I våre tempelrom vil du finne ikonografi, tekstiler og liturgiske instrumenter som alle har betydning og funksjon. Størrelsen på disse tilpasses rommet, men har allikevel en plassering som er særegen for vår orden og er utviklet gjennom en 2000 år lang historie. Kinesisk buddhistisk kultur var tidlig ute med bruk av tekstiler i sterke farger med symboler. Trommer, klokker, bjeller og klangboller i ulike størrelser signaliserer hva og når noe skal skje. Da buddhismen kom til Japan ble denne kulturen adoptert. Tempelrommet skal være et spesielt rom. For munker og nonner, hvor rommet er en del av vår daglige opplæring, praksis og tjenester, kan det lett bli et rom som alle andre rom. Og da er det viktig at vi, bl.a gjennom de mange ritualer, stadig er bevisst på hva dette rommet egentlig er. Det skal samtidig lære oss om den oppmerksomme tilstedeværelsen som gjør at vi oppdager hvem vi er. De som besøker tempelrommet, enten det er hverdag eller høytid, kan oppleve noe ekstraordinært. Men dersom vi ikke først oppdager og anerkjenner det som er helt alminnelig og ordinært, vil vi aldri forstå det som er ekstraordinært. Mange som har besøkt vårt tempelrom sier at det er et godt sted å være. Da er de i seg selv et et godt tempelrom og kan være et for andre.
For du som gjerne vil være en del av vår orden og vårt tempel er du velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hva gjør et menneske buddhistisk?
For noen er en tydelig og definert tilhørighet viktig. Det kan være medlem av en orden, symbol i et kjede, en krans rundt håndleddet eller en krage «Buddhas kledebon» sydd sammen av tøystykker som bæres hengende rundt halsen foran brystet. For andre er disse tingene uvesentlige. Retten til å bestemme selv hva som er betydningsfullt, er det vi kaller grunnleggende rettigheter og som tilkommer ethvert menneske. Det burde ikke være så vanskelig å enes om det. Men for å være buddhist, siden det er dagens tema, må vi kunne enes om at det forutsetter noe kunnskap om Buddhas lære. Buddha selv sa at det ikke behøver å være så mye. Han sa: «Det er viktigere å forstå litt av det jeg har fortalt, enn å skulle huske alle mulige ting som jeg har vandret omkring og talt om!» Kanskje kan de oppsummeres i 12 punkter, De fire edle sannheter og Den edle åttedelte vei. De skulle i det minste være enkle å huske. Rent formelt blir man buddhist ved først å ha tatt del i studier og praksis. Dernest utføres et ritual som kalles innvielse, hvor den innvidde mottar et personlig, buddhistisk navn og et dokument som bekrefter tilhørighet etter tradisjonen. En selvutnevnt buddhist er selvsagt like god og like betydningsfull som den som er formelt innviet. Symbolene som viser tilhørighet kan vi godt smykke oss med, men er ment å minne oss om våre buddhistiske verdier og om praksisen som er viktig for oss. I det øyeblikket vi handler etter verdier så opphører verdiene, og det er fordi det sentrale ved handlingen overtar. Når vi gjør noe som er av det gode, blir hva vi kaller det uvesentlig. Zen-mester Bodhidharma sa: «Når vi spiser fisken, tenker vi ikke lenger på utstyret vi har brukt for å fange den». Men utstyret er ikke uvesentlig. Derfor passer vi godt på det slik at det er tilgjengelig når vi trenger det igjen. Når vi en stund fremover ikke sitter tett sammen i vårt lille tempel, oppfordrer vi dere til å praktisere alene. Å være alene, sammen er en god øvelse. For du som tenker at det er fint å tilhøre et zen-buddhistisk fellesskap er du også velkommen.
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha, dharma og tatoveringer!
