En minnetakke (Oihai お位牌 på japansk) er en tre-tavle til ære og minne om et tempels grunnlegger.
Man skulle tro at en grunnlegger er munken eller nonnen som fysisk bygger eller etablerer et tempel, men nei! Tempelets fornavn og grunnleggers minnetakke vies den munken eller nonnen (mesteren) som har ordinert den som etablerer et nytt tempel. I vårt tilfelle er det Såzens ordensfar, den japanske zenmesteren og den 84. patriark Koshu Itabashi Zenji. Det finnes fire typer minnetakker i vår tradisjon. Den gjeveste er altså grunnleggers. Dernest kommer templets abbeder / abbedisser som får en betydelig mindre minnetakke. Videre kommer munker og nonner, og i en 4. utgave finnes minnetakker over sanghaens / fellesskapets medlemmer som har gått bort. Kveldene denne høsten har blant annet gått med til å lage en minnetakke etter vår sotoiske tradisjon. En spesiell takk til Mariell som har skåret og formet trebitene etter Såzens arbeidstegning, og som han så har blitt sprayet i flere lag med sort og gull. I kveld hadde vi en høytidelig minnestund over vår grunnlegger, med et formelt ritual for innsettelse av takken. Hvert år den 5. juli vil det nå avholdes en minnemesse over vår grunnlegger. Zenmester Itabashi var en ekstraordinær munk og Zenji (erkebiskop) både i ordenens hovedkloster Sojiji, men også ved Gotanjoji kloster som han de siste 20 årene har fått bygget og utviklet sten for sten. Klosteret er i dag en av mange utdanningsinstitusjoner innenfor Sotozen-ordenen, i tillegg til å være et monument over hans liv og betydningsfulle virke. Han vil bli husket i lang tid fremover, og dypt savnet av mange. Denne kvelden markerer siste aktivitet i tempelet for 2020, men er åpent for besøk etter avtale. Alt vel!
Velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Den 8. og siste stilledagen er over.
8. desember markerer dagen da prins Siddhartha Gautama våknet, og for en hel veden ble en Buddha. Selv om han beskrives som «den kommende Buddha» kom oppvåknelsen denne natten ikke uten forsakelser og hardt arbeid. Å være en god buddhist betyr ikke bare å sitte med korslagte ben og meditere. Å være en god buddhist betyr å være bevisst på hva vi gjør, og at det vi gjør er godt for både oss selv og andre. Vi gleder oss til å finne ny og større eiendom og at flere kan besøke oss og være sammen i gode samtaler, stillhet og i studier. Takk til Mariell for de fine bildene. Se flere bilder på Fb-siden vår.
Er stillhet og studier noe for deg så er velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem
4. stilledag ved vår grunnleggers kloster I Japan.
«Å sitte stille i en tilstedeværelse av klarhet, en umiddelbar betraktning av livet som det er».
Som edelsten farer du omkring i søken etter det som er edelt.
Som havet skulle søke havet blant bølgene.
Som sanden skulle søke sanden i sanddynene.
Som om sannheten skulle finnes utenfor det som er sant.
Som å gå ut, og tro at du er hjemme.
Såzen Osho
Måtte alle gjøre dagen god!
Liker du også stillhet, velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem
1. - 8. desember
Stilledagene i vår zen-buddhistiske tradisjon starter 1. desember og avsluttes med messe for Buddhas oppvåkning 8. desember.
Vi oppfordrer alle til å ta en liten pust hver dag fra en hektisk desembermåned. Sitte litt stille og være tilstede i lys og røkelse. Enten reflektere over året som er på hell eller bare sitte stille å la tanker, følelser og ideer få komme og gå. Ha en fin kveld.
Hei, jeg heter Rinmei.
