Dhammapada vers 248

Til vers 248 i Dhammapada leser vi fortellingen med overskriften; Det er ikke lett å overholde forskriftene!
Det var en gang fem disipler ved Jetavana-klosteret som skulle overholde forskriftene. Munkene hadde bestemte seg for kun å følge ett av de fem moralske forskriftene (sila). Munkene konsentrerte seg bare om den forskriften de selv mente var den aller vanskeligste å overholde. Da de hadde kranglet lenge om hvilke som var enkle og hvilke som var vanskelige bestemte de seg for å be Buddha om råd. Buddha samlet dem framfor seg dem og sa: «Dere bør ikke se på noen av forskriftene som enkle eller mindre viktige. Det å følge disse vil føre dere mot lykken og det gode liv. Så ta ikke lett på noen av forskriftene, for ingen av disse er lett å følge!».

Forskriftene er altså ikke sammenlignbart med å sykle. Det kan virke som en god ide å konsentrere seg om å
sykle til man behersker det. Men som vi vet, i ett lite øyeblikk av manglende konsentrasjon vil selv den aller dyktigste syklist velte overende. Et annet problem som oppstår når vi sorterer i lette og vanskelige, er at vi tar «lett» på det «lette» mens vi er «konsentrert» om det «vanskelige». Vi glemmer at forskriftene ikke eksister i et tomrom, men fungerer i en dynamisk og konstant bevegelse hvor noe ganger det enkle blir vanskelig og det vanskelige enkelt, avhengig av situasjon eller omstendighet. Personlig har jeg i nesten halve livet barbert mitt hode etter forskriftene. Jeg er rett og slett en mester på området og trenger ikke bruke speil, noe som for øvrig ikke finnes i våre klostre. Ytterst sjeldent, men det forekommer at jeg kutter meg på høvelen. Årsaken er alltid den samme, en kombinasjon av uoppmerksomhet og at jeg «tar for lett på det».

Fortsatt god sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Stille måltid

I motsetning til japansk kultur hvor slurping, smatting og småprat er sosialt akseptert, er det stille i et zen-buddhistisk kloster. Ikke engang skal lyden av spiseredskaper høres. Til sist har vi tradisjon for en liten skål med syltede grønnsaker eller skiver av fersk nepe. Den sistnevnte skal det godt gjøres å tygge i stillhet. En typisk frokost består av risvelling med litt salt og sesamfrø. På gode dager hender det at det spanderes noen grønnsaker. Munker og nonner har sitt eget bollesett kalt «Åryåki» og betyr «akkurat passe». I søken etter en balansert tilstedeværelse og den gylne middelveien, er inntak av mat og drikke intet unntak. Man kan spørre seg hvorfor det gjøres på denne måte. Svaret er «oppmerksomt nærvær», å være tilstede her-og-nå. Høres det fristende ut anbefaler jeg en zen-retreat i slutten av august. Se her: https://www.facebook.com/HaugesundZenSenter
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

I ordensfars minne

Zen-mester og et langt liv som abbed ville han vært 97 år gammel. Koshu Itabashi Zenji gikk bort 5. juli 2020. Mens jeg var elev under Azuma roshi ved Sojiji-kloster i Yokohama fikk klosteret en ny abbed. Jeg hadde vært medlem av legmannsgruppen i flere år da zen-mester Azuma, da (85), reiste tilbake til sitt eget tempel. Jeg hadde nevnt for Sakawa roshi (hovedlæreren for zen-avdelingen) et ønske om å bli munk under hans veiledning. Han var ikke uvillig, men foreslo å besøke den nye abbeden. En audiens var arrangert og de to eldre herrene var i dyp dialog om hvem som skulle ta ansvaret for denne unge nordmannen. De ble enige om at abbeden skulle være hovedlærer (Shisho 師匠) og Saikawa dharma-lærer, etter tradisjonen. En kristiansander gikk så fra leg til novise og tok profesjonsstudiet i buddhologi etter studier ved to av ordenens klostre. Med to kunnskapsrike mestere, abbeden som åpnet dører og zen-mesteren som underviste og sørget for at jeg hang med i pensumet, ble det slitsomme og minnerike år. Alt det flotte utstyret som vi har fått donert til vårt tempel i Norge kan vi takke mine lærere for. Med deres nettverk av templer og deres abbeder var eldste broder Dåshu og meg på «tiggertur» for å samle inn både penger og tempelutstyr. Og slik gikk det til at vi har kunnet innrede et helt tempel med unike gjenstander og tekstiler fra Japan. På grunn av plassmangel har en god del flotte ting lagt på lager i 22 år. Dere som har fulgt oss lenge vet at vi endelig har økonomi til å kjøpe en eiendom. Det er viktig med tålmodighet, akkurat som det er helt avgjørende med gode lærere. På denne dagen hvert år vil vi minnes vårt tempels grunnlegger Koshu Itabashi Zenji med lys, røkelse og blomster. Vi bøyer oss i takknemlighet, for minner og inspirasjon. Måtte vårt arbeid i Norge være til glede, i dag og for generasjoner som kommer. 
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Høstretreaten i Haugesund

