Mange har et noe stereotypt bilde på munker og nonners liv og levnet. De ser for seg et tilbaketrukket klosterliv hvor de hengir seg til livslange studier, streng religiøs praksis med løfte om sølibat og krav om forsakelser. Slike munker og nonner finnes også, men i vår moderne verden lever de fleste for og blant alminnelige mennesker i sekulære samfunn. Ulike ordener har ulik ordinans (lover og regler) og observans (ordenens oppbygning, praksis, tjenester og troslære). I noen såkalte buddhistiske land ser samfunnet det som en oppgave å forsørge munkene og nonnene, mens i andre land forsørger de seg selv. Munke og nonneordinasjon er i seg selv ingen profesjon, men en tilkjennegivelse av et ønske om å etterleve Buddhas ord i et broder- og søsterskap. Skal de kunne forsørge seg selv må de skoleres som alle andre. Ett av studiene hos oss er buddhologi (profesjon) som er vår presteutdannelse. I likhet med små templer på landsbygda i Japan, er det vanskelig å leve av prestelige tjenester i Norge.
Broder Kandå Eriksen (38) begynte sin yrkeskarriere med servitørfagbrev før han startet ved Akupunkturhøyskolen i Oslo. Der ble det bl.a. studie og praksisopphold ved et sykehus i Nanjing i Kina. Han har også etterutdanning i helserelaterte fagemner. Etter en pålagt prøvetid mottok han munkeordinasjon i januar 2017. Parallelt med studiene og arbeidet i Sotozen orden, har han siden 2013 hatt sitt daglige virke som akupunktør ved Sentrumklinikken i Kristiansand. Ingen motsetning mellom munkedom og sekulært arbeid, snarere tvertimot. Produksjon av krigsmateriell ville være uforenelig med munkedom. Å være munk eller nonne hos oss er ikke bare en praksis knyttet til egen meditasjon, oppvåknelse og selvrefleksivitet, men et fellesskap i menneskers tjeneste. Og samtidig være profesjonell i behandling av plager og lidelser, mener vi er i god buddhistisk-humanistisk ånd.
I Dhammapada vers 163 sier Buddha: «Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt».
Alt vel!
Buddhisme i Norge på norsk
Siden april 2002 da vi registrerte Sotozen som et buddhistisk trossamfunn i Norge, har vi fått mange reaksjoner. Disse spenner fra begeistring og glede til kommentarer som ikke passer seg på trykk. Det jeg tenke å si noe om, er den tidvise diskusjonen omkring noen av de ord og uttrykk vi benytter i vårt virke. Helt konkret har kritikken eller diskusjonen bl.a. dreid seg om noen norske ord som forbindes med et nokså kjent kristenteologisk språk. Det er også stilt spørsmål om hvorfor vi ikke bare bruker de japanske begrepene. Muslimene bruker jo «Imam» og alle er jo kjent med hva imam betyr!?
Da vi ønsker at vår zen-buddhistiske tradisjon skal resonnere hos folk flest, mener vi at det er viktig å bruke uttrykk som folk forstår den grunnleggende betydningen av. Da buddhismen kom til Japan fra Kina for 1600 år siden, stod japanerne overfor den samme problemstillingen. Skulle de bruke de kinesiske begrepene, eller skulle de finne ord i det japanske språket? La oss se på noen japanske begreper og hva disse har blitt til på norsk. Det sino-japanske ideogrammet 和尚 [Osho] er en tittel som direkte kan oversettes med: [和] fred/fredsommelig og [尚] respekt/respektfull. Uansett hvordan du velger å sette sammen disse ordene vil du sannsynligvis aldri få ordet «prest». På samme vis, er det heller ikke så mange som vet at «presbyter» er det greske ordet for «prest» og betyr «eldste».