Dekor og symbolikk prikket inn i huden, finner vi i flere kulturer og går langt tilbake i tid. Disse kunne symbolisere et overgangsrite eller status innenfor en gruppe. I noen buddhistiske kulturer er det ikke uvanlig at munker tatoverer seg. Også i Japan har tatovering (irezumi) eksistert lenge. I Edo-perioden (1603-1868) var det Yakuza, organiserte kriminelle grupper som brukte disse for å vise tilhørighet, rang og mot. I dag er denne kunstformen blitt populær i den yngre del av befolkningen. I japansk buddhisme finnes ingen tradisjon for irezumi blant munker og nonner, og med mine 13 år i Japan finnes heller ingen regler for dette så langt jeg kjenner til. Det kan godt tenkes at noen munker har en tatovering, men da høyst sannsynlig på et sted hvor den ikke er synlig i deres daglige virke. Vi skal ikke her argumentere hverken for eller imot tatovering, kun gjøre oppmerksom på at du ikke trenger buddhistiske motiver på kroppen for å bli medlem hos oss!
Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
I livet må det gå opp og ned!
Sommeren går mot hell og så langt i år har vi 555 nye som følger siden vår. Det setter vi stor pris på. Når vi nå skal tilbake til barnehage, skole og arbeid er det lurt å lytte til visdom og kunnskap. Ikke mene og tro at vi ikke vil kunne få en kraftig oppblomstring av korona-smitten, men lytte til rådene fra de som vet mest om dette. Da vårt beskjedne tempel er lite og folk sitter tett, har styret og munkene besluttet å utsette oppstart av fellessamlinger og zen-meditasjon, men vil ta imot besøkende etter avtale. Vi vil fortsette å ha utemeditasjon (med værforbehold), og lete etter en passende eiendom for vårt klosterprosjekt. Vårt arbeid stopper ikke opp og det er mye som gjøres og nye viktige prosjekter er i gang. Vi setter stor pris på at dere liker og deler, og at dere kontakter oss med kommentarer og spørsmål.
Roma ble ikke bygget på en dag – til tross for enorme mengder slaver. Vårt zen-buddhistisk kloster vil ta litt lenger tid – men så bygger vi med frihet og frivillighet. Alle får bidra på sin måte. Ønsker dere en god sensommer. Alt vel! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Å sitte med ro er helt naturlig
Mennesket skal ikke bare bli opplært, men opplyst, noe som krever innsikt i kunnskapen og den som forvalter den. Kritisk tenkning er selvsagt ikke noe nytt. I Vimamsaka Sutta sier Buddha: «En munk bør være undrende og stille spørsmål ved min lære, for på den måten finne ut om jeg er helt og fullt oppvåknet eller ei!»
Bildet er av en skoleklasse på ekskursjon i Yokoji, et Sotozen-zen-tempel i Japan. En opplevelse av synsinntrykk, lyder og lukter, og en anledning til å sitte i zazen (oppmerksomt nærvær). Uten at noen behøver å fortelle de hva som er sant eller hvordan de skal tro, sitter de fredfullt i stillhet og i ro. Ingen sitter vel mer naturlig enn barn! De er foreløpig, hverken formet av dype sofaer eller farget av forutinntatte holdninger og fordommer. I Japan står ikke lenger religion og livssyn på timeplanen, det regnes for et privat anliggende. Det er delte meninger om dette også i Norge, men som spesialpedagog mener jeg vår norske modell med religion og livssyn som eget fag er bra. I disse dager skal læreplanene revideres og i det som heter «Fagfornyelsen» blir kritisk tenkning et svært viktig satsningsområde. Et av filosofen Immanuel Kants store prosjekter var å få bukt med uvitenhet og fordommer og religiøse autoriteter, nettopp for å gjøre mennesket i stand til å tenke selvstendig. Buddha ville vært enig med Kant for også Buddha framholdt «kritisk tenkning» som et vesentlig ideal.
I Kalama Sutta sier Buddha: «Hør! Ikke avvis noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter. Men, heller ikke godta noe bare fordi det er skikk og bruk eller tradisjon, eller bare fordi noen har sagt det, heller ikke fordi det står skrevet i hellige skrifter.»
Alt vel!