Hjertelig velkommen til sesshin接 心 (zen-retreat) i regi av Haugesund zen-senter 31.august fra 09.00 – 17.00 og 01. september 09.00 - 16.00. Det finner sted i Gamle slaktehuset, Saueloftet. 100 meter fra Quality Hotel Maritim. En zen-retreat eller (sesshin) kan være krevende dersom du ikke har tidligere erfaring fra sittende meditasjon. Sesshin foregår for det meste i stillhet. Det serveres et vegansk måltid per dag. Sesshin består av sittende og gående meditasjon, resitasjon av hjertesutra (hanyashingyo), dharmaprat - foredrag av buddhistmunken Såzen, spørsmål og svar sekvens, samt innlagte pauser. Du kan lese om etikette ved å scrolle litt ned på siden her: https://www.haugesundzensenter.com Pris for begge dager er kr 850,- kr 500,- for en dag. Det er dessverre ikke anledning å delta halve dager. De som ønsker å delta 2 dager vil prioriteres. Det er plass til ca. 16 deltakere, med påmelding via vipps 119970 eller til kontonummer 3330.28.76318. Merk betalingen med navn og "Sesshin " Har du spørsmål kan du kontakte Lars Eivind Haukaas på telefon 481 84 639 eller epost lehaukaa@gmail.com

Sommertid er giftemål

Lørdag 29. juni i vakre Vindarfjord kommune fikk vi være med da Silje og Henrik gav hverandre sitt ja i ekteskap. Vi er to som har vigselsrett i vår zen-buddhistiske tradisjon. Sammen med familie og venner ville også regnet og solen være med på vielsen. For der hjerter fylles av kjærlighet, fred og tålmodighet
I Dhammapada vers 204 sier Buddha dette om livet: ”Helse er den største glede, trivsel er den største rikdom, den beste venn er den som er trofast, og visdom den største lykke”. Vi ønsker til lykke med dagen og det beste for årene som kommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Tempelferie

Litt misvisende tittel muligens, men det betyr at vi hadde vår siste fellesaktivitet i kveld. Det betyr at vi har feriestengt i juli. Det skyldes at det ikke kommer noen på den tiden av året. Folk trenger ferie, strender og svaberg også. Besøkende er velkommen etter avtale; ring 90 858 838. Vi ønsker med dette alle en riktig god sommer. Takk til alle som følger oss, har delt våre innlegg eller har kontaktet oss med spørsmål. Arbeidet vårt tar selvsagt ikke ferie så fortsett å følge oss.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistisk barnesigne

