teoretisk til en lære, og ikke blir behaget mektigere en når skriften bekrefter det vi har bestemt oss for å tro på. Langt vanskeligere blir det når vi faktisk må gjøre noe, ta del i noe og aller helst vise at vi ha komme til en oppvåkningens erkjennelse. Innsikt i vår egen natur er altså ikke noe vi kan forstå ved å se utover, «utsikt» er noe helt annet. For noen år siden ble jeg intervjuet i forbindelse med planer for et kloster, hvorpå journalisten spurte om det var viktig med beliggenhet og utsikt. Jeg svarte at «innsikten» er viktigere hos oss. Faren er at proporsjonalt med innsiktsbegjæret stenges portene som forhindrer nettopp innsyn og innsikt. Vi har respekt for menneskers behov for svar på viktige spørsmål, og svarene om troslære og metoder for praksis kommer an på hvem du spør. Kanskje finnes det buddhistiske tradisjoner som ikke benytter en katekese av noen slag. Buddha var jo selv i tvil om noen ville forstå hans lære, men forsøkte først med de fem asketene Kondanna, Vappa, Bhassiya, Mahanama og Assaji. Resten er historie, som det heter. Buddha kalte sin lære «Dharma» og kan oversettes med naturlov eller virkelighet, eller «Læren om den underliggende sannhet». Denne sannheten er filosofiske aksiomer for mange og ulike trosretninger innen buddhismen. For mange år siden var vi nødt til å presentere vår sotoiske tradisjon på norsk. Vårt kollegium av munker og nonner hadde en enestående mulighet og et ønske om å presentere en formulering som var ikke-dogmatisk, ikke-diskriminerende, inkluderende og åpen. Det skulle være en veileder og ikke befalinger med påbud og forbud. https://www.sotozen.no/trosbegrep Presentasjonen av oss selv og vårt trosbegrep, som er til opplysning og glede for en, blir gjenstand for vurdering og vrede for en annen. Det står vi imidlertid støtt i. For å finne Buddhas vei behøver vi ikke gå noe sted, men akkurat det er en krevende arbeidsoppgave. Eller er det kanskje ikke det!? Bli en Sotozen-venn du også! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dharma-prat
Haugesund Zen-Senter – Stille Ssinn Sangha 3. oktober, Gamle Slaktehuset Allaktivitetshus.
Som alltid under stilledager holder Såzen Osho en Ddharma-prat som filmes og legger ut. Denne gangen var det vår snart 2600 år lange buddhistisk historie med metoder i vår zen-praksis, på 35 minutter. Tittelen er «Ketsumyaku» og betyr blod-linje eller antesessoral-linje. Denne dhama-praten og mange flere finner du bl.a på: https://www.sotozen.no/video. Ser du etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
PODCASTER OG LYDFILER
Visste du at du kan lytte til lydfiler og podcaster på ordenens hjemmesider? Det kan du, og det er kommet inn 3 nye opptak. https://www.sotozen.no/podcast-kei-san
Verdifulle mennesket
10. oktober var det verdensdagen for psykisk helse. Noen ser på andre og synes ikke de er verdifulle. Noen ser på seg selv som lite verdifull. Noen deler det vi gjør og det vi tror på, i verdiløst og verdifullt.
Du som liker siden vår er verdifull. Du som ikke liker den er like verdifull. Verdifullt er ikke noe vi kan måle, men noe vi kan se.
«Rett syn» er den første verdien i Buddhas lære om den Edle åttedelte vei. At vi ikke «ser» at noe er verdifullt, betyr ikke at det er verdiløst. Mange, mange ting i livet er vanskelig å få øye på. Særlig om vi ser med hodet og ikke med øynene. For øynene våre er et høyreist instrument, de diskriminerer ingen, de krenker ingen, de stigmatiserer ingen, de fordømmer ingen, de stenger ingen ute.