Fra zen-gruppen i Sandefjord
Hver sommer får vi besøk av våre sotozen-venner i Sandefjord. Zazen og en hyggelig prat rundt bordet med te og vannmelon. Seks personer fra fire ulike opprinnelsesland, det er ekstra fint. Tåhå og Hekie ble viet i vår tradisjon i 2017 og har åpnet for en zazen-gruppe i huset deres. De har også besøkt noen av våre templer i Japan. Du trenger ikke reise til japan for å være medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Takk for besøket og en fortsatt god sommer!
Munkedom i et sekularisert samfunn
Mange har et noe stereotypt bilde på munker og nonners liv og levnet. De ser for seg et tilbaketrukket klosterliv hvor de hengir seg til livslange studier, streng religiøs praksis med løfte om sølibat og krav om forsakelser. Slike munker og nonner finnes også, men i vår moderne verden lever de fleste for og blant alminnelige mennesker i sekulære samfunn. Ulike ordener har ulik ordinans (lover og regler) og observans (ordenens oppbygning, praksis, tjenester og troslære). I noen såkalte buddhistiske land ser samfunnet det som en oppgave å forsørge munkene og nonnene, mens i andre land forsørger de seg selv. Munke og nonneordinasjon er i seg selv ingen profesjon, men en tilkjennegivelse av et ønske om å etterleve Buddhas ord i et broder- og søsterskap. Skal de kunne forsørge seg selv må de skoleres som alle andre. Ett av studiene hos oss er buddhologi (profesjon) som er vår presteutdannelse. I likhet med små templer på landsbygda i Japan, er det vanskelig å leve av prestelige tjenester i Norge.
Broder Kandå Eriksen (38) begynte sin yrkeskarriere med servitørfagbrev før han startet ved Akupunkturhøyskolen i Oslo. Der ble det bl.a. studie og praksisopphold ved et sykehus i Nanjing i Kina. Han har også etterutdanning i helserelaterte fagemner. Etter en pålagt prøvetid mottok han munkeordinasjon i januar 2017. Parallelt med studiene og arbeidet i Sotozen orden, har han siden 2013 hatt sitt daglige virke som akupunktør ved Sentrumklinikken i Kristiansand. Ingen motsetning mellom munkedom og sekulært arbeid, snarere tvertimot. Produksjon av krigsmateriell ville være uforenelig med munkedom. Å være munk eller nonne hos oss er ikke bare en praksis knyttet til egen meditasjon, oppvåknelse og selvrefleksivitet, men et fellesskap i menneskers tjeneste. Og samtidig være profesjonell i behandling av plager og lidelser, mener vi er i god buddhistisk-humanistisk ånd.
I Dhammapada vers 163 sier Buddha: «Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt».
Alt vel!
Buddhisme i Norge på norsk
Siden april 2002 da vi registrerte Sotozen som et buddhistisk trossamfunn i Norge, har vi fått mange reaksjoner. Disse spenner fra begeistring og glede til kommentarer som ikke passer seg på trykk. Det jeg tenke å si noe om, er den tidvise diskusjonen omkring noen av de ord og uttrykk vi benytter i vårt virke. Helt konkret har kritikken eller diskusjonen bl.a. dreid seg om noen norske ord som forbindes med et nokså kjent kristenteologisk språk. Det er også stilt spørsmål om hvorfor vi ikke bare bruker de japanske begrepene. Muslimene bruker jo «Imam» og alle er jo kjent med hva imam betyr!?
Da vi ønsker at vår zen-buddhistiske tradisjon skal resonnere hos folk flest, mener vi at det er viktig å bruke uttrykk som folk forstår den grunnleggende betydningen av. Da buddhismen kom til Japan fra Kina for 1600 år siden, stod japanerne overfor den samme problemstillingen. Skulle de bruke de kinesiske begrepene, eller skulle de finne ord i det japanske språket? La oss se på noen japanske begreper og hva disse har blitt til på norsk. Det sino-japanske ideogrammet 和尚 [Osho] er en tittel som direkte kan oversettes med: [和] fred/fredsommelig og [尚] respekt/respektfull. Uansett hvordan du velger å sette sammen disse ordene vil du sannsynligvis aldri få ordet «prest». På samme vis, er det heller ikke så mange som vet at «presbyter» er det greske ordet for «prest» og betyr «eldste».
