Takk til Kåei for invitasjonen og de fine bildene. Takk til alle som bidro med organisering og mat, og som deltok på høst-sesshin i helgen. Sesshin (zen-retreat) er som mange etter hvert forstår, en krevende praksis. Det blir ofte strevsomme stunder under stille dyp meditasjon, som når det verker litt i kroppen og det blir slitsomt å holde styr på oppmerksomheten som kan være som en okse som ikke lar seg gjete. Å forstå hvem vi er en krevende prosess og ingen har sagt det er enkelt, men i et trygt og godt fellesskap støtter vi hverandre på vår egen vei. Takk for de fine uformelle stundene med te og spørsmål og svar omkring vår praksis. Dharma-praten denne gangen hadde temaet: De ti oksegjeterbildene – Ti steg mor oppvåkning. Den deler vi med dere snart som video og podkast eller som en publikasjon som går i trykken november/desember. Alt vel!
Flere bilder fra Sesshin kan sees på facebook-siden vår: https://www.facebook.com/sotozennorge/
6 000 000 til overs?
Stort funksjonelt bygg på Tinnheia i Kristiansand kunne bli et flott kloster.
Taksert til 11 millioner, bare 6 millioner over vårt budsjett. Om noen skulle ha noen millioner til overs kontakt daglig leder på mobil 90 858 838 eller send donasjonen til: Sotozen stiftelsens kontonummer 1506 26 98052 organisasjonsnr 987 918 284.
Vi sier tusen takk!
Zen-buddhistisk lovsang
Mange vil sannsynligvis forbinde «Lovsang» med en av kirkens tradisjoner, men lovsang har vært praktisert langt lenger i buddhismen. Ifølge Wikipedia er lovsang en betegnelse som først og fremst er knyttet til religiøs, kristen sang. Det kommer vel an på hvem man spør! Det som kjennetegner lovsang, uavhengig av religion, er først og fremst at tekstene formidler det vi tror på. Melodiene er ofte knyttet til kulturene der de synges. I dette klippet kan du se og lytte til en av våre sanger, hvor teksten er på norsk og melodien komponert spesielt for oss og et norsk publikum.
https://www.youtube.com/watch?v=cx8-sVPPcNE&t=112s
Sangene tjener ulike formål som å ære eller hedre og de kan glede så vel som trøste. Lovsangene er naturlig nok også en sentral del av liturgien. I vår tradisjon med over 16000 templer har vi ca. 7400 registrerte lovsangkor. Du trenger ikke synge i koret vårt for å være medlem hos oss!
Sammen på tvers
I kveld hadde Forum for tro og livssyn i Kristiansand «samling på tvers» i gamle Aladdin kino.
Det ble utrolig flott kveld med innslag av dans, sang og tekstlesing fra retninger innen: Bahai, Buddhismen, Humanetisk Forbund, Islam og Kristen tradisjon. Sotozen-ordenens lovsangkor deltok med lovsangene: Hver dag vi priser Herren Buddha og Fredfull, fredfull. Stor takk til alle som bidro til denne flotte kvelden.
Mottaker av Nobels fredspris for 2019, Abiy Ahmed Ali, er tildelt prisen for sin innsats for fred, særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Uten at vi skal inn i politikkens verden kan vi nevne at Buddha sa dette:
" I denne verden vil ikke hat ta slutt av mer hat, men opphøre kun ved kjærlighet".
Sotozen orden er aktiv i religionsdialog fordi vi mener den er viktig samfunnet og for verden.
Det er flere menn i koret
Da var det mennenes tur til å posere. Siste øvelse før det braker løs på Aladdin Blå i Kongensgate 6 i Kristiansand. Forum for Tro og Livssyn i Kristiansand inviterer til «Sammen på tvers», gratis konsert med sang, dans, musikk og opplesning av tekster om red og fellesskap fra ulike tros- og livssynssamfunn. Lørdag 12. oktober kl. 18.00.
For dere som er litt interessert i zen-buddhistisk lovsang, en snutt på Youtube kan sees og høres her: https://www.youtube.com/watch?v=cx8-sVPPcNE&t=1s
For de som bare må ha mer av dette anbefaler vi vår lovsangbok med cd inkludert.
https://www.sotozen.no/nettbutikk/zen-buddhistisk-lovsang
Innvielse bak murene
I dag mottok en ung mann buddhistisk innvielse og Dharmanavn. Vi måtte klare oss uten levende lys, blomster og røkelse, men det satt ingen demper på seremonien. Mennesker som soner i våre fengsler blir ofte glemt av storsamfunnet, «ute av øye – ute av sinn» er det noe som heter.
Men det er faktisk et stort og viktig apparat i sving, innenfor i kriminalomsorgen, med rehabilitering og ikke minst frivilligheten. Under soning legges grunnlaget for en fremtid i frihet, og det hjelper ikke bare med besøkstilbud, skolegang og arbeidstrening dersom vi på utsiden ikke tenker inkludering i aktiviteter, på arbeidsplasser og i nabolag.
I dag satt vi sammen bak lås og slå og leste Hjertesutraen, De tre edle løfte, De ti edle bud og Bekjennelsen. Det var en spesiell opplevelse. Jeg er glad for å bli spurt, og når gleden er gjensidig er alt vel!
Korøvelse
Da var noen av ordenens lovsangkor samlet til øvelse. Det blir en øvelse neste uke før det braker løs på Aladdin Blå i Kongensgate 6 i Kristiansand. Forum for Tro og Livssyn i Kristiansand inviterer til «Sammen på tvers», gratis konsert med sang, dans, musikk og opplesning av tekster om red og fellesskap fra ulike tros- og livssynssamfunn. Lørdag 12. oktober kl. 18.00.
For dere som er litt interessert i zen-buddhistisk lovsang, en snutt på Youtube kan sees og høres her: https://www.youtube.com/watch?v=cx8-sVPPcNE&t=1s
For de som bare må ha mer av dette anbefaler vi vår lovsangbok med cd inkludert.
https://www.sotozen.no/nettbutikk/zen-buddhistisk-lovsang
Vår bestselger i nytt opplag
Ordinans er bokinnbundet, på 250 sider og inneholder kart, bilder og 150 illustrasjoner. 1. utgave ble publisert i anledning 10-års jubileet i 2012. Revidert utgave kom i august 2017. Observans anses som en av våre viktigste publikasjoner og gir en fyldig orientering om ordenens oppbygning, regler, praksis, tjenester, troslære osv. Det er mulig at vi er den eneste buddhistiske organisasjonen i Norge som presenterer seg på denne måten.
Den første utgaven ble ferdig i anledning 10 år i Norge og var en nødvendighet da vi i et tiår hadde vi besvart utallige henvendelser. 2. utgave ble publisert i anledning 15-års jubileet 2017.
Ordet “observans” kommer fra latin “observo” og betyr å overholde og refererer bl.a. til ordensreglene i et kloster. Med andre ord er denne boken, som tittelen indikerer, en orientering om ordenens oppbygning, regler, praksis, tjenester, troslære osv.
Din Observans bestiller du enkelt her:
https://www.sotozen.no/nettbutikk/observans
Oksegjeter-undervisningen - Del 10
På torget med åpne hender
Da er vi fremme ved det siste bilde i denne serien og dertil avsluttende betraktninger. I dette bildet ser vi en tykkfallen og smilende munk som kommer inn på et torg, hvor han strekker frem sin hånd til en fattig tigger. Det er viktig å huske at i kinesisk folklore var «fedme» et symbol på velstand og lykke, m.a.o. har man nok penger kan man spise seg tykk og på den måten være tilfreds med livet.
Om vi husker tilbake til det første bilde, var det av en ung gutt på søken etter veien, etter visdom og livserfaring. Det er «noe» han trenger hjelp til å forstå. I det siste bilde opplever vi den rake motsetningen, gjeteren har blitt voksen og han har funnet sin vei, fått selvinnsikt og visdom, og blitt en opplyst munk. Nå er det han som gir tilbake, til andre som trenger hjelp.
Oksegjeteren representerer selve Bodhisattva-idealet, et opplyst menneske som setter sine egne behov, og sin fullkomne opplysning til side for å hjelpe andre til sin egen opplysning.
Et opplyst menneske kan beskrives på mange måter, men har her lyst til å plassere det i lyset av etikken i Buddhas lære. Vi sier at Buddhistisk etisk praksis består av å utvikle oss på tre områder: 1 utvikling av visdom, 2 utvikling av etisk handling og 3 utvikling av meditativ konsentrasjon. Disse tre omslutter Buddhas lære som oppsummeres i Den edle åttedelte vei: Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett oppmerksomhet.
Vi husker da Buddha advarte sine disipler og sa, at dersom formålet med deres gode handlinger bare var for å så gode frø av karma, ville dere ikke høste noe. Den villede gode handling er altså den handling du utfører for godhetens egen skyld, ikke som et middel til et mål.
Ingen blir en Buddha ved et medlemskap hos oss, men det er både hyggelig og til stor hjelp. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Oksegjeter-undervisningen - Del 9
Å returnere til vårt opprinnelige selv
I det niende bilde har kunstneren malt naturen, himmel og jord med trær og fjell i all sin prakt. Selv om fjell alltid vil være fjell og havet alltid vil være hav, vil disse kunne sees på med ulike øyne eller forståes med ulik grad av bevissthet. Et lite barn kan se et bilde av havet og lære seg å si «hav», men helt uten empiri. Marinbiologen som i årevis har arbeidet i feltet, dykket, tatt prøver og gjort analyser, har en annen forståelse hva havet angår.
Da Siddharta satt under det berømte treet og i stillhet betraktet sin egennatur, våknet han og ble den historiske Buddha (den som har våknet, en opplyst). Han våknet altså ikke til sin egen natur eller til en verden som var forandret, men hvor forandringen lå i hans forståelse eller erkjennelse av sin egen opprinnelige natur og verden.
Da Herren Buddha våknet sa han: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn, for det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som fører ut av lidelsen og fødselens og dødens kretsløp».
Buddha så ikke bare sin egen natur, men så samtidig at alle andre mennesker også har den samme evnen til å se tingene akkurat slik de er og våkne til sin egen Buddha-natur.
I den klassiske teksten Oppvåkningens lovsang av zenmester Yongjia Xuanjue (655-713) med originaltittelen Zhengdao ge (Shodoka Japansk) skriver han i vers 41:
«Da alle våre sanser utgjør vår bevissthet kan vi erkjenne denne virkelige verden. Dualismen vises tydelig i speilet, når mørke flekker pusses bort skinner det som et lys, og dersom både vår bevissthet og den virkelige verden glemmes, da først vil vi stå frem som-vi-er, i vårt opprinnelige sanne selv».
Hele teksten finner du i boken Form og Formløshet https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet
Mange forbinder buddhisme med tro på Buddhas lære Dharma, munker i oransje kledebon, og Zen med ubegripelige og tilsynelatende intetsigende ordvekslinger mellom mester og elev med problemstillinger som «Hva er lyden av en hånd som klapper». De tar ikke feil for disse er en del av buddhismen og av zen, men først og fremst er det vi kaller Zen-buddhisme en vei til erkjennelse av hvem og hva vi er i denne verden.
La oss være hverandres støtte på våre egne veier. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Oksegjeter-undervisningen – Del 8
Både oksen og gjeteren er glemt
I dette åttende bilde er det tomt og hvor kun sirkelen som danner rammen for alle bildene står tilbake. Oksen «objektet» og gjeteren «subjektet» er ikke borte i den forstand at de har opphørt å eksistere, snarere bevisstheten om at de er «to». Grensen mellom subjektet og objektet opphører, m.a.o. du kan ikke lenger sette fingeren på hvor du selv slutter og den andre begynner. I det øyeblikket «to» blir «ett» opphører begge og fremstår som en fullkommen «enhet».
Seiler du i havet mellom de tre skandinaviske land, vil du aldri fornemme grensene mellom Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, men tenker du etter så vet du at det skilles mellom dem. Havets opprinnelige natur er ikke delt inn i havområder og har naturlig nok ingen bevissthet om en slik avgrensing. Mennesket har evnen til å forestille seg en deling av verdenshavet og sågar gi det ulike navn og eierskap. Når vi ser vår opprinnelige natur på denne måten, er både du og veien borte. Behovet for et «selv» og en bestemt «vei» opphører og vi ser i all tydelighet at det som er smertefullt eller frydefullt i oss selv, er tilsvarende smertefullt eller frydefullt for andre. Det er med denne selvinnsikt og medlidenhet at vi kan være til hjelp for oss selv og for andre. For da vil det vi kaller «lidelse» opphører. Du har på dette tidspunktet fått et viktig innblikk i din egen Buddha-natur, men har et stykke igjen før din lotusblomst er fullt utsprungen.
I zenmester Dogens tekst: «Å virkeliggjøre det faktiske forhold» presiserer mesteren: «Videre finnes de som fortsetter å erkjenne hinsides erkjennelsen, og de som lever i en illusjon gjennom en tilstand av sansebedrag. Når de mange Buddha er i sannhet Buddha, behøver de ikke alltid være seg en Buddha bevist. Like fullt er de en Buddha, og de fortsetter og virkeliggjør Buddha».
Slik fortsetter vi vår praksis. Du er velkommen med! https://www.sotozen.no/bli-medlem
Medlemsnytt
Vi oppdaterer våre medlemmer. Er du medlem av Sotozen Orden og har byttet epostadresse hører vi gjerne fra deg på: kontoret@sotozen.no
Til deg som ønsker å ble et medlem av vårt fellesskap og motta vårt beskjedne medlemsblad,
Du kan sjekke inn her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Samhandling i Dharma
Mens det i tidlig buddhisme trolig ikke ble benyttet instrumenter ved lesning av Sutra (tekst), har ulike instrumenter blitt en viktig del av liturgien i Mahayana-tradisjonene. Ordet «liturgi» stammer fra gresk leitourgia og betyr «offentlig arbeid», noe som i vårt vestlige språk er en vanlig betegnelse for religiøse seremonier, også de buddhistiske.
Klangboller, håndbjeller, trommer og symbaler kan forståelig nok virke noe eksotisk i vestlige ører, mens det i mange av Østens tradisjoner har vært alminnelig brukt i 2000 år.
Da jeg var under utdanning i japanske klostre, var liturgiske instrumenter en viktig del av pensum. En liturgimester (Ino Roshi) er en munk eller nonne som har formell spesialisering i bruken av instrumentene, og ansvarlig for undervisningen. I klosterskolen øves det mye og ofte, og jeg som mange andre munker var mest opptatt å komme gjennom og bli ferdig uten for mange feil og mye kjeft. Det skulle gå mange år før jeg forstod at instrumentene hadde et annet og langt større formål enn å lage lyd, nemlig en praksis som handler om oppmerksomt nærvær og samhandling.
Av respekt for tradisjonen, formålet med seremonien, de andre vi er i samspill med og ikke minst de som overværer seremoniene, har jeg lært å sette pris på instrumentene. I vårt tempel i Kristiansand øves det regelmessig og disse dager øver vi på noen av ordenens lovsanger som skal fremføres på Sacra Art festival i oktober.
Du er velkommen til å være med oss i utvikling av en solid sotozen-tradisjon, etablering av et kloster og zen-sentre rund om i vårt vakre land.
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dobbel innvielse i dag
Det er alltid en stor begivenhet å få lov til å innvie mennesker i Buddhas fellesskap. En seremoni som har fulgt i en lang rekke av Buddha-forfedre og mødre i mer enn 2500 år. En av disse rekkene eller anteseccorale linjer, som alle selvsagt startet med Buddha, går gjennom India, Kina og Japan før den så langt, ender hos buddhistpresten Såzen i Norge.
I dag avla en middelaldrende dame og en yngre mann de buddhistiske løftene og mottok et buddhistisk navn. Ritualet avsluttes ved å sammen resitere bekjennelsen:
Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig
Av endeløs grådighet, hat og forvirring
Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger
For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.
Er du nysgjerrig på hele innvielsesritualet så ser du det her:
https://www.youtube.com/watch?v=dAxnJBvSLos&t=5s
Takk til broder Kandå som styrte instrumentene, Eri som tok bildene og Celina som hadde bakt en fantastisk god sjokoladekake.
Du er selvsagt hjertelig velkommen hos oss:
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Oksegjeter-undervisningen - Del 7
Oksen er glemt, gjeteren er til stede.
Oksegjeteren har nå kommet hjem igjen fra en reise hvor han har funnet ut av hvem han er. Han trenger ikke lenger springe hit og dit og styre, og ikke er han opptatt av oksen heller. Tauet og pisken er lagt bort.
Den kinesiske zenmester Tiantong Rujing 1163-1228 (Tendo Nyojo Jap.) sa: «Å sitte i zazen - oppmerksomt nærvær er som når du kommer hjem og setter deg behagelig til rette».
Gjeteren har funnet ro og skiller ikke lenger mellom subjekt og objekt, det indre og det ytre. Zen-veien og den som praktiserer den er ikke to, men ett, derav det kjente uttrykket «Å være i ett med».
Her passer det å sitere sotozen-mester Keizan Jokin 1268-1325 og hans berømte tekst zazen yojinki – Det fundamentale ved zazen, vers 12:
«Dersom du ønsker å erkjenne landskapet i ditt eget sinn, gi slipp på alle tanker som forstyrrer og din kunnskap som ikke strekker til. Gi slipp på tolkninger og tanker omkring det vi kaller ekstraordinært og hellig. Gi slipp på alle følelser som er villedende og falske. Når du i ditt sanne sinn ser alt i klarhet, har et skyteppe av vrangforestillinger måttet vike for en bevissthet så skinnende og klar, som lyset fra en fullmåne».
Denne teksten og flere klassikere finner du i denne boken!
https://www.sotozen.no/nettbutikk/form-og-formlshet
Vår praksis slutter selvsagt ikke her, for vi har tre deler igjen i denne serien.
Er du ennå ikke et medlem av vårt fellesskap, er du hjertelig velkommen her:
https://www.sotozen.no/bli-medlem
Skeive dager i Kristiansand
I dag vil vi være med å markere mangfoldet i byen vår og landet vårt. Vi har naturligvis homofile og lesbiske medlemmer i vår organisasjon og siden 2002 da vi etablerte oss i Norge, har våre prester brukt èn ekteskapsliturgi og den er kjønnsnøytral. Vi noterer oss at Den norske kirke nå vurderer en slik modell.
Vi i Den norske sotozen buddhistorden vet at vi ikke alltid kan enes i ulike spørsmål og hegner om ytringsfriheten, men vi aksepterer ikke at noen skal diskrimineres, ekskluderes eller hetses på bakgrunn av seksuell orientering.
Vår ordens verdiplattform er forankret i Buddhas ord: I Karaniyamettasutta kan vi bl.a. lese hva Buddha sier om toleranse:
«Ikke vær selvgod, men ydmyk, tilfreds og forsonlig. Ikke la plikter bli til byrde, men vær sparsommelig og vis måtehold. Med et sinn av fred og ro, ikke forlangende og grådig. Ikke skal noen forråde eller bedra en annen, ikke skal noen legges for hat. For ingen skal i sinne eller med ondt for øye, ønske en annen lidelse og smerte».
Vi ønsker alle en riktig god dag og en flott pride-parade. Har du lyst til å være med og støtte vårt zenbuddhistiske fellesskap er du hjertelig velkommen.
Oksegjeter-undervisningen - Del 6
Å ri oksen hjem
Når to er «kun» til stede, ikke bare i en relasjon, men i en dypere forbindelse, er alle anstrengelser lagt til siden. Muligens av den grunn er bildet av gjeteren på oksens rygg det mest populære. Gjeteren styrer ikke oksen lenger, for oksen vet hvor den skal og kommer frem når tiden er inne. Gjeteren trenger ikke holde i tømmene, men avslappet og muntert spiller han en strofe på sin bambusfløyte. Han vet ikke ennå hvor han skal eller når han kommer dit, men skynder seg med ro. Trygt og tillitsfullt beveger han seg i takt med oksen.
Dersom du i din zen-praksis har tillit til veien, metoden og at det finnes et mål, er du og veien som oksen og gjeteren. En naturlig og harmonisk relasjon, som når du entrer zazen-hallen, samler dine hender og bøyer deg, finner en plass for så å sette deg. Du behøver ikke lenger å stille spørsmål om hvordan eller hvorfor. Og selv om du gjennom en metodisk tilnærming, forstår og praktiserer «samadhi» ensrettet bevissthet, er denne naturlige tilstand nå hverken avhengig av sted eller metode. For buddhister er begrepet «som-det-er» et uttrykk for «Buddha dharma» vår egen Buddha-natur og den sanne læres ord.
Vi husker fortellingen om disiplene som spurte Buddha om hvorfor han fortsatt mediterer, han var jo allerede blitt en buddha. Buddha svarte: «Farkosten som bringer deg til den andre siden skal du tar vare på selv om du har kommet trygt på land».
Mange ville sikkert tenkt: «nå som jeg er fremme behøves ingen båt lenger». «Båten» er her en metafor for en metodisk praksis og hvor bodhisattva-idealet er sentralt. En bodhisattva er et menneske som bruker sin egen oppvåkning til å hjelpe alle andre med å oppnå den samme tilstand. Ved buddhistisk innvielse avlegges det som ofte kalles bodhisattva-løftene.
Til tross for at «å ri oksen hjem» er et bilde på en naturlig del av deg selv, er det en krevende tilstand å forbli værende i. La oss derfor samles om vår praksis og søke i oss selv og for hverandre, en tilstand av tilstedeværelse og bekymringsløshet som gjeteren på oksens rygg. I lyset av den siste tids hendelser vil mange hevde at dette ikke er mulig. Til de vil jeg svare, det er nettopp i dager som disse, at vi behøver tillit til mennesket og til veien. Alt vel i Dharma!
Et anslag mot en av oss er et angrep på alle.
Vi ønsker med dette å vise at vi står side ved side med våre
medborgere og muslimske venner, mot anslaget mot moskeen i Bærum. Våre tanker går til alle ved Al-Noor Islamic Centre som har blitt utsatt for dette vanvittig meningsløse angrepet på fredelige medborgere.
Vi oppfordrer alle som ikke kjenner noen muslimer eller som ikke har kontakt med muslimer i skole eller arbeidsplassen, om å ta kontakt når en anledning byr seg og bry seg. Det vet jeg vil gjøre noe godt med oss. For dette er min erfaring fra mine mange samtaler, over flere år, med min venn og imam Akmal Ali og mange andre flotte muslimer her i Kristiansand.
Vi benytter anledningen til å ønske alle muslimer en riktig god høytid og dagens Eid-feiring.
Verdt å markere!
1000 nye personer har siden august i fjor, likt oss på Facebook. Dette synes vi er gøy og markerer gjerne. Vi har også så langt i år opplevd en rekordøking i antall nye medlemmer. Ordenen har medlemmer i alle landets fylker og selv om de aller fleste er såkalte etniske nordmenn, gleder vi oss i tillegg over å ha medlemmer fra 11 ulike nasjonaliteter bosatt i Norge. Sotozen er en stor internasjonal orden med utgangspunkt i en japansk zen-buddhistisk tradisjon. Selv om vi har noen japanske medlemmer her i Norge er vårt liturgiske hovedspråk norsk. Våre prester, munker og nonner har utført tjenester på både norsk, engelsk og japansk siden 2002.
Vi har arbeidet med flere viktige prosjekter, men med ett stort mål for øye, å etablere et tempel stort nok til å huse vår virksomhet. Nå har vi et godt medlemsgrunnlag, viktige dugnadsånd og over en million i egenkapital. Med låneavtale i DNB kan vi endelig se oss om etter en passende eiendom. Med nødvendig interiør og utstyr til ca. en million kroner fra velgjørere i Japan, ser vi frem til å ta dette i bruk til glede for mange.
Ønsker du å støtte oss med et medlemskap kan du klikke på linken “Bli medlem”.
Takk til alle som deler vår visjon, som ønsker oss vel og deler på Facebook.
Da er vi i gang igjen etter ferien
Oksegjeter-undervisningen - Del 5
Å gjete oksen
Når en relasjon av respekt, ro og likevekt er etablert mellom gjeteren og oksen (mellom deg selv og zen-veien) kan du bli forledet til å tro at du nå har kontroll, mens sannheten nok er en ganske annen. Dette kan vi kalle «en illusjon». Så lenge oksen lar seg føre og oppfører seg, senker du skuldrene og får deg til å tro at du kan la tankene vandre, for du har jo tross alt oksen i tømmene og pisken i hånd. Du tillater deg å tro at du har mestret noe, og det har du i og for seg, skjønt det er relativt langt, langt nede på stigen til kunnskapen og visdommen til en mester-gjeter. Dette vet oksen svært godt, for den observerer gjeteren for å se om gjeteren er like til stede og observant nå, som når han tidligere hadde lett etter oksen for dernest klart å fange den. Dersom oksen rykker til, noe den kan om den vil og frigjøre seg fra gjeterens grep, vil gjeteren trolig bli overrasket og svare med irritasjon og frykt. Ja kanskje i sinne bruke makt og pisk i angst for å miste en kontroll som aldri var der.
I Dhammapada vers 222 sier Buddha
«Den som kontrollerer sitt temperament som en kusk styrer en villhest, han kaller jeg en kusk, andre holder bare i tømmene.»
Det er med andre ord viktig å komme så langt at vi faktisk holder i tømmene, altså at vi faktisk tar kontroll over vår egen zen-praksis. Uten å holde i tømmene har vi ingen mulighet til å styre, lede eller bli ledet på veien videre til oppvåkning. Så får vi returnere til praksisen og mestringen av grunnteknikken vi kaller «zazen», å sitte i oppmerksomt nærvær og i «Samadhi» – ensrettet bevissthet.
Alt vel!