700 år med levende praksis

I september markerer vi at 700 års dagen for Sojiji kloster. Dette er ett av Sotozen-ordenens to hovedklostre og ligger i Yokohama. Klosteret ble grunnlagt i 1321 av abbed Keisan Zenji. Ordenen har to hovedklostre og to grunnleggere. Det andre klosteret heter Eiheiji, ligger i Fukui kommune og ble etablert av abbed Dogen 50 år tidligere. Begge klostrene består av flere bygninger og er på listen av japanske nasjonaleiendommer. Når vi markerer Sojiji kloster og abbeden som grunnla det, er det ikke kun fordi de de er av stor kulturhistorisk betydning. Keizan Zenji født i 1268 hadde sitt virke i en tid og kultur dominert av menn. Abbeden var en forkjemper for likeverd og blant andre ting inviterte han kvinner til messer og zen-meditasjon, noe som selvsagt ikke gikk upåaktet hen. Kritikerne sto i kø. I dag er det blitt en selvfølge. Ordenens nonner har de samme plikter og rettigheter, utdanning, klær og blir prester og abbedisser på lik linje med munker og abbeder. Jeg ble munk under Itabashi Zenji som var abbed ved Sojiji på den tiden. Til tider noe slitsomt som eneste utlending blant 200 noviser (munker i lære) og en undervisning som her kun foregikk på japansk. Heldigvis var Saikawa Roshi, en av mine lærere og hovedlærer ved Zanzenryo – Zen-avdelingen, vel bevandret i engelsk. I disse dager er det 30 år siden jeg tok steget innenfor klostermurene, men vil trolig aldri glemme de minimalistiske og spartanske forholdene. Heller ikke de iskalde vintermånedene. Det eneste rommet hvor det aldeles ikke er spart på noe (jamfør kirkerommet i en katedral) er Hondo (hovedtempel-hallen) som vist på bilde. Det er et spektakulært skue. Mektige klokker og klangboller, duft av røkelse og 200 munker som messer er for mange en mektig opplevelse. Hit kommer folk fra nært og fjernt i tusentalls hvert år til messe, bønn, stillhet og ettertanke. Sojiji kloster er også en av Japans største institusjoner for bl.a. utdanning av prester. Mange av lærerne har sine doktorgrader fra Komazawa buddhist universitet. Ordenen har ca. 16000 lokale templer som skal drives etter tradisjonen. Takket være min egen læremester og alle våre velgjørere i Japan, er vårt beskjedne tempelrom i Kristiansand vakkert dekorert etter tradisjonen. Når vi finner en passende eiendom her nede på Sørlandet vil alt dette komme til sin rett, og Sotozen-ordenens visjon og virke fortsetter på norsk jord. Vi har passert 20 år i Norge, kun 679 år igjen til vårt 700 års jubileum.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-meditasjon - En praksis, ikke en øvelse!

Det er et paradoks at for å få grep om metoden (zazen-oppmerksomt nærvær) slik at vi kan glemme den, kreves øvelse. Det gjelder for så vidt alle ting vi ønsker å mestre. Dess høyere list, jo mer må vi være villig til å «øve».

Ved eksempelvis utviklingen hos små barn er det også ulike tilnærminger. I noen kulturer tenker man at dersom ikke barnet får trening hver dag fra fødselen av, vil det hverken lære seg å krabbe eller gå. I vår kultur tenker vi at det er modning som gjelder, at vi er født med konkrete evner og at det i genmaterialet vårt ligger en plan for utvikling. Enten det gjelder barns utvikling eller forståelse av zen-meditasjon som metode, kan vi kanskje enes om at en viss grad av ytre påvirkning er nødvendig. Barn er avhengige av gode voksne, elever av zen-veien er avhengig av erfarne veivisere.