En Osho i vår japanske orden er en munk eller nonne som har utdanning og praksis innenfor det vi kaller «tjenestegjørende oppgaver» eller «prestelige tjenester». Da «prest» ikke er en beskyttet tittel har vi valgt denne, og Ikke «pastor» som er latin for «hyrde». Og for at det ikke skal være noen tvil, kalles vi «buddhistprester». 大和尚, [大] Dai betyr stor/betydningsfull og 大和尚 Daiosho er det vi på norsk kaller en patriark eller matriark. Tittelen biskop 総監 uttales Sokan og er sammensatt av «fullstendig» og «administrerende». Skal vi like godt ta med erkebiskop 禅師 som uttales Zenji og som kun betyr «zen-lærer». I internasjonal sammenheng benytter Sotozen-prester tittelen «Reverend», i motsetning til «Venerable» som vi finner brukt i bl.a. Hinayana-buddhismen.
Når det gjelder latinske ord har vi adoptert «kantor», «liturg», «liturgi» og «antependium» for å nevne noen. Kantoren har ansvaret for instrumentene og liturgen leder liturgien ved messene. Liturgen står framfor et alter eller lesebord med en dekorativ duk «antependium» hengende framfor. Alle disse har selvsagt et eget navn på japansk og som for en moderne japaner ikke nødvendigvis gir noen umiddelbare assosiasjoner. Nye ord og uttrykk kan selvsagt læres, men vi finner det både unaturlig og uhensiktsmessig å bruke japansk i norsk dagligtale. Det finnes unntak, som 摂心 Sesshin som betyr å berøre hjertet eller bevisstheten, og er det vi på godt norsk kaller Retreat.
Vi tar gjerne imot et forslag til uttrykk på norsk. Vi ønsker ikke å drive polemikk med de som har sterke meninger om buddhismens plass i det norske samfunn, eller om de ord og uttrykk som bør eller ikke bør benyttes. Noen ganger er det lettere å kalle en spade for en spade, så får vi leve fint med at andre mener noe annet.
Jeg avslutter for denne gang med et kjent sitat fra Henrik Ibsen i Per Gynt: «Jeg har lest på trykk og satsen er sand, ingen blir profet i eget land».
For den interesserte, les mer om zen-buddhisme på norsk her: https://www.sotozen.no/observans
Ny publikasjon
Bodhidharma – Fire leksjoner om Zen
Bodhidharma var en indisk munk som dukket opp i Kina mot slutten av år 400 evt. Hans uredde og radikale tilnærming til zen, sammen med hans kompromissløse praksis, gjorde ham neppe særlig populær i det som allerede på den var et veletablert buddhistisk land. Til tross for få elever blir denne munken allikevel omtalt som zen-buddhismens far og grunnlegger av både Shaolin-tempelet og kampkunsten Kung-Fu. I tillegg har han fått en sentral posisjon i den patriarkalske linjen for tusenvis av munker og nonner. Verden over betraktes han av mange kampkunstutøvere som en stor åndelig leder. Vi har relativt lite kildemateriale knyttet til denne zen-buddhismens desidert mest mytiske zen-mester. Red Pine har her gitt oss et spennende dokument, oversatt etter kopier av kinesiske tretrykk-plater fra Ch`ing (Qing) dynastiet. De eldste platene er trolig fra 600-tallet, og er oppbevart på museum i Japan. Boken har hard cover, 75 sider. Vårt forlag og skribenter er en ulønnet virksomhet. Overskuddet fra våre publikasjoner går til vårt felles arbeid for et zen-buddhistisk kloster i Norge. Mange av utgivelsene vil oggså være viktig litteratur for studiene der.