Jeg har vært en Sotozen-venn i mange år, og er blant annet aktiv i sygruppen «Sømmelig». Til nå har vi sydd meditasjonsputer og matter, men i det siste har vi startet arbeidet med mønster og oppskrift til å sy sin egen krage. Det er viktig å presisere at for medlemmer av Sotozen ordenen finnes det ikke noe krav om innvielse, eller plikt til å bære krage eller andre symboler. Jeg har nylig sydd min egen krage og vet at mange ønsker å gjøre det samme. En krage eller «Rakusu» som det kalles på Japansk, er et kledebon som bæres rundt nakken av munker, nonner eller lekpersoner som er innviet i tradisjonen. Ved innvielse mottar man også et buddhistisk navn og mitt er Rimnei. Her i Norge har ca. 80 personer blitt innviet etter tradisjonen, noe som er ca. ¼ av trossamfunnets medlemmer. Lek-kragene er som regel i mørke farger, hos oss mørkeblått, men privat kan du selvsagt velge farge selv. Det rektangulære lappestykket er en miniatyr etter modellen av Buddhas kappe. Ellers er kragen rik på symbolikk. Ringen symboliserer form og formløshet. Det fortelles at en kinesisk zen-buddhistisk tradisjon innførte kragevarianten i en periode da keiseren forbød munker og nonner å bære den store kappen. I stedet gjemte de kragen under yttertøyet. Kinesiske tradisjoner har siden gått bort fra bruken av krage. En annen forklaring er at kragen ble utviklet av zen-skoler i Japan. Et google-søk på «rakusu» viser et stort mangfold av tradisjoner. Kragen benyttes gjerne, for de som ønsker det, ved tempelbesøk, meditasjon og når høytider skal markeres. En krage sys tradisjonelt for hånd, og på det hvite bakstykket skrives dharmanavn, tempelets navn og dato for innvielsen --signert og stemplet av den som forretter ved seremonien. Det fortelles at for lenge, lenge siden var kragen en måte å identifisere munker og nonner som hadde gått bort på deres vandringsferd. En seddel eller mynt var sydd inn i kragens bakstykke, og skulle dekke utgifter til begravelse. Den tradisjonen praktiseres selvsagt ikke lenger. Synes du gammel visdom i moderne tid er interessant, er du velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Desembertilbud
Ut desember og så langt beholdningen rekker har vi ikke Black Week, men GOLDEN MONTH i vår nettbutikk. Om vårt desembertilbud: tre bøker; Bodhidharma – 4 leksjoner om Zen, Form og Formløshet – 6 historiske buddhistiske tekster, 50 fortellinger om Buddha og et originalt Buddha-anheng. Disse kan du lese mer om og bestille på https://www.sotozen.no/nettbutikk.
Norge er også et buddhistisk land og vi synes det er viktig at historien om Buddha og lignelsene kan leses på vårt eget språk. I snart 30 år har vår norskfødte munk og buddhistprest Såzen Larsen Osho arbeidet med å presentere buddhistiske tekster på Norsk. Dette arbeidet vil fortsette langt inn i fremtiden og vil være viktig i ulike sammenheng. Blant annet har mange lærere og skoleelever behov for kunnskap om zen og buddhisme. Læreplanen er god, men lærebøker er middelmådige. Studier ved vårt fremtidige kloster vil trenge litteratur for både lek og lærd. Vi har etter 18 års virke i Norge, behov for et større sted for vår virksomhet. Nylig kikket vi på en større eiendom til salgs. Et sted ikke bare for ordenens munker, nonner og medlemmer, men alle som er interesserte i zen og zen-buddhistisk praksis. Vi ønsker du og dine en riktig god avslutning på et helt spesielt år. La oss fortsette å ta hensyn til hverandre. Synes du vårt arbeid er viktig er du velkommen til vårt fellesskap https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kveldsmeditasjon
Ya-Za er cino-japanske ideogrammer og betyr «kvelds-zazen» eller «å sitte i oppmerksomt nærvær om kvelden». Livet og hverdagen er en ustoppelig berg-og-dalbane i både kropp og sinn. Nå som det er mørkt og kjølig kan du finne deg et rolig sted og tenne et lys. Å sitte i ro og fred er det noe som heter.
