Kulen i buddhistisk symbolikk

Cintamani, sanskrit चिन्तामणि, er et viktig symbol i buddhismen. Ordet kan oversettes med «ønskejuvel». «Cinta» som betyr «ønske» og «mani» betyr «juvel» eller «perle». Vi kjenner det igjen i begrepet Triratna - De tre juveler; Buddha (læreren), Dharma (troslæren) og Sangha (fellesskapet). Ordet «juvel» høres riktig nok bedre ut en «kule» selv om overflaten kalles en «sfære». Ønskejuvelen er en mytisk juvel i buddhismen og sies å kan oppfylle ønsker. I buddhistisk ikonografi kan vi se Buddha eller bodhisattvaer holde denne som et bilde på universet eller den kosmiske orden. Den er også et symbol på opplysning og visdom. Selv om Cintamani sies å være et kraftfullt symbol, minner Buddhas lære oss om at erkjennelse og frigjøring først og fremst kommer fra innsikt og praksis, ikke fra eksterne objekter. Symbolet tjener som en påminnelse om vårt iboende potensial for visdom og medfølelse.

Ratnakuta Sutra, eller "Haugen av juveler Sutra" er en samling av 49 Mahayana-tekster. På sanskrit; Maharatnakuṭa Sutra. I "Kapitlet til Kasyapa" nevnes cintamani – juvelen som oppfyller alle ønsker, slik en bodhisattvaens oppfyller alle veseners ønsker. Vi leser; "Som en juvel har mange fasetter, slik er det også Buddhas lære Dharma. Den har mange aspekter og kan forstås på mange måter, men dens essens er kun én - frigjøring fra lidelse." Dette verset minner oss om at symboler og avbildninger, som sfæren eller juvelen i Buddhas hånd, er verktøy for å formidle dypere sannheter om Dharma og dens universelle natur.
«Kulen» 2000 år før buddhismen var et sentralt hinduistisk symbol på det ytre og det indre universet. I tillegg en rekke betydninger som: helhet og fullkommenhet, uten begynnelse eller slutt, en evig syklus av liv, død og gjenfødsel. Kulen kjenner vi også som en herskers maktsymbol, å ha jorden i sin hule hånd, brukt av romerske keisere. Kulen med korset på toppen er fremdeles et symbol på kirkens posisjon. I de norske riksregaliene og riksvåpenet finner vi kulen (rikseplet) med kors. Et symbol på kongens makt og hans religiøse tilhørighet.

Buddha oppfordrer oss til ikke å søke makt eller herske, men være vår egen kilde til visdom. Visdom er å bruke Dharma som en guide på vår åndelige reise. I Samyutta Nikaya sammenligner Buddha sin lære med en lampe og sier: "Jeg har vist dere veien fordi jeg kjenner den. Gå nå og praktiser, for det er ved denne praksis dere selv vil se. Vær lamper for dere selv. Vær deres egen trygghet. Hold fast ved sannheten som en lampe lyser i mørket."

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vårt zen-buddhistiske klosterprosjekt

Roma ble heller ikke bygget på en dag. Ordtaket kommer ikke fra en italiener men Alain de Lille, en 1100-talls fransk teolog og poet. Vi skjønner at uttrykket handler om at store og viktige ting tar tid å utvikle og ferdigstille. Nå skal ikke vi bygge et stort og komplekst kloster, men kjøpe en eiendom som lar seg bruksendre og bygge ut. Et prosjekt som startet med etableringen av Den norske sotozen buddhistorden i 2002. Det viktige arbeidet har pågått siden med frivillighet og tålmodighet. Egentlig startet prosjektet adskillig tidligere. Allerede i studietiden i noen av våre klostre i Japan på 90-tallet var jeg bestemt på å få dette til i Norge. Bildene er fra min tid i Sojiji kloster. En utdanningsinstitusjon fra 1321 hvor til daglig et 150-talls munker bor og studerer.
Vi kjenner også sitatet «En reise på tusen mil starter med et enkelt steg». Dette stammer fra den kinesiske filosofen Lao-Tzu (ca. 500 fvt.) Det forteller oss at store ting starter med små handlinger, og viktigheten av det første steget, selv hvor stor oppgaven er. Vi setter umåtelig pris på alle dere som følger oss og dere som støtter oss på ulike måter. Et kloster i Norge er ikke et enmannsprosjekt, men et arbeid av et fellesskap.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Så skriver vi november.

Movember kalles den årlig kampanjen for bevisstgjøring om menns helse og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. Den oppfordrer menn til å barbere bort skjegg og bart den 1. november for så gro en bart i 30 dager. Vi munker i Sotozen-ordenen kan gjerne synes at kampanjen er god, men vi har våre regler (om vi skulle følge tradisjonen) for barbering året rundt. Munker og nonner barberer hodet (munkene også bart- og skjeggvekst) på 4 og 9 dager, som betyr den 4. 9. 14. 19. 24. og 29. Med denne barberingen følger et vers kalt Teihatsu no ge eller barber-vers og lyder som følger: «Når jeg barberer mitt hode, måtte jeg med alle levende, for all fremtid frigjøres fra alle begjær. For således stige inn i nirvana, den uforlignelige visdom». For de som fulgte Buddha i sin tid var det barberte hodet et symbol på: 1 tilhørighet 2 renslighet 3 unngå forfengelighet og 4 et symbol på fødsel (en ny start). I dag kan vi anta det er like mange regler for dette som det er buddhistiske tradisjoner. Vi ønsker alle en riktig god november.

Buddhisme og eiendeler

Dette er faktisk en misforståelse og ikke en generell regel at buddhister kun kan eie sju ting. Denne oppfatningen kommer sannsynligvis fra reglene som gjelder for buddhist-munker og nonner spesielt i theravada-tradisjonen. Vi må huske at det er mange og ulike tradisjoner.
På Buddhas tid hadde munker og nonner lov til å eie flere ting enn bare sju, men de er begrenset til det som er nødvendig. Vi kan lese om de åtte tradisjonelle nødvendighetsartiklene (attha parikkhara) som er: 1. ytre kappe 2. øvre kappe 3. indre kappe 4. almissebolle 5. barberkniv 6. nål og tråd 7. belte 8. vannfilter. For legfolk finnes det ingen spesifikke regler om hvor mange eiendeler man kan ha. I vår japanske zen-buddhist tradisjon er ikke tallet «sju» et tema, men som novise i et kloster er det i regel kun de nevnte artikler, i tillegg til tekstbøker, som trengs. Skulle man eie mye og dette leder til bekymring eller «lidelse» kan man saktens kvitte seg med dem. Buddha lærte imidlertid om verdien av det livet vi har fått og farene ved overdreven tilknytning til eller higen etter materielle ting.
I Dhammapada vers 355 sier Buddha: "Rikdom ødelegger den tåpelige, men ikke den som søker et liv som et opplyst menneske."

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Tempelklokkens plass

Da tror vi det ikke er så fryktelig lenge før vi finner et nytt og større sted med plass for den store klokken. Da den ikke har hengt noe sted, vet vi heller ikke hvordan den lyder. Siden starten i 2002 har vi arbeidet med mange ting. På gårsdagens ekstraordinære årsmøte ble det av styret i ordenen og stiftelsen besluttet å søke om lån. Sammen med oppspart kapital og våre medlemmer som bidrar til tilskudd fra staten, er vi endelig på eiendomsmarkedet for å finne et hjem. Det vil huse munker og nonner, vår felles praksis og ikke minst et sted for blant annet vår 70 kilo tunge klokke. Med inskripsjon på norsk og japansk, skal den ved høytidelighet innvies. Vi håper den vil ringe inn til messer, meditasjon og høytidelige anledninger i mange hundre år.
Et annet sentralt arbeid er publikasjonen «Observans». Den er ment som et oppslagsverk og en kilde til informasjon om vår norske sotozen buddhistordens praksis og virke, men også om den 800 år gamle japanske moderordenen Sotoshu. Hvert 5. år publiseres den etter revisjon og tilleggsinformasjon. En gratisbok i PDF-format ligger på hjemmesiden vår: Observans — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN
Ønsker du å støtte oss med papirutgaven (hardcover) vipps kr. 449,- til 571162 og sender en epost til: sozen@online.no med navn og adresse - merket OBSERVANS. Begrenset opplag. Tusen takk!
 