I dag gikk turen til Fevik hvor en barnevelsignelse fant sted. Grunnbetydningen av det hebraiske ordet for velsignelse «beraka», betyr å ønske noen lykke eller å tale godt om. På det indoeuropeiske språket sanskrit, finner vi ordene «su wasti» som betyr «et ønske om velferd», med andre ord, lykke, tilfredshet og livsglede. Dersom vi etter suwasti legger til etterleddet «ka» får vi «suwastika» som både er et begrep og et symbol, for noen kjent som «hakekorset». Buddhistiske munker og nonner bruker også korte «vers» kalt «paritta». Disse er ord fra Buddha og var ment å skulle beskytte og bevare. Dette leser vi om i lignelsen: Hvordan Buddha velsigner et alvorlig sykt barn. Mens munkene leste slike paritta, velsignet Buddha barnet og ytret disse ordene: «Måtte du leve lenge!». Barnet i denne signingen fikk navnet Ayu Waddhana. Som voksen reiste Wadhanna rundt i India og forkynte Buddhas lære. Det fortelles at han ble 120 år gammel. Om fremtiden skrev Ibsen «Den vet vi jo slett ingen ting om», men det er trygt å si at det nok ikke blir færre buddhistiske velsignelser i fremtiden. Vi gratulerer med dagen!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Liten pakke med enormt innhold

Etter å ha hatt et hyggelig besøk i tempelet fikk jeg etter noen dager, en pakke i posten. Den lille pakken skulle vise seg å inneholde noe stort. Min venn i Dharma hadde laget en nydelig «antecessor-krans». Antecessor betyr forgjenger (forfedre i flertall), mens kransen er en ring med perler. Alle buddhistiske munker og nonner har en såkalt «antecessoral linje» eller «blodslinje». Hver perle indikerer en helt konkret forgjenger (patriark eller matriark), fra vår egen mester helt tilbake til Buddha. Med andre ord nesten 2600 år med historie. I vår ordens linje i Norge er (som i alle linjer) Buddha representert ved den første kulen, etterfulgt av 28 indiske mestere, 33 i den kinesiske linjen og 22 i den japanske. Linjen ender med min ordensfar Unkai Koshu Daiosho som nr. 83. Alle disse navnene er det tradisjon for å lære seg og som i våre templer og klostre resiteres hver dag. Hvem som eventuelt blir patriark eller matriark nr. 84 i en norsk rekke gjenstår å se. Men tilbake til denne personlige gaven med den lange historikken. I 27 år har jeg tenkt at det ville vært fint å ha en slik krans med 83 Dharma-diamanter. Nå er den her og jeg sier nok en gang hjertelig tusen takk arbeidet og omtanken. Dette minner oss på at tradisjoner ikke kommer fra en historiebok, men overføres gjennom virkelige og dedikerte menn og kvinner. Navnene på disse 83 mesterne finner du på side 88 i boken Observans.
Den digitale publikasjonen er gratis HER: Observans 2022 mai 23.pdf - Jottacloud
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Innsikt og visdom

Pranja er i buddhismen ofte oversatt med «visdom». Noen lærde mener
ordet «innsikt» er en riktigere oversettelse fra Pali, et mellomindisk språk brukt i mange av buddhismens tekster. Pra (प्र) kan bety «høyere», «praktfull», «eminent» eller å «springe frem» i betydningen en umiddelbar viten. Jna (ज्ञा) kan oversettes med «bevissthet», «kunnskap» eller «forståelse». Begrepene innsikt og visdom blir brukt noe om hverandre. En tekstgruppe klassifiseres for eksempel som «visdomstekstene» og zen-meditasjon beskrives som «innsikts-meditasjon». Buddha betraktes av mange som en vis mann, men også en mann med en betydelig grad av innsikt. En selvinnsikt som også kalles «buddha-natur». Dette forstår vi når vi leser det skriftmaterialet som finnes og som er grunnlaget for det i dag kalles buddhisme. Buddha mente at den som ønsker eller påfører andre vondt, vil føre til at man selv får svi, mens den som gjør det som er godt, vil oppleve lykke og tilfredshet. Er man i tvil om hva som er klokt eller riktig har vi mennesker tradisjon for å oppsøke de som er vise og forstandige. Min påstand er at «vise» menn og kvinner aldri er ondsinnede, men alltid godsinnede mennesker. Vi kan godt si at de har en «høyere» eller «praktfull» «innsikt» eller «forståelse» av hva som leder til et godt, harmonisk og meningsfullt liv. Et liv som ikke gjør et skille mellom selv og andre.  

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Juni

Årets sjette måned, Juni stammer fra kalenderne etter en romersk keiser og en katolsk pave. Måneden er opprinnelig oppkalt etter den romerske gudinnen Juno, gudenes dronning og ekteskapets gudinne. Vi har nummerert alle årets 12 måneder inn i 52 uker med ca. 365 dager. I 2024 er det skuddår og har derfor en dag ekstra. Årets 12 måneder er fordelt på 4 årstider. Uke 1 er altså den første uken i måned 1, og som tilhører årstid 1. Dagen i dag er den 1. dagen i måned 6, i uke 22, årstid 3. Mange mennesker er i dag mindre opptatt av guder og gudinner og mer opptatt av tall. Ikke så mye de romerske tallene, men de indisk-arabiske tallene som kom til Norge på 1300 tallet. India har ikke bare gitt oss Buddhismen, men også oppfinnelsen av talltegnet 0. Erkjennelsen av det tomme balansepunktet, null, midt mellom positive og negative tall, kan anses å forutsette en verdensforståelse som rommer «tomheten» som et vesentlig element. Ikke den dualistiske forståelsen «god eller ond» som i vestlig tenkning. Når Buddha snakker om «tomhet» og «ikke dualisme», er det et mentalt eller spirituelt balansepunkt, en gyllen middelvei i våre liv. Tallenes tall er klare. Å «0-stille» seg er en god ting. Du kan med andre ord være et helt, komplett, klokt og omtenksomt menneske, og samtidig være et 0. God 6. måned!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Urnenedsettelse

Om zen-buddhistisk gravferd får vi ved jevne mellomrom spørsmål om. Vi både forstår og synes det er bra at folk spør. I dag var en dag for urnenedsettelse ved en gravlund i Kristiansand. Det er flere og flere som ikke har noen personlig tilknytning til en kirke eller kristen tradisjon og vil gjerne ha en opplevelse av noe annet. Til spørsmålet om vår ordens gravferdsritual er det ingen radikale forskjeller fra Den norske kirke, bortsett fra det liturgiske innholdet naturligvis. Inngangsord, tekstlesning, minneord, tale, lovsang osv. Vi har også tradisjon for å ofre røkelse. I Norge er det gravferdsloven som gjelder og en agent for et gravferdsbyrå, som i dagens tilfelle, har hånd om urnen og ser til at seremoni og ritual er innenfor de etiske normer som staten har bestemt. Det trengs ingen godkjenning fra staten for å forrette ved begravelse, slik som man er pålagt ved vigsel. Buddhismen har kommet for å bli i vårt lille land hvor det skal være plass til alle. Presterollen eller tjenestefunksjonen i vår tradisjon står sterkt. Det er ingen motsetning mellom våre tjenester og zen-meditasjon som gir oss ro og innsikt i hvem vi er. Man kan godt være buddhistprest og zen-mester, spørsmålet er hva du trenger og når du trenger det.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Gratulerer med dagen!

Samtidig som vi feirer at Norge ble en selvstendig nasjon i 1905, markerer vi en nasjon med et stort og viktig mangfold. Vi synger "Norge i rødt, hvitt og blått" som også er en påminnelse om at vi har vært styrt av regenter fra både Sverige og Danmark. Disse kongelige har i sin tur aner eller gener fra folkeslag med egne kulturer og tradisjoner. Måtte alle som er med oss i dagens markering ha en riktig god, inkluderende og fredfull 17. mai. Hurra!

Vi gratulerer!

Vi takker for hyggelig kveld i tempelet med buddhistisk innvielse. Øystein fra vest i landet har tatt turen for å avlegge løftene og motta et buddhistisk navn (Dharma-navn) etter tradisjonen. Ingen overraskelse at den startet med Buddha. Før en innvielse kan finne sted må supplikanten medlem av Den Norske Sotozen Buddhistorden. Ved ritual for innvielse inngås en personlig relasjon mellom minister og supplikant. Det kreves på ingen måte en innvielse for å ta del i aktiviteter ved tempelet. Her er alle velkommen! Et dharmanavn i vår tradisjon bestemmes av den munk eller nonne som foretar innvielsen. Navnet som skrives med to sino-japanske skrifttegn har, naturlig nok, en betydning. Om vi ikke klarer å oppfylle vårt dharma-navn er det noe vi kan reflektere over og forsøke å strekke oss etter. Et bevis på innvielse er et dokument over vår antecessorale linje, fra Buddha til den som har blitt innviet. Den innvidde kan også bære en krage som også kalles “Buddhas kledebon”.
Flere bilder på vår Fb-side https://www.facebook.com/sotozennorge
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Utdrag fra Dhammapada

Da Buddha fortalte at han ville stige inn i parinibbana om fire måneder, ble mange munker triste og usikre på hva de skulle gjøre. Aller mest de som enda ikke hadde nådd opplysthet og derfor holdt seg ved hans side. En munk ved navn Attadatta var ikke så opptatt av å absolutt skulle

holde seg i nærheten av Buddha. Han hadde bestemt seg for å bli opplyst mens Buddha enda var i live og praktiserte meditasjon flittig. Andre munker som ikke forsto hvorfor han gjorde dette, tok ham med til Buddha og sa: «Ærverdige mester! Denne munken elsker og ærer deg ikke slik som vi gjør. Han er egoistisk og holder seg for seg selv.»

Munken forklarte seg i all ærbødighet og sa at den største hyllest han kunne gi til Buddha var å bli opplyst før mesteren steg inn i parinibbana.

Buddha applauderte ham, og talte til munkene: «Den som elsker og ærer meg burde handle som Attadatta. Dere hedrer meg ikke ved å sitte her ved siden av meg, men kun ved å praktisere det jeg har lært dere.»

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Da markeres den første dagen i mai.

En offentlig fridag som skal minne om arbeiderbevegelsens kampen for regulert arbeidstid og pensjon. Vi munker og nonner får glede oss på deres vegne og ønske alle en god og fredfull 1. mai. Inntil vi får en egen fagforening får vi stå opp og arbeide som vi pleier.
Ifølge Store norske leksikon er navnet Mai av det latinske gudenavnet Maius. En fest for denne guden og gudinnen Maia ble feiret 1. mai. Derav kommer uttrykket maie seg ut, som egentlig betyr å pynte seg til vårfesten 1. mai. Måtte alle få en riktig god.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistiske ord i norsk tale

Det er både fint og morsomt å registrere at buddhistiske ord har blitt en del av norsk dagligtale. Det er kanskje ikke så rart i vår såkalte globaliserte verden. Som så mange andre folk lever vi nordboere i en tid hvor vår nyere moderne norsk stadig iblandes ord og uttrykk fra andre språk. Buddhismen har satt sitt preg på språket vårt, men som nok ikke dukker opp på norskprøver med det aller første. Sanskrit-ordet «karma कर्म» hører vi ofte. Det er et kjent konsept innen buddhismen, men er ofte misforstått eller brukt feil. Det snakkes gjerne om «god eller dårlig karma». Karma er et ord for handling eller gjerning. Ifølge de «karmiske lovene» eller det vi kaller «kausalitet» eller «forholdet mellom årsak og virkning. Med et norsk munnhell eller talemåte sier vi; «som man reder så ligger man». Med andre ord at alt vi gjør får en konsekvens eller at det fører til noe. Å gjøre godt med et «vikarierende motiv» vil si at man gjør noe med forventning om å få noe tilbake. Det er ikke Buddhas lære. Vi skal gjøre godt ene og alene fordi det er riktig.
Så har vi ordet «mantra मन्त्रम» med ulike betydninger. Kort fortalt er det i buddhismen en korte læresetninger som gjerne repeteres flere ganger. Når vi på norsk sier at noe har blitt et «mantra», beskriver vi noe som gjentas og gjentas og betrakter som vesentlig.  
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En bekjennelse

Det overrasker mange at det finnes en bekjennelse i buddhismen. Hvordan de mange og ulike tradisjonene formulerer denne vil ganske sikkert variere. Den vi benytter i vår sotoiske orden finner vi tilbake i den kinesiske linjen. Bekjennelsen er en sentral del av vår buddhistiske troslære.

懺悔文Bekjennelsen
我昔所造諸惡業 Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
皆由無始貪瞋癡 Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
從身口意之所生 Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
一切我今皆懺悔 For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.