Å finne ro er ikke alltid så enkelt. Det vet jeg, selv med en god metode og 30 års erfaringen. Zazen kan sammenlignes med toppidrett, hvor utøveren skal holde seg til arbeidsoppgavene og ikke tenke på andre ting. «Kun» gjøre oppgaven, er det vi kaller «kun» å sitte. Dette garanterer selvsagt ikke gode resultater eller topplasseringer, eller er noe som kommer av seg selv. Ingen dager er like og alle utøvere har dårlige dager, men treningen må allikevel gjennomføres. Det er mange likhetstrekk mellom idrett og zazen, men zazen skiller seg fra konkurranse ved at den som praktiserer ikke skal bli noe, andre steder. Han søker ikke hit og dit for hverken heder eller ros, berømmelse eller makt. Zen-meditasjon handler ikke om dagsform og prestasjoner, men ved «kun» å sitte, se oss selv og virkeligheten slik den er. Zazen er ingen flukt, men å sitte urokkelig i det som er – her og nå. For å sitere dikteren Arnulf Øverland: «Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet.»
Zen-buddhistisk praksis «zazen» handler om å anskueliggjøre, la virkeligheten tre frem som den er. Noen ganger brutal, andre ganger himmelsk og hvor ønskefantasier må vike for det som er sant og virkelig.
Øverland sier det vakkert og enkelt: «På vei er vandreren fremme.» Så la ikke litt mørke og litt kulde få skylden for depresjon og kjedsommelighet, men vær i den, gjør zazen i den.
I Dhammapada vers 25 sier Buddha:
«Med bestrebelser, oppriktighet, disiplin og selvkontroll bør den vise skape seg en øy som ingen flodbølge kan nå.»
Ser du etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-buddhistisk gravferd
I dag ble det for aller første gang i Norge avholdt gravferd i Sotozen-tradisjonen. Kanskje Norges første zen-buddhistiske bisettelse. Buddhistprest Såzen forrettet, assistert av munkene Dåshu og Kandå. Det er fint å oppleve at kapellet har lagt til rette for ulike former for gravferd. I gamle kapeller er det ikke enkelt å ta ned eksisterende symboler, og av hensyn til verneverdighet skal man heller ikke det. I moderne kapeller plikter kommunen å legge til rette for et tros- og livssynsmangfold. I Norge har vi i dag mange buddhistiske tradisjoner. Hver tradisjon har sitt liturgiske uttrykk. I Sotozen orden er gravferdsritualet utført etter modellen som mange kjenner fra Den norske kirke, slik som inngangsord, sang, minneord, tekstlesning osv. Vår ordens liturgi har naturligvis et buddhistisk innhold og hvor det benyttes bjelle, tromme og det ofres røkelse. I mange moderne norske familier finnes familiemedlemmer med ulike tros- og livssyn. I Norge er det gravferdsloven som gjelder. Den gjør det klart at det er de nærmeste pårørende som bestemmer hvilken tradisjon den avdøde skal begraves etter. En god dialog omkring gravferd mens man lever, er alltid en god ting. Som en tjenestegjørende orden er vi glade for å være tilstede, enten det er velsignelse av barn, vigsel eller gravferd. Synes du vårt arbeid er vikig er du velkommen til vårt fellesskap https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha-naturen
Hva betyr egentlig «Buddhanatur»? Når et mennesker lurer på hvordan de kan våkne opp og bli opplyst, svarer Buddha: «Det er i utgangspunktet ingenting, i verken kropp eller sinn, som skiller en buddha fra et såkalt alminnelig menneske». Å bli en Buddha innebærer at vi ved å praktisere ulike øvelser i vårt eget sinn, forstår hva «alminnelig» betyr.