Pragmatikk handler om evnen til å utføre noe på riktig måte, for derved opparbeide seg en dypere forståelse av det vi holder på med. At noe er «pragmatisk» kan også bety at det er praktisk eller formålstjenlig, det skal være «godt» for noe. Meditasjon er «godt» i seg selv, men ikke absolutt nødvendig for å forstå Zen. Å «gå på to bein» er godt i seg selv, men ikke avgjørende for å komme seg frem. Pragmatismen fremholder at selve handlingen (i tilfellet zazen) er viktigere enn læren om handlingen og at erfaringene som dette medfører er viktigere enn regler eller prinsipper den bygger på.
Jeg har vært munk i en zen-buddhistisk tradisjon i 25 år og med lang erfaring som spesialpedagog og skolelærer. Mine egne zazen-studier er bl.a. under store zen-mestere i Japan og med praksis i over 30 år. Dette handler ikke bare om en intellektuell forståelse, men og kanskje viktigere er erkjennelsen av pragmatikken i zen-meditasjon som metode. Ved inngangen til zazen følges, etter tradisjonen, et bestemt ritual. Med samlede hender hilser vi, bøyer vårt hode og med ro setter oss på angitt pute. Vi blir instruert i sittingens form slik at vi gjør det mest mulig rett og riktig. Zen-mester Dogen (1200-1253), vår ordens grunnlegger kalte zazen «en alminnelig praksis av en buddha». En praksis som ikke skiller mellom egen øvelse og offentlig opptreden.
Barn begynner å sitte oppreist mellom 4 og 7 måneder. Først med litt støtte for etter hvert styrken til å sitte rett på egenhånd. Mens et lite barn «kun sitter», vil den voksne oftest være analytisk, skeptisk til metode og effekt, opptatt av ord og uttrykk eller en generell bekymring over om det utføres «rett og riktig».
Zen-mester Dogen var naturligvis klar over dette da han introduserte begrepet «shikantaza 只管打坐» «kun å sitte». Med andre ord, å sitte oppmerksomt, observerende «her-og-nå» fri for analyser eller tanker som forstyrrer den opprinnelige, naturlige måten å sitte på. Øyeblikkets betydning (her-og-nå) er sentralt både for små barns utvikling og i samspill voksne imellom. Det viser seg også å være er et sentralt element i ivaretagelse av vår psykiske helse.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En podkast - Din Disiplin

Er det sånn at en ekte munk har kontroll over apesinnet sitt? Silje og Kai tar et dypdykk i tankegangen til Såzen Larsen Kusano, eldstebror og buddhistprest ved Den norske sotozen buddhistorden.
https://podcasts.apple.com/no/podcast/17-slik-tenker-en-munk/id1684921268?i=1000624000202&l=nb

Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Hvor kommer ordet “buddhisme” fra?

Så tidlig som på 1700-tallet kom en del buddhistiske tekster til Europa med mennesker som hadde besøkt koloniene i Asia. Den franske filosof og historiker, Constantin François de Volney (1757-1820) er muligens opphavet til ordet «buddhisme». Ordet ble konstruert og først brukt i den engelske 1800-utgivelsen av Volneys: Lectures on History. Folk som trodde på Buddha ble dermed kalt «buddhister». I Japan kalles et tempel «otera», munk «obosan», nonne «amasan» og prest «osho-san», og er tungvinte å bruke i norsk dagligtale. Som etnisk nordmann og formidler en japansk zen-buddhistisk tradisjon ser jeg ikke behovet for å introdusere et nytt språk når ord på norsk fungerer. Ser vi på etymologien (ordhistorien) finner vi at ord som prest og munk går helt tilbake til vårt norrøne språk, cirka år 700 til 1350. Ordene er benyttet gjennom Mellomnorsk frem til Moderne norsk som startet ved reformasjonen i 1563, men har riktignok sitt opphav et annet sted. De første klostre vi kjenner til ble dannet i India av buddhistiske munker og nonner og kalt «vihara». Ordet «kloster» har vi fra middelnedertysk av latin og betyr «innelukket plass». Ordet «tempel» kommer fra latin «templum», først benyttet i antikkens Roma. Ordet «prest» kommer fra gresk «presbyter» og betyr «eldste». Ordet «munk» finner vi også fra gresk «monakhos» som betyr «alene». Tar vi igjen språkreisen tilbake til Buddhas tid, ble Buddhas lære kalt «dharma, dhamma eller Buddhadharma», et tempel kalt «vata», munk «bhikkhu eller bhiksu» og nonne «bhikkuni eller bhiksuni». Noen lurer kanskje på forskjellen på munk og prest? I vår tradisjon er prest tittelen på en munk eller nonne med profesjonsutdanning. Det innebærer noen år med buddhologiske studier i et kloster eller i kombinasjon med universitetet og praksisperiode i et tempel. Studiet avsluttes med presteordinasjon som kun foregår ved Eiheiji og Sojiji kloster i Japan. Når vi i dag bruker ord som buddhisme, buddhisttempel, buddhistmunk eller buddhistprest tenker jeg det er selvforklarende for de fleste. Fortsatt god sommer!
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vi gratulerer vårt eldste medlem med 90-års dagen