I dag vil jeg gjerne uttrykke en spesiell takk til alle 6666 som ser oss og har fulgt og følger oss. Alle i organisasjonen ønsker velkommen følger nr. 6666. Vi ser at det vi presenterer, det vi gjør og planene for et kloster i Norge er verdfullt. Vennlig hilsen eldstebroder Såzen - Buddhistprest i Den norske sotozen buddhistorden.
Til du verdifulle som vil gjøre en forskjell - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Stillesamling i Haugesund Zen-Senter
Vår høst-stille-helg var som alltid godt organisert og en virkelig fin opplevelse. Dette er en praksis som kan oppleves som litt krevende, både i sinn og kropp. Vår tradisjon går tilbake mange hundre år i tid. I to stilledager (sesshin), var vi sammen i åtte timer på lørdag og sju timer på lørdag. I disse to dagene praktiserer vi zen-meditasjon og rituelle måltider, i tillegge til en dharmaprat (foredrag) med etterfølgende spørsmål og svar. Foredraget er filmet og vil legges ut på sidene vår om kort tid. Takk til alle sammen i Haugesund - Stille Sinn Shagha, som bidrar til å gjøre livet og verden til et bedre sted å være. Er du også på leting etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til, bli en Sotozen-venn du også ! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se flere bilder på vår Fb-side.
Våre grunnleggere hedres
Hvert år den 29. september minnes vår ordens to grunnleggere, zenmester Eihei Dogen (1200-1253) og zenmester Jokin Keizan (1268-1325). Til tross for at disse munkene ikke ble eldre enn henholdsvis 53 og 57 år gamle, var de sentrale i etablering og formidling av zen-buddhistisk praksis i Japan. De banet ikke bare vei for et religiøst og spirituelt klosterliv, men sørget for likestilling mellom munker og nonner. Å løfte likeverdet mellom kvinner og menn i føydaltidens Japan kan ikke ha vært enkelt, men noen må gå foran. Buddha var trolig et forbilde, som hadde gjort det samme 1600 år tidligere i India. Det sies at hvis vi ikke lærer av historien, er den dømt til å gjenta seg. Så kan vi også si at uten historien kan vi heller ikke lære noe av den. Er du også interessert i historie - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Min personlige zen-vei
Individuell veiledning knyttet til zen-praksis foregår tradisjonelt ved som kalles Dokusan. Lyden av lærerens bjelle høres fra innsiden av rommet. Jeg svarer ved å ringe tilbake med min. Inne i rommet, bøyer jeg meg for læreren og setter meg ned, med liten avstand mellom oss. (Ikke i korona-tiden) Her kan jeg fritt stille spørsmål eller legge frem utfordringer knyttet til min praksis. Jeg arbeider for tiden med «koan» - paradokser som ikke kan løses ved logikk eller lineær tenkning. Koan hjelper meg å trenge igjennom ulike aspekter ved virkeligheten utover form og språk, uten å være adskilt fra dem. Et koan som er kjent for mange er: «Hva er lyden av én hånd som klapper?» I dette private møte mellom min lærer og meg skal jeg ikke påvirkes av intellektuelle eller emosjonelle hindringer fra sinnet. Dokusan hviler på gjensidig respekt og tillit. Det er her lærerens visdom og medfølelse er levende. Det handler ikke om den desillusjonerte gleden av anerkjennelse eller ubehaget ved det motsatte. Det er fristende å gi smarte svar fra noe man har lest. Læreren kommer med kontrollspørsmål for å undersøke dybden og ektheten av elevens realisering. Det handler om å være intim med min egen praksis og rekken av mennesker som har viet sine liv til en autentisk overføring. For slik har dette foregått gjennom kulturer og generasjoner. Dokusan er en flott mulighet til å fjerne egne hindringer i mitt konstruerte «selv». På den måten se at det ikke er noe skille mellom det som er min egen sanne natur og det jeg kaller virkeligheten. Eldstebroder Såzen Osho forteller at: «Dokusan er et møte med mitt «selv» jeg ennå ikke har oppdaget. Erkjennelsen av dette selvet skal uttrykkes bortenfor begreper, idéer, meninger, tanker eller forventninger. Svarene skal være spontane, kortfattede og presise». Når jeg er nær ved, eller har løst gåten må jeg presentere den i et Haiku-dikt på tre korte linjer. Som om erkjennelsen i seg selv ikke er utfordrende nok! Min oppfordring til zen-interesserte - bli en Sotozen-venn!