Boken koster kun kr. 265,- inkludert porto i Norge og bestilles enkelt her: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Sammen i vår egenart
Da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden kom bodsettere hit fra ulike deler av det i dag, europeiske kontinentet. De tok meg seg sine tradisjoner og angivelig tro, før de 9000 år sener skulle styres av èn konge under èn Gud. 1000 år med statsreligion er over, og Norge 20 år inn i et nytt årtusen består igjen av ulike folkegrupper, kulturer og religioner. Riktignok en litt forenklet fremstilling av historien vår. Men poenget er, at selv om mange er opptatt av nordmenn som en etnografisk gruppe, er vi også et resultat av innvandring. Da Norge omsider fikk sin selvstendighet i grunnlov av 1814, var der ingen plass for jøder, mens Gud derimot fikk en sentral posisjon. I grunnlovens § 2 heter det at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion". Kristiansanderen, teologen og samfunnsdebattanten Henrik Wergeland, arbeidet allerede på den tiden, for å få opphevet jødeparagrafen og innføre religionsfrihet. Og slik skulle det bli. I 2017 fikk vi en ny forvaltningsreform som separerte kirken fra staten. De siste 50 årene har vi hatt arbeidsinnvandring og tatt imot flyktninger fra ulike deler av verden. Vi har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst Norge. Vi som bor i her er samlet under samme statsborgerskap, under samme flagg og det norske språket. At demokratiet gir folk rett til å velge tros- og livssyn, er en frihet de aller fleste av oss setter høyt. Så gjenstår bare spørsmålet om respekten, toleransen og nestekjærligheten. Vi kommer alle et sted ifra, og har med oss flagg og språk som sier noe om opprinnelseslandet. Vi i Sotozen i Norge er både glad for og stolt over å ha medlemmer fra 13 andre nasjoner, også fra land hvor Islam er rådende. At noen ønsker seg tilbake i tid må vi tåle, men vi mener det er viktigere å bygge nasjonen videre på alt det gode ved dette lille landet med vår lange historie sammen med våre nye landsmenn og deres resurser. Buddhismen på verdensbasis har ca. 500 millioner tilhengere, 7% av verdens befolkning. I Norge anslås det å være mellom 40 og 50 000 buddhister. Vi er ikke opptatt av å måle medlemstall med andre, for langt viktigere er det at vi har frihet til å velge og få lov å være den man er. Hos oss vil vi du skal være den du er, og vil du vite mer om oss kan du bl.a. besøke oss her: https://www.sotozen.no/
Vi minnes
I dag fikk jeg beskjeden om at min ordensfar og vårt tempels grunnegger døde 5. juli, 93 år gammel. En fantastisk mann og en stor zen-mester har forlatt oss, men vil forbli i mitt hjerter og i mine tanker. Etter tradisjonen er det slik at når en elev av en mester etablerer et nytt tempel, blir mesterens navn, tempelets fornavn. Ko Shu Zan (Ko Shu fjellet/tempelet) Takk for at du tok meg i lære og sørget for at jeg fikk ullkåpe og kappe en kald vinter i Sojiji kloster.
En ekstraordinær mann har gått bort, men han vil bli husket lenge og av mange. Han har fått bygget Gotanjoji, et flott kloster i Japan, og lagt grunnstenen i vårt klosterprosjekt i Norge. Takk for alt og hvil i fred. Ni prostrasjoner! For alltid din elev, Kanun Såzen.
Koshuzan Bugaku Zentempel - Kristiansand
Sommer-Norge
Mens våre ordensbrødre og søstre i Japan går den varmeste tiden i møte med en svært krevende sesshin (retreat), gjør vi det motsatte. Juli er den tiden av året da det norske folk skal nyte sommeren og kanskje er det sundt å koble av med helt andre ting. Men helt stille er det selvsagt ikke, for vårt arbeid og vår praksis tar vel aldri slutt. Å etablere en tradisjon er en møysommelig prosess som er like viktig som resultatet. Etablering av et zen-buddhistisk kloster føles litt som å kjøpe sykke på 60-tallet, årevis med ukepenger på sparegris. Nå sørger kredittinstitusjonene for at man får sykkel med det samme. I 18 år har vi arbeidet dugnad og spart, takket være alle våre 370 medlemmer, styremedlemmer og en unik statsstøtteordning, så lenge den varer. Det betyr at vi har penger på bok og låneavtale med DNB. Det er enklere å finne en sykkel enn en passende eksisterende eiendom som lar seg bruksendre og utvikle. Dernest har vi det filosofiske «høna og egget eller mennesker og kloster-dilemmaet». Skal vi ha vekst trenger vi et kloster, skal vi ha et kloster trenger vi mennesker. Så til de godt voksne menneskene der ute som på ingen måte har tenkt å bli en del av et zen-buddhistisk fellesskap; vi kan godt slippe å få (djevel, sinna og grine-emoji) på innleggene våre. La oss være hyggelige med hverandre. Og det er hyggelig at vi stadig får nye medlemmer. Eneste krav til medlemskap er at du er et menneske! https://www.sotozen.no/bli-medlem God og fredfull sommer!