Denne bekjennelsen brukes i liturgien ved mange og ulike anledninger. Den er ment å få oss til å reflektere over hva slags tanker vi gjør oss, språket vi bruker og en innsikt i hva vi gjør og konsekvensene av våre handlinger. Innsikt og kunnskap om hvem og hva vi er kjernen i Buddhas lære. Bekjennelsen knyttes til etikk og moral. Å «bøye seg i forlatelse» handler om selverkjennelse og ta lærdom av egen ufullkommenhet. Når vi samler våre hender og «bøyer oss» er det også et fysisk uttrykk for ønske om å være et godt menneske. Buddha lærer oss at vi kan gjøre opp for våre feiltrinn ved bl.a. å «bekjenne», for seg selv eller andre. Buddha presiserer et ingen kan bare gjøre det som er godt eller bare av det som er lastefullt. Å erkjenne vår buddha-natur er å forstå hva som er fornuftig og godt, både for oss selv og for andre.     
Mer om vår buddhistiske troslære finner du her: Buddistisk troslære — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

God Vesak!

Buddhas fødselsdag er i mange tradisjoner markert den 8. april, en fullmånedag i måneden vaishakha, omkring april/mai. Dato og måned til side, det sentrale er å minnes historien om en prins som forsaket sin fremtidige rolle som konge. Sidhartha Gotama, senere Buddha, skal ha blitt født i en vakker park i nærheten av byen Kapilavatsu. Vi ønsker alle en hyggelig og fredfull Vesak.
Se flere bilder her: (1) Facebook
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vi velger oss april..

April, nærmere bestemt den 8. april i år er det nøyaktig 22 år siden vi etablerte oss i Norge og min hjemby Kristiansand. April er også en viktig måned for buddhister da vi den 8. dagen feirer det som kalles «Blomstermessen» som markerer Buddhas fødsel. I år vil vi markere denne høytiden på fellesmøtet tirsdag 9. kl. 20.00. Vi skulle gjerne invitert alle som har lyst å overvære denne tradisjonelle messen, men vi har ikke plass nok. Av den grunn og flere andre gode grunner letter vi etter et større sted. Vi går nå straks går inn i vårt 23. år hvor vi har lagt bak oss over 650 innlegg på Facebook, hatt over 1000 fellessamlinger med kveldsmesse og zen-meditasjon i vårt beskjedne tempel, samt utgivelse av seks publikasjoner og to CD-er. Vi arrangerte til sammenkomst ved 10 og 15 årsjubileet, mens markeringen av 20 år i Norge måtte kanselleres pga. etter følgene av korona-epidemien. At vi innredet og åpnet dørene til vårt tempel på Buddhas fødselsdag for 23 år siden var selvsagt ikke planlagt. Men tålmodighet, dugnadsarbeid og ikke minst trofaste medlemmer gjør nå vår felles visjon mulig.   
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Natt-zazen

I løpet av vinterhalvåret hender det at vi praktiserer natt-zazen. Når jeg sier «vi» tenker jeg først og fremt på munker og nonner under utdanning i et kloster. Personlig liker jeg denne praksisen som jeg har tatt med meg til Norge. Når vi finner et nytt og passende sted for vårt kloster-prosjekt vil dette kunne bli en del av vår praksis i mørketiden. Å finne sin egen vei når den ikke er opplyst er en alvorlig prøvelse. Det krever en god metode, veiledning, og en god porsjon vilje til øvelse. Øvelsen som vi kaller «praksis» er i virkeligheten ikke en øvelse, men en del av selve livet. Det er vel ingen som øver på å leve? Å «se» tingene som gjør livet meningsfullt, kan også foregå i mørket. Selv om det kan virke aksiomatisk, må det faktisk øves på. Det er også vanlig å skille mellom lys og mørke, hvor lyset er det rene og pene, mens mørket, på den andre siden, er vondt og lastefullt. I zen-buddhismen og i Buddhas lære gjøres ikke et slikt sort/hvit skille, men at begge må betraktes som likeverdige og viktige deler av vårt liv. Det handler altså om noe annet en optikk. Når vi har med levende lys å gjøre er det viktig å være «våken». Det er kjernen i zen og buddhistisk praksis .

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem