Buddhismens symbolrikdom

Mennesket har brukt symboler så lenge vi har eksistert. Enten som relieffer, grafiske tegn, ornamenter og vi har prikket de inn i huden som uttrykk for noe av dypere betydning. Enkelte symboler gir en umiddelbar assosiasjon, mens andre krever en forklaring. Hvordan disse brukes er avhengig av buddhistisk kultur og tradisjon.

Triratna (sanskrit)
Et urgammelt buddhistisk symbol og muligens et av de eldste, funnet ved utgravning av Sanchi-helligdommen i den indiske delstaten Madhya Pradesh. De tre taggene (Trishula) representerer Buddha, Dharma og Sangha – De tre juveler, og hviler på en (Varja) et diamantsepter og en lotusblomst i en sirkel.

Lotusblomsten
Padma (sanskrit) er kanskje det mest dekorative blant symbolene. Lotusen vokser opp av sølevann og springer ut i all sin rene prakt og vidunderlige duft, uten å bære preg av det skitne vannet den lever i. Den er skjør og forgjengelig og en metafor på menneskets iboende og praktfulle buddha-natur, uavhengig av kultur, arv eller miljø. Et vakkert symbol på indre styrke, høyverdighet og visdom.

Hjulet
Dharmachakra (sanskrit) med de åtte eikene er muligens det symbolet som er mest brukt i Vesten og som best oppsummerer Buddhas lære. Hjulet symboliserer sirkelen - uten begynnelse og uten ende. Navet – uten et senter vil hjulet ikke dreie eller være til gagn og lette menneskets byrder. De åtte eikene representerer – Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon.

Elefanten
Den hvite elefanten finner vi i fortellingen om den kommende Buddhas unnfangelse. Den er også et symbol på sinnets kraft. Mennesket sammenlignes med en elefant som springer hit og dit, raserer og ødelegger, men som når den temmes bruker sin styrke i arbeidet.

Fiskene

Tre fisker som deler samme hode – et urgammelt symbol på treenighet eller trefoldighet - Buddha, læren og fellesskapet. To fisk mener man er symboler på de to hellige elvene i India; Yamuna og Gahges. Fisk er også symbol på glede, frihet, selvstendighet, spontanitet og fertilitet. Den har ikke evnen til å bekymre seg over å drukne i lidelsens hav. Fisken svømmer fritt og preges ikke av dualismens grenser.

Løven
I dag utryddet i India, men et symbol på en konge, noe majestetisk med styrke og mot. Buddha var selv prins av kongerike Shakya og kalt «løven av Shakyafolket». Buddhas lære er også kalt; «Løvebrølet» da hans ord betraktes som kraftfullt og gjennomgripende. Løven har ingen naturlige fiender sies det og hannen er familiens beskytter. Slik som løven i det norske riksvåpenet og som vokter av inngangen til stortinget, finner vi ofte løver som vokter inngangen ved mange templer.

Swastika (Sanskrit)
Opprinnelig fra det indoeuropeiske språket Sanskrit. Et urgammelt symbol benyttet i begge retninger har vært å finne i en rekke sivilisasjoner og religioner, blant andre i den kristne. Symbolets betydning kan variere kulturene imellom. I oversettelse fra Sanskrit er symbolet knyttet til «å være god» eller «å ha en høyere bevissthet». Et positivt ladet symbol i buddhismen, et segl på en buddhas bevissthet og brukes gjerne i avbildninger av Buddha, enten i håndflaten, på bryst eller føtter. Et kors med fire haker for hell og lykke og for glede. Nazistene stjal symbolet, og for oss på det europeiske og nord-amerikanske kontinentet forbindes det naturligvis med holocaust, ekstremisme og rasisme. I Asia har de et annet forhold til dette symbolet. For at vi ikke skal bli historieløse og kunnskapsløse er nødt til å bringe swastikaens historie videre. Dersom vi skal bruke det må det være i rett kontekst, ellers står vi i fare for å krenke eller spre frykt. Det er straffbart.

Dragen
Dragen stammer ikke fra India, som de andre symbolene gjør. Den ble adoptert i kinesisk buddhisme og har siden vært et sentralt symbol i Mahayana-tradisjonene. I motsetning til vikingenes drage, var dragen i buddhistisk ikonografi noe positivt og symbol på visdom, en himmelsk styrke, energisk og med evnen til å tilpasse seg og sågar skifte form. I zen-skolene blir dragen brukt i den delen av praksis hvor eleven skal finne mot til å møte dragen i seg selv, og dermed være et redskap i erkjennelse av egen-naturen på vei mot oppvåkning.

Ser du etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem

Når brødet spises er formen glemt

Alle vet jo at formen ikke er bakverket, men et middel til målet. Ett av mange paradoks i Zen (oppmerksomt nærvær) er at dersom vi fra naturens side, her-og-nå er oppmerksomt nærværende – hvorfor trenger vi da en metode? Dersom brødet er ferdig bakt, hva skal vi da med formen? Zen – vår bevissthet om virkeligheten som den er, er formløs og lar seg derfor ikke forme. For at dette skal gi mening, er vår zen-praksis avhengig av form som metode. Formen i seg selv er også et paradoks. På den ene siden ufravikelig, streng og fastsatt, mens på den annen side er det utallige måter å gjøre det på. En mesterbaker slumper ikke med oppskriften og den samme formen brukes igjen og igjen. Resultatet blir selvsagt ikke bedre av å endre på formen! Dessverre er mange mer opptatt av formen enn av innholdet. Alle som har bakt vet hvor vanskelig det er å få det samme perfekte resultatet hver gang. Dersom du forventer et perfekt resultat, forventes det også av deg at du perfeksjoner metoden. En god form er heller ingen garanti for et godt resultat, men er i stor grad avhengig av den. Idrettsutøvere og musikere ser på formen som en «arbeidsoppgave», mens det er treneren og dirigenten som fastsetter formen. Formen er hverken en øvelse, en praksis eller prestasjon. Formen er den samme enten den kalles trening eller øvelse, konkurranse eller konsert. Arbeidsoppgaven skal utføres med perfeksjon, vel vitende om at «perfekt» bare er en talemåte. Når vi utfører et arbeid forventes resultater. Når formen står i ovnen forventer vi brød, mens i zen-praksis er alle former for forventning til hinder og stengsel for resultatet. Jeget i oss vil lene seg tilbake og betrakte arbeidet, føle stolthet med forventning om honnør. Zen-mestere har gjennom mange hundre år advart mot å separere form og brød eller skille mellom vesentlig og uvesentlig. Zen-mester Dogen kalte derfor sin metode: shikan tanza – kun å sitte.  
De av oss som har tilbrakt tid i zen-buddhistisk klostre er kjent med formenes mange detaljer, og hvor målet er å være i ett med det som foregår. Alle ritualer har en form, enten det er måltider, messer eller zazen. Når formen er rund så er det avklart, det er ingenting å lure på eller stille spørsmål ved og en bekymring mindre. For tvil og bekymringer kommer over oss. Har jeg riktig form? Er dette en god oppskrift? Blir det et godt resultat og hvordan kan jeg være sikker på det? Når du har bakt 10000 sukkerbrød stiller du ingen spørsmål om hverken form eller brød og når brødet spises er formen borte. Når klokken slår tre slag – bare sitt! Anbefaler boken «Form og formløshet» med seks klassiske zen-tekster: https://sotozen.squarespace.com/config/pages
Du må gjerne bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem

En by med mange ansikter

Velkommen til utstillingen i Rådhuskvartalet, Kristiansand sentrum som varer frem til 27. februar. Det er (FTL) Forum for Tro og Livssyn - Kristiansand sammen med kommunen «En by for alle.» som arrangerer dette, under parolen «En by med mange ansikter». På utstillingen vil du se en presentasjon av alle medlemsorganisasjonene i FTL og lese Felleserklæringen signert partene. Sotozen Orden har vært representert i FTL og religions– og livssyns-dialogen siden oppstarten 2011. Eldstebroder Såzen har satt i styret siden oppstarten. Broder Kandå har vært aktiv i (AU) forumets arbeidsutvalg i en rekke år og blant andre vært med på å organisere og sette opp denne utstillingen. Det er ikke slik at alle må være engasjert i en religion eller ha et bestemt livssyns, men målet for oss er at alle skal være klar over at en slik dialoggruppe finnes og at vi samarbeider for en trygg, mangfoldig og inkluderende by. Kristiansand har i mange tiår vært en del av et såkalte «bibelbeltet». Dette er i dag hverken riktig eller en særlig positiv beskrivelse av en hel region. Bare i Kristiansand finnes flere buddhistiske templer og flere moskeer. Human-Etisk Forbund har en rekke lokallag i denne delen av landet. Hvem som er eldst, størst og flest er ikke så interessant, med mindre man forsker på den slags. Det som er sentralt og som FTL`s medlemsorganisasjoner er enige om, er at det er gjennom dialog og kunnskap at vårt mangfold bidrar til glede og trygghet for oss alle. Våre offentlige skoler skal også ha honnør for deres daglige arbeid for inkludering og mangfold, mot trakassering og utenforskap og nulltoleranse for mobbing. FTL`s skoleseminarer har de siste årene hatt stor betydning for mange. Kanskje blir «bibelbeltet» erstattet med «dialogbeltet»!? Ingen skal ut – alle skal med, en by for alle, kom og se!
Hilsen Sotozen Orden www.sotozen.no

15. februar – Buddha går bort

Under strenge smittevernregler har vi, tre munker, avholdt en forenklet minneseremoni over vår opprinnelige lærer Shakyamuni Buddha. Vi har ikke hatt anledning til å strime, men synes det er viktig i det minste legge å ut et bilde. Da Buddha hadde fire måneder igjen i dette livet gjorde han dette kjent for sine disipler. Mange ble lei seg fordi de ennå ikke hadde nådd en buddhas innsikt og holdt seg derfor så nær Herren som mulig. En av munkene, den høyt aktede Tissa, mente han kunne nå målet om opplysning i løpet av tiden mesteren var i live. Han satt derfor ikke ved mesterens side, men praktiserte dyp-meditasjon. Dette var noe de andre kritiserte ham for. Da Buddha hørte dette sa han: «De som er glad i meg og respekterer meg bør gjøre som den ærverdige Tissa. Den som virkelig ærer meg, gjør det ikke bare med blomster, men ved å praktisere den sanne læres ord.»
Liggende på den ene siden talte Buddha og sa at dersom noe ved min lære er uklart, så må dere spørre meg nå. Herren talte for siste gang og hans ord oppsummerte Dharma for all fremtid. Mange av hans disipler var naturligvis fortvilet, men Buddha trøstet dem og sa at døden er livsviktig. Uten døden finnes heller ikke livet. Så la oss derfor ta vare på livet så lenge vi kan, for ingenting kan erstatte det. 2600 år senere er vårt håp at vaksine og fortsatt dugnadsånd bidrar til at vi går våren lysere og varmere i møte. Er du interessert er du velkommen://www.sotozen.no/bli-medlem

Ting og tang fra tempelet - del 3

Buddhistiske templer er ofte formet og utsmykket etter kultur og tradisjon. I vår japanske Sotozen-orden stilles ingen krav til hverken interiør eller arkitektur, men for at et tempel skal formelt godkjennes kreves funksjonaliet og at noen grunnelementer er tilstede. Vi er så heldige å ha fått donert flotte gjenstander fra Japan. Disse viser at tempelet ikke bare tilhører en spesiell tradisjon, men er ment å gi oss opplevelser, inntrykk og tanker vi kanskje ikke ville fått andre steder. Tempelrommet er noe mer og noe annet enn et ordinært rom, og nettopp derfor er det viktig å fylle det med estetikk og symbolikk. Denne gangen viser vi frem to treutskjæringer. På japansk uttales disse (niå) som betyr «to konger». Ved større klostre eller templer i Japan kan vi se kjempestore utgaver av disse vokte inngangen. Disse kalles tempelvoktere og er beskyttere av Dharma – Buddhas lære. Et særkjenne ved disse to figurene er at den ene har åpen munn, mens den andres er lukket. Dette er symboler på livet – fødsel og død. Når vi kommer til verden åpner vi munnen og gir lyd, mens når vi dør lukker vi den og blir stille. Buddha taler også om at livet er verdt å «vokte over». Og hvorfor ser de så fryktinngydende ut og klare til kamp? Kanskje fordi vi må ta livet på høyeste alvor, og kjempe for godhet og rettferdighet for alt levende. Livet vil for de fleste, i løpet av en levetid, oppleves som en kamp. For mange er det dessverre strevsomt i store deler av det. Kanskje kan disse to tempelvokterne gi oss tro og håp på at vi alle kan finne kraft og styrke når det behøves. Ikke for makt, undertrykkelse, eller splittelse, men med visdom, medfølelse for en samlet verden. Vi er stadig på leting etter en passende eksisterende eiendom for vårt tempel/kloster, og når covid-19 er bekjempet skal det bli hyggelig å få besøk igjen. Vil du være med oss og være en vokter på ditt eget vis: https://www.sotozen.no/bli-medlem

NRK – «Norge bak fasaden»

Gårsdagens program tok oss med inn i deler av alternativ-bransjen hvor spirituelle snakkes med de døde, mennesker heales, hus balanseres og hvor åndelighet lever sitt liv. Bransjen er jeg ikke interessert i å kommentere, men svarer på spørsmål fra flere som lurer på om og eventuelt hvordan zen og buddhismen har en plass i de alternative bevegelsene. I disse nye bevegelsene benyttes det buddhistisk symbolikk og elementer som bruk av Dharma-navn og statuer av Buddha osv. Dette er i og for seg i orden, og kan det gi mening i livet har jeg ingen behov for å kritisere, men at det har spesielt mye med buddhisme å gjøre er jeg svært usikker på. I etablerte buddhistiske kulturer er det lang tradisjon for studier og praksis basert på funderte metoder og hvor novise munker og nonner studerer lenge før de inntar viktige posisjoner og mestertitler. Det betyr ikke at nye metoder ikke kan fungere. Det er vel ingen i våre dager som velger bort elektriske motorer bare fordi dampmaskinen det var en tidlig og genial oppfinnelse. Mennesker som søker en høyere selvbevissthet, en erkjennelse av et oppmerksomt nærvær og er genuint opptatt av det som er sant og godt i livet, skal man ha stor respekt for. På den andre siden finnes alltid de som svært gjerne vil fremstå som ekstraordinære og innbiller både seg selv og andre at de er klarsynte med spesielle evner. Jeg har tilbrakt mange år i Østen og i årevis gått lære hos mange såkalt store mestere. Jeg forstår derfor at de harmoniske og spesielt karismatiske mesterne både er tiltrekkende og fascinerende. Noen skulle sikker mene at vår zen-buddhistiske orden tilhører den alternative bevegelsen, men da mener jeg at Den norske kirke må inkluderes. Begge tradisjonene er per definisjon «alternativer» med andre ord en mulighet til å «velge» tilhørighet til eller fra. Janne Amble og Kadafi Zaman leverer et godt journalistisk håndverk for NRK når de undersøker hvordan, det de beskriver som å, leve utenfor den såkalte «normalen». Jeg mener vi bør slutte å bruke begrep som «normalt» om menneskers valg av tro- og livssyn. Det normative forteller oss noen ting om hvordan noe burde være, og det kan ikke være slik i vårt moderne land at alt som plasseres utenfor normen dermed er holdninger og handlinger som er dårlige og uriktige. I zen-buddhistisk tenkning kan det som er innenfor være langt utenfor og det som er utenfor solid innenfor, forutsatt at det er godt både for oss selv og for andre. Vil du også være innenfor og utenfor samtidig er du velkommen hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Rituelle måltider

Blant de få private eiendeler zen-buddhistiske munker og nonner disponerer under studiene i et kloster, er et sett med spiseboller. På japansk kalles disse Ooryoki og betyr «akkurat passe». Som livet i seg selv er en balansegang, er inntak av mat og drikke ingen unntak. For mye eller for lite av en ting er like galt. Buddha levde først et liv i luksus før han startet en ny tilværelse i streng askese som nesten kostet ham livet. Den gylne middelvei er ingen oppmerket låm, men en måte å leve på som krever tålmodighet, disiplin og tilstedeværelse. Måltidene våre er viktige, ikke bare for næring, men for fellesskap og nytelse. Mange tenker at munker og nonner skal leve et liv hvor nytelse er knyttes til egosentrisitet og derfor skal undertrykkes. De skal ikke det ene og må ikke det andre, og eie noe skal også være negativt. Det mange glemmer eller ikke vet, er at det er visse forskjeller på munker og nonners studietid som noviser i kloster, og det livet som skal leves utenfor klostermurene. I våre japanske klostre har kjøkkensjefen kalt Tenzō 典座 en sentral posisjon. Ikke bare skal han eller hun sørge for at det kommer mat på bordet, men at den behandles med respekt. Arbeidet på kjøkkenet utføres med den samme oppmerksomt tilstedeværelsen (Zen) som gjerne knyttes til meditasjon eller messe. Kokekunsten i våre klostre kalles 精進料理 shōjin ryōri og er et vegetar-basert kosthold. Ingen forbud mot kjøtt og fisk, men det ligger ikke til tradisjonen i våre klostre. Uttrykket Shōjin betyr hengivenhet, vie seg til noe eller utføre noe etter aller beste evne. Dette er en grunnverdi, en holdning som etterstrebes i alt munker og nonner foretar seg. Maten skal selvsagt smake godt og er et resultat av kokefaglig arbeid og ikke tilfeldigheter eller etter «godt nok» prinsippet. Vi spiser opp det vi har tatt til oss, ned akkurat passe porsjoner som inntas i stillhet. Et bordvers resiteres både før og etter maten, for takknemlighet, respekt og glede. Etter endt utdanning og streng praksis i et kloster, har de fleste munker og nonner sitt virke i et av de mange tusen templene i vår Sotozen orden. Fra 150 munker i et kloster til 3-4 personer i et lokalt tempel blir mange av dagens oppgaver og rutiner noe annerledes. Det bestemmes av abbeden eller abbedissen. Skjønt grunnverdiene og (zen) tilstedeværelsen og hengivenheten er den samme. Og kanskje er de private spisebollene byttet ut med dekketøy vi finner i alminnelige hjem, og hvor absolutt stillhet kan gå over i lavmælte og fredfulle samtaler. Måltidene har vært, er og vil forbli et viktig ritual. Virker det spennende kan du gjerne bli med oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Alt godt kommer fra oven

Det meste som kommer fra oven er et gode for oss. Jeg snakker ikke om Oven som er en halvøy i Råde kommune, men bokstavelig talt det som faller ned på oss. Enten det er sterk sol eller voldsomt nedbør, kan det også bli for mye av det gode. Siden vi ikke har lært oss å styre naturkreftene, har vi gjennom tusenvis av år lært å tilpasse oss.
Buddhismen som startet sin vandring fra det nordlige India for omtrent 2500 år siden, har vært gjenstand for en rekke tilpassinger. Etter hundrevis av år snakker vi om kinesisk buddhisme, japansk buddhisme, burmesisk buddhisme bare for å nevne noen få. Hva som skiller disse buddhistisk kulturene er et svært interessant sosialantropologisk spørsmål. Språk, kultur, tradisjoner og et samfunns allment aksepterte regler er det enkle svaret. Mange av oss har studert japansk buddhisme og undertegnede bodde der i 13 år Japan. Hvordan «norsk» buddhisme ser ut i Norge er et viktig spørsmål for mange av de som bor her. Er det noe ved buddhismen her som skiller seg videre fra den japanske eller har vi tatt en blåkopi? Japan adopterte buddhismen fra Korea og Japan, og det gikk ikke lang tid før de hadde gjort den til sin egen. Vi har ingen japanske munker i Norge, men flere norske. Det betyr at et vesentlig trekk i vår buddhistiske kultur er det norske språket. Vårt liturgiske språk er både tekster på norsk og sutra/mantra på et felles cino-japansk som knytter oss til den japanske tradisjonen. For at vi ikke skal glemme vårt felles opphav er det fremdeles noe vi av og til resiterer på det indiske originalspråket, på samme vis som kirken også har beholdt ord som for eksempel. «amen» og «halleluja.» Vi opplever at ritualene i vårt tempel, seremonier som barnesigne, vigsel og begravelse etc. ikke oppleves som fremmed eller eksotiske. Kanskje må det sees i sammenheng med at vi er norske, snakker norsk og ritualene ikke inneholder elementer som er fremmed for oss. Grunnen til dette er at buddhismen er tilpasset til det vi som nordmenn kjenner fra før. Et eksempel hentet fra vår buddhistiske bisettelse er for eksempel at kisten står der kister har stått i kriker og kapeller i hundrevis av år. Vi åpner med et inngangsord, etterfulgt av skriftlesing og minneord som det har vært tradisjon for i lang tid før buddhismen kom til Norge. Vi kunne kopiert en japansk bisettelse, men det hadde gjort den komplisert, upraktisk, fremmed og ikke minst helt unødvendig. Til neste år markerer vi 20 år i Norge og gleder oss over at stadig flere er med oss inn i fremtiden. Vi har plass til flere medlemmer: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ting og tang fra tempelet (2)

Det er i mørketiden, i mørke stunder eller når vi ikke kan se det vi leter etter, at vi har behov for lys. De to lyktene på vårt buddhistiske alter er rik på symbolikk. Lyset er selve essensen i en lykt eller lampe. Uten lyset spiller det liten rolle hvor rik den er på dekor og symbolikk. Siden vi mennesker ikke har øyne som ser i mørke, er det selvsagt praktisk å kunne skru på en lysbryter. I dette tilfelle kan vi se de mange andre viktige symbolene som finnes på lampen og på alteret. Siden vi kommer fra en japansk tradisjon finner vi lykter som er dekorert med nasjonalblomsten (Sakura/Kirsebærblomsten). I full blomst er den svært vakker, men med en begrenset levetid. Den er en metafor på selve livet og hvor vakkert, kort, skjørt og forgjengelig våre liv er. Derfor er blomstringstiden tidlig om våren en spesiell tid for japanerne. De samles under trærne og betrakter de vakre blomstene mens de kan. Blomstene som også finnes i Kina og India knyttes til også den buddhistiske lære om at alle ting er i konstant forandring. På samme vis som livet blir til, endres, for så å oppløses. År etter år springer blomstene ut for så visne og bli borte igjen. Som blomstene, trenger også vi mennesker lys og varme. Lys og varme kan knyttes til solen som vi er så avhengig av, men det er også et bilde på oss mennesker. «Å lyse opp» er ikke bare noe som er forbeholdt solen og lyktene, men et mål og en egenskap vi mennesker har. Å ha dyp innsikt i livet er å være et «opplyst» menneske - «en Buddha». Akkurat som lyspæren i lykten plutselig slutter å lyse, er det perioder i våre liv hvor lyset forsvinner og veien blir vanskelig å få øye på. Kanskje er det da en trøst alt alle ting er (無常Mujo) forbigående. Hverken lyse eller mørke tider varer evig. Vi er nå på vei ut av mørketiden og forhåpentligvis også ut av korona-epidemien, men det krever noe av oss. Takk til alle som tar hensyn og er en lampe i denne tiden. Er du også med oss? https://www.sotozen.no/bli-medlem

Korona/tempel-situasjonen

Som de fleste nå har fått med seg, er vi fram til 18. januar nødt til å si nei takk til besøk i tempelet. Videre er det igjen myndighetene som avgjør om og når vi kan åpne opp. Helse må alltid komme først. I disse dager står mange blant annet oppe i tragedien i Gjerdrum som har tatt ti liv og ødelagt hjemmene til mange. Våre tanker går til alle som er berørt i denne tiden. Jeg håper vi snart kan åpne forsiktig og møtes til praksis og hyggelig samvær i tempelet og at sesshin i Haugesund zen-senter, Stavanger zen-senter og Zen-gruppen i Sandefjord kan arrangeres også i år på en trygg måte. I den nærmeste tiden skal vi avholde årsmøte og et svært positive regnskapstall for 2020 skal legges frem for revisor. Vi er på jakt etter en større eiendom i Kristiansandsområde for vår tempel/kloster-virksomhet. Legger ved noen bilder av eiendommer vi har kikket på. Vi setter stor pris på kontakt, dersom noen ser en eiendom til salgs som kan passe vår virksomhet. Til neste gang, ta vare på egen helse og hverandre. Husk at å praktisere zazen alene hjemme er en like god å viktig praksis som å sitte sammen i et tempel. En riktig god helg når vi kommer så langt! Kunne du tenke deg å være med oss? https://www.sotozen.no/bli-medlem

Godt nytt år!?

Midnatt blir, etter tradisjonen, ønsket velkommen med 108 slag på tempelklokken. 2020 var året da Kovid 19 fikk nasjoner til å stå sammen om å forske frem en vaksine som kan redde oss fra viruset. Dessverre var det mange liv som ikke stod til å redde. På rekordfart ble det satt i gang et gigantisk vaksinasjonsprogram. Der det er vilje er det en vei! Det er fantastisk å vite hva vi mennesker kan utrette dersom vi vil det nok. Hva om den samme viljen og den samme mobiliseringen også gjaldt for folk på flukt, sultkatastrofer og utstrakt humanitær nød? Er det fordi disse er ute av øye, ute av sinn og ingen stor trussel for vår egen velferd? Jeg er hverken samfunnsviter eller har videre greie på realøkonomi. Partipolitikk blander jeg meg heller ikke inn i, men overlater styre og stell til våre folkevalgte. Jeg skal bli ved min zen-buddhistiske lest og håper å kunne bidra på min måte. I år er det nemlig 20 år siden Den norske sotozen buddhistorden ble et registrert trossamfunn i Norge. Først våren 2002 ble ordenen formelt konstituert, et styre valgt og vedtekter bestemt i tråd med lover for registrerte trossamfunn i landet. Skal vi få til noe er det ikke nok med «vilje». Det trengs en visjon, mye arbeid, informasjon og ikke minst mennesker. Folk støtter ikke ikke først og fremst en visjon, men menneskene som arbeider med den. Vi som arbeider for Visjon-Sotozen-ordenen, et voksende, inkluderende og tjenestegjørende fellesskap, gjør det på dugnad. Ingen av oss har godtgjørelse og midlene våre medlemmer bidrar med, har vår eksterne statsautoriserte revisor kontroll på til minste krone. Vi krever ikke av våre medlemmer å gi donasjoner og ingen skal ha dårlig samvittighet for «bare» å bidra med et tilskuddstellende medlemskap, som for øvrig er gratis. Et medlemskap er slettes ikke «bare», det er fantastisk! Å etablere en ny tradisjon i Norge, som et zen-buddhistisk kloster, krever som regel kapital til kjøp og drift av eiendom, men det bygger også på tillit. Mange av våre medlemmer har fulgt oss i årevis før de ble medlemmer, andre oppdager oss og slutter seg til. Så er det heldigvis slik i Norge, at ingen organisasjon eller orden kan kreve livslangt medlemskap. Noen har vært med oss i snart 20 år, andre er med oss i ett år eller flere år. Når noen deler innleggene våre på facebook, er det også frivillig og noe vi setter også setter stor pris på. Måtte 2021 (oksens år i noen asiatiske land) bli et sterkt og robust år for oss alle. Vi trenger de som ønsker å være med å trekke plog og vogn, mens andre får lov å sitte rolig i vognen. Både styrke og innsikt er viktige menneskelige verdier. I Dhammapada vers 152 sier Buddha: «Den som lite lærer vokser som en okse, mektig blir hans kropp, men ikke hans innsikt». Har du lyst til å være med, enten å dra litt i lasset eller sitte rolig bakpå, det er plass hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem

En historisk buddhistisk minnetakke

En minnetakke (Oihai お位牌 på japansk) er en tre-tavle til ære og minne om et tempels grunnlegger.
Man skulle tro at en grunnlegger er munken eller nonnen som fysisk bygger eller etablerer et tempel, men nei! Tempelets fornavn og grunnleggers minnetakke vies den munken eller nonnen (mesteren) som har ordinert den som etablerer et nytt tempel. I vårt tilfelle er det Såzens ordensfar, den japanske zenmesteren og den 84. patriark Koshu Itabashi Zenji. Det finnes fire typer minnetakker i vår tradisjon. Den gjeveste er altså grunnleggers. Dernest kommer templets abbeder / abbedisser som får en betydelig mindre minnetakke. Videre kommer munker og nonner, og i en 4. utgave finnes minnetakker over sanghaens / fellesskapets medlemmer som har gått bort. Kveldene denne høsten har blant annet gått med til å lage en minnetakke etter vår sotoiske tradisjon. En spesiell takk til Mariell som har skåret og formet trebitene etter Såzens arbeidstegning, og som han så har blitt sprayet i flere lag med sort og gull. I kveld hadde vi en høytidelig minnestund over vår grunnlegger, med et formelt ritual for innsettelse av takken. Hvert år den 5. juli vil det nå avholdes en minnemesse over vår grunnlegger. Zenmester Itabashi var en ekstraordinær munk og Zenji (erkebiskop) både i ordenens hovedkloster Sojiji, men også ved Gotanjoji kloster som han de siste 20 årene har fått bygget og utviklet sten for sten. Klosteret er i dag en av mange utdanningsinstitusjoner innenfor Sotozen-ordenen, i tillegg til å være et monument over hans liv og betydningsfulle virke. Han vil bli husket i lang tid fremover, og dypt savnet av mange. Denne kvelden markerer siste aktivitet i tempelet for 2020, men er åpent for besøk etter avtale. Alt vel!
Velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Den 8. og siste stilledagen er over.

8. desember markerer dagen da prins Siddhartha Gautama våknet, og for en hel veden ble en Buddha. Selv om han beskrives som «den kommende Buddha» kom oppvåknelsen denne natten ikke uten forsakelser og hardt arbeid. Å være en god buddhist betyr ikke bare å sitte med korslagte ben og meditere. Å være en god buddhist betyr å være bevisst på hva vi gjør, og at det vi gjør er godt for både oss selv og andre. Vi gleder oss til å finne ny og større eiendom og at flere kan besøke oss og være sammen i gode samtaler, stillhet og i studier. Takk til Mariell for de fine bildene. Se flere bilder på Fb-siden vår.
Er stillhet og studier noe for deg så er velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem

4. stilledag ved vår grunnleggers kloster I Japan.

«Å sitte stille i en tilstedeværelse av klarhet, en umiddelbar betraktning av livet som det er».

Som edelsten farer du omkring i søken etter det som er edelt.
Som havet skulle søke havet blant bølgene.
Som sanden skulle søke sanden i sanddynene.
Som om sannheten skulle finnes utenfor det som er sant.
Som å gå ut, og tro at du er hjemme.
Såzen Osho
Måtte alle gjøre dagen god!
Liker du også stillhet, velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem

1. - 8. desember

1. Stilledagene i vår zen-buddhistiske tradisjon starter 1. desember og avsluttes med messe for Buddhas oppvåkning 8. desember.
   Vi oppfordrer alle til å ta en liten pust hver dag fra en hektisk desembermåned. Sitte litt stille og være tilstede i lys og røkelse. Enten reflektere over året som er på hell eller bare sitte stille å la tanker, følelser og ideer få komme og gå. Ha en fin kveld.

Hei, jeg heter Rinmei.

Jeg har vært en Sotozen-venn i mange år, og er blant annet aktiv i sygruppen «Sømmelig». Til nå har vi sydd meditasjonsputer og matter, men i det siste har vi startet arbeidet med mønster og oppskrift til å sy sin egen krage. Det er viktig å presisere at for medlemmer av Sotozen ordenen finnes det ikke noe krav om innvielse, eller plikt til å bære krage eller andre symboler. Jeg har nylig sydd min egen krage og vet at mange ønsker å gjøre det samme. En krage eller «Rakusu» som det kalles på Japansk, er et kledebon som bæres rundt nakken av munker, nonner eller lekpersoner som er innviet i tradisjonen. Ved innvielse mottar man også et buddhistisk navn og mitt er Rimnei. Her i Norge har ca. 80 personer blitt innviet etter tradisjonen, noe som er ca. ¼ av trossamfunnets medlemmer. Lek-kragene er som regel i mørke farger, hos oss mørkeblått, men privat kan du selvsagt velge farge selv. Det rektangulære lappestykket er en miniatyr etter modellen av Buddhas kappe. Ellers er kragen rik på symbolikk. Ringen symboliserer form og formløshet. Det fortelles at en kinesisk zen-buddhistisk tradisjon innførte kragevarianten i en periode da keiseren forbød munker og nonner å bære den store kappen. I stedet gjemte de kragen under yttertøyet. Kinesiske tradisjoner har siden gått bort fra bruken av krage. En annen forklaring er at kragen ble utviklet av zen-skoler i Japan. Et google-søk på «rakusu» viser et stort mangfold av tradisjoner. Kragen benyttes gjerne, for de som ønsker det, ved tempelbesøk, meditasjon og når høytider skal markeres. En krage sys tradisjonelt for hånd, og på det hvite bakstykket skrives dharmanavn, tempelets navn og dato for innvielsen --signert og stemplet av den som forretter ved seremonien. Det fortelles at for lenge, lenge siden var kragen en måte å identifisere munker og nonner som hadde gått bort på deres vandringsferd. En seddel eller mynt var sydd inn i kragens bakstykke, og skulle dekke utgifter til begravelse. Den tradisjonen praktiseres selvsagt ikke lenger. Synes du gammel visdom i moderne tid er interessant, er du velkommen hos oss. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Desembertilbud

Ut desember og så langt beholdningen rekker har vi ikke Black Week, men GOLDEN MONTH i vår nettbutikk. Om vårt desembertilbud: tre bøker; Bodhidharma – 4 leksjoner om Zen, Form og Formløshet – 6 historiske buddhistiske tekster, 50 fortellinger om Buddha og et originalt Buddha-anheng. Disse kan du lese mer om og bestille på https://www.sotozen.no/nettbutikk.
Norge er også et buddhistisk land og vi synes det er viktig at historien om Buddha og lignelsene kan leses på vårt eget språk. I snart 30 år har vår norskfødte munk og buddhistprest Såzen Larsen Osho arbeidet med å presentere buddhistiske tekster på Norsk. Dette arbeidet vil fortsette langt inn i fremtiden og vil være viktig i ulike sammenheng. Blant annet har mange lærere og skoleelever behov for kunnskap om zen og buddhisme. Læreplanen er god, men lærebøker er middelmådige. Studier ved vårt fremtidige kloster vil trenge litteratur for både lek og lærd. Vi har etter 18 års virke i Norge, behov for et større sted for vår virksomhet. Nylig kikket vi på en større eiendom til salgs. Et sted ikke bare for ordenens munker, nonner og medlemmer, men alle som er interesserte i zen og zen-buddhistisk praksis. Vi ønsker du og dine en riktig god avