Skeive dager i Kristiansand

I dag vil vi være med å markere mangfoldet i byen vår og landet vårt. Vi har naturligvis homofile og lesbiske medlemmer i vår organisasjon og siden 2002 da vi etablerte oss i Norge, har våre prester brukt èn ekteskapsliturgi og den er kjønnsnøytral. Vi noterer oss at Den norske kirke nå vurderer en slik modell.

Vi i Den norske sotozen buddhistorden vet at vi ikke alltid kan enes i ulike spørsmål og hegner om ytringsfriheten, men vi aksepterer ikke at noen skal diskrimineres, ekskluderes eller hetses på bakgrunn av seksuell orientering.
Vår ordens verdiplattform er forankret i Buddhas ord: I Karaniyamettasutta kan vi bl.a. lese hva Buddha sier om toleranse:

«Ikke vær selvgod, men ydmyk, tilfreds og forsonlig. Ikke la plikter bli til byrde, men vær sparsommelig og vis måtehold. Med et sinn av fred og ro, ikke forlangende og grådig. Ikke skal noen forråde eller bedra en annen, ikke skal noen legges for hat. For ingen skal i sinne eller med ondt for øye, ønske en annen lidelse og smerte».

https://static1.squarespace.com/static/5bfd270d697a98c109354a7c/t/5c09a4f321c67c2b6cccebe0/1544136033277/Observans2017.pdf

Vi ønsker alle en riktig god dag og en flott pride-parade. Har du lyst til å være med og støtte vårt zenbuddhistiske fellesskap er du hjertelig velkommen.

https://www.sotozen.no/bli-medlem

Oksegjeter-undervisningen - Del 6

Å ri oksen hjem
Når to er «kun» til stede, ikke bare i en relasjon, men i en dypere forbindelse, er alle anstrengelser lagt til siden. Muligens av den grunn er bildet av gjeteren på oksens rygg det mest populære. Gjeteren styrer ikke oksen lenger, for oksen vet hvor den skal og kommer frem når tiden er inne. Gjeteren trenger ikke holde i tømmene, men avslappet og muntert spiller han en strofe på sin bambusfløyte. Han vet ikke ennå hvor han skal eller når han kommer dit, men skynder seg med ro. Trygt og tillitsfullt beveger han seg i takt med oksen.
Dersom du i din zen-praksis har tillit til veien, metoden og at det finnes et mål, er du og veien som oksen og gjeteren. En naturlig og harmonisk relasjon, som når du entrer zazen-hallen, samler dine hender og bøyer deg, finner en plass for så å sette deg. Du behøver ikke lenger å stille spørsmål om hvordan eller hvorfor. Og selv om du gjennom en metodisk tilnærming, forstår og praktiserer «samadhi» ensrettet bevissthet, er denne naturlige tilstand nå hverken avhengig av sted eller metode. For buddhister er begrepet «som-det-er» et uttrykk for «Buddha dharma» vår egen Buddha-natur og den sanne læres ord.

Vi husker fortellingen om disiplene som spurte Buddha om hvorfor han fortsatt mediterer, han var jo allerede blitt en buddha. Buddha svarte: «Farkosten som bringer deg til den andre siden skal du tar vare på selv om du har kommet trygt på land».

Mange ville sikkert tenkt: «nå som jeg er fremme behøves ingen båt lenger». «Båten» er her en metafor for en metodisk praksis og hvor bodhisattva-idealet er sentralt. En bodhisattva er et menneske som bruker sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre med å oppnå den samme tilstand. Ved buddhistisk innvielse avlegges det som ofte kalles bodhisattva-løftene.
Til tross for at «å ri oksen hjem» er et bilde på en naturlig del av deg selv, er det en krevende tilstand å forbli værende i. La oss derfor samles om vår praksis og søke i oss selv og for hverandre, en tilstand av tilstedeværelse og bekymringsløshet som gjeteren på oksens rygg. I lyset av den siste tids hendelser vil mange hevde at dette ikke er mulig. Til de vil jeg svare, det er nettopp i dager som disse, at vi behøver tillit til mennesket og til veien. Alt vel i Dharma!

Et anslag mot en av oss er et angrep på alle.

Vi ønsker med dette å vise at vi står side ved side med våre
medborgere og muslimske venner, mot anslaget mot moskeen i Bærum. Våre tanker går til alle ved Al-Noor Islamic Centre som har blitt utsatt for dette vanvittig meningsløse angrepet på fredelige medborgere.
Vi oppfordrer alle som ikke kjenner noen muslimer eller som ikke har kontakt med muslimer i skole eller arbeidsplassen, om å ta kontakt når en anledning byr seg og bry seg. Det vet jeg vil gjøre noe godt med oss. For dette er min erfaring fra mine mange samtaler, over flere år, med min venn og imam Akmal Ali og mange andre flotte muslimer her i Kristiansand.
Vi benytter anledningen til å ønske alle muslimer en riktig god høytid og dagens Eid-feiring.

Verdt å markere!

1000 nye personer har siden august i fjor, likt oss på Facebook. Dette synes vi er gøy og markerer gjerne. Vi har også så langt i år opplevd en rekordøking i antall nye medlemmer. Ordenen har medlemmer i alle landets fylker og selv om de aller fleste er såkalte etniske nordmenn, gleder vi oss i tillegg over å ha medlemmer fra 11 ulike nasjonaliteter bosatt i Norge. Sotozen er en stor internasjonal orden med utgangspunkt i en japansk zen-buddhistisk tradisjon. Selv om vi har noen japanske medlemmer her i Norge er vårt liturgiske hovedspråk norsk. Våre prester, munker og nonner har utført tjenester på både norsk, engelsk og japansk siden 2002.

Vi har arbeidet med flere viktige prosjekter, men med ett stort mål for øye, å etablere et tempel stort nok til å huse vår virksomhet. Nå har vi et godt medlemsgrunnlag, viktige dugnadsånd og over en million i egenkapital. Med låneavtale i DNB kan vi endelig se oss om etter en passende eiendom. Med nødvendig interiør og utstyr til ca. en million kroner fra velgjørere i Japan, ser vi frem til å ta dette i bruk til glede for mange.

Ønsker du å støtte oss med et medlemskap kan du klikke på linken “Bli medlem”.
Takk til alle som deler vår visjon, som ønsker oss vel og deler på Facebook.

Da er vi i gang igjen etter ferien

Oksegjeter-undervisningen - Del 5
Å gjete oksen

Når en relasjon av respekt, ro og likevekt er etablert mellom gjeteren og oksen (mellom deg selv og zen-veien) kan du bli forledet til å tro at du nå har kontroll, mens sannheten nok er en ganske annen. Dette kan vi kalle «en illusjon». Så lenge oksen lar seg føre og oppfører seg, senker du skuldrene og får deg til å tro at du kan la tankene vandre, for du har jo tross alt oksen i tømmene og pisken i hånd. Du tillater deg å tro at du har mestret noe, og det har du i og for seg, skjønt det er relativt langt, langt nede på stigen til kunnskapen og visdommen til en mester-gjeter. Dette vet oksen svært godt, for den observerer gjeteren for å se om gjeteren er like til stede og observant nå, som når han tidligere hadde lett etter oksen for dernest klart å fange den. Dersom oksen rykker til, noe den kan om den vil og frigjøre seg fra gjeterens grep, vil gjeteren trolig bli overrasket og svare med irritasjon og frykt. Ja kanskje i sinne bruke makt og pisk i angst for å miste en kontroll som aldri var der.

I Dhammapada vers 222 sier Buddha
«Den som kontrollerer sitt temperament som en kusk styrer en villhest, han kaller jeg en kusk, andre holder bare i tømmene.»

Det er med andre ord viktig å komme så langt at vi faktisk holder i tømmene, altså at vi faktisk tar kontroll over vår egen zen-praksis. Uten å holde i tømmene har vi ingen mulighet til å styre, lede eller bli ledet på veien videre til oppvåkning. Så får vi returnere til praksisen og mestringen av grunnteknikken vi kaller «zazen», å sitte i oppmerksomt nærvær og i «Samadhi» – ensrettet bevissthet.
Alt vel!

I Japanske klostre

Etter flere år med studier begynte jeg å tenke på returen til Norge. 40 år gammel ble jeg vigslet buddhistprest i Sotozen orden og en ny epoke skulle snart ta til. Studiene og praksisen ved to japanske klostre og hospitering ved tre templer er strengt og krevende nok. Vel så utfordrende var det å komme tilbake og skulle formidle tradisjonen for norske menn og kvinner. Hovedoppgaven ved klosterskolen var oversettelser av ordenens tekster og liturgi til Norsk.
Nå, etter 17 år i Norge har vi høstet mye erfaring og med en nylig revidert tjenesteliturgi, er vi klare for å kjøpe en eiendom for vårt tempel/klosterprosjekt.

Med 24 år i skolen betyr det også at jeg har en pedagogisk utdanning. Den kommer godt med når våre munker, nonner og ledere av zen-sentre skal undervises i tradisjonen. Ordenen og stiftelsen har sørget for utdanning for en kvinnelig prest og flere prester vil det bli behov for i fremtiden. Zen og buddhisme vil alltid kunne leve sitt eget liv i Norge, men uten dedikerte tradisjonsbærere vil vi få et buddhistisk land uten kultur for templer eller klostre. I Sotozen-tradisjonen er munke- eller nonne-ordinasjon ikke som ett friår, men forhåpentligvis et livslangt engasjement som forplikter. At mange av oss, i vestlige land, er avhengig av sekulært arbeid ved siden av gjør ikke arbeidet noe enklere. Vær med oss i etablering av et zen-buddhistisk kloster i Norge. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vinden, sivet eller sinnet?

«Koan» benyttet i zen-buddhistisk praksis er en kortfattet didaktisk historie som skal bidra til at vi forstår læren eller undervisningen. Den japanske diktformen «Haiku» kan også benyttes i læringsøyemed. Disse er ofte et bilde på det våkne sinn eller oppmerksomme nærværet.

Et berømt koan av zenmeste Huineng er slik:
To munker observerte flagget som vaiet i vinden. Den ene munken sa; «flagget beveger seg!» Den andre munken svarte; «vinden beveger seg!» Zenmesteren som hadde overhørt dette sa; «ikke flagget, ikke vinden, men sinnet beveger seg!»

Så er kanskje diskusjonen i gang, men det handler om at vi skal lære og forstå av det som observeres, og ikke reduseres til verdiløs polemikk. Vi må huske at Buddha advarte mot å forveksle kunnskap med oppvåkning, skjønt kunnskap er en god ting. En av mine favoritter leser vi i Dhammapada vers 222 hvor Buddha sier;

«Den som kontrollerer sitt temperament som en kusk styrer en villhest, ham kaller jeg en kusk. Andre holder bare i tømmene.»

Ikke alle har en sommer i det fri

Det hender vi blir spurt etter, enten det er pasienter på sykehus, i psykiatrien eller som i dag i Kristiansand fengsel, og taushetsplikten er en selvfølgelighet i denne sammenheng. Det som kan sies er at de selv kan bestemme hvem de ønsker å ha samtale med. Min første zen-lærer i Japan hadde vært fengselsprest i 40 år. Dette var noe jeg bestemte meg for å gjøre i min hjemby når jeg en gang flyttet tilbake. Vi tenker ofte at det er et stort fokus på årsaken til at noen havner i fengsel, men vi må ikke glemme at fokus er like stort på hva de skal foreta seg når de har gjort opp for seg og soningen er over. Tanker, ideer og drømmer er viktige, men like viktige er de menneskene de innsatte omgir seg med. Jeg opplever at fengselsbetjenter, menn og kvinner, er flotte mennesker som gjør en viktig jobb. Ellers er besøksvenner en flott ordning. Dedikerte skolelærere hjelper til i ulike fag frem mot studiekompetanse og høyere utdanning. Bedrifter er også inne og tilbyr arbeidstrening i forberedelse til etter endt soning.
De aller fleste av de som sitter i norske fengsler ville aller helst vært et annet sted og gjort noe interessant og samfunnsnyttig. Da kan vi som lever på utsiden av murene reflektere litt på hva vi kan gjøre for å hjelpe til. Om ikke annet kan vi endre litt på egen forutinntatthet og holdninger til de av våre medborgere som må gjøre bot for sine dårlige valg. Som Buddha sa: «Det finnes ingen mennesker som bare har dårlige egenskaper». Bli medlem og støtt oss i vårt arbeid:  https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhisme og misjon

Misjonering er et gammelt fenomen fra førkristen tid. Ordet misjon er riktignok fra latin: Missio «å sende ut».
I Maha 1,20 sier Buddha til en gruppe munker; «Gå ut å spre min sanne lære, Dharma. Vis medfølelse med verden og la læren være til nytte og glede for mange mennesker.»

Men i forkynnelsen skal vi ikke presse den på noen, ikke fremstilles den som noe bedre i en form for konkurranse med andre, og Buddhas lære skal aldri løftes opp ved å trykke andre ned.

Forleden tok vi en ny tur til gågaten i Kristiansand, en strålende lørdag med masse hyggelige mennesker. En mann kom bort til oss og sa litt overrasket; «Så dere driver misjonering dere også?» Svaret er at selvsagt gjør vi det, og måtte Buddhas lære skinne og være til nytte og glede for mange mennesker! Fortsatt god sommer!