Vennlig hilsen Genshin fra Grimstad. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Livet i et zen-kloster
I vår tid er det få munker og nonner som lever i kloster. For novisene er klosteret et studiested hvor de lever frem til avsluttende eksamen. Mesterne underviser ofte på en fem-års kontrakt, mens abbeddene eller abbedissene som øverste leder for abbediet har sitt virke livet ut. I Japan er det tradisjon for seperate klostre for munker og nonner. I de fleste av ordenens klostre utenfor Japan praktiseres ikke denne segregeringen, noe som ikke bare er en pragmatisk ordning, men også godt for sanghaen (fellesskapet). Våre planer for et kloster vil fungere på samme vis. Et åpent kloster betyr at hvem som helst kan ta del i de seremonier og den praksis som foregår der. Munker og nonner kan bo der helt eller delvis om de ønsker, mens abbedden eller abbeddissen bor der livet ut. Et kloster i Japan har også en legmannsgruppe som samles en gang i uken for meditasjon og studier. For snart 30 år siden startet jeg i en slik gruppe ved Sojiji som er det største klosteret i Japan. Min kommende bok har tittelen «Fem zen-fortellinger» og ble skrevet mens jeg bodde i Japan. En av fortellingene heter «Den nye abbeden». Da den ærverdige abbeden gikk bort i sommer skal det i disse dager skal det velges ny abbed. Min fortelling er bare et eventyr, men bygger på mine år i kloster og den spesielle relasjonen til min ordensfar. Ellers må det sies at tiden i et japansk zen-buddhistisk kloster ikke er noen dans på roser. Studiene og praksisen er krevende på alle måter og kan minne litt om en rigid militærtjeneste, uten sammenligning for øvrig. Klosterkulturen har utviklet seg over lang tid. I hine hårde dager var det ikke uvanlig å tilbringe et liv i kloster. Abbeder til de mange lokale templene ble, den gang som i dag, rekruttert fra klostrene som nå er rene utdanningsinstitusjoner. Ikke alle klostre har en kjøkkenhage, som for øvrig er tittelen på en annen fortelling. Så er det heldigvis slik at det ikke er klosterplikt på andre enn de som tar utdanning der. Andre kan komme innom i ny og ne for meditasjon eller hjelpe til med noe forefallende. Synes du det høres ut som en plan er du selvsagt velkommen til oss. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se fire bilder til på Fb-siden. https://www.facebook.com/sotozennorge/?eid=ARCpBpjwmGYnNO65W61aKQxsU_jc8OkjKvA4YyppO4AMMJcUiNRxbamEbKWXaO83xE-k3aUc7gp5Fe-2
Statuer og denslags
Med jevne mellomrom får vi spørsmål om Buddha-statuer, hvordan de bør se ut, plassering osv. Aller først bør nevnes at Buddha ikke ville ha noen bilder eller statuer av seg etter sin død, men slik ble det altså ikke. Kjenner heller ikke til tradisjoner som forbyr dette. Når det er sagt, tenker vi at alle ikoner av Buddha representerer det samme, altså til ære og til minne om hans lære og vår egen buddha-natur. Når det kommer til det kunstneriske uttrykket, produksjon og pris er forskjellene enorme. Noen masseproduseres i plast, mens andre er skåret i tre av skolerte kunstnere. I Japan finnes en gruppe håndverkere som kalles Busshi og som kun arbeider med Buddha-statuer til templer eller private hjem. Statuen på bildet er fra vårt tempel i Kristiansand og skåret av en busshi. Den er en gave slik at jeg har ikke spurt om pris, men den er ikke av den rimelige slagen. Ved ett av mine svært interessante besøk hos en slik busshi, lærte jeg et par ting og deler gjerne. Man skulle tro at når det legges gull på blir prisen høyere, men ikke nødvendigvis! Dersom kunstneren