Buddha startet med 5

5000 følger siden vår og det synes vi er hyggelig. 5000 tilskuddsberettigede medlemmer hadde gjort susen. Det er vel bare i Norge at staten gir økonomisk bidrag til hvert eneste registrerte medlem av et tros- eller livssynssamfunn. Det vitner om god økonomi, men også at vi som samfunn likebehandler og ikke favoriserer ett trossamfunn.

Alle ting tar slutt en gang, så også denne fantastiske ordningen som gjør at vi får hjelp til å etablere oss uten å ha en rik onkel i Amerika. Jo flere medlemmer, jo større blir tilskuddet. Vi tror at denne tilskuddsordningen vil vare noen år til og derfor er medlemstallet viktig av økonomiske grunner. Vi ønsker selvsagt nye medlemmer velkommen av andre årsaker enn økonomi. Et fellesskap er viktig for oss mennesker og Sotozen som er en åpen, inkluderende og tjenestegjørende orden, har planer for et kloster som landets samlingspunkt. Sotozen er også en misjonerende orden, i den forstand at vi som munker og nonner inviterer til meditasjon, markering av høytider og sprer Buddhas budskap for de som ønsker den.

Det er derfor gledelig at 5000 følger oss og mange tar kontakt med spørsmål, enten de er privatpersoner, studenter eller lærere. Det er derfor vi, av og til, oppfordrer interesserte til å støtte oss med et medlemskap. Vi har medlemmer i alle fylker og i vår medlemsprotokoll er det plass til alle som måtte ønske det. Velkommen!
https://www.sotozen.no/bli-medlem

En dag for kongen og kveldens årsmøte

Buddha mente at kongen burde:

«Sørge for at alle i ditt rike har rettsvern, både soldater, adel, brahmaner og borgere, byfolk og bønder, munker og asketer og dyr og fugler. Ikke la det skje noe urett i landet. De som er fattige i riket ditt, skal du gi økonomisk hjelp. Kongen bør besøke folk fra tid til annen og snakke med dem og spørre hva som er sunt og usunt, hva som er godt og hva som er dårlig. Dette er edel handlemåte for  en storkonge».
                          Fra Cakkavattisihanadasutta. DN 26.
Oversatt av Kåre A. Lie

Og er det ikke nettopp en slik konge vi har i kongeriket Norge? Hurra, hurra, hurra!

Årsmøte 2019
Vår japanske kulturkoordinator Eri har også bursdag i dag. Altså en god dag for årsmøte, som også i år konstaterer at regnskapene for Ordenen og Stiftelsen er i orden. Revisormelding vil som vanlig bli å finne i vårens «Medlemsnytt».
I 2002 hadde vi stiftelsesmøte med noen ganske få medlemmer og ingen penger i banken. I dag har vi, etter 17 års arbeid, medlemmer i alle landets fylker og vil i løpet av få måneder forvalte en egenkapital på en million kroner. Dugnadsarbeid i alle ledd har vært viktig og gjør at vi nå har på plass en finansieringsplan for et zen-buddhistisk kloster.

Det gjenstår mye arbeid, både frem mot kjøp av eiendom, oppussing og installering av utstyr til en million kroner donert av abbeder i Japan. Vi håper at flere støtter oss med et gratis medlemskap, noe som gjør oss berettiget til verdifull støtte fra staten. https://www.sotozen.no/tilskuddsbasert
Husk at Norge også er et buddhistisk land!

Alt vel!.

Til minne om Buddha og en skjære

I kveld avholdt vi den årlige minnemessen over Buddhas bortgang. Dette er en anledning hvor vi blant annet kan vi lese Mesterens siste tale, der han omgitt av disipler, oppsummerer det han kalte Dharma og som vi i dag kaller «buddhismen». Buddha var klar over at det gikk mot slutten, men han var mer opptatt av å undervise og trøste de rundt ham som var i stor sorg. Buddha hadde visst lenge at han var uhelbredelig syk og en gang i samtale med sin fetter Ananda, om «å stadig trene det sannhetssøkende sinn» sa han:

«Har jeg ikke allerede sakt dere at det som er oss kjært og som vi setter pris på, er av en slik natur at det er foranderlig, at det vil bli annerledes og forsvinne? Så hvordan kan det da være mulig, Ananda, at det som er født, blir til og formet og som er oppløselig av natur, ikke skal gå i oppløsning? Noe slikt er ikke mulig. Og den som er kommet fram til sannheten, avfinner seg også med at livet tar slutt, Ananda.»
                                                                        Fra Mahaparinibbanasutta oversatt av Kåre A. Lie

Så var det skjæren da, den som regnes for den smarteste fuglen, men ikke den som er flinkest til å fly. I går kveld da jeg var på vei hjem fra min gamle far, oppdaget jeg noe som beveget seg midt i veibanen. Jeg stoppet og så at det lå en skjære på ryggen, med den ene vingen fullstendig knust. Den hadde sannsynligvis kommet under et bilhjul og med èn god vinge forsøkte den febrilsk å komme seg på beina. Akkurat som Buddha, innså nok skjæra at livet gikk mot slutten. Et par biler rullet langsomt forbi mens jeg varsomt holdt rund fuglen. Den stilnet i hånden min som om den viste at den var tatt vare på. Selv når jeg bar den ut av veien, så den ikke skulle lide mer under brutale vinterdekk, var den rolig og trolig avfinner også den seg med at livet tar slutt. Og slik ble det. Skjæren fikk sitt hvilested under litt løv ved roten av et tre. Hjemme i templet ble det tent lys og ofret røkelse.

Derfor samler vi våre hender og  bøyer vårt hode, for det som kommer, forandres og forgår. Med visdom, tillit og medfølelse ønsker vi å gjøre vårt beste, også for vår neste.  

Den kjente danske filosof og teolog Knud Ejler Løgstrup (1905-1981) sa det slik:
"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd" 

5000 likes på Facebook

Hver måned oppdager 100 personer at det finnes norske zen-buddhistiske munker og nonner i Norge. Mange blir overrasket over at vi har undervist og praktisert i snart 17 år.
Sotozen er en internasjonal, levende og engasjert tradisjon. Siden vi startet i 2002 har målet vært å etablere et zen-buddhistisk kloster, åpent og kontemplativt. Etter år med flott og viktig dugnadsarbeid og medlemmer i alle landets fylker, tror vi at visjonen om et kloster kan bli en realitet i år.

2019 startet godt med helt ny, flott hjemmeside www.sotozen.no som bl.a. har gjort det enkelt å handle i vår lille nettbutikk https://www.sotozen.no/nettbutikk/.
Alt vel!

En helhjertet praksis

Å gjøre noe halvhjertet vet vi at ikke leder til noe, selv om du er på rett vei.  Også i buddhistiske kulturer kan vi skille mellom: «praktiserende buddhister» og de som er buddhister fordi de er født inn i en buddhistisk kultur. Praktiserende buddhister er gjerne kjent med Buddhas lære og tar regelmessig del i buddhistisk praksis. Den den andre grupperingen er mindre personlig engasjert og godtar en videreføring av en kulturell arv.
Det må selvsagt være mange og ulike måter å være buddhist på. Enten vi fordyper oss i Dharma, er aktiv i zen-meditasjon, bør vi gjøre det med hjertet og ikke bare med hodet. Det betyr at vi ikke bare skal forsøke å forstå budskapet, men erkjenne en dypere betydning av læren, hvem vi er og den verden vi lever i.

Buddha sier dette:

«Den som er hengiven i sin praksis vil kjenne seg selv, denne verden og den guddommelige verden. Han kan velge den riktige veien, like enkelt som en gartner velger de riktige blomstene».                                                       
                       Dhammapada vers. 45

“Fellesskapet av Buddhas disipler praktiserer oppriktig. De praktiserer fullt og helt”.

Et utdrag av Partikasuyyane, Digha Nikaya 24

Å være en god buddhist er å være et godt menneske. Har du lyst til å bli medlem av vårt zen-buddhistiske fellesskap ønsker vi deg velkommen til vårt fellesskap. Nesten 5000 følger oss på Facebook og vår orden har medlemmer i alle landets fylker. God helg!

https://www.sotozen.no/tilskuddsbasert

Vår grunnlegers fødselsdag

Vår ordens grunnlegger Eihei Dogen (1200-2053) ble født 26. januar 1200 i Kyoto, Japan.
I kveld var vi samlet til Zenmester Dogens fødselsmesse, med resitasjon av tekst, lovsang og selvsagt, zazen (zen-meditasjon). Det er alltid hyggelig i et fellesskap, rundt bordet over en kopp te.

Kveldens lovsang var:
Den høyt ærverdige zenmester Dōgens vei
Alltid, alltid, hedret han sin mor og far.
Som liten gutt han akslet munkekappe.
Ei gav han opp å søke Buddhas visdom.
Forlot sitt land, for svar han måtte finne.

Glede, glede, for han fant en mester stor.
Dag og natt han satt, så kropp og sinn falt av.
Klar var månens lys, natten han våknet.
Kurs han satte hjem, mot moderland over havet.

Ære, ære, Eiheis fjell i vinterslør.
På sin pute satt, og skrev de vise ord.
Dōgens lære hele verden nå få høre.
Vår ordensfar, på denne dag vi deg ære.

Er du interessert i boken: Zenbuddhistiske lovsanger inkludert CD, sammen med notasjon og forklaring til tekstene, finner du den her:

https://www.sotozen.no/nettbutikk/zen-buddhistisk-lovsang

Spiritualitet og åndelighet

Det er ikke så vanskelig å forstå at mange mennesker er opptatt av fenomener som spiritualitet og åndelighet. Det kan ha sammenheng med at det faktisk er en del av det å være et levende menneske, og at vi de senere årene har bestemt at disse er allemannseie og ikke forbeholdt en geistlighet. 

I vår buddhistiske tradisjon er å bli kjent med disse fenomenene ensbetydende med å bli kjent med oss selv. Det er lov å ha tro på at vi er en del av noe større enn oss selv, utenfor oss selv, samtidig som å «våkne» til en slik erkjennelse ikke kan foregå andre steder enn her-og-nå og i oss selv. Så blir spørsmålet om vi skal se utover eller innover? Og om det finnes noe «utover og innover», eller om det kun er en talemåte. Dette er et spørsmål som Buddha bl.a. redegjør for i Diamanttalen.

Mange av våre store mestere advarer oss mot å la fasinasjonen bli en førende sannhet. Kjærlighet gjør blind heter det, men det gjelder nok også for fasinasjon. Vi skal hverken fjerne håpet eller livsløgnen, men vi skal vite at det er det det er. Å drømme om noe som er uoppnåelig eller ikke-eksisterende er hverken problematisk eller farlig, men bedre er det vel å søke det som faktisk kan gi oss av gleder og tilfredshet, her vi er. Drømmen om å slå bakkerekorder starter med en tanke, men kan bare oppfylles med årevis med hard trening i hoppbakken.

Buddhistisk trening heter i vår tradisjon Gyoji [行持] «kontinuerlig praksis», enten vi alene eller i en sangha (fellesskap) mediterer, lytter, leser, stiller spørsmål eller reflekterer. I denne praksis er deltakelse sentralt og skiller ikke mellom trening og konkurranse, øvelse og virkelighet.

Den kinesiske zen-mester Yongjia Xuanjue (665-713) sier i teksten Oppvåkningens lovsang, vers 38:
«I mange evigheter har jeg praktisert min zazen, for jeg driver ikke med tomme ord og ikke vil jeg bedra deg, men hever høyt min Dharma-fane og holder frem den sanne lære gitt oss av vår Herre og mester Shakyamuni Buddha. For det er nettopp ved min egen læremester at jeg har forstått dette».

Hele Diamanttalen (verdens eldste trykte bok) og Oppvåkningens lovsang, er oversatt til norsk i boken, Form og Formløshet: https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet

Tre japanske damer i kveld

Da har 2019 startet med vår første samling. Blant andre Saya, Tomomi og Nozomi fra Japan. Noen finner veien hit i vintermørket, andre sitter tirsdags kveld i Haugesund zen-senter, mens mange av dere sitter for dere selv rundt omkring i landet. Vår zen-praksis kan være både enkel og komplisert, slik som livet i sin alminnelighet. Kunsten er å la det være som det er uten å bekymre oss for resultatet. Resultater kommer ikke uten aktivitet!

Zenmester Keizan (1268-1325) instruerer oss i teksten: Det fundamentale ved zazen vers 30, fra boken Form og formløshet. https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet

«Zazen er ikke basert på ærbarhet, en slags praksis eller visdom, men alle tre er viktige og henger sammen. Riktignok så er det slik at ærbarhet betyr at vi gjør gode ting og at ondsinnethet opphører. I zazen betrakter vi det hele, uten at vi bare ser det ene eller det andre. Vi lar de mange ting som opptar oss falle av, for så å sitte uhemmet og fri fra både Buddhas lære og fra det som er jordisk. La også følelser om åndelighet og synspunkter du måtte ha få falle av. Når begge sider faller av, hva er så da igjen og som kan hindre deg fra opplysning?»

Sitt for livet og alt godt i det nye året.

Takk for i år!

Vi takker for året som snart er forbi, med ønsker om at 2019 vil bli et riktig godt år for alt som lever. Det nye året innledes med en ny og flott hjemmeside. En stor takk til Kristoffer Sandven som har administrert sidene i 15 år, for et viktig og godt samarbeid. En stor takk til Kåei Pettersen, leder av Haugesund Zen-Senter, som har satt opp de nye sidene.

Vi har stor tro på at vi nå endelig finner en passende eiendom for vårt klosterprosjekt. Etter møter i flere banker har styret besluttet å bytte til Den norske bank, hvor vi har fått god rådgivning og lånegaranti. Takket være mye dugnadsarbeid, mange år med tilskudd fra stat og kommune på dere som er medlemmer og en månedlig støtteavtale som mange er med på, har vi omtrent en million kroner i egne midler

Stadig flere viser interesse for zen og buddhisme. Nesten 5000 følger oss på Fb og fire ganger så mange besøker hvert år hjemmesiden. På den nye siden vår har vi gjort det enda enklere å tegne et medlemskap. Ta en titt og vær velkommen som medlem også!

Godt nyttår!

Helbredelse og buddhisme

Vi får iblant spørsmål om helbredelse eller (healing) i buddhismen. Buddhistisk tradisjon og praksis er en blomst med mange kronblader som overlapper hverandre. Buddha sa: «Den som tjener de syke tjener også meg», på den måten har vi et ansvar og en plikt til å bidra til at våre medmennesker blir friske. Går vi inn i liturgien finner vi ulike sutra og mantra som tydelig har som formål å bidra til menneskers helse, sågar sies det at disse om korrekt utført har styrke til å helbrede, forhindre ulykke eller balansere steder som er preget av åndelig uro.
Når det er sagt er ikke «helbredelse gjennom bønn og ritualer» noe som undervises som eget fag eller delstudium ved våre klostre eller ved ordenens universitet - Komazawa Buddhist University.

I følge den nå avdøde og prominente seniorprofessor Kakuzen Suzuki (som jeg snakket med i Japan og nevner i min siste bok Form og Formløshet) sier dette i sin kommentar i Harward Professor i buddhologi, Paula Arais forskning på helbredelse ved religiøse ritualer innen Sotozen:«Det finnes ingen på universitetet som vet noen ting om åndelig helbredelse». 

Med andre ord er ikke denne noe obskure praksisen å finne i det akademiske miljøet og kanskje har den ingen relevans der, men lever sitt liv i templene hvor munker og nonner har sitt virke i troende menneskers tjeneste.

Min personlige erfaring med Sotozen i Japan, er at munker og nonner som også praktiserer helbredelse ved ritualer, baserer dette først og fremst på sterke personlige egenskaper. 
Som ved det meste må vel også helbredelse læres, dersom det overhode kan læres.
Mitt svar på det innledende spørsmålet er at det helt klart finnes en helbredelses-tradisjonen innenfor buddhismen, men for den som søker det paranormale og ekstraordinære evner bør kanskje aller først evne og forstå hva det innebærer å være et helt ordinært menneske. 

Ha en fortsatt fin november.

De velsignede frukter

Sammen med fersken og sitron er granateple omtalt i buddhismen som «De tre velsignede frukter». Det sies at disse er symbolet på essensen av den kraft som kommer oss til nytte. Et kjent buddhistisk sagn er fortellingen om demonkvinnen Hariti som slukte barn. Buddha kurerte hennes demoniske vesen ved å gi henne granateple, noe som gjorde henne til en helgen og barnas høye beskytter. I japansk buddhisme blir hun ofte påkalt i bønn av infertile kvinner. I kinesisk buddhisme er et modent, åpnet granateple et symbol som benyttes i forbindelse med bryllupspresanger.

Det er kanskje ikke så rart at denne frukten settes frem som offer på buddhistiske altere. Vakker for øye, godt for kroppen og betryggende å vite at også mennesker med grusom adferd kan se sin sanne buddha-natur. 

Sagn og tradisjoner til side, ifølge Frukt.no er granateplet rikt på kostfiber som er gunstig for fordøyelsen, samtidig som det er en fin kilde til sporstoffet kobber og B-vitaminet folat - som faktisk kan bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Det inneholder også store menger polyfenoler som er kraftige antioksidanter som beskytter cellene i kroppen vår mot frie radikaler, og på den måten bidrar til å forebygge blant annet hjerte- og karsykdommer. Granatepler inneholder ti ganger mer antioksidanter enn appelsiner, og nesten 40 ganger mer enn epler! Alt vel!

Om noen ønsker å fordype seg i Samaññaphala Sutta: Fruktene av et kontemplativt liv, se her: 
https://www.accesstoinsight.org/tipitaka/dn/dn.02.0.than.html

Årets seminar på AFH

60 studenter ved Agder Folkehøyskole hadde seminar om Buddhisme lørdag 10. november. I tre timer doserte eldstebroder Såzen sammen med broder Kandå om Buddhas liv og levne, klosterlivet, forskjeller og ulikheter buddhistkulturer imellom. Ellers ble det som alltid anledning til å avlive en del myter og svare på gode spørsmål. Det finnes fremdeles mange som ikke vet hvordan man blir munk eller nonne, eller hva disse egentlig gjør i klostrene eller templene de bor og tjenestegjør i. Vi takker flotte ungdommer for et hyggelig møte.

Å se vår sanne natur

Kjernen i vår buddhistiske praksis er å våkne til en erkjennelse av hva og hvem vi er. Gjennom zen-meditasjon (zazen) betrakter vi både oss selv og det som vi definerer utenfor oss selv. Mindre eller større glimt av denne selvinnsiken eller oppvåkningen kalles «Kensho» i den japanske tradisjonen. Ken betyr «å se» mens Sho er «vår gen natur eller hvem vi er». Ved å sitte korrekt faller kropp og sinn til ro. Når vi faller til ro, uten ideer, forhåpninger eller forventninger kommer vår sanne eller opprinnelige natur til syne. 
Hvert eneste år når butikkene fylles med høytidspynt tenker jeg spesielt på snøkulene. Så lenge du rister på kulen fylles den med snø og landskapet fremstår tåkete og uklart. Setter du den ned faller snøen gradvis ned og landskapet kommer til syne i all sin tydelighet og vi ser tingene slik de er. 
For når forvirring opphører finner roen fram, når roen er til stede finner visdom fram, når visdom er til stede vil virkeligheten synliggjøre.

Måtte alle sitte med ro og i fred og for livet.

Buddhistisk innvielse

I kveld var vi samlet for innvielse av Anette som mottok sitt Dharma-navn.
Tidligere i dag underviste jeg en Vg3-klasse i buddhisme og jeg fikk spørsmål om hvorfor folk blir buddhister. Det er ikke så godt å svare på uten å spørre de som faktisk konverterer, men jeg tror vi kan få mange og ulike svar på det spørsmålet. Det viktigste er kanskje at mennesker har frihet til å velge sin egen tro og at de får lov til å tro på sin egen måte. Når noen velger å bli buddhist så må vi anta at de ønsker å ta del i et buddhistisk fellesskap og fordype seg i Buddhas lære. Det går godt an å være en del av vårt fellesskap uten å måtte innvies eller delta i spesielle studier. Takk til alle som deltok i kveldens seremoni. Alt vel! 

Se flere bilder på vår Facebook-side.

Meningen med livet? - Hva gir livet mening?

Forum for Tro- og livssyn i Kristiansand arrangerte dialogkveld i Kristiansand bibliotek.

I panelet satt: 
Såzen Larsen, Den norske sotozen buddhistorden
Harald Eikeland, Frikirken
Tone Møller, Human-Etisk forbund
Yasir Fawzi, Imam Ahmadiyya Muslim Jamaat
Ledet av Hildegunn MT Schuff, Høgskolelektor/stipendiat i psykologi og interkulturelle studier.

Såzens innlegg
God kveld. Kveldens to spørsmålene skal jeg prøve å besvare, først gjennom buddhismen, altså Buddhas lære perspektivet, dernest gjennom zen-buddhistisk tenkning. Buddha starter sin 45 år lange undervisningskarriere med å konstatere at livet er en lidelse. Med det refererer han til alderdom, sykdom og til sist død. Han sier en plass at det er vanskelig å fødes som menneske og enda vanskeligere å bli en opplyst.

Dersom vi ikke blir en buddha i dette livet så er vi fremdeles en del av kretsløpet vi kaller fødsel, død og gjenfødelse. Blir vi en buddha hjelper vi andre til å oppdage sin egen buddhanatur og dermed nå denne frelsen. Så er det ikke slik at vi kan vandre omkring og håpe på at vi blir en Buddha. Det er en alvorlig og møysommelig arbeidsoppgave. Først og fremst skal vi kvitte oss med begjæret, egosentrisitet, grådighet, hat og denne forvirringen som gjør at vi ikke erkjenner buddhaen i oss selv. 
Dette gjør vi buddhister ved å praktisere Buddhas edle åttedelte vei. Denne åttedelte veien består av bl.a. nærhets- og pliktetikken som handler om å vise respekt for alt levende. I Buddhas lære legges det vekt på altruisme, altså uselviske holdninger og handlinger overfor vår neste, miljøet og verden, altså det motsatte av selvopptatthet eller egosentrisitet. Den gylne regel gir Buddha oss i: Samyutta Nikaya v. 353 “For det som ikke er godt og som ikke behager meg, må også gjelde for andre. Hvordan kan jeg da gjøre det mot min neste?»Buddhas lære handler også om verdier som:
vennlighet, sinnsro, toleranse, aktverdighet, likeverd og ansvar.Til sist bør vi også leve i stillhet, kontemplasjon og selvfordypelse.
Dette er hva Buddha sier om «meningen med livet».

Så var det spørsmål om hva som kan sies om zen-buddhistisk tenkning om kveldens spørsmål. Et svar er at livet i sitt utgangspunkt er fullstendig meningsløst. Ingen blir født med en instruksjon om interessefelt, evner, misjon eller visjon. Dette forveksles ofte med såkalt eksistensiell Nihilisme, men som nevnt i innledningen har livet en mening og en verdi uten at den er absolutt eller deterministisk. For de som opplever at livet i sin alminnelighet eller i perioder virker meningsløst, ja så er det det. Men nettopp fordi livet og det som gir livet mening ikke er forutbestemt, er det mulig for hver eneste en av oss å finne noe eller noen som gjør det mulig å bruke det fantastiske potensialet som ligger i det å være et menneske. Vi er privilegerte, for hverken dikteres vi eller lever under tvang, men er frie, tenkende, følende og selvstendige individ. 
Takk.

Vi beklager at vi ikke kunne dele alle i paneles innlegg samt innspill og spørsmål fra salen.