Et menneske som ligger og sover er ikke annerledes enn et menneske som står og er våken! Men den som står, går og handler som en «våken», er bevisst på hva han gjør. Den som sover vet ikke at han sover, men han skjønner det først når han har våknet. Aksiomet om at alle mennesker har et iboende potensial til å bli en Buddha deles ikke av alle skoler innenfor buddhismen, men er en sentral del av læren i Mahayanatradisjonene. Noen tradisjoner kaller «buddhanaturen» et frø som må vokse og utvikle seg. Andre skoler betrakter den som en tilstand av uendelig sinnsro, klarhet, uforstyrrethet og visdom. I en av de tidligste tekstene som omtaler «Buddhanaturen» er Nirvana-sutra, hvor begrepet «tathagata-garbha» brukes i betydningen «en buddha-livmor» med andre ord - alle levende vesener har en medfødt, iboende mulighet til å bli en Buddha! I den samme teksten finner vi også uttrykket «buddha-dhatu» - et Buddha-element som finnes i alle levende. Vi kan kanskje si at buddhanatur er en grunnleggende del av menneskesinnet og må ikke forveksles med «selvet». Hvorfor ser og hører vi lite om intoleranse, diskriminering og rasisme innenfor buddhistiske miljøer? Kanskje svaret er at til tross for menneskers kulturelle og religiøse ulikheter, deler vi i den samme naturen. Synes du dette er en spennende måte å leve på, bli medlem hos oss om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sitt for livet
Med ujevne mellomrom vil vi poste en ny serie kalt «Ting & Tang fra Tempelet» hvor medlemmer av vår Sangha presenterer ting du vil finne i et typisk Sotozen-tempel. Hensikten er både å holde kontakten med våre medlemmer i disse korona-tider, til vi finner en større eiendom for vårt klosterprosjekt, samtidig som vi håper at du finner dette informativt og inspirerende til zen-meditasjon (zazen) der du er. Zazen er en av ordenen praksis-pilarer og som metode skriver den seg tilbake til India og Buddhas tid. Interiør med diverse «ting og tang» er med inspirasjon fra den kinesiske kulturen og Cáo-dòng orden, grunnlagt av Dongshan Liangjie i det 9. århundre. I det 13. århundre fant den veien til Japan hvor den fikk navnet Soto. I motsetning til indiske munker og nonner som satt på halm eller den slags, sydde de runde puter i Kina. Det var både praktisk og lettere å holde orden på. Denne runde puten ble kalt «puthwan» 蒲团 på kinesisk og «zafu» 座蒲 på Japansk. I oversettelse til engelsk/amerikansk brukes begrepet «sewn seat». Oversetter vi de japanske skrifttegnene blir «za» sete og «fu» vannplanten Dunkjevle (Typha spp) Kin. Pu Huang, hvor «sete» altså ble fylt med myke frøposefibre. Da «sete av dunkjevlefibre» er litt tungvint i dagligtale bruker vi «sittepute» på norsk. I vår tradisjon sys disse med rund topp og bunn, og med et sidestykke i folder som kan minne om en lotusblomst. På sidestykket festes en hvit stoffstripe hvor tempelets eller eierens navn påføres. Til puten bruker vi sort, slitesterk dongeri som fylles med syntetisk bomull som holder på volumet og ikke blir satt ned ved regelmessig bruk. Sete som var forbeholdt Buddha ble kalt «lotus-sete» hvor satt han i lotus-posisjon (Sanskrit पद्मासन padmasana – korslagte ben). Dette er krevende, men selvsagt ikke nødvendig. Flere måter å sitte på kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0&t=440s Tusen takk til Genshin fra Grimstad som poserer med en stabel sitteputer.
Du kan også bli medlem hos oss om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlem
En plutselig oppdagelse
For det er i år 15 år siden at Den norske sotozen buddhistorden mottok et beløp på 200.000 kroner og det ble besluttet å opprette en stiftelse. I stiftelsesmøte utarbeidet et styre stiftelsesdokument og vedtekter.
I stiftelsens formål 1. ledd heter det: Sotozen Stiftelsen skal etablere og drifte et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av klostrets munker og nonner, videre gi støtte til aktiviteter som bidrar i klostrets arbeider for gjensidig respekt, trygghet, toleranse og fred. Stiftelsen har disse årene bl.a. sørget for utdanning av nonnen Anjun Reiman, som i 2016 ble ordinert som Norges første kvinnelige buddhistprest.
Ordenens formål er å videreføre en zen-buddhistisk praksis i en internasjonal, åpen og kontemplativ tradisjon, et inkluderende og tjenestegjørende trossamfunn i Norge. Ordenen fremholder likeverd som en grunnverdi hvor munker og nonner har de samme plikter og rettigheter, lik utdanning, bærer den samme kledebon og tjenestegjør i et presteembete på lik linje. Det er ikke alltid slik i gamle tradisjoner.
Buddhologisk Forlag ble også registrert i 2005 og har så langt utgitt 12 publikasjoner.