finner en liten uregelmessighet i treet, legges gull over. Med andre ord mer kostbart uten gull. Dette med unntak av de aller rimeligste utskjæringene. En annen ting er hvordan den sittende Buddha skal betraktes. Øynene, som er et sentralt punkt, er skåret slik at først når den løftes over hodehøyde får betrakteren øyekontakt. En annen tradisjon i Japan er at ikonet som skal brukes i hjemmet tas med til tempelet man tilhører og får det vigslet. I et tempel blir et nytt hovedikon satt inn med pomp og prakt. Dette skjer svært sjeldent og trekker naturlig nok fullt hus. Med hensyn til hvor den bør plasseres i et rom, ikke på gulvet, men i en høyde hvor man sitter under den. For noen er et ikon en helligdom, for andre er det hagepynt, nips, bokstøtter osv. Vi ønsker ikke å være noe Buddha-politi, men veileder når det ønskes. Selvsagt hyggelig at noen har en Buddha i stuen, enda bedre om de også leser litt fra Dharma. Om du har en slik i stuen eller ei, er du selvsagt velkommen til oss. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
I det hellige rom
Om hva som er hellig og det helliges plass i samfunnet er det ulike meninger om. Det vi bør være enige om i vårt flerreligiøse Norge, er at det som er hellig for noen behøver ikke være det for andre. I zen-buddhistisk tenknig mener vi at det ikke finnes et markert skille mellom oss selv (subjekt) og det som foregår utenfor oss selv (objekt), og at dette er konstruert gjennom språket vårt. I et buddhistisk tempel er det «hellige rom» et annerledes rom, nettopp fordi det skal fortelle oss noe om oss selv, at vi er noe mer enn det vi opplever som oss selv. For buddhister er vår Herre og mester Buddha hellig, samtidig som han forteller oss at han, i sin menneskelighet, ikke er noe annet enn et menneske akkurat som oss. På den måten er ikke det «hellige» utenfor oss selv eller noe vi skal søke å oppnå ved meditasjon eller andre øvelser, men en konstant og uavbrutt del av av det vi kaller menneske. For et par dager siden rengjorde noen av oss munker tempelrommet. Dette skiller seg fra alle andre rom i et tempel eller kloster. Det er et spesielt og viktig rom som skal minne oss, og de som besøker det, at de også er spesielle og viktige på deres eget vis. Det er ingen som er mindreverdige eller mindre betydningsfulle i Buddhas lære. Spørsmålet er hvordan vi skal erkjenne dette og ikke bare proklamere det fra et manifest. Erkjennelsen av vår egen buddha-natur er en anerkjennelse av både det hellige og det alminnelige (profane). Når melk og vann blandes er det umulig å skille mellom de to. På samme vis er vi mennesker både hellige og profane, for uten det ene så eksisterer ikke det andre. Noe av det viktigste i vår praksis er å hente frem det beste i hvem og hva vi er og la det aller helligste berøre oss i det mest profane.
Emile Durkheim (1858-1917) var en fransk sosiolog, og en av grunnleggerne av vitenskapsfeltet sosiologi. Mens han arbeidet som professor i samfunnsfag og pedagogikk ved universitetet i Bordeaux, skrev han i 1912 boken De religiøse ideers elementære former. Han definerer det hellige som hva et samfunn er enig om å plassere i en egen kategori, atskilt fra dagliglivet. I ethvert samfunn går det et grunnleggende skille mellom hellig og profant, der det hellige egentlig er samfunnet selv, som en abstrakt, kollektiv størrelse.
Er du interessert i det som buddhismen betrakter som hellig er du selvsagt velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem Se flere bilder på vår Facebook-side
Å gjøre deg et tempelrom!