Vår kjære Nancy har vært et trofast medlem i nesten to tiår. Hennes familie emigrerte fra Arendal til Amerika og New York på 30-tallet, hvor Nancy senere ble født. Hun giftet seg og fikk to gutter. I voksen alder kom hun tilbake og hvor Kristiansand har vært hennes by. Nancy er en kunster og hvor hennes hjem er en utstilling. Et varmt, klokt og godt menneske og med en livshistorie så fantastisk å lytte til. Mens hennes sønner var på besøk nå i sommer sa de ja til et besøk i vårt beskjedne tempel. Det er ikke lett å bli gamme, det er heller ikke enkelt å være ung. Det er ikke ukomplisert å være et menneske. Men så er det også alt vi er og det er bedre å være sammen. Håper på fortsatt mange gode samtaler fremover.
Mer om oss finner du her: www.sotozen.no
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Litt om vår sotoiske liturgi

Etter spørsmål om forskjellen på de buddhistiske palitekstene (Tripitaka) og boken Hellige buddhistiske skrifter (Den norske sotozen orden) vil vi svare på det. Det tidligste buddhistiske tekstmaterialet finner vi i to grupper, hvor den ene er skrevet på Pali, en dialekt nært opp til den Buddha snakket og den andre på Sanskrit som er et gammelindisk skriftspråk brukt i religiøse tekster. Både pali og sanskrit-tekstene er vår felles buddhistiske arv, men de ulike buddhistiske kulturene velger selv hvilke tekster og hvilket språk som benyttes i liturgien. I sotozen-ordenen som er opprinnelig japansk, men i linje tilbake til India via Kina, finner vi tekster fra alle tre kulturer. Indiske sanskrittekster, kinesiske tekster forfattet av prominente patriarker samt japanske tekster av eller inspirert av ordenens grunnlegger zenmester Dogen. Her i Norge resiteres sanskrittekstene (sutra) på cino-japansk som er kinesiske skrifttegn med fonetikk hentet fra sanskrit og tilpasset japanske språklyder. De kinesiske og japanske tekstene derimot leser vi naturligvis ikke på disse språkene, men på norsk. Tekstboken vår kan derfor sees på som en historisk reise gjennom tre buddhistiske kulturer over en periode på nesten 2600 år. Tekstene inneholder visdom og veiledning. Våren 2002 fant det sotoiske tekstmaterialet veien til Norge. Det er minst tre måter å lese tekstene på. Den ene er som et tekststudium, den andre er som en del av liturgien og ved den tredje tenker man at det etableres en relasjon eller bånd, uavhengig av tid og sted, mellom menneskene som enten holdt talene eller skrev dem. For eksempel, når vi leser zen-mester Dogens (Fukan zazengi) anbefaling om å praktisere zen-meditasjon, eller Diamanttalen (Vajracchedika Prajnaparamita Sutra) som er en dialog mellom Buddha og Subuti, en av hans nærmeste disipler. Disse med flere klassiske tekster er oversatt og publisert på norsk (Buddhologisk Forlag).
Mer om oss og bøkene er å finne i nettbutikken her på hjemmesiden vår.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhismen om jordens tilblivelse