God midtsommer
Etter gammel norsk folketro handlet årets lengste dag om å verne om liv og øke fruktbarheten. Bålbrenningen som skulle verne mot onde makter har vi valgt å beholde. Med kirkens inntog ble sankthans en høytid til minne om døperen Johannes fødsel. Koranen nevner Yahya (Johannes) som en av muslimenes 25 profeter. Hvorfor skulle ikke vi buddhister kunne legge Ullambana og minne om den ærverdige Maudgalyayana til denne dagen? Han har en viktig buddhistisk helgen (Arahat) og svært betydningsfull i mange Mahayana-tradisjoner, som Sotozen henhører under. Maudgalyayanas visdom var så stor at han fikk ansvaret for å undervise Rahula, Buddhas sønn. Han var også betraktet som den nest fremste av Buddha's to fremste mannlige disipler, sammen med Sariputra.
Denne ærverdige munken skal også ha hatt overnaturlige krefter. Det forelles at han brukte disse for å se sin avdøde mor, og ble forferdet da han så hun led. Han ba Buddha om hjelp. Maudgalyayana ofret så mat til munkene som kom ut fra sin sommer-retreat, med andre ord gjorde godt for andre. Ved dette offeret så han at moren ble fri fra lidelsen. Han så også hennes buddha-natur som var uegoistisk, og alt hun hadde gitt avkall på for hans skyld. Maudgalyayana ble så glad at han danset og sang.
I Japan markeres Urabon med buddhistisk seremoni, sang og dansefestivaler overalt. Denne markeringen startet ikke i Japan, men spores tilbake til Buddhas tid og kan leses i Ullambana sutra. Urabon 盂蘭盆 (sinojapansk) mener vi kan komme fra Sanskrit (Ullambana) som betyr «å henge opp ned» i betydningen «lidelse». Selv om urabon først og fremst handler om å takke våre foreldre og forfedre, så er det også en påminnelse om at vi skal verne om livet her-og-nå. Derfor kan vi ofre røkelse på denne midtsommerdagen og tenne lys eller bål. Læ oss gjøre det i takknemlighet, fredsomelighet og glede. Det er viktig at vi ikke bare er opptatt av ritualer og symboler, men leve som gode mennesker. Vi ønsker alle en riktig fin dag.
Velkommen til vårt fellesskap! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gotanjoji kloster
I min ordensfars kloster er det hjerterom. Både broder Dåshu og jeg har besøkt dette klosteret, som er det nyeste i Japan og Sotozen orden. Veiene til et opplyst sinn er mange, og arbeid er for oss munker en viktig grunnsten i vår zen-buddhistiske praksis. Mange tror at en åndelig, spirituell eller til og med religiøs praksis bare handler om meditasjon, deltakelse i messer, ofring av røkelse eller å bære frem offergaver. Da er det viktig å vite at å være buddhist handler om å ha et hjerte som er rent og godt. Vi tror at alle mennesker har buddha-natur, som betyr at alle kan finne visdom, klarhet og renhet slik som de er. Innsikt i vår egen natur handler om oppmerksomhet. Zen-meditasjon er en måte å praktisere oppmerksomhet på. Zen handler om å være oppmerksom der du er, og buddha-vask, oppvask, klesvask, gulvvask, bilvask osv. er å være oppmerksom og på den måten holde din indre buddha ren. For munkene i dette klosteret er rengjøring av Buddha viktig, både for egen praksis og for de mange menneskene som hver dag besøker klosteret. Dyp åndelig, spirituel og religiøs tilstedeværelse kan praktiseres ved å gjøre rent. Gjør vi rent rundt oss blir det rent inni oss.