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Dialogfest i Kristiansand

Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn (tidligere kalt FTL) i Kristiansand inviterte også i år til Dialogfest. En flott kveld med mat og musikk, men ikke minst den gode dialogen på tvers. Jeg legger ved en kronikk jeg skrev i 2017. Mange ting har blitt mye bedre, men mye gjenstår slik at dialogarbeidet må fortsette.

Dersom dialogen uteblir
En kronikk jeg skrev i Fædrelandsvennen. 27. juli 2017

«Snakker vi ikke pent til hverandre, er jeg stygt redd for at vi snakker oss fra hverandre»
Jeg har vært engasjert i dialogarbeid i mange år, de siste ti årene i FTL - Forum for tro og livssyn i Kristiansand. Et slikt forum er ikke bare spennende og lærerikt, men jeg vil påstå at det helt avgjørende dersom vi ønsker å bevare det gode liv i vårt multireligiøse Norge. Blant byens mange organisasjoner er det dessverre kun 12 som til nå ser verdien av å delta. Vi teller sju kristne, ett human-etisk, ett buddhistisk og tre innenfor islam. Bahai har hatt en representant. Alle er invitert bare så det er nevnt. Den lave deltakelsen er ikke bare synd, men på grensen til en skam. Ikke alle kan delta på alt og til enhver tid, men jeg frykter at fraværet kanskje handler om andre ting.

«Vi trenger folk i våre liv som vi kan være så åpne som mulig med. Å ha reelle samtaler med mennesker kan virke som en enkel, åpenbar mulighet, men det innebærer mot og risiko.» Thomas Moore

For det kan selvsagt virke urovekkende å få min egen selvtilfredshet satt på prøve i et flerreligiøst fellesskap. Muligens kjenner jeg på smerten ved å skulle sitte rundt samme bord med ikketroende og buddhister som avkristner landet. For ikke å nevne angsten jeg kan pådra meg med tanke på å måtte justere meg bitte litt i mitt syn på egen tro i møte med andres. Og det skulle jo tatt seg ut om jeg plutselig skulle miste mine trygge fordommer og endre mine holdninger til muslimer og islam. Og fri og bevare meg vel for å komme i den situasjonen at jeg ble litt mindre dogmatisk og synes det er greit at to likekjønnede får gifte seg! Og ingenting er vel mer opprivende og redselsfullt enn om jeg skulle bli usikker på egen tro for så tynges av eventuelle konsekvenser som følge av en lenge ønsket konvertering.

Så lurer jeg på i hvilke religiøse tradisjoner eller i hvilke skrifter det står skrevet at det er greit å diskriminere, lyve og snakke nedlatende om andre? Vi vet det er organisasjoner og ledere som går systematisk til verks og fremstiller andre trosretninger med en hårreisende propaganda. Indoktrinering av voksne mennesker i egen tro må vi av folkerettslige prinsipper tåle, men dobbeltmoral og løgnaktighet om andres tro kan vi godt spares for. Og når barn og unge oppfordres til ikke å ha venner utenfor eget trossamfunn, er dette etter min forstand i grenseland til overgrep. Barn lærer ikke religiøs intoleranse, rasehets, trakassering av homofile, lesbiske og transseksuelle av andre barn, men av voksne. Det er vi voksnes forståelse av verden som former og styrer våre barn.

Full av forundring lener vi oss tilbake og lurer på hvorfor mennesker mobber og trakasserer. Helt fra førskolen og gjennom hele skole- og utdanningsløpet, på arbeidsplassen og på nettet holder vi på. Vi vet det og det forskes på. Vi rister allikevel på hodet og lurer på hvorfor i alle dager barn dreper andre barn med kniv og hvorfor noen blir radikaliserte eller velger å ta sitt eget liv.  

Jeg tror naturligvis ikke at alle konflikter løses og at alle tragedier forhindres ved at noen mennesker danner dialoggrupper. Men at ledere for tros- og livssynssamfunn regelmessig samles, viser hverandre respekt og snakker om ulikheter og enes om felles idealer, tror jeg derimot har store ringvirkninger. De åpne dialogmøtene og seminarene i regi av FTL er svært verdifulle og gjestebudene et prakteksempel på hvor hyggelig og fredfullt vi kan ha det når vi våger oss ut av boblen.

Om vi skulle få et forum som FTL i alle landets byer er det flott, men ikke godt nok. Vennlighet og inkludering må ikke bare være en «ide» i fornemme fora, men en selvfølgelighet alle steder. Fint at skolene tilrettelegger og blir dysleksivennlige, men det er bortkastet dersom elever sjikaneres og ikke føler seg inkludert.

Vi skal respektere folks tro og foreldre skal selvsagt oppdra sine barn i samsvar med egen overbevisning, men med gode holdninger. Gode holdninger viser vi som ansvarlige voksne når det snakkes med respekt om de som er, tenker og lever annerledes. Religiøse ledere bak sine antependier, lærere fra deres katetre og foreldre i sin rolle bør være spydspisser og ikke hemsko i slaget om et raust og inkluderende samfunn. De som unndrar seg dette, som jeg mener er en plikt, får stryk i min karakterbok. Og så kan det være just det samme hva de tror eller tviler på.

I ledergruppa for Forum for tro og livssyn i Kristiansand, som samles fire ganger i året, har vi rom for mange. Jeg håper ikke mine spissformuleringer, sarkasme og kritiske penn har irritert noen i den grad at de betakker seg. Dere ønskes hjertelig velkommen. Måtte alle ha en god sommer!

Såzen Larsen
Buddhistprest i Den norske sotozen buddhistorden
Leder av Ledergruppen i Forum for tro og livssyn i Kristiansand
Spesialpedagog ved KKG

Verdensdagen for psykisk helse

10. oktober setter en verden lys på psykiske helse. På et tidlig utviklingstrinn har vi ingen tanker hverken og god eller dårlig psykisk helse. I femårsalderen er vi mer opptatt av å tegne figurer med hode, kropp, armer og bein. Samtidig legges grunnlaget for hvordan vi utvikler oss frem og inn mot ungdomstiden, voksenlivet og alderdommen. De færreste vokser heldigvis opp uten tanker eller særlige bekymringer for egen psykiske helse. Og godt er det. Mange blir «voksen light» eller godt voksne før psyken får seg en knekk. I en undersøkelse sier èn av ti under 44 år at de opplever lite mening med livet. Det er trist, samtidig som spørsmålet om «meningen med livet» til alle tider har vært et vanskelig spørsmål. Zen-meditasjon er å legge både spørsmålet og oss selv litt «til siden». Gjennom å praktisere «en stille kropp og et stille sinn», lar vi både nyttige og unyttige, virkelige eller uvirkelige tanker få slippe å spinne omkring å skape forvirring. I et stille vann ser vi hva som befinner seg der, men roter vi omkring i det blir ting uklare og vi vet hverken opp eller ned. Zen-meditasjon er en god og fundert metode for å se ting i klarhet. Det er viktig å huske at når vi snakker godt og vennlig om og til hverandre, bidrar vi til vår egen og den andres gode psykiske helse. La oss derfor sitte ned og snakke sammen eller sitte å være stille sammen.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Dhammapada vers 280

Det var en gang en ung novise ved navn Tissa som hadde for uvane å rakke ned på andres gode gjerninger. Han kritiserte til og med almisser fra store givere som Anatha Pindika og Visakha. I tillegg skrøt han av at hans slektninger var svært rike, som om de hadde en brønn der alle kunne hente alt vannet de trengte fra. De andre munkene ble mistenksomme da de hørte ham skryte på denne måten og bestemte seg for å finne ut om dette var sant. Dermed dro noen munker til landsbyen hans for å undersøke nærmere. De fant ut at alle Tissas slektninger var fattige og at alt bare var skryt. Da Buddha ble fortalt om dette sa han: «En munk vil aldri oppnå innsikt dersom han ikke setter pris på at andre mottar gaver eller almisser».

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhismens far

5. oktober holdes den årlige minnemessen for den 28. patriarken Bodhidharma. Han har en egen messe og sin egen lovsang i vår tradisjon. Bodhidharma var en indisk munk som dukket opp i Kina mot slutten av år 400 evt. Hans uredde og radikale tilnærming til zen, sammen med hans kompromissløse praksis, gjorde ham neppe særlig populær i det som allerede på den var et veletablert buddhistisk land. Til tross for få elever blir denne munken allikevel omtalt som zen-buddhismens far og grunnlegger av både Shaolin-tempelet og kampkunsten Kung-Fu. I tillegg har han fått en sentral posisjon i den patriarkalske linjen for tusenvis av munker og nonner. Verden over betraktes han av mange kampkunstutøvere som en stor åndelig leder. Vi har relativt lite kildemateriale knyttet til denne zen-buddhismens desidert mest mytiske zen-mester. Red Pine har her gitt oss et spennende dokument, The Zen Teaching of Bodhidharma (89). Den er oversatt etter kopier av kinesiske tretrykk-plater fra Ch`ing (Qing) dynastiet. De eldste platene er trolig fra 600-tallet, og er oppbevart på museum i Japan. Bodhidharma skal ha sagt: «Både livet og døden er viktig, så ikke lid deg igjennom helt forgjeves».
Såzen har oversatt den til norsk og kommer i din postkasse slik: vipps kr 265,- til 571162 og send bestillingen med adressen din til sozen@online.no.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Et godt fundament

Nesten et kvart århundre har gått siden jeg etter noen år som novise (elev i kloster) kunne bytte fra sort kappe til (mokuran) gyllen. Det sies at "Det er først når man er uteksaminert, at veien til innsikt og forståelse virkelig starter". Så for det vise seg om vi rekker 25 år til!

Zen-buddhistisk konfirmasjon

Da var det igjen tid for konfirmant. Marcus var i forbindelse med forberedelsene innom tempelet for et par uker siden. Da ble han innviet etter tradisjonen og mottok et buddhistisk navn. Innvielse er ingen forutsetning for konfirmasjon, men forberedelsene er nødvendige. Både konfirmanten med familie og venner svarte «ja» under seremonien. Med det kan vi bare gratulere med dagen.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn Kristiansand

19. september ble det avholdt dialogmøte i Kristiansand bibliotek. Ordstyrer var daglig leder av STL, Neda. I panelet en katolikk, en buddhistprest og en imam. Tema for kveldens dialog var: Hvordan vår tro eller livssyn påvirker relasjoner i nær familie og mennesker vi treffer i vår hverdag. Til tross for ulike religiøse ståsteder er panelet ening om at negativ sosial kontroll ikke hører hjemme i våre religioner, men at den selvsagt kan forekomme som et resultat av kultur, tradisjon eller et behov for makt og myndighet.

Negativ sosial kontroll er ikke et nytt fenomen. Buddha levde, for snart 2600 år siden, i et samfunn med et mangfold av religiøse og filosofiske tradisjoner. Mange kjenner historien hvor det skulle holdes navneseremoni for det fem dager gamle buddha-barnet. Buddhas far, kong Suddhodana, hadde tilkalt fem kloke rådgivere for å hjelpe med et passende navn på prinsen. Etter å ha betraktet barnet var de enige om at prinsen ikke ville bli kongens arvtaker, men kom til å følge en åndelig vei og bli en Buddha. Konsekvensen var at kongen nektet prinsen å forlate kongsgården. Han skulle skjermes for alminnelige borgeres liv og fra å komme i kontakt med de mange religiøse eller filosofiske tradisjonene. Som 29-åring tok han av sted på hesteryggen og kom seg ut igjennom en av portene. Vi kan tenke oss den sterke kontrasten mellom det trygge og ukompliserte livet han hadde blitt formet i, og verdenen utenfor med sykdom, lidelse, død og en mengde grupper som alle fremholdt sin tro for den eneste sannhet og salighet.  Prinsen valgte en åndelig vei og ble en Buddha. Hans råd og veiledning gjelder både for familien som for samfunnet. Selv om Buddha var fast i sin egen lære, anerkjente han verdien av andre synspunkter og oppfordret sine følgere til å leve i harmoni med de som hadde annen tro eller livssyn.

Jeg har samlet 6 punkter som tydelig viser Buddhas syn på hvordan vi bør leve, både i en familie og i et samfunn med ulike religioner eller livsanskuelser:

1 Vær ikke-voldelig og fredsommelig
2. Respekter andres synspunkter
3. Unngå nedlatende tale
4. Vær oppmerksom rundt din egen praksis
5. Knytt vennskap på tvers av ulike tro og livssyn
6. Sett fokus på felles verdier

 I Kalama Sutta, leser vi at Buddha oppfordret innbyggerne i Kalama til ikke å akseptere noe bare basert på tradisjon, autoritet eller rykter, men heller tenke selv og akseptere det som viser seg å være sunt og fordelaktig. Buddhas tilnærming fremmer kritisk tenkning og personlig utforskning, samtidig som den aksepterer ulike synspunkter. Slik tror buddhister at mennesker kan leve i fredelig sameksistens.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistisk konfirmasjonsforberedelse

Det har gått åtte år siden vi hadde vår aller første konfirmant. Medlemskap hos oss er naturlig nok en forutsetning, men en innvielse er det ikke. I dag har Marcus blitt innviet og mottatt et buddhistisk navn. Marcus sin far ble innviet for flere år siden. Vi opplever at stadig flere foreldre lar sine ungdommer velge en annen enn den tradisjonen de vokste opp i. Det er heller ikke uvanlig at mor og far ikke deler samme tro eller livssyn. Der det er en vilje er det en vei, skrev Albert Einstein som er kjent for sitt kloke hode. Frihet sies det, er den største gaven vi kan få. Det gjør at vi også holdes ansvarlige for våre tanker, handlinger og holdninger. Det motsatte er å være faget, bundet eller begrenset. Dette strider ikke bare mot menneskerettighetene, men bidrar til å bygge murer når vi så sårt trenger broer. Vi ser fram til konfirmasjonen som finner sted i vårt tempel i slutten av september.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Dharma-tale - Sandokai

Dharmaprat fra Sesshin i Haugesund Zen Senter av Zen mester Såzen. Sandokai (på japansk) er en klassisk kinesisk tekst zen-tekst og mye brukt i Sotozen-tradisjonen. Talen er 40 minutter lang og ligger tilgjengelig både på ordenens Facebook side og på vår Youtube-kanal

Dharmaprat om Sandokai, av zen mester Såzen (youtube.com)

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen i Haugesund

Takk for to intense, men flotte Zen-retreat-dager i Haugesund Zen-senter. Til og med været var strålende denne gangen. 15 deltakere klarte seg godt gjennom et tett program. Stille zen-meditasjon, tekstresitasjon, Dharma-tale, innvielse og rituelle måltider. Takk til kokken, kantoren, våre Dharma-venner fra Bergen Zen-senter og alle som, hver på sitt vis, bidro til lærerike dager i et godt zen-buddhistisk fellesskap.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

I forberedelse

Ved neste helgs zen-retreat i Haugesund zen-senter er Dharma-praten «Teisho» eller forelesningen om den klassiske teksten «Sandokai». Den originale kinesiske tittel er Chan-tång-chi og skrevet av Shito Sichan, jp. Sekito Kisen. Teksten eller diktet er en av 4 kinesiske tekster som benyttes regelmessig i vår liturgi. Dette er fordi den japanske Soto-ordenen stammer fra den kinesiske Caodong-ordenen etablert under Tang-dynastiet og keiser Wu Zhou fra år 618-907. I zen-tradisjonene har både munker, nonner og legfolk har hatt glede av denne teksten i over 1200 år. Soto-ordenens offisielle engelske tittel er «Harmony of difference and eqiality». På Norsk er tittelen «Relativ og absolutt like». I bunn og grunn handler den om betydningen av «middelveien», noe for øvrig noe av det første Buddha talte om i «Talen i Benares). I ny og ne må også skriveferdighetene holdes ved like. Vi sees i Haugesund!

Det er noen plasser igjen!

Årets høst-zen-retreat i Haugesund helgen 31. august - 01. september i Gamle slaktehuset på Saueloftet. Det kan være en fordel med erfaring med meditasjon. Det serveres et vegansk måltid hver dag. Vennligst les etikette for deltakelse: https://www.haugesundzensenter.com

Foreløpig foreløpig program:
Lørdag:
09:00 SAMPAI, Hjerteønske-ritual og Hjertesutra
09:30 Sittende og gående meditasjon
11:30 Pause
11:45 Oryoki (meditativt måltid - vegansk)
12:30 Pause
13:30 Dharma-prat - et foredrag over den klassiske zen-teksten Sandokai
14:15 Pause
14:30 MON-DO (spørsmål og svar)
15:00 Sittende og gående meditasjon
17:00 Slutt

Søndag:
09:00 84 prostrasjoner
09:30 Pause
09:40 Hjertesutra
09:50 Sittende og gående meditasjon
11:30 Pause
11:45 Oryoki (meditativt måltid - vegansk)
12:30 Pause
13:30 MON-DO (spørsmål og svar)
14:00 Sittende og gående meditasjon
15:00 Pause
15:15 Innvielse
16:00 Gruppebilde og farvel

Prisen er kr 850,- for begge dagene og kr 500,- for en dag. Det er ikke anledning å delta halve dager. Påmelding via vipps (119970) eller til kontonummer 3330.28.76318. Merk betalingen med "Sesshin " og navnet ditt.

Hvis du har spørsmål kan du kontakte Lars Eivind Haukaas på telefon 481 84 639 eller epost:  lehaukaa@gmail.com  
Mer om oss og vår zen-buddhistiske tradisjon finner du her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Nå er de her!

Nye flotte antependium fra Japan, for hjemme-alter eller pyntehylle. Vi har ikke noe annet godt norsk ord for dette enn antependium, som er latin og betyr «henger framfor». Det japanske ordet er «uchichiki» og gir naturligvis ikke mening for oss nordmenn, eller den gjengse japaner for den del. Antependiet bærer vår japanske Sotozen-ordens symbol, representert ved våre to hovedklostre. Eiheiji kloster til høyre med blomsten «Rindo», Japansk «Gentiana». Denne var for øvrig i familievåpenet til ordenens grunnlegger, Zen-mester Dogen. Sojiji-klosterets symbol til venstre er med blomsten «Kiri», også kalt Keisertre. Høy kvalitet, svært dekorativ på nydelig rød bunn med symboler i gull og plommeblomst-dekor. Kun kr. 350,- inklusiv porto. Du kan sende bestillingen til sozen@online.no med navn og adresse og vipse beløpet til 571162.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Katt eller ei

Katt er ikke et symbol verken i zen-buddhistisk praksis eller Buddhas lære Dharma. I kinesisk zen-buddhisme refereres det riktig nok til en katt og om den har «buddha-natur» eller ei. Katten, som i denne fortellingen måtte bøte med livet, er sannsynligvis en metafor. At noen templer også har en katt eller to er ganske naturlig. Tamkatten er i dag det vanligste kjæledyret i vår del av verden. Det var muligens vikingene som brakte katten med seg for 1200 år siden og brukte den som handelsvare. I følge lovboka til Magnus Lagabøte fra 1276 var verdien av ett katteskinn lik tre reveskinn. Buddhas lære handler om respekt for liv i alle former. «Måtte vi se til at alle levende lever sunne liv. Måtte vi se til at alle levende lever i fred. Måtte vi se til at alle levende er trygge. Måtte vi se til at alle levende lever lykkelig. Måtte vi se til at alle levende er forskånet for lidelse». Slik kan vi forstå Buddhas etikk. Spørsmålet om å spise dyr eller ei og ulike lover knyttet til forvaltning får være et tema en annen gang. I Samyutta Nikaya underviser Buddha og ber munker skal avstå fra å bruke dyreskinn. I Majjhima Nikaya sier han at tilsiktet plaging av dyr er moralsk forkastelig. I Digha Nikaya leser vi at disiplene oppfordres til å ta seg av dyr som lider. I et innlegg her av 5. juni kan du lese et eksempel på dette.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Fellessamlinger igjen

Fellessamlinger i Tempelet hver tirsdag fra kl 20.00.
Måneden august - oppkalt etter den romerske keiser Augustus, den hellige Augustin (egentlig Aurelius Augustinus). Han ble født den 13. november 354 i byen Tagaste i Numidia i romersk Nord-Afrika . Dogmet om arvesynden ble resultatet av all Augustins grubling over viljens frihet. Han var hellig overbevist om at mennesket i sin natur er ondt og mangler evnen til det gode. Ikke så rart at man i Asia ikke har adoptert verken tankegods eller navn på månedene, men bevart numrene fra 1 til 12.  Måtte alle få en god 8. måned!