En stor takk til alle som i dugnadsånd har bidratt i styre og stell, og til alle som har støttet prosjektet med et medlemskap og donasjoner. Det er derfor at ordenen nå, med sine 350 medlemmer, sammen med stiftelsen og kollegiet (munker og nonner) ønsker å kjøpe en passende eiendom med eksisterende bygning for vår virksomhet. Da korona-restriksjoner forhindrer oss i en sosial markering, tar vi det igjen når anledningen byr seg. Vårt arbeid fortsetter. Mer om ordenen og stiftelsen finner du på www.sotozen.no
Du kan også støtte oss med et medlemskap om du ønsker https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhas vei
Det kan noen ganger virke som om mange er mer opptatt av definisjoner og beskrivelser enn å fordype seg i den vesentlige praksis. Det er lettere å forholde seg teoretisk til en lære, og ikke blir behaget mektigere en når skriften bekrefter det vi har bestemt oss for å tro på. Langt vanskeligere blir det når vi faktisk må gjøre noe, ta del i noe og aller helst vise at vi ha komme til en oppvåkningens erkjennelse. Innsikt i vår egen natur er altså ikke noe vi kan forstå ved å se utover, «utsikt» er noe helt annet. For noen år siden ble jeg intervjuet i forbindelse med planer for et kloster, hvorpå journalisten spurte om det var viktig med beliggenhet og utsikt. Jeg svarte at «innsikten» er viktigere hos oss. Faren er at proporsjonalt med innsiktsbegjæret stenges portene som forhindrer nettopp innsyn og innsikt. Vi har respekt for menneskers behov for svar på viktige spørsmål, og svarene om troslære og metoder for praksis kommer an på hvem du spør. Kanskje finnes det buddhistiske tradisjoner som ikke benytter en katekese av noen slag. Buddha var jo selv i tvil om noen ville forstå hans lære, men forsøkte først med de fem asketene Kondanna, Vappa, Bhassiya, Mahanama og Assaji. Resten er historie, som det heter. Buddha kalte sin lære «Dharma» og kan oversettes med naturlov eller virkelighet, eller «Læren om den underliggende sannhet». Denne sannheten er filosofiske aksiomer for mange og ulike trosretninger innen buddhismen. For mange år siden var vi nødt til å presentere vår sotoiske tradisjon på norsk. Vårt kollegium av munker og nonner hadde en enestående mulighet og et ønske om å presentere en formulering som var ikke-dogmatisk, ikke-diskriminerende, inkluderende og åpen. Det skulle være en veileder og ikke befalinger med påbud og forbud. https://www.sotozen.no/trosbegrep Presentasjonen av oss selv og vårt trosbegrep, som er til opplysning og glede for en, blir gjenstand for vurdering og vrede for en annen. Det står vi imidlertid støtt i. For å finne Buddhas vei behøver vi ikke gå noe sted, men akkurat det er en krevende arbeidsoppgave. Eller er det kanskje ikke det!? Bli en Sotozen-venn du også! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dharma-prat
Haugesund Zen-Senter – Stille Ssinn Sangha 3. oktober, Gamle Slaktehuset Allaktivitetshus.
Som alltid under stilledager holder Såzen Osho en Ddharma-prat som filmes og legger ut. Denne gangen var det vår snart 2600 år lange buddhistisk historie med metoder i vår zen-praksis, på 35 minutter. Tittelen er «Ketsumyaku» og betyr blod-linje eller antesessoral-linje. Denne dhama-praten og mange flere finner du bl.a på: https://www.sotozen.no/video. Ser du etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
PODCASTER OG LYDFILER
Visste du at du kan lytte til lydfiler og podcaster på ordenens hjemmesider? Det kan du, og det er kommet inn 3 nye opptak. https://www.sotozen.no/podcast-kei-san
Verdifulle mennesket
10. oktober var det verdensdagen for psykisk helse. Noen ser på andre og synes ikke de er verdifulle. Noen ser på seg selv som lite verdifull. Noen deler det vi gjør og det vi tror på, i verdiløst og verdifullt.
Du som liker siden vår er verdifull. Du som ikke liker den er like verdifull. Verdifullt er ikke noe vi kan måle, men noe vi kan se.