I våre tempelrom vil du finne ikonografi, tekstiler og liturgiske instrumenter som alle har betydning og funksjon. Størrelsen på disse tilpasses rommet, men har allikevel en plassering som er særegen for vår orden og er utviklet gjennom en 2000 år lang historie. Kinesisk buddhistisk kultur var tidlig ute med bruk av tekstiler i sterke farger med symboler. Trommer, klokker, bjeller og klangboller i ulike størrelser signaliserer hva og når noe skal skje. Da buddhismen kom til Japan ble denne kulturen adoptert. Tempelrommet skal være et spesielt rom. For munker og nonner, hvor rommet er en del av vår daglige opplæring, praksis og tjenester, kan det lett bli et rom som alle andre rom. Og da er det viktig at vi, bl.a gjennom de mange ritualer, stadig er bevisst på hva dette rommet egentlig er. Det skal samtidig lære oss om den oppmerksomme tilstedeværelsen som gjør at vi oppdager hvem vi er. De som besøker tempelrommet, enten det er hverdag eller høytid, kan oppleve noe ekstraordinært. Men dersom vi ikke først oppdager og anerkjenner det som er helt alminnelig og ordinært, vil vi aldri forstå det som er ekstraordinært. Mange som har besøkt vårt tempelrom sier at det er et godt sted å være. Da er de i seg selv et et godt tempelrom og kan være et for andre.
For du som gjerne vil være en del av vår orden og vårt tempel er du velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hva gjør et menneske buddhistisk?
For noen er en tydelig og definert tilhørighet viktig. Det kan være medlem av en orden, symbol i et kjede, en krans rundt håndleddet eller en krage «Buddhas kledebon» sydd sammen av tøystykker som bæres hengende rundt halsen foran brystet. For andre er disse tingene uvesentlige. Retten til å bestemme selv hva som er betydningsfullt, er det vi kaller grunnleggende rettigheter og som tilkommer ethvert menneske. Det burde ikke være så vanskelig å enes om det. Men for å være buddhist, siden det er dagens tema, må vi kunne enes om at det forutsetter noe kunnskap om Buddhas lære. Buddha selv sa at det ikke behøver å være så mye. Han sa: «Det er viktigere å forstå litt av det jeg har fortalt, enn å skulle huske alle mulige ting som jeg har vandret omkring og talt om!» Kanskje kan de oppsummeres i 12 punkter, De fire edle sannheter og Den edle åttedelte vei. De skulle i det minste være enkle å huske. Rent formelt blir man buddhist ved først å ha tatt del i studier og praksis. Dernest utføres et ritual som kalles innvielse, hvor den innvidde mottar et personlig, buddhistisk navn og et dokument som bekrefter tilhørighet etter tradisjonen. En selvutnevnt buddhist er selvsagt like god og like betydningsfull som den som er formelt innviet. Symbolene som viser tilhørighet kan vi godt smykke oss med, men er ment å minne oss om våre buddhistiske verdier og om praksisen som er viktig for oss. I det øyeblikket vi handler etter verdier så opphører verdiene, og det er fordi det sentrale ved handlingen overtar. Når vi gjør noe som er av det gode, blir hva vi kaller det uvesentlig. Zen-mester Bodhidharma sa: «Når vi spiser fisken, tenker vi ikke lenger på utstyret vi har brukt for å fange den». Men utstyret er ikke uvesentlig. Derfor passer vi godt på det slik at det er tilgjengelig når vi trenger det igjen. Når vi en stund fremover ikke sitter tett sammen i vårt lille tempel, oppfordrer vi dere til å praktisere alene. Å være alene, sammen er en god øvelse. For du som tenker at det er fint å tilhøre et zen-buddhistisk fellesskap er du også velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha, dharma og tatoveringer!