En Osho i vår japanske orden er en munk eller nonne som har utdanning og praksis innenfor det vi kaller «tjenestegjørende oppgaver» eller «prestelige tjenester». Da «prest» ikke er en beskyttet tittel har vi valgt denne, og Ikke «pastor» som er latin for «hyrde». Og for at det ikke skal være noen tvil, kalles vi «buddhistprester». 大和尚, [大] Dai betyr stor/betydningsfull og 大和尚 Daiosho er det vi på norsk kaller en patriark eller matriark. Tittelen biskop 総監 uttales Sokan og er sammensatt av «fullstendig» og «administrerende». Skal vi like godt ta med erkebiskop 禅師 som uttales Zenji og som kun betyr «zen-lærer». I internasjonal sammenheng benytter Sotozen-prester tittelen «Reverend», i motsetning til «Venerable» som vi finner brukt i bl.a. Hinayana-buddhismen.
Når det gjelder latinske ord har vi adoptert «kantor», «liturg», «liturgi» og «antependium» for å nevne noen. Kantoren har ansvaret for instrumentene og liturgen leder liturgien ved messene. Liturgen står framfor et alter eller lesebord med en dekorativ duk «antependium» hengende framfor. Alle disse har selvsagt et eget navn på japansk og som for en moderne japaner ikke nødvendigvis gir noen umiddelbare assosiasjoner. Nye ord og uttrykk kan selvsagt læres, men vi finner det både unaturlig og uhensiktsmessig å bruke japansk i norsk dagligtale. Det finnes unntak, som 摂心 Sesshin som betyr å berøre hjertet eller bevisstheten, og er det vi på godt norsk kaller Retreat.
Vi tar gjerne imot et forslag til uttrykk på norsk. Vi ønsker ikke å drive polemikk med de som har sterke meninger om buddhismens plass i det norske samfunn, eller om de ord og uttrykk som bør eller ikke bør benyttes. Noen ganger er det lettere å kalle en spade for en spade, så får vi leve fint med at andre mener noe annet.
Jeg avslutter for denne gang med et kjent sitat fra Henrik Ibsen i Per Gynt: «Jeg har lest på trykk og satsen er sand, ingen blir profet i eget land».
For den interesserte, les mer om zen-buddhisme på norsk her: https://www.sotozen.no/observans
Ny publikasjon
Bodhidharma – Fire leksjoner om Zen
Bodhidharma var en indisk munk som dukket opp i Kina mot slutten av år 400 evt. Hans uredde og radikale tilnærming til zen, sammen med hans kompromissløse praksis, gjorde ham neppe særlig populær i det som allerede på den var et veletablert buddhistisk land. Til tross for få elever blir denne munken allikevel omtalt som zen-buddhismens far og grunnlegger av både Shaolin-tempelet og kampkunsten Kung-Fu. I tillegg har han fått en sentral posisjon i den patriarkalske linjen for tusenvis av munker og nonner. Verden over betraktes han av mange kampkunstutøvere som en stor åndelig leder. Vi har relativt lite kildemateriale knyttet til denne zen-buddhismens desidert mest mytiske zen-mester. Red Pine har her gitt oss et spennende dokument, oversatt etter kopier av kinesiske tretrykk-plater fra Ch`ing (Qing) dynastiet. De eldste platene er trolig fra 600-tallet, og er oppbevart på museum i Japan. Boken har hard cover, 75 sider. Vårt forlag og skribenter er en ulønnet virksomhet. Overskuddet fra våre publikasjoner går til vårt felles arbeid for et zen-buddhistisk kloster i Norge. Mange av utgivelsene vil oggså være viktig litteratur for studiene der.
Boken koster kun kr. 265,- inkludert porto i Norge og bestilles enkelt her: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Sammen i vår egenart
Da isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden kom bodsettere hit fra ulike deler av det i dag, europeiske kontinentet. De tok meg seg sine tradisjoner og angivelig tro, før de 9000 år sener skulle styres av èn konge under èn Gud. 1000 år med statsreligion er over, og Norge 20 år inn i et nytt årtusen består igjen av ulike folkegrupper, kulturer og religioner. Riktignok en litt forenklet fremstilling av historien vår. Men poenget er, at selv om mange er opptatt av nordmenn som en etnografisk gruppe, er vi også et resultat av innvandring. Da Norge omsider fikk sin selvstendighet i grunnlov av 1814, var der ingen plass for jøder, mens Gud derimot fikk en sentral posisjon. I grunnlovens § 2 heter det at "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion". Kristiansanderen, teologen og samfunnsdebattanten Henrik Wergeland, arbeidet allerede på den tiden, for å få opphevet jødeparagrafen og innføre religionsfrihet. Og slik skulle det bli. I 2017 fikk vi en ny forvaltningsreform som separerte kirken fra staten. De siste 50 årene har vi hatt arbeidsinnvandring og tatt imot flyktninger fra ulike deler av verden. Vi har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst Norge. Vi som bor i her er samlet under samme statsborgerskap, under samme flagg og det norske språket. At demokratiet gir folk rett til å velge tros- og livssyn, er en frihet de aller fleste av oss setter høyt. Så gjenstår bare spørsmålet om respekten, toleransen og nestekjærligheten. Vi kommer alle et sted ifra, og har med oss flagg og språk som sier noe om opprinnelseslandet. Vi i Sotozen i Norge er både glad for og stolt over å ha medlemmer fra 13 andre nasjoner, også fra land hvor Islam er rådende. At noen ønsker seg tilbake i tid må vi tåle, men vi mener det er viktigere å bygge nasjonen videre på alt det gode ved dette lille landet med vår lange historie sammen med våre nye landsmenn og deres resurser. Buddhismen på verdensbasis har ca. 500 millioner tilhengere, 7% av verdens befolkning. I Norge anslås det å være mellom 40 og 50 000 buddhister. Vi er ikke opptatt av å måle medlemstall med andre, for langt viktigere er det at vi har frihet til å velge og få lov å være den man er. Hos oss vil vi du skal være den du er, og vil du vite mer om oss kan du bl.a. besøke oss her: https://www.sotozen.no/
Vi minnes
I dag fikk jeg beskjeden om at min ordensfar og vårt tempels grunnegger døde 5. juli, 93 år gammel. En fantastisk mann og en stor zen-mester har forlatt oss, men vil forbli i mitt hjerter og i mine tanker. Etter tradisjonen er det slik at når en elev av en mester etablerer et nytt tempel, blir mesterens navn, tempelets fornavn. Ko Shu Zan (Ko Shu fjellet/tempelet) Takk for at du tok meg i lære og sørget for at jeg fikk ullkåpe og kappe en kald vinter i Sojiji kloster.
En ekstraordinær mann har gått bort, men han vil bli husket lenge og av mange. Han har fått bygget Gotanjoji, et flott kloster i Japan, og lagt grunnstenen i vårt klosterprosjekt i Norge. Takk for alt og hvil i fred. Ni prostrasjoner! For alltid din elev, Kanun Såzen.
Koshuzan Bugaku Zentempel - Kristiansand
Sommer-Norge
Mens våre ordensbrødre og søstre i Japan går den varmeste tiden i møte med en svært krevende sesshin (retreat), gjør vi det motsatte. Juli er den tiden av året da det norske folk skal nyte sommeren og kanskje er det sundt å koble av med helt andre ting. Men helt stille er det selvsagt ikke, for vårt arbeid og vår praksis tar vel aldri slutt. Å etablere en tradisjon er en møysommelig prosess som er like viktig som resultatet. Etablering av et zen-buddhistisk kloster føles litt som å kjøpe sykke på 60-tallet, årevis med ukepenger på sparegris. Nå sørger kredittinstitusjonene for at man får sykkel med det samme. I 18 år har vi arbeidet dugnad og spart, takket være alle våre 370 medlemmer, styremedlemmer og en unik statsstøtteordning, så lenge den varer. Det betyr at vi har penger på bok og låneavtale med DNB. Det er enklere å finne en sykkel enn en passende eksisterende eiendom som lar seg bruksendre og utvikle. Dernest har vi det filosofiske «høna og egget eller mennesker og kloster-dilemmaet». Skal vi ha vekst trenger vi et kloster, skal vi ha et kloster trenger vi mennesker. Så til de godt voksne menneskene der ute som på ingen måte har tenkt å bli en del av et zen-buddhistisk fellesskap; vi kan godt slippe å få (djevel, sinna og grine-emoji) på innleggene våre. La oss være hyggelige med hverandre. Og det er hyggelig at vi stadig får nye medlemmer. Eneste krav til medlemskap er at du er et menneske! https://www.sotozen.no/bli-medlem God og fredfull sommer!
God midtsommer
Etter gammel norsk folketro handlet årets lengste dag om å verne om liv og øke fruktbarheten. Bålbrenningen som skulle verne mot onde makter har vi valgt å beholde. Med kirkens inntog ble sankthans en høytid til minne om døperen Johannes fødsel. Koranen nevner Yahya (Johannes) som en av muslimenes 25 profeter. Hvorfor skulle ikke vi buddhister kunne legge Ullambana og minne om den ærverdige Maudgalyayana til denne dagen? Han har en viktig buddhistisk helgen (Arahat) og svært betydningsfull i mange Mahayana-tradisjoner, som Sotozen henhører under. Maudgalyayanas visdom var så stor at han fikk ansvaret for å undervise Rahula, Buddhas sønn. Han var også betraktet som den nest fremste av Buddha's to fremste mannlige disipler, sammen med Sariputra.
Denne ærverdige munken skal også ha hatt overnaturlige krefter. Det forelles at han brukte disse for å se sin avdøde mor, og ble forferdet da han så hun led. Han ba Buddha om hjelp. Maudgalyayana ofret så mat til munkene som kom ut fra sin sommer-retreat, med andre ord gjorde godt for andre. Ved dette offeret så han at moren ble fri fra lidelsen. Han så også hennes buddha-natur som var uegoistisk, og alt hun hadde gitt avkall på for hans skyld. Maudgalyayana ble så glad at han danset og sang.
I Japan markeres Urabon med buddhistisk seremoni, sang og dansefestivaler overalt. Denne markeringen startet ikke i Japan, men spores tilbake til Buddhas tid og kan leses i Ullambana sutra. Urabon 盂蘭盆 (sinojapansk) mener vi kan komme fra Sanskrit (Ullambana) som betyr «å henge opp ned» i betydningen «lidelse». Selv om urabon først og fremst handler om å takke våre foreldre og forfedre, så er det også en påminnelse om at vi skal verne om livet her-og-nå. Derfor kan vi ofre røkelse på denne midtsommerdagen og tenne lys eller bål. Læ oss gjøre det i takknemlighet, fredsomelighet og glede. Det er viktig at vi ikke bare er opptatt av ritualer og symboler, men leve som gode mennesker. Vi ønsker alle en riktig fin dag.
Velkommen til vårt fellesskap! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gotanjoji kloster
I min ordensfars kloster er det hjerterom. Både broder Dåshu og jeg har besøkt dette klosteret, som er det nyeste i Japan og Sotozen orden. Veiene til et opplyst sinn er mange, og arbeid er for oss munker en viktig grunnsten i vår zen-buddhistiske praksis. Mange tror at en åndelig, spirituell eller til og med religiøs praksis bare handler om meditasjon, deltakelse i messer, ofring av røkelse eller å bære frem offergaver. Da er det viktig å vite at å være buddhist handler om å ha et hjerte som er rent og godt. Vi tror at alle mennesker har buddha-natur, som betyr at alle kan finne visdom, klarhet og renhet slik som de er. Innsikt i vår egen natur handler om oppmerksomhet. Zen-meditasjon er en måte å praktisere oppmerksomhet på. Zen handler om å være oppmerksom der du er, og buddha-vask, oppvask, klesvask, gulvvask, bilvask osv. er å være oppmerksom og på den måten holde din indre buddha ren. For munkene i dette klosteret er rengjøring av Buddha viktig, både for egen praksis og for de mange menneskene som hver dag besøker klosteret. Dyp åndelig, spirituel og religiøs tilstedeværelse kan praktiseres ved å gjøre rent. Gjør vi rent rundt oss blir det rent inni oss.
I Dhammapada vers 87 sier Buddha: « Den vise har gitt avkall på et liv i endeløs forlystelse og har opplysning som sitt mål. For han forlater mørkets vei og gjør av hjerte det som er rent og godt».
Vi ønsker deg velkommen til et voksende zen-buddhistisk fellesskap hilsen eldstebroder Såzen.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
HÅP MIDT I DET HÅPLØSE
Kveldens dialogmøte ble arrangert av (FTL) Forum for tro og livssyn i Kristiansand og avholdt i Frikirkens kafe. Temaet denne kvelden var: Hva har min tro / mitt livssyn betydd for meg i denne tiden? En panelsamtale mellom fire FTL-venner: Marit Zeiffert fra Kvekersamfunnet, Jared McFadzean fra Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, Harald Eikeland fra Frikirken, og Såzen Larsen fra Den norske Sotozen Buddhistorden.
Korona-krisen har påvirket oss i mer eller mindre grad. Noen har virkelig vært i krise, mens for andre har hverdagen vært mer eller mindre som før. «Håpet» som vi snakket om, er viktig for alle, troende eller ei. Kanskje er det et håp om at vi mennesker har kommet litt nærmere hverandre og at vi innser hvor meningsløst det er å diskriminere noen eller legge noen for hat. Det er viktig å huske at selv om vi selv ikke er i en såkalt «krise» er det alltid mange mennesker som trenger hjelp i livet. Alle i panelet hadde gode og viktige poenger, og det er synd det ikke kan transkriberes her. Det er viktig at religions og livssynsdialogen fortsetter, som den samtalen mellom forskjellige mennesker som vil hverandre vel. Det kom også noen gode innspill fra salen. La oss derfor fortsette å være forsiktige med mulig smitte og oppmerksomme på de som synes denne tiden er spesielt tung. I fremtiden vil en ny katastrofe utfordre oss og vi må derfor lære av denne. Fortsett med å ta hensyn til mennesker vi møter, være tålmodige og rause mot hverandre. Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge?eid=ARCpBpjwmGYnNO65W61aKQxsU_jc8OkjKvA4YyppO4AMMJcUiNRxbamEbKWXaO83xE-k3aUc7gp5Fe-2
Buddhismen på norsk
Buddhismens kanoniske tekster ble opprinnelig skrevet på språkene Pali og Sanskrit. Disse to gammel-indiske språkene lever stort sett bare i akademiske kretser og studeres av spesielt interesserte. I Theravada-tradisjoner resiteres det fra pali-tekstene, mens Hinayana-skolene foretrekker sitt eget nasjonale språk. Å beherske et språk er aldri noen ulempe, men man behøver ikke å fordype seg i disse for å studere eller forstå Buddhas lære. Noen hevder at resitasjon av buddhistiske skrifter skal leses på originalspråket. Ikke alle er enig i det. Både i det Sør-Østlige Asia og etter hvert også i Vesten hvor buddhismen har slått dype røtter, er Buddhas lære oversatt til ulike nasjonale språk. Det er vanskelig å tenke seg at Buddha skal ha vært mer opptatt av hans egen Indiske språk, enn å spre læren til hele menneskeheten. Buddhismen er en av de eldste misjonerende religioner vi kjenner. Fra ca. 500 fvt. spredde buddhismen seg via ulike handelsruter, for så å blande seg med lokale religioner. Den har dermed endret form etter de ulike nasjonale og lokale forholdene. Dette kalles synkretisme og betyr å blande religioner eller livsanskuelser. Vi kjenner dette bl.a. fra kristendommens innpass i Norge. Jesus var ikke født den 24. desember, men datoen sammenfalt med vikingenes blote rundt vintersolverv. Vikingene sluttet å blote og feiringen av Jesu fødsel ble lagt til denne tiden av året. Akkurat som Juleevangeliet leses på norsk og ikke hebraisk, armanisk eller latin, er det selvsagt ingen grunn til at vi i Norge skal lese Buddhas lære på andre språk enn Norsk. Mye arbeid med oversettelse er gjort og mye gjenstår å gjøre. Vi ønsker deg velkommen som medlem hos oss:
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dharma-hjulet dreier
Selv om den siste tiden har vært preget av smitteverntiltak, har vi munker og nonner hatt oppgaver å gjøre. Å føre videre en zen-buddhistisk kulturarv krever arbeid på flere områder. Zen-meditasjon som er en av grunnstenene i vår orden handler om langt mer enn bare om å praktisere sittende etter en metode. Den historiske linjen strekker seg gjennom Japan, Kina og India, tilbake til Buddha. En såkalt antesessoral linje med mange zen-mestere som har etterlatt seg materiale verdt å studere. I 2018 publiserte vi boken Form og formløshet med seks klassiske tekster. Om ikke mange ukene er vi klar med en ny publikasjon, denne gangen om Bodhidharmas zen-undervisning. Klassiske undervisningstekster skrevet for ca. 1520 år siden er spennende lesning på mange måter. Det fortelles det at mesteren ikke hadde mange elever, noe forståelig når vi leser hans radikale tilnærming og kompromissløse praksis. I dag kritiseres mange zen-skoler for å være for bekvemme og tilbakelente, både i formidling og i form. Da er det kanskje «middelveien» vi bør søke. Alt vel og god helg! Og husk at det er lov å dele denne informasjon, og om du liker ordenens arbeid er du velkommen som medlem:https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvor er Buddha?
Den som forsøker å finne den historiske Shakyamuni Buddha har en svært krevende oppgave. Begrepet «ser ikke skogen for bare trær» passer godt i denne sammenheng. Å stå ansikt til ansikt med Buddha, betyr å erkjenne vår egen buddha-natur. Selv om den ikke har noe form kan den sees, og fordi den er alle steder kan den fonemmes. Derfor blir å lete etter Buddha utenfor oss selv, en bortkastet øvelse. Buddhas lære kan heller ikke forståes utenfor oss selv. Det ville være som å stå på utsiden av bygningen, mens læreren underviser inne i klasserommet. Vi må gjerne gi Buddha en form, i ulike typer ikonografi eller som skulpturer og relieffer, men det blir aldri Buddha. Disse har likevel en viktig funksjon, både fordi de peker direkte på oss selv og på den verden vi lever i. De skal minne oss selv om å være et våkent, oppmerksomt og nærværende menneske. For å være det, kan vi praktisere Buddhas lære og fordype oss i meditativ praksis. Uten zazen eller meditativ praksis blir oppvåkning og buddha-natur kun ord. Den som har forelsket seg i noen vet at det aldri skjer ved å lytte eller lese hva andre har skrevet, skjønt man kan la seg rive med. Vi behøver ikke undervurdere en karismatisk opplevelse, men den må ikke forveksles med det som er sant eller virkelig. Det er fordi vi fremdeles står på utsiden og kikker inn. Å gå inn kan være en anstrengende oppgave og for mange kreves det mot. Men hvorfor skulle det være mer fordringsfullt å søke inn enn å søke ut? Det sistnevnte gjør vi jo hele tiden? Da er det viktig å ha et trygt fellesskap å praktisere sammen med. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zazen ute
Takk for en fin time i parken ved Myren gård. Fellesskap i stillheten og lyden av barn og fugler. Sees igjen neste torsdag kl 17.00. Alle velkommen.
Gratulerer med dagen Norge!
Dette er vårt lille bidrag til nasjonalsang-dugnaden i dag.
Vi ønsker dere en riktig god og fredfull 17. mai.
Se filmen på vår Fb-side kl 13.00
https://www.facebook.com/sotozennorge/videos/1480831315419966/
Den høyt aktede dugnadsånd
Ordet dugnad stammer fra norrønt dugnaðr og betyr hjelp eller god gjerning. Om ordtaket fra Cervantes' Don Quijote «I krig og kjærlighet er alt tillatt» kan det kanskje debatteres. Men ellers er det lov å hjelpe og støtte hverandre. Heldigvis er det mange som gjør det. I 18 år er det mange som har arbeidet dugnad, for at vi endelig kan se oss om etter en eiendom for vårt klosterprosjekt. Styremedlemmer i Sotozenordenen og Sotozen stiftelsen har arbeidet vederlagsfritt. Ordenens prester tar ikke betalt for sine tjenester og våre medlemmer, som stadig blir flere, gir oss verdifulle midler gjennom statsstøtteordningen. Mange sender oss også et bidrag hver måned. Vår statsautoriserte revisor sørger for å kontrollere at alle midler som kommer inn, går til det formålet de samles inn for. Broder Dåshu er en av de mange som har bidratt i år etter år. Han er medstifter av ordenen i Norge, styreformann i stiftelsen og organisasjonens it-ansvarlig siden oppstarten i 2002. Tålmodighet er en dyd av nødvendighet. På veien treffer vi heldigvis mennesker som setter stor pris på vårt virke og vår visjon. La oss fortsette vår lange og flotte dugnadstradisjon, og enkelt er det å være med om du ønsker det. Vi sier tusen takk til alle som har bidratt, de som bidrar i dag og til de som kommer til å hjelpe oss i tiden som kommer. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vår første utendørs-zazen
Det var hyggelig å treffes og en nydelig ettermiddag for meditasjon. Vi tenker å fortsette dette fremover, hver torsdag kl. 17.00, noe værforbehold! Noen ord fra den legendariske indiske zenmester Bodhidharma:
«Uttrykket utenom sinnet finnes ingen Buddha betyr at Buddha kommer fra sinnet. Sinnet gir liv til Buddha. Men selv om Buddha kommer fra sinnet, så kommer ikke sinnet fra Buddha. Akkurat som en fisk kommer fra havet, men havet kommer ikke fra fisken. Og den som måtte ønske å se Buddha, vil måtte se sinnet før han kan se Buddha.»
Å praktisere zen-meditasjon er å se vår egen natur, oppdage hvem og hva vi er. Den som virkelig har våknet til sin egen natur, er det vi kaller en Buddha.
Vel møtt!
Med samlede hender 1. mai
Navnet Mai stammer visstnok fra Maia, en gresk gudinne for vekster og planter. Denne første dagen er arbeidernes kampdag. På en internasjonal kongress i Paris 1890, fremmet amerikanske fagorganiserte forslaget om en slik demonstrasjonsdag. Slik ble det og vi hang oss på samme året, hurra!! Når vi i disse korona-tider ikke kan feire dagen med prakt, parader og paroler, kjenner vi kanskje på solidaritet for første gang på svært lenge. Solidaritet som opprinnelig betyr solid og tett, handler nå ikke om ta hverandre i hendene kysse og klemme, men samhørighet og samhandling. Pandemien har utløst mange nye måter å hilse hverandre på, og det er gøy. Har vi det gøy, lærer bedre. Læring må vi aldri slutte med. Vi kan nå se mennesker som samler sine hender og bukker til hverandre, hurra!! Verdensledere går foran som eksempler til etterfølgelse. Buddhister har i 2600 år hilst på denne måten, litt trist at det måtte en pandemi til for at flere oppdaget å flott dette er. Bruk denne fine dagen til å sitte litt ned og ta ting med ro. Er du ute og treffer folk så smil og hils. Samlede hender, et samlet sinn, et samlet folk, en samlet verden. Ha en fin dag!
Zen-meditasjon ute
Velkommen til utendørsmeditasjon. Om du har vært med oss i mange år eller er ny og ukjent med zazen som metode, passer dette for alle. Zazen – Å sitte i oppmerksomt nærvær er en gammel metode for å finne ro i kropp og sinn. Du kan sitte på en pute på bakken eller bruker f.eks. en campingstol. Det er viktig å holde avstand og at du heller blir hjemme om du føler deg pjusk. Om du ønsker å sitte hjemme alene eller sammen, er denne filmsnutten kanskje til nytte. Med ønsker om alt vel i disse siste aprildager.
https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0
Blir du med å støtte vårt arbeid https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sånn er Zen
Når våre munker og nonner banker på klosterporten for å tre inn i formelle studier og praksis, blir vi møtt med en eldre som spør; Hvem er du?» og «Hva vil du her?». Med samlede hender og kraftfull røst presenterer vi oss med navn og læremester. På spørsmål nummer to er det vanlig å svare at jeg har kommet for å studere zen, søken etter Veien, eller erkjennelse av hvem jeg er. Svaret fra den eldre er som oftest at det kan gjøres hvor som helst, så lukkes tempelporten igjen. Vi gir selvsagt ikke opp, holder på og holder ut, de timene dette tar.
I vårt lille tempel er meditasjon, studier og samlinger fremdeles satt på vent. Zen – oppmerksomt nærvær er heldigvis ikke avhengig av et tempel å gå til. Nå som vi en stund til er «sammen hver for oss» er det en god anledning til å praktisere oppmerksomhet i aktivitetene vi holder på med, øyeblikk for øyeblikk. Zen er ikke et virkemiddel, men en handling i sin reneste form. Ren betyr at handlingen ikke er et resultat av skolering, meditering, refleksjon eller analyse, men med sinnets ro, kun gjøre det som gjøres.
Zenmester Bodhidharma (ca. 440-528 evt.) sa: «Å bruke sinnet til å lete etter virkeligheten er en illusjon. Å ikke bruke sinnet til å lete etter virkeligheten, er oppmerksomhet. Å se din egen natur er zen. Alt du gjør er zen».
De som har forstått dette, trenger ikke et tempel, de er et tempel. Vi andre behøver et godt sted for veiledning, studier og for praksis.
Alt vel til dere fra broder Dåshu og broder Kandå.
Alene i fellesskapet med oss - Hjertelig velkommen! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om Zen og zånn
I disse dager har mange begynt å reflektere rundt hva vi gjør, hvordan vi gjør ting og om årsak og virkning knyttet til dette. Vi har kanskje blitt litt mer oppmerksomme. Oppmerksomhet er jo bra! Zen er oppmerksomhet, enten vi sitter i ro eller beveger oss anstrengt. Zen er ingen tilstand buddhister søker å oppnå. Ordet «zen» har vi bare lånt fra japansk. Ordet er for noen litt mystisk, og kan fremkalle angsten i andre. Noen Zenofober taler om at oppmerksomheten skal rettes mot Gud. Det må de som ønsker det få gjøre, men den blir ikke frommere av den grunn. Retter vi den mot koronaviruset så blir den ikke syk av den grunn. Oppmerksomhet er en funksjon i sinnet, den er en betrakter av det som «er». Den tar ikke farge av det den rettes mot. For det skulle jo tatt seg ut! Som om ikke vi har nok med tankene og følelsene som springer omkring med oss. Takk og lov at ikke oppmerksomhet gjør det samme. At ikke vi ser tingene slik de faktisk er, eller at vi opplever litt forvirring i hverdagen, har å gjøre med hvordan vi bruker oppmerksomheten vår. Konsentrasjon kaller vi det, når vi plasserer oppmerksomheten på èn gitt oppgave eller ett gitt punkt, over tid. Når vi konsentrerer oss, stilner tankene. Når tankene stilne faller vi til ro. Når vi faller til ro blir vi harmoniske. Er vi harmoniske skiller vi ikke mellom du og jeg, vi og de andre. Da er vi sammen, og får lov til å rette oppmerksomheten hvem eller hva man måtte ønske. Konsentrasjon som metode kaller vi Zazen, også fra japansk. Za er å sitte og Zen… altså å sitte oppmerksomt. Vil du se hvordan vi gjør det? Følg med her og ha en god dag! https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0
Og blir du oppmerksom på at du kan bli medlem hos oss, så er du hjertelig velkommen! https://www.sotozen.no/bli-medlem