«Rett syn» er den første verdien i Buddhas lære om den Edle åttedelte vei. At vi ikke «ser» at noe er verdifullt, betyr ikke at det er verdiløst. Mange, mange ting i livet er vanskelig å få øye på. Særlig om vi ser med hodet og ikke med øynene. For øynene våre er et høyreist instrument, de diskriminerer ingen, de krenker ingen, de stigmatiserer ingen, de fordømmer ingen, de stenger ingen ute.
I dag vil jeg gjerne uttrykke en spesiell takk til alle 6666 som ser oss og har fulgt og følger oss. Alle i organisasjonen ønsker velkommen følger nr. 6666. Vi ser at det vi presenterer, det vi gjør og planene for et kloster i Norge er verdfullt. Vennlig hilsen eldstebroder Såzen - Buddhistprest i Den norske sotozen buddhistorden.
Til du verdifulle som vil gjøre en forskjell - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Stillesamling i Haugesund Zen-Senter
Vår høst-stille-helg var som alltid godt organisert og en virkelig fin opplevelse. Dette er en praksis som kan oppleves som litt krevende, både i sinn og kropp. Vår tradisjon går tilbake mange hundre år i tid. I to stilledager (sesshin), var vi sammen i åtte timer på lørdag og sju timer på lørdag. I disse to dagene praktiserer vi zen-meditasjon og rituelle måltider, i tillegge til en dharmaprat (foredrag) med etterfølgende spørsmål og svar. Foredraget er filmet og vil legges ut på sidene vår om kort tid. Takk til alle sammen i Haugesund - Stille Sinn Shagha, som bidrar til å gjøre livet og verden til et bedre sted å være. Er du også på leting etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til, bli en Sotozen-venn du også ! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se flere bilder på vår Fb-side.
Våre grunnleggere hedres
Hvert år den 29. september minnes vår ordens to grunnleggere, zenmester Eihei Dogen (1200-1253) og zenmester Jokin Keizan (1268-1325). Til tross for at disse munkene ikke ble eldre enn henholdsvis 53 og 57 år gamle, var de sentrale i etablering og formidling av zen-buddhistisk praksis i Japan. De banet ikke bare vei for et religiøst og spirituelt klosterliv, men sørget for likestilling mellom munker og nonner. Å løfte likeverdet mellom kvinner og menn i føydaltidens Japan kan ikke ha vært enkelt, men noen må gå foran. Buddha var trolig et forbilde, som hadde gjort det samme 1600 år tidligere i India. Det sies at hvis vi ikke lærer av historien, er den dømt til å gjenta seg. Så kan vi også si at uten historien kan vi heller ikke lære noe av den. Er du også interessert i historie - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Min personlige zen-vei
Individuell veiledning knyttet til zen-praksis foregår tradisjonelt ved som kalles Dokusan. Lyden av lærerens bjelle høres fra innsiden av rommet. Jeg svarer ved å ringe tilbake med min. Inne i rommet, bøyer jeg meg for læreren og setter meg ned, med liten avstand mellom oss. (Ikke i korona-tiden) Her kan jeg fritt stille spørsmål eller legge frem utfordringer knyttet til min praksis. Jeg arbeider for tiden med «koan» - paradokser som ikke kan løses ved logikk eller lineær tenkning. Koan hjelper meg å trenge igjennom ulike aspekter ved virkeligheten utover form og språk, uten å være adskilt fra dem. Et koan som er kjent for mange er: «Hva er lyden av én hånd som klapper?» I dette private møte mellom min lærer og meg skal jeg ikke påvirkes av intellektuelle eller emosjonelle hindringer fra sinnet. Dokusan hviler på gjensidig respekt og tillit. Det er her lærerens visdom og medfølelse er levende. Det handler ikke om den desillusjonerte gleden av anerkjennelse eller ubehaget ved det motsatte. Det er fristende å gi smarte svar fra noe man har lest. Læreren kommer med kontrollspørsmål for å undersøke dybden og ektheten av elevens realisering. Det handler om å være intim med min egen praksis og rekken av mennesker som har viet sine liv til en autentisk overføring. For slik har dette foregått gjennom kulturer og generasjoner. Dokusan er en flott mulighet til å fjerne egne hindringer i mitt konstruerte «selv». På den måten se at det ikke er noe skille mellom det som er min egen sanne natur og det jeg kaller virkeligheten. Eldstebroder Såzen Osho forteller at: «Dokusan er et møte med mitt «selv» jeg ennå ikke har oppdaget. Erkjennelsen av dette selvet skal uttrykkes bortenfor begreper, idéer, meninger, tanker eller forventninger. Svarene skal være spontane, kortfattede og presise». Når jeg er nær ved, eller har løst gåten må jeg presentere den i et Haiku-dikt på tre korte linjer. Som om erkjennelsen i seg selv ikke er utfordrende nok! Min oppfordring til zen-interesserte - bli en Sotozen-venn!