Vi er glade for seriøse spørsmål og denne gangen er det noen som lurer på hvordan Buddhas lære ser på verdens opphav og tilblivelse. I Buddhas lære finner vi ingen gud eller guddommelighet som er gitt æren av skapelsen av himmelen og jorden. Buddha mente derimot at kloder, som Jorden vi lever på, alltid har oppstått for så på ett tidspunkt vil forsvinne. Vi vet at planeten vår har gjennomgått radikale endringer og er kontinuerlig i endring. Årsakene er sikkert mange, men konsekvenser som varme og bevegelser i jordens indre fører til vulkaner og endringer i jordens ytre. I buddhistisk tenkning representerer alt levende samt livløse objekter energier. Både absolutt og relativt eksisterer i sin egen harmoni og i gjensidig avhengighet. Der det ikke er grunnlag for liv, vil livet dø ut og der forutsetningene er tilstede vil liv eksistere. Den buddhistiske eskatologien redegjør for endetiden, men forteller også om en ny tid og en forutsigelse om en kommende Buddha. Det er dette som i buddhismen kalles samsara, et kretsløp av fødsel og død.

For slik er det oss fortalt
En dag gikk en mann ved navn Malunkyaputta til Buddha og krevde en forklaring på hvordan universet oppstod. Mannen truet med å forlate fellesskapet dersom han ikke fikk et svar han var tilfreds med. Buddha svarte rolig at det ikke hadde noen som helst betydning for ham om Malunkyaputta fulgte hans lære eller ei, fordi sannheten er ikke avhengig av at noen tror på den. Buddha sa han ikke ville diskutere hvordan universet har oppstått da det var å kaste bort tiden. Buddha mente at et menneskes oppgave er å gjør seg selv fri, her og nå, og ikke fra hverken fortiden eller fremtiden. Den høyst ærverdige fortalte så lignelsen om mannen som hadde blitt skutt med en giftpil. Den dumme mannen nektet å få fjernet pilen før han hadde fått greie på alt om mannen som hadde skutt ham. Når tjenerne hans hadde innhentet alle de unødvendige opplysningene, var mannen død. På samme vis Malunkyaputta, vår oppgave er i denne stund å nå nirvana (et våkent og opplyst menneske), ikke å bekymre oss over tingenes begynnelse.  

Det er vanskelig å spå – især om fremtiden, skrev dansken Storm P. Like vanskelig er det å ytre seg i sannhet om verdens opphav og tilblivelse. «Om ikke vi finner sannheten der vi er (her-og-nå), hvor ellers kan vi finne den» Zenmester Dogen (1200-1253).

Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Observans 2022 er endelig her.

Boken er et oppslagsverk hvis formål er å gi utfyllende og forståelige svar på spørsmål knyttet til Sotozen orden, vår historie, vårt virke, zen-praksis og naturlig nok Buddhas lære. Vi får ofte spørsmål om hva som er forskjellen mellom Soto-ordenen og andre tradisjoner. Svaret er at i det store og hele vet vi svært lite om, da det finnes uendelig mange tradisjoner. Slike sammenlignende studier kan sikkert være av interesse for mange, men vårt arbeid består først og fremst av å forstå og formidle vår egen tradisjon. Som munker og nonner har vår zen-praksis, buddhologiske studier og undervisning selvsagt ingen sluttdato, så vårt arbeid fortsetter. Observans med bokomslag er på 270 sider med 150 illustrasjoner, 100 fargebilder og 72260 ord. Denne utgaven har et tillegg på 20 sider fra 2017-utgaven som for øvrig var året jeg ble ordinert. Første utgaven kom i midlertid i 2012 til ordenens 10-års jubileum og revideres etter planen hvert 5. år. Etter 21 år i Norge er det nå viktig å finne en passende eiendom for vårt klosterprosjekt. For de som følger vår utvikling anbefaler vi denne nye utgaven som kan lastes ned helt gratis her: https://www.sotozen.no/observans
Ønsker du papirutgaven Vippser du kr. 484,- til 571162. Husk send oss en epost med navn og adresse – merket Observans til sozen@online.no så ekspederes det på dagen.


Med vennlig hilsen Broder Kandå, Forlagssjef - Buddhologisk Forlag
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistisk brudeferd i Hardanger

Lørdag 17. juli gav Hildegunn og Per-Knut sitt ja til hverandre i ekteskap. En buddhistisk vigsel som fant sted på Kjeåsen i Eidfjord kommune i Hardanger. Forretter var vår tjenesteforstander og eldstebroder Dåshu. Bildet fra vigselen er like vakkert, tidløst og romantisk som Tidemand og Gudes berømte maleri fra 1848. Vi gleder oss over at stadig flere ønsker våre zen-buddhistiske tjenester ved viktige begivenheter i livet. En god anledning til å minne om at ordet demokrati stammer fra det greske dêmokratia, som betyr folkelig styre og ble brukt 400 år før vår tidsregning. Vårt folkestyre anerkjenner Buddhismen som en del av vårt flerkulturelle og flerreligiøse Norge.
De hjerteligste gratulasjoner til brudeparet.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Tradisjon for minne

Folk har ulike oppfatninger av buddhistiske tradisjoner og praksis. Det er ikke så rart da det innen ett og samme land som for eksempel Japan, er mange buddhistiske retninger. Sågar finnes et ikke-monastisk buddhistisk presteskap av menn og kvinner som ikke er munker og nonner med barberte hoder. Det skal sies at ikke en gang japanerne kjenner til forskjellene ordenene imellom med mindre man er spesielt interessert. Felles for alle tradisjoner er Buddhas lære og oppfordringen til å gjøre godt. Denne gangen handler det om hvordan vi i vår zen-buddhistiske tradisjon minnes de som har gått bort. Det ville forundre meg om ikke alle buddhistiske tradisjoner har ritualer til minne. Minnemessen hos oss avholdes hvert år, omtrent på dødsdagen. En minne-takke med navn, dato og år for fødsel og død forberedes. Minnetakken hos oss er sort og 32 cm. høy, 12 cm. bred og 4 cm. tykk og består av en sokkel, trifide og plakett. Noen velger å ha den hjemme på et hjemmealter, andre ønsker den oppbevart i det tempelet de tilhører og hvor det blir det ofret lys og røkelse hver dag. Det er ikke uvanlig med en minnebok hvor forfedrenes navn er sirlig nedtegnet. Noen omtaler disse ritualene som «forfedredyrkelse». Ikke mitt favorittbegrep selv om kult eller kultus av latin riktignok betyr «dyrke». Kultiske handlinger er derimot ritual med tilhørende liturgi som resitasjon av sutra og tekster. For etterlatte er det først og fremst er et uttrykk for respekt og takknemlighet. Minnetakken sammen med et bilde kan også være et sted man henvender seg til minne, sorg og savn. Ved minnemessen tas minnetakke og bilde med til tempelet hvor det plasseres i senter av framalteret. Selv om dette tilhører tradisjonen, er det på ingen måte en plikt. Prestelige tjenester er vanligvis ikke gratis og det er ikke minnetakkene heller. I Norge lever ikke vi munker av prestelige tjenester, slik at prisene blir symbolske eller dekker enkle kostnader. Å kunne takke ja eller nei er det fine med retten til å velge selv. Og takk for det!
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Pride-dagene

Å bare være den man er, kan være utfordrende nok. Ingen fortjener noen som gjør det vanskeligere. I disse dager markeres Pride mange steder i landet. I Norge har vi lang tradisjon markeringer av ting som er viktige for oss. Vi har markert grunnlovsdagen siden 1820-årene og gått i 17. maitog siden 1869. Siden 1. mai 1890 har vi gått i tog for arbeidernes rettigheter. Den internasjonale kvinnedagen markert i Norge for første gang i 1915, etter hvert med opptog over hele landet, i kamp for kvinners rettigheter. I 1992 ble samefolkets dag vedtatt og markeres landet rundt. I fjor var er det 50 år siden vi avskaffet en lov som kriminaliserte kjærlighet mellom to av samme kjønn. I kun 14 år har homofile kunnet inngå ekteskap i Norge. Poenget er at markering og feiring av rettigheter er en del av vår identitet. Frihet som en grunnleggende verdi, betyr å kunne feire disse dagene eller la vær. Det er ikke vanskelig å velge bort en Pride-parade uten å måtte skremme, hetse eller krenke en annens fred. Står vi ikke overfor nok trusler og elendighet med krigen i Europa? Vi ønsker å gjøre det vi kan for å bidra til toleranse og fredsommelighet.

Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Begrepet «Tomhet» i zen-buddhistisk sammenheng

«Tomhet» på norsk brukes gjerne om en følelse av å være utbrent, umotivert, meningsløshet eller tom for krefter. Tomhet i buddhistismen finner vi tilbake til Buddhas tid og uttales sunya på sanskrit, som senere ble kōng på kinesisk og ku på japansk. Buddhismens ontologiske lære om «tomheten» beskrives blant annet i Hjertetalen. Her pekes det på fenomenene form og formløshet eller tomhet og materie. På sinojapansk med fonetikk og ideogrammer finner vi læresetningen; «shiki zoku ze ku ku zoku ze shiki - 色即是空空即是色 - En verden av form er ikke annet en tomhet, slik som tomhet kun er en verden av form.» Dette må forståes som at både tomhet og materie kun kan eksistere sammen og samtidig. På samme vis består et menneske av både form og formløshet eller legeme og bevissthet om man vil.
Et interessant filosofisk spørsmål ontologien stiller her, er om det egentlig finnes noe som er tomt? Ontologi bestemmer ikke på forhånd at det vi instinktivt observerer, hører, føler, tenker og sier at finnes, faktisk finnes. Om noe virkelig er sant, må det utforskes og erkjennes. Tro alene hjelper lite. Tro på et sundt liv er til liten nytte om vi ikke spiser og lever sundt.
Å sitte i «tomhet» er ikke å vente på at man skal «fylles» av noe, men en erkjennelse at vi er «HEL» slik som vi er. Og at vi ikke trenger noe annet enn å oppdage det. Her er det langt lettere å «tro» at noe er sant, enn å bruke tid på å utforsk det for å få en «bekreftelse». Utforskning er introspeksjon, hvor vi gjennom «zen-praksis - Å sitte i oppmerksomt nærvær» observerer egne tanker og følelser og forstår hvordan disse henger sammen.
I japansk dagligtale er ideogrammet (空) et homonym med flere uttaler og betydninger avhengig av kontekst. 1) Ku-Kan - tom boks, 2) Sora - himmelen over oss, 3) Kara-Te - kampkunsten Karate (total eller hel hånd og ikke en hånd i fravær av noe og 4) Ku som i «tomhet» en erkjennelse av fenomener som i form og i formløshet er gjensidig avhengig av hverandre.  

Det stå skrevet i Dhammapada 4:1; Vær oppmerksom på kroppen v. 44-45
Munkene satt og snakket sammen om hvorvidt landskapet var å betrakte som flatt eller kupert, om jorden var leirete eller sandete, rød eller sort. Buddha hadde lyttet til hva de snakket om og sa; «Munker, jorden som dere snakker om er utenfor kroppen, og det ville vært mye bedre om dere i stedet brukte tiden deres på å betrakte deres egen kropp og forsøkte å forstå hva den er!» Han la til; «Ved å forstå hvem du er, kan du være i stand til å forstå denne verden. Du vil også være i stand til å erkjenne den vidunderlige og storslåtte læren Dharma.

Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Dagens ord fra Buddha

En gruppe med munker hadde kommet tilbake til Jetavana-klostret etter å ha fulgt Buddha til en landsby. Om kvelden, når munkene satt og snakket sammen om turen, om situasjonen i landet, og om hvorvidt landskapet var å betrakte som flatt eller kupert, om jorden var leirete eller sandete, rød eller sort, kom Buddha tilbake. Han satte seg ned blant munkene, og når han hadde lyttet til hva de snakket om sa han: ”Munker, jorden som dere snakker om er utenfor kroppen, og det ville vært mye bedre om dere i stedet brukte tiden deres på å betrakte deres egen kropp og forsøkte å forstå hva den er!”

Buddha la til at ved å forstå seg selv, kan dere være i stand til å forstå denne verden, himmel som helvete. Dere vil også være i stand til å erkjenne den vidunderlige og storslåtte Dharma. For det er i virkeligheten en seierskrans laget av en gartner av mesterlig klasse. 

Munkene som hadde vært til stede reflekterte med stor åndsnærværelse over Buddhas råd, og renset deres sinn for åndelige urenheter. Og slik gikk det til at de alle sammen ble høyverdige menn.

Nytt zen-senter i emning

Så langt i år opplever vi en rekord i antall nye medlemmer. Dagens innvidd og som mottok sitt Dharma-navn etter tradisjonen, er et av våre medlemmer fra Bergen. Vi er utrolig glad for nok et godt initiativ på sørvest-landet. Tidligere er Haugesund Zen-Senter og Sandnes/ Stavanger Zen-Senter etablert. For å drive et zen-senter er det selvsagt nødvendig å være et medlem, for så ha en grunnleggende kunnskap til metode og praksis. Sotozenordenen opplever sterk vind i seilene for tiden, og kanskje skyldes det et genuint arbeid gjennom mer enn 20 år. Tålmodighet er en viktig buddhistisk verdi, men uten en typisk norsk dugnadsånd og en klar visjon om et kloster, ville vi ikke vært der vi er i dag. Tusen takk til alle som liker, deler og gir oss hyggelige kommentarer. Dette forteller oss at vi er på rett vei og at zen-buddhisme er viktig i mange nordmenns liv. Fortsett å ta kontakt med oss og still oss spørsmål, for det er nettopp slik vi kan bli et landsdekkende buddhistisk trossamfunn. Den norske sotozen buddhistorden er et trossamfunn med sunne verdier, en fundert praksis og med ønske om å være tjenestegjørende for vår tids mennesker i hele vårt langstrakte land.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Mer enn et halvt liv

Hva som gir livet mening er opp til den som lever det. Som ung gutt av arbeiderklassen hadde jeg ingen andre planer enn å få en utdanning og et arbeid. Fabrikken og arbeiderbevegelsen var ofte et tema rundt vårt middagsbord. Sommerjobbene på nikkelverket gjorde det klart at jeg ikke skulle følge i min fars fotspor. Siden vi skriver 1. mai kan nevnes at jeg også har vært fagforeningsleder. Når jeg nå har passert 60, med utdanning og fartstid i tre helt ulike profesjoner, er min erfaring at det er umulig å vite hvor livet tar oss. Ja bortsett fra til døden da. Så er det vel ikke i den at man oppdager meningen med livet. En interesse for buddhisme var ikke noe man på Sørlandet og bibelbeltet snakket spesielt høyt om på 70-tallet, men reisen til Japan som 27-åring åpnet for muligheter jeg ikke hadde tenkt på. Det som skulle være tre måneder i Japan, ble 13 år. Man kan selvsagt være interessert i zen og buddhisme uten å gå i kloster, men der havnet jeg altså. Mine første studier var ved zen-mester Suzuki Roshi, videre bl. annet under og zen-mester Azuma Roshi. Begge professorer ved Komazawa universitet. Skoledagen bak klostermurene gikk med til akademiske studier, praktiske fag og zen-meditasjon. De fleste tok profesjonsstudiet for å bli prester og overta fars tempel, mens noen valgte å la hår og skjegg gro ut igjen og gjøre andre ting som også gir mening. Mestring bidrar til å gjøre livet meningsfullt. Da tenker jeg ikke på knytting av sko, men dybdekunnskap som opparbeides over lang, lang tid. Som 60-åring, har jeg i over 30 år studert og praktisert zen og i 44 år har japansk kampkunst stått på ukeplanen. At jeg akter å fortsette må vel bety at det gir mening i mitt liv. Måtte alle mennesker finne noe interessant og meningsfullt i sitt.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Innvielse nr. 80