Å formes som menneske

Det er med mennesker som med bonsai trær, det finnes et fantastisk iboende potensial fra naturens side. Noen vil hevde at det beste er å få vokse vilt og fritt, men er det noen som ville la sine barn vokse og utvikle seg uten grenser, normer eller idealer? Vi ønsker selvsagt at alle barn skal vokse opp med kloke, kjærlige, trygge og gode voksne. Da må barn, som bonsai, observeres fra alle kanter gis omsorg, klippes og stelles. Noen ganger må vi bekrefte og lede selv om det er upopulært. Da er det godt å kunne støtte seg på kunnskap og erfaring.

I Dhammapada vers 80 sier Buddha:
«Som en spesialist på vanning leder vannet, en pilmaker retter pilen og en snekker former treverket, slik vil den vise utvise besindighet».

Få mennesker utvikler fredsommelighet, er behersket og rolig uten veiledning eller gode rollemodeller. De fleste av oss er avhengige av utfordringer, en god tradisjon, gode lærere, en disiplinert praksis i et positivt fellesskap. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Røkelse

Røkelse har vært brukt i uminnelige tider, særlig i Østen. I templene og klostrene blir røkelsen ofret rituelt og som et symbol på høyaktelse og ære. Som de liturgiske instrumentene er behagelig for øret, er røkelsen for luktesansen. I vårt tempel brukes for det meste stavrøkelse, men av og til strørøkelse, ved messer og meditasjon. Heldigvis kan røkelse også benyttes når man ønsker en hyggelig atmosfære og trenger ikke knyttes til religion eller ritualer. For de som kunne tenke seg et zen-buddhistisk kloster i Norge har mulighet for å hjelpe til.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kvalitetsrøkelse fra Japan kan du kjøpe her:
https://www.sotozen.no/nettbutikk/rkelse

Buddhistisk innvielse

Selv om vi holder juli-stengt, hadde vi i dag en planlagt innvielse. Et medlem fra Haugesund tok turen for ritualet og mottakelse av dharmanavn. De fleste av våre medlemmer er voksne mennesker, mange har levd en stund og gjort seg erfaringer i livet. Konvertering er i dag, ikke bare en menneskerett nedfelt i vårt lovverk og noe helt alminnelig i vårt moderne Norge, men av stor betydning for de som velger dette. Som et zen-buddhistisk fellesskap er vi glade for å kunne bistå våre medlemmer. Med ønsker om en riktig god sommer!
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhist

Det er selvsagt mulig å bli munk eller nonne i Japan, studere vet et kloster og leve etter tradisjonen. Men det er ingen enkel oppgave og ikke så romantisk som mange har et inntrykk av.
En av våre oppgaver som en zen-buddhistisk orden, er å etablere en et tempel/kloster i Norge for meditasjon og studier. Her kan du praktisere etter metode og kultur lik den du vil finne i våre klostre i Japan.
Sammen om å etablere et zen-kloster i Norge.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Stand for første gang

En ny erfaring med stand i Kristiansands gågate i dag fra kl. 12-16. Mange mener at det er viktig at markerer oss i religionsmangfoldet, i regionen som i mange år er betraktet som sentrum av bibelbelte på Sørlandet. Takk til Rinmei, Seiko og broder Kandå som tok initiativet og arrangerte standen.
Det er hyggelig å treffe folk på gaten. Å være buddhist er å være et godt menneske. Å følge Buddhas vei er å leve i pakt med den åttedelte vei.
Sotozen orden hverken kan eller ønsker å diktere menneskers liv, enten det gjelder seksuell identitet, mat eller drikke. Hver og en av oss er ansvarlig for eget liv og livsførsel. Det sentrale er å leve i meditativ praksis, i harmoni med hverandre og naturen. Buddhas lære fremholder visdom, tillit og medfølelse som sentrale verdier. Fortsatt god sommer!

Oksegjeter-undervisningen - Del 4

Å fange oksen
Først må du komme nærme nok til å få et tau rundt oksens nakke. Du begynner å få tak på din zen-praksis, men oksen er uregjerlig og vil helst styres av egne impulser. Noen ganger følger den gjeteren, andre ganger stritter den imot. Dersom du ønsker å forstå din egen Buddha-natur eller ønsker å gjøre endringer i livet, er det ikke bare nok å lytte til de som har gått veien før oss, du må faktisk følge rådene som gis. Som buddhistprest og zen-lærer vet jeg hvor vanskelig det kan være å følge mesternes råd som jeg deler med andre. Som oksegjeteren av og til må svinge pisken for at oksen skal lystre, trenger vi «pisken» i form av selvdisiplin og rutiner for vår praksis, enten alene eller i fellesskap med andre. Det er viktig å huske at gjeteren og oksen er «en og samme» altså du. Ingen andre enn du selv kan kjenne deg, gjete deg, temme deg og lede deg til visdommen i deg. 

I Dhammapada vers 152 sier Buddha:
«Den som lite lærer vokser som en okse, mektig blir hans kropp, men ikke hans innsikt».

Gjeteren gir altså ikke opp arbeidet med å få oksen til å lystre. Oksen på sin side forstår at gjeteren vil den vel, men kan være sta og vrien. Gjeteren fortsetter å gjete med kunnskap, erfaring, visdom og kjærlig pisk, men «oksen» har ennå ikke nok kunnskap eller disiplin til å fortsette på egenhånd. Først når vi kan gå videre på egenhånd, kan vi så smått begynne å veilede andre.

Fortsatt god praksis og alt vel!     

Spiritualitet

De fleste mennesker er gode nok i kraft av sin egen naturlige spiritualitet. Når vi virkelig forstår det som er ordinært, våre helt alminnelige liv her-og-nå, vil vi oppdage det ekstraordinære. Dyre kurs over få timer kan gi fine opplevelser. Vi tilbyr et langt medlemskap mot en beskjeden donasjon, et fellesskap i Buddha og zen-buddhistisk praksis. Sammen om å etablere et zen-kloster i Norge.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Oksegjeter-undervisningen – Del 3

Å se oksen

Når du får øye på oksen, kjenner du den igjen, men har ikke sett hele oksen ennå. Gleden over oppdagelsen av vår egen, sanne natur er stor, men det er som å skue et fjell fra stor avstand. Avstanden er for stor til å begynne å klatre. Gjennom egen praksis, bl.a. annet fordypning i zen-meditasjon oppdager du «oksen» og blir oppmerksom på kropp, sanser og tanker. Tankene som i utgangspunktet er sentrale i væren startet tankeprosesser, du blir litt usikker og forvirret og du begynner å stille spørsmål. Ofte kan dette oppleves som en kamp mellom noe du gjerne vil tro på fordi det høres ut som noe godt og riktig, og tvilen som legger et kritisk mørke over opplysningsprosessene.

På japansk brukes begrepet «kenshå» som betyr «å se vår egen buddha-natur». Om det «innsynet» er lite eller stort er det bygget på dine egne erfaringer, noe som altså er buddhistisk praksis. Formålet er et «alminnelig og balansert tilstedeværelse» og gjør at du gir slipp på ting som er uvesentlige og plagsomme. Slik frigjøring eller frigjøringer nevner Buddha som de tre stoffene som forgifter oss; grådighet, hat og forvirring. Erkjennelsen av hvem du er fører til at du blir mer harmonisk og tålmodig. Dette er viktige elementer i din egen praksis og i Sangha, praksis i fellesskap med andre.

Vi leser i boken Form og Formløshet og Oppvåkningens lovsang (Zhengdao ge) av zenmester Yongjia Xuanjue (655-713) vers 10:

“For den som ser klart med den fem-delte synsevne, som er hinsides den intellektuelle tanke, vil få tak i den fem-delte styrken. Hvem som helst kan se det ene og det andre i et speil, men hvem kan fange månen som speiler seg i vannet.”

https://www.sotozen.no/nettbutikk   
Fortsatt god praksis og alt vel!

Zen-buddhistisk kloster i Norge

I middelalderen var det vanlig med katolske klostre i Norge. Ulike ordner for munker og nonner var representert. Nordmenn gikk jo ikke i kloster av den grunn. I vår tid vokser buddhistisk praksis og Sotozen orden er blant de som arbeider med planer for et zen-buddhistisk kloster på Sørlandet. Med ønske om en god helg i Dharma.
https://www.sotozen.no/bli-medlem

Oksegjeter-undervisningen - Del 2

Oppdage sporene etter oksen
Sporene handler om flere to ting, men la meg her avgrense meg til to. 1 - Avtrykk etter noen som har gått veien før oss og 2 - Etablering av vår egen praksis. Så kan vi godt si at disse fungerer i en symbiose, den ene eksisterer ikke uten den andre. Søken etter vår egen vei, er vår egen praksis. Samtidig som veiene synes usynlig og gjengrodd og vanskelige å få øye på, har utallig mennesker gått de før oss og mange har satt dype spor etter seg. Straks vi «ser sporene» begynner vi å skue en verden av spor hvor utallige mestere, menn og kvinner, har etterlatt seg betraktninger, råd, formaninger, klostre og metoder for oss å følge. Også Buddha fulgte i sporene etter sine forgjengere. Man blir sjeldent en mester uten å ha gått i mesters lære.

For de som vil lese om hva store mestere har skrevet i denne forbindelse se; Hellige buddhistiske skrifter og Form og formløshet https://www.sotozen.no/nettbutikk  Fra førstnevnte bok og teksten Cāntóngqì (Relativ og absolutt like, vers 10) avslutter zenmester Shitou Xiqian (700–790) med; «Sannelig jeg sier den som i seg sannhet søker, kast ei bort din tid, men søk de vises visdom».

Så handler det ikke bare om andres visdom, men å erkjenne og kultivere sin egen. I zen-buddhistisk sammenheng snakker vi ofte om «praksis», men vi får la spørsmålet om man kan kalle seg buddhist uten å praktisere, ligge til en annen anledning. Det er som vi kan forstå, mange måter å praktisere på. En av mange funderte metoder er zazen, den forklarer jeg nærmere her;
https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0&t=14s

Å finne en god metode eller en mester er ikke alltid så lett, men lettere i vår globaliserte og digitaliserte verden. Men det skal allikevel øvelse til og bare øvelse gjør mester. Vi skal huske at buddhistisk praksis ikke er å hige etter mestertitler eller å sammenligne seg med andre. Jeg avslutter, for denne gang, med et kort sitat fra en annen stor zenmester; «Den eneste feilen du kan gjøre i din praksis er ikke å praktisere». Godt søk og god praksis! alt vel!

Oksegjeter-undervisningen - Del 1

I en serie på ti, tenker jeg å reflektere litt rundt de kjente oksegjeter-bildene. Disse har sitt opphav i kinesisk chan (zen) på 1100 tallet og dukket opp i flere varianter. Den mest kjente versjonen fikk vi på 1200-tallet av zenmester Kuoan Shiyuan. Når serien på ti er ferdig, tenker jeg å samle disse i en podkast.

Til alle tider og i alle tradisjoner har mesterne benyttet ulike pedagogiske metoder og virkemidler for å få elevene til å forstå sin egen praksis og læren. Enten det var Buddhas undervisning i Dhyana, kinesiske Chan-mestere eller japanske zen-mestere. For hvordan går man egentlig frem for å forklare noe som kun lar seg erkjenne. I vår zen-buddhistiske praksis kommer vi stadig inn på begrepene «form» og «formløshet», med andre ord skal det snakkes og skrives om, samtidig som det skal betraktes i stillhet og tomhet. Det ene utelukker ikke det andre. I en tidligere Dharmaprat og podkast https://www.sotozen.no/podcastsaazen med temaet «Zen no michi – Zen-veien» brukte jeg begrepet «informasjonsskilt». Zen-praksis under kyndig veiledning er å stadig møte på slike skilt som forteller hvor du er og hva som befinner seg der du er. Men det er ikke noe skilt som sier du har kommet til veis ende, men peker ut en ny retning du kan ta videre på zen-veien. Et av mange pedagogiske verktøy i formidlingen av zen er altså denne bildeserien og her følger bilde nr. 1 - Søken etter oksen.

Oksen i fortellingene representerer oss selv. Å søke etter oksen er å søke en forståelse eller erkjennelse av hvem vi er, vår egen natur, sannheten eller virkeligheten. En av kveldens fremmøtte spurte om ikke oksen og gjeteren var en og samme? Og jo, det er helt riktig! Den som blir lett etter og den som leter er en og samme. Takk for et flott poeng. 
Et av flere paradoks i dette bilde er spørsmålet om hvorfor vi farer omkring og leter, når oksen i virkeligheten er «her-og-nå»? Et annet paradoks er at selve søken etter oksen kan stå i veien eller være til hinder for faktisk å oppdage den. Den japanske zenmester Dogen hevdet at for å finne oss selv må vi sette oss selv til siden. En måte å øve eller praktisere på er selvsagt zen-meditasjon (Zazen), en metode hvor vi både observerer det som er og foregår på innsiden og på utsiden av oss selv. 
Med de ordene avslutter jeg, for så å starte kvelden sitting (zazen). Alt vel!