Vennlig hilsen Genshin fra Grimstad. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Livet i et zen-kloster
I vår tid er det få munker og nonner som lever i kloster. For novisene er klosteret et studiested hvor de lever frem til avsluttende eksamen. Mesterne underviser ofte på en fem-års kontrakt, mens abbeddene eller abbedissene som øverste leder for abbediet har sitt virke livet ut. I Japan er det tradisjon for seperate klostre for munker og nonner. I de fleste av ordenens klostre utenfor Japan praktiseres ikke denne segregeringen, noe som ikke bare er en pragmatisk ordning, men også godt for sanghaen (fellesskapet). Våre planer for et kloster vil fungere på samme vis. Et åpent kloster betyr at hvem som helst kan ta del i de seremonier og den praksis som foregår der. Munker og nonner kan bo der helt eller delvis om de ønsker, mens abbedden eller abbeddissen bor der livet ut. Et kloster i Japan har også en legmannsgruppe som samles en gang i uken for meditasjon og studier. For snart 30 år siden startet jeg i en slik gruppe ved Sojiji som er det største klosteret i Japan. Min kommende bok har tittelen «Fem zen-fortellinger» og ble skrevet mens jeg bodde i Japan. En av fortellingene heter «Den nye abbeden». Da den ærverdige abbeden gikk bort i sommer skal det i disse dager skal det velges ny abbed. Min fortelling er bare et eventyr, men bygger på mine år i kloster og den spesielle relasjonen til min ordensfar. Ellers må det sies at tiden i et japansk zen-buddhistisk kloster ikke er noen dans på roser. Studiene og praksisen er krevende på alle måter og kan minne litt om en rigid militærtjeneste, uten sammenligning for øvrig. Klosterkulturen har utviklet seg over lang tid. I hine hårde dager var det ikke uvanlig å tilbringe et liv i kloster. Abbeder til de mange lokale templene ble, den gang som i dag, rekruttert fra klostrene som nå er rene utdanningsinstitusjoner. Ikke alle klostre har en kjøkkenhage, som for øvrig er tittelen på en annen fortelling. Så er det heldigvis slik at det ikke er klosterplikt på andre enn de som tar utdanning der. Andre kan komme innom i ny og ne for meditasjon eller hjelpe til med noe forefallende. Synes du det høres ut som en plan er du selvsagt velkommen til oss. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se fire bilder til på Fb-siden. https://www.facebook.com/sotozennorge/?eid=ARCpBpjwmGYnNO65W61aKQxsU_jc8OkjKvA4YyppO4AMMJcUiNRxbamEbKWXaO83xE-k3aUc7gp5Fe-2
Statuer og denslags
Med jevne mellomrom får vi spørsmål om Buddha-statuer, hvordan de bør se ut, plassering osv. Aller først bør nevnes at Buddha ikke ville ha noen bilder eller statuer av seg etter sin død, men slik ble det altså ikke. Kjenner heller ikke til tradisjoner som forbyr dette. Når det er sagt, tenker vi at alle ikoner av Buddha representerer det samme, altså til ære og til minne om hans lære og vår egen buddha-natur. Når det kommer til det kunstneriske uttrykket, produksjon og pris er forskjellene enorme. Noen masseproduseres i plast, mens andre er skåret i tre av skolerte kunstnere. I Japan finnes en gruppe håndverkere som kalles Busshi og som kun arbeider med Buddha-statuer til templer eller private hjem. Statuen på bildet er fra vårt tempel i Kristiansand og skåret av en busshi. Den er en gave slik at jeg har ikke spurt om pris, men den er ikke av den rimelige slagen. Ved ett av mine svært interessante besøk hos en slik busshi, lærte jeg et par ting og deler gjerne. Man skulle tro at når det legges gull på blir prisen høyere, men ikke nødvendigvis! Dersom kunstneren finner en liten uregelmessighet i treet, legges gull over. Med andre ord mer kostbart uten gull. Dette med unntak av de aller rimeligste utskjæringene. En annen ting er hvordan den sittende Buddha skal betraktes. Øynene, som er et sentralt punkt, er skåret slik at først når den løftes over hodehøyde får betrakteren øyekontakt. En annen tradisjon i Japan er at ikonet som skal brukes i hjemmet tas med til tempelet man tilhører og får det vigslet. I et tempel blir et nytt hovedikon satt inn med pomp og prakt. Dette skjer svært sjeldent og trekker naturlig nok fullt hus. Med hensyn til hvor den bør plasseres i et rom, ikke på gulvet, men i en høyde hvor man sitter under den. For noen er et ikon en helligdom, for andre er det hagepynt, nips, bokstøtter osv. Vi ønsker ikke å være noe Buddha-politi, men veileder når det ønskes. Selvsagt hyggelig at noen har en Buddha i stuen, enda bedre om de også leser litt fra Dharma. Om du har en slik i stuen eller ei, er du selvsagt velkommen til oss. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
I det hellige rom
Om hva som er hellig og det helliges plass i samfunnet er det ulike meninger om. Det vi bør være enige om i vårt flerreligiøse Norge, er at det som er hellig for noen behøver ikke være det for andre. I zen-buddhistisk tenknig mener vi at det ikke finnes et markert skille mellom oss selv (subjekt) og det som foregår utenfor oss selv (objekt), og at dette er konstruert gjennom språket vårt. I et buddhistisk tempel er det «hellige rom» et annerledes rom, nettopp fordi det skal fortelle oss noe om oss selv, at vi er noe mer enn det vi opplever som oss selv. For buddhister er vår Herre og mester Buddha hellig, samtidig som han forteller oss at han, i sin menneskelighet, ikke er noe annet enn et menneske akkurat som oss. På den måten er ikke det «hellige» utenfor oss selv eller noe vi skal søke å oppnå ved meditasjon eller andre øvelser, men en konstant og uavbrutt del av av det vi kaller menneske. For et par dager siden rengjorde noen av oss munker tempelrommet. Dette skiller seg fra alle andre rom i et tempel eller kloster. Det er et spesielt og viktig rom som skal minne oss, og de som besøker det, at de også er spesielle og viktige på deres eget vis. Det er ingen som er mindreverdige eller mindre betydningsfulle i Buddhas lære. Spørsmålet er hvordan vi skal erkjenne dette og ikke bare proklamere det fra et manifest. Erkjennelsen av vår egen buddha-natur er en anerkjennelse av både det hellige og det alminnelige (profane). Når melk og vann blandes er det umulig å skille mellom de to. På samme vis er vi mennesker både hellige og profane, for uten det ene så eksisterer ikke det andre. Noe av det viktigste i vår praksis er å hente frem det beste i hvem og hva vi er og la det aller helligste berøre oss i det mest profane.
Emile Durkheim (1858-1917) var en fransk sosiolog, og en av grunnleggerne av vitenskapsfeltet sosiologi. Mens han arbeidet som professor i samfunnsfag og pedagogikk ved universitetet i Bordeaux, skrev han i 1912 boken De religiøse ideers elementære former. Han definerer det hellige som hva et samfunn er enig om å plassere i en egen kategori, atskilt fra dagliglivet. I ethvert samfunn går det et grunnleggende skille mellom hellig og profant, der det hellige egentlig er samfunnet selv, som en abstrakt, kollektiv størrelse.
Er du interessert i det som buddhismen betrakter som hellig er du selvsagt velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem Se flere bilder på vår Facebook-side