Dekor og symbolikk prikket inn i huden, finner vi i flere kulturer og går langt tilbake i tid. Disse kunne symbolisere et overgangsrite eller status innenfor en gruppe. I noen buddhistiske kulturer er det ikke uvanlig at munker tatoverer seg. Også i Japan har tatovering (irezumi) eksistert lenge. I Edo-perioden (1603-1868) var det Yakuza, organiserte kriminelle grupper som brukte disse for å vise tilhørighet, rang og mot. I dag er denne kunstformen blitt populær i den yngre del av befolkningen. I japansk buddhisme finnes ingen tradisjon for irezumi blant munker og nonner, og med mine 13 år i Japan finnes heller ingen regler for dette så langt jeg kjenner til. Det kan godt tenkes at noen munker har en tatovering, men da høyst sannsynlig på et sted hvor den ikke er synlig i deres daglige virke. Vi skal ikke her argumentere hverken for eller imot tatovering, kun gjøre oppmerksom på at du ikke trenger buddhistiske motiver på kroppen for å bli medlem hos oss!
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
I livet må det gå opp og ned!
Sommeren går mot hell og så langt i år har vi 555 nye som følger siden vår. Det setter vi stor pris på. Når vi nå skal tilbake til barnehage, skole og arbeid er det lurt å lytte til visdom og kunnskap. Ikke mene og tro at vi ikke vil kunne få en kraftig oppblomstring av korona-smitten, men lytte til rådene fra de som vet mest om dette. Da vårt beskjedne tempel er lite og folk sitter tett, har styret og munkene besluttet å utsette oppstart av fellessamlinger og zen-meditasjon, men vil ta imot besøkende etter avtale. Vi vil fortsette å ha utemeditasjon (med værforbehold), og lete etter en passende eiendom for vårt klosterprosjekt. Vårt arbeid stopper ikke opp og det er mye som gjøres og nye viktige prosjekter er i gang. Vi setter stor pris på at dere liker og deler, og at dere kontakter oss med kommentarer og spørsmål.
Roma ble ikke bygget på en dag – til tross for enorme mengder slaver. Vårt zen-buddhistisk kloster vil ta litt lenger tid – men så bygger vi med frihet og frivillighet. Alle får bidra på sin måte. Ønsker dere en god sensommer. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Å sitte med ro er helt naturlig
Mennesket skal ikke bare bli opplært, men opplyst, noe som krever innsikt i kunnskapen og den som forvalter den. Kritisk tenkning er selvsagt ikke noe nytt. I Vimamsaka Sutta sier Buddha: «En munk bør være undrende og stille spørsmål ved min lære, for på den måten finne ut om jeg er helt og fullt oppvåknet eller ei!»
Bildet er av en skoleklasse på ekskursjon i Yokoji, et Sotozen-zen-tempel i Japan. En opplevelse av synsinntrykk, lyder og lukter, og en anledning til å sitte i zazen (oppmerksomt nærvær). Uten at noen behøver å fortelle de hva som er sant eller hvordan de skal tro, sitter de fredfullt i stillhet og i ro. Ingen sitter vel mer naturlig enn barn! De er foreløpig, hverken formet av dype sofaer eller farget av forutinntatte holdninger og fordommer. I Japan står ikke lenger religion og livssyn på timeplanen, det regnes for et privat anliggende. Det er delte meninger om dette også i Norge, men som spesialpedagog mener jeg vår norske modell med religion og livssyn som eget fag er bra. I disse dager skal læreplanene revideres og i det som heter «Fagfornyelsen» blir kritisk tenkning et svært viktig satsningsområde. Et av filosofen Immanuel Kants store prosjekter var å få bukt med uvitenhet og fordommer og religiøse autoriteter, nettopp for å gjøre mennesket i stand til å tenke selvstendig. Buddha ville vært enig med Kant for også Buddha framholdt «kritisk tenkning» som et vesentlig ideal.
I Kalama Sutta sier Buddha: «Hør! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter. Men, heller ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter.»
Alt vel!
Fra zen-gruppen i Sandefjord
Hver sommer får vi besøk av våre sotozen-venner i Sandefjord. Zazen og en hyggelig prat rundt bordet med te og vannmelon. Seks personer fra fire ulike opprinnelsesland, det er ekstra fint. Tåhå og Hekie ble viet i vår tradisjon i 2017 og har åpnet for en zazen-gruppe i huset deres. De har også besøkt noen av våre templer i Japan. Du trenger ikke reise til japan for å være medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Takk for besøket og en fortsatt god sommer!
Munkedom i et sekularisert samfunn
Mange har et noe stereotypt bilde på munker og nonners liv og levnet. De ser for seg et tilbaketrukket klosterliv hvor de hengir seg til livslange studier, streng religiøs praksis med løfte om sølibat og krav om forsakelser. Slike munker og nonner finnes også, men i vår moderne verden lever de fleste for og blant alminnelige mennesker i sekulære samfunn. Ulike ordener har ulik ordinans (lover og regler) og observans (ordenens oppbygning, praksis, tjenester og troslære). I noen såkalte buddhistiske land ser samfunnet det som en oppgave å forsørge munkene og nonnene, mens i andre land forsørger de seg selv. Munke og nonneordinasjon er i seg selv ingen profesjon, men en tilkjennegivelse av et ønske om å etterleve Buddhas ord i et broder- og søsterskap. Skal de kunne forsørge seg selv må de skoleres som alle andre. Ett av studiene hos oss er buddhologi (profesjon) som er vår presteutdannelse. I likhet med små templer på landsbygda i Japan, er det vanskelig å leve av prestelige tjenester i Norge.
Broder Kandå Eriksen (38) begynte sin yrkeskarriere med servitørfagbrev før han startet ved Akupunkturhøyskolen i Oslo. Der ble det bl.a. studie og praksisopphold ved et sykehus i Nanjing i Kina. Han har også etterutdanning i helserelaterte fagemner. Etter en pålagt prøvetid mottok han munkeordinasjon i januar 2017. Parallelt med studiene og arbeidet i Sotozen orden, har han siden 2013 hatt sitt daglige virke som akupunktør ved Sentrumklinikken i Kristiansand. Ingen motsetning mellom munkedom og sekulært arbeid, snarere tvertimot. Produksjon av krigsmateriell ville være uforenelig med munkedom. Å være munk eller nonne hos oss er ikke bare en praksis knyttet til egen meditasjon, oppvåknelse og selvrefleksivitet, men et fellesskap i menneskers tjeneste. Og samtidig være profesjonell i behandling av plager og lidelser, mener vi er i god buddhistisk-humanistisk ånd.
I Dhammapada vers 163 sier Buddha: «Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt».
Alt vel!
Buddhisme i Norge på norsk
Siden april 2002 da vi registrerte Sotozen som et buddhistisk trossamfunn i Norge, har vi fått mange reaksjoner. Disse spenner fra begeistring og glede til kommentarer som ikke passer seg på trykk. Det jeg tenke å si noe om, er den tidvise diskusjonen omkring noen av de ord og uttrykk vi benytter i vårt virke. Helt konkret har kritikken eller diskusjonen bl.a. dreid seg om noen norske ord som forbindes med et nokså kjent kristenteologisk språk. Det er også stilt spørsmål om hvorfor vi ikke bare bruker de japanske begrepene. Muslimene bruker jo «Imam» og alle er jo kjent med hva imam betyr!?
Da vi ønsker at vår zen-buddhistiske tradisjon skal resonnere hos folk flest, mener vi at det er viktig å bruke uttrykk som folk forstår den grunnleggende betydningen av. Da buddhismen kom til Japan fra Kina for 1600 år siden, stod japanerne overfor den samme problemstillingen. Skulle de bruke de kinesiske begrepene, eller skulle de finne ord i det japanske språket? La oss se på noen japanske begreper og hva disse har blitt til på norsk. Det sino-japanske ideogrammet 和尚 [Osho] er en tittel som direkte kan oversettes med: [和] fred/fredsommelig og [尚] respekt/respektfull. Uansett hvordan du velger å sette sammen disse ordene vil du sannsynligvis aldri få ordet «prest». På samme vis, er det heller ikke så mange som vet at «presbyter» er det greske ordet for «prest» og betyr «eldste».
En Osho i vår japanske orden er en munk eller nonne som har utdanning og praksis innenfor det vi kaller «tjenestegjørende oppgaver» eller «prestelige tjenester». Da «prest» ikke er en beskyttet tittel har vi valgt denne, og Ikke «pastor» som er latin for «hyrde». Og for at det ikke skal være noen tvil, kalles vi «buddhistprester». 大和尚, [大] Dai betyr stor/betydningsfull og 大和尚 Daiosho er det vi på norsk kaller en patriark eller matriark. Tittelen biskop 総監 uttales Sokan og er sammensatt av «fullstendig» og «administrerende». Skal vi like godt ta med erkebiskop 禅師 som uttales Zenji og som kun betyr «zen-lærer». I internasjonal sammenheng benytter Sotozen-prester tittelen «Reverend», i motsetning til «Venerable» som vi finner brukt i bl.a. Hinayana-buddhismen.
Når det gjelder latinske ord har vi adoptert «kantor», «liturg», «liturgi» og «antependium» for å nevne noen. Kantoren har ansvaret for instrumentene og liturgen leder liturgien ved messene. Liturgen står framfor et alter eller lesebord med en dekorativ duk «antependium» hengende framfor. Alle disse har selvsagt et eget navn på japansk og som for en moderne japaner ikke nødvendigvis gir noen umiddelbare assosiasjoner. Nye ord og uttrykk kan selvsagt læres, men vi finner det både unaturlig og uhensiktsmessig å bruke japansk i norsk dagligtale. Det finnes unntak, som 摂心 Sesshin som betyr å berøre hjertet eller bevisstheten, og er det vi på godt norsk kaller Retreat.
Vi tar gjerne imot et forslag til uttrykk på norsk. Vi ønsker ikke å drive polemikk med de som har sterke meninger om buddhismens plass i det norske samfunn, eller om de ord og uttrykk som bør eller ikke bør benyttes. Noen ganger er det lettere å kalle en spade for en spade, så får vi leve fint med at andre mener noe annet.
Jeg avslutter for denne gang med et kjent sitat fra Henrik Ibsen i Per Gynt: «Jeg har lest på trykk og satsen er sand, ingen blir profet i eget land».
For den interesserte, les mer om zen-buddhisme på norsk her: https://www.sotozen.no/observans
Ny publikasjon
Bodhidharma – Fire leksjoner om Zen
Bodhidharma var en indisk munk som dukket opp i Kina mot slutten av år 400 evt. Hans uredde og radikale tilnærming til zen, sammen med hans kompromissløse praksis, gjorde ham neppe særlig populær i det som allerede på den var et veletablert buddhistisk land. Til tross for få elever blir denne munken allikevel omtalt som zen-buddhismens far og grunnlegger av både Shaolin-tempelet og kampkunsten Kung-Fu. I tillegg har han fått en sentral posisjon i den patriarkalske linjen for tusenvis av munker og nonner. Verden over betraktes han av mange kampkunstutøvere som en stor åndelig leder. Vi har relativt lite kildemateriale knyttet til denne zen-buddhismens desidert mest mytiske zen-mester. Red Pine har her gitt oss et spennende dokument, oversatt etter kopier av kinesiske tretrykk-plater fra Ch`ing (Qing) dynastiet. De eldste platene er trolig fra 600-tallet, og er oppbevart på museum i Japan. Boken har hard cover, 75 sider. Vårt forlag og skribenter er en ulønnet virksomhet. Overskuddet fra våre publikasjoner går til vårt felles arbeid for et zen-buddhistisk kloster i Norge. Mange av utgivelsene vil oggså være viktig litteratur for studiene der.
Boken koster kun kr. 265,- inkludert porto i Norge og bestilles enkelt her: https://www.sotozen.no/nettbutikk