På denne vakre vårdagen var vi samlet for innvielse. Fra Sandnes/Stavanger Zen-senter vi hatt besøk og for åttiende gang skal et av våre medlemmer avlegge løftene og motta et Dharma-navn (buddhistisk navn). Å formelt bli buddhist innebærer ingen kvalifikasjoner utover at supplikanten må være et medlem og selv ønske det. Grunnleggende kunnskaper om ordenen, ritualets innhold og betydning er viktig. Ved en slik innvielse befestes også en relasjon mellom den som gi og den som mottar. Fra et ønske om innvielse er mottatt går det en tid med dialog mellom minister og supplikant (veileder og veisøker). Dette er blant annet for at blir bedre kjent, men også en del av prosessen hvor veileder skal finne et passende navn og hvor dokumenter skal brettes og skrives etter tradisjonen. Bevis for innvielse er dokumentet «blodslinjen eller antesessorale linje som viser alle patriarker (matriarker i en gitt linje fra Buddha helt frem til mottaker. Kragen (Buddhas kledebon) med påskrift bæres rundt halsen. Den for øvrig valgfri. Vi gratulerer med dagen og ønske alle en riktig god og fredfull helg.
Flere bilder ser du på https://www.facebook.com/sotozennorge
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem  

Ting og Tang - Del 21

Myånin, som har vært styremedlem hos oss i 20 år, viser frem messinggjenstander som bl.a. finnes på høyalter og framalter i vårt tempel. Disse består av lysestaker, blomstervaser, bordbjelle, stettebeger og røkelsesboller. I likhet med alt vi presenterer er også dette gaver. Disse er funnet på et bakrom i et Sotozen tempel i Kawasaki for 25 år siden. Vi er for gjenbruk og det er nå en trend i Japan å donere fullt brukbart utstyr som ikke er i bruk, til templer utenfor i Vesten. Prisen på frakt blir også en helt annen da disse er brukt. Gjenstandene er forståelig nok dyre i innkjøp, men med godt stell og vedlikehold gjøre de nytte for seg i mangfoldige generasjoner. En gang i året samles munkene for messingpuss. Akkurat nå er det noen i vårt tempel som gleder seg til det.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhas fødselsdag

På den 8. dagen i den fjerde måned feirer vi Buddhas fødsel. Som tradisjonsbærere faller det naturlig at buddhistiske munker og nonner markerer denne dagen. Jeg er litt usikker på i hvilken grad Buddha ble feiret da han vandret i blant oss. For Buddha var det kanskje ikke hans egen fødselsdag som var det vesentligste, men at mennesker fikk høre hans lære Dharma. I 45 år underviste Buddha i meditasjon og i Dharma som oftest oversettes med lære eller trosretning. Sentralt i hans lære var at alt som skjer i naturen eller med oss mennesker ikke er skapt eller forutbestemt av en gud eller guder, og at vi derfor har er fri med mulighet til å påvirke våre liv og naturen rundt oss. Denne visdommen ligger til alle menneskers natur, men det krever at vi tar oss tid til å hente den frem. Det er det vi kan kalle buddhistisk praksis og «zen» er evnen til å være oppmerksomt tilstede, både i det som foregår i oss selv og livet rundt. Akkurat i dag er det 21 år siden jeg kom tilbake etter 13 år i Japan. Vi er glade for alle som støtter oss i vårt arbeid og vi håper at våren vil komme med en passende eiendom for vårt virke.
Se flere bilder på vår fb-side (1) Den norske sotozen buddhistorden | Kristiansand | Facebook
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ved henvendelse benytt den epostadressen: sozen@online.no