I Dhammapada vers 87 sier Buddha: « Den vise har gitt avkall på et liv i endeløs forlystelse og har opplysning som sitt mål. For han forlater mørkets vei og gjør av hjerte det som er rent og godt».
Vi ønsker deg velkommen til et voksende zen-buddhistisk fellesskap hilsen eldstebroder Såzen.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
HÅP MIDT I DET HÅPLØSE
Kveldens dialogmøte ble arrangert av (FTL) Forum for tro og livssyn i Kristiansand og avholdt i Frikirkens kafe. Temaet denne kvelden var: Hva har min tro / mitt livssyn betydd for meg i denne tiden? En panelsamtale mellom fire FTL-venner: Marit Zeiffert fra Kvekersamfunnet, Jared McFadzean fra Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, Harald Eikeland fra Frikirken, og Såzen Larsen fra Den norske Sotozen Buddhistorden.
Korona-krisen har påvirket oss i mer eller mindre grad. Noen har virkelig vært i krise, mens for andre har hverdagen vært mer eller mindre som før. «Håpet» som vi snakket om, er viktig for alle, troende eller ei. Kanskje er det et håp om at vi mennesker har kommet litt nærmere hverandre og at vi innser hvor meningsløst det er å diskriminere noen eller legge noen for hat. Det er viktig å huske at selv om vi selv ikke er i en såkalt «krise» er det alltid mange mennesker som trenger hjelp i livet. Alle i panelet hadde gode og viktige poenger, og det er synd det ikke kan transkriberes her. Det er viktig at religions og livssynsdialogen fortsetter, som den samtalen mellom forskjellige mennesker som vil hverandre vel. Det kom også noen gode innspill fra salen. La oss derfor fortsette å være forsiktige med mulig smitte og oppmerksomme på de som synes denne tiden er spesielt tung. I fremtiden vil en ny katastrofe utfordre oss og vi må derfor lære av denne. Fortsett med å ta hensyn til mennesker vi møter, være tålmodige og rause mot hverandre. Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge?eid=ARCpBpjwmGYnNO65W61aKQxsU_jc8OkjKvA4YyppO4AMMJcUiNRxbamEbKWXaO83xE-k3aUc7gp5Fe-2
Buddhismen på norsk
Buddhismens kanoniske tekster ble opprinnelig skrevet på språkene Pali og Sanskrit. Disse to gammel-indiske språkene lever stort sett bare i akademiske kretser og studeres av spesielt interesserte. I Theravada-tradisjoner resiteres det fra pali-tekstene, mens Hinayana-skolene foretrekker sitt eget nasjonale språk. Å beherske et språk er aldri noen ulempe, men man behøver ikke å fordype seg i disse for å studere eller forstå Buddhas lære. Noen hevder at resitasjon av buddhistiske skrifter skal leses på originalspråket. Ikke alle er enig i det. Både i det Sør-Østlige Asia og etter hvert også i Vesten hvor buddhismen har slått dype røtter, er Buddhas lære oversatt til ulike nasjonale språk. Det er vanskelig å tenke seg at Buddha skal ha vært mer opptatt av hans egen Indiske språk, enn å spre læren til hele menneskeheten. Buddhismen er en av de eldste misjonerende religioner vi kjenner. Fra ca. 500 fvt. spredde buddhismen seg via ulike handelsruter, for så å blande seg med lokale religioner. Den har dermed endret form etter de ulike nasjonale og lokale forholdene. Dette kalles synkretisme og betyr å blande religioner eller livsanskuelser. Vi kjenner dette bl.a. fra kristendommens innpass i Norge. Jesus var ikke født den 24. desember, men datoen sammenfalt med vikingenes blote rundt vintersolverv. Vikingene sluttet å blote og feiringen av Jesu fødsel ble lagt til denne tiden av året. Akkurat som Juleevangeliet leses på norsk og ikke hebraisk, armanisk eller latin, er det selvsagt ingen grunn til at vi i Norge skal lese Buddhas lære på andre språk enn Norsk. Mye arbeid med oversettelse er gjort og mye gjenstår å gjøre. Vi ønsker deg velkommen som medlem hos oss:
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dharma-hjulet dreier
Selv om den siste tiden har vært preget av smitteverntiltak, har vi munker og nonner hatt oppgaver å gjøre. Å føre videre en zen-buddhistisk kulturarv krever arbeid på flere områder. Zen-meditasjon som er en av grunnstenene i vår orden handler om langt mer enn bare om å praktisere sittende etter en metode. Den historiske linjen strekker seg gjennom Japan, Kina og India, tilbake til Buddha. En såkalt antesessoral linje med mange zen-mestere som har etterlatt seg materiale verdt å studere. I 2018 publiserte vi boken Form og formløshet med seks klassiske tekster. Om ikke mange ukene er vi klar med en ny publikasjon, denne gangen om Bodhidharmas zen-undervisning. Klassiske undervisningstekster skrevet for ca. 1520 år siden er spennende lesning på mange måter. Det fortelles det at mesteren ikke hadde mange elever, noe forståelig når vi leser hans radikale tilnærming og kompromissløse praksis. I dag kritiseres mange zen-skoler for å være for bekvemme og tilbakelente, både i formidling og i form. Da er det kanskje «middelveien» vi bør søke. Alt vel og god helg! Og husk at det er lov å dele denne informasjon, og om du liker ordenens arbeid er du velkommen som medlem:https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvor er Buddha?
Den som forsøker å finne den historiske Shakyamuni Buddha har en svært krevende oppgave. Begrepet «ser ikke skogen for bare trær» passer godt i denne sammenheng. Å stå ansikt til ansikt med Buddha, betyr å erkjenne vår egen buddha-natur. Selv om den ikke har noe form kan den sees, og fordi den er alle steder kan den fonemmes. Derfor blir å lete etter Buddha utenfor oss selv, en bortkastet øvelse. Buddhas lære kan heller ikke forståes utenfor oss selv. Det ville være som å stå på utsiden av bygningen, mens læreren underviser inne i klasserommet. Vi må gjerne gi Buddha en form, i ulike typer ikonografi eller som skulpturer og relieffer, men det blir aldri Buddha. Disse har likevel en viktig funksjon, både fordi de peker direkte på oss selv og på den verden vi lever i. De skal minne oss selv om å være et våkent, oppmerksomt og nærværende menneske. For å være det, kan vi praktisere Buddhas lære og fordype oss i meditativ praksis. Uten zazen eller meditativ praksis blir oppvåkning og buddha-natur kun ord. Den som har forelsket seg i noen vet at det aldri skjer ved å lytte eller lese hva andre har skrevet, skjønt man kan la seg rive med. Vi behøver ikke undervurdere en karismatisk opplevelse, men den må ikke forveksles med det som er sant eller virkelig. Det er fordi vi fremdeles står på utsiden og kikker inn. Å gå inn kan være en anstrengende oppgave og for mange kreves det mot. Men hvorfor skulle det være mer fordringsfullt å søke inn enn å søke ut? Det sistnevnte gjør vi jo hele tiden? Da er det viktig å ha et trygt fellesskap å praktisere sammen med. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zazen ute
Takk for en fin time i parken ved Myren gård. Fellesskap i stillheten og lyden av barn og fugler. Sees igjen neste torsdag kl 17.00. Alle velkommen.
Gratulerer med dagen Norge!
Dette er vårt lille bidrag til nasjonalsang-dugnaden i dag.
Vi ønsker dere en riktig god og fredfull 17. mai.
Se filmen på vår Fb-side kl 13.00
https://www.facebook.com/sotozennorge/videos/1480831315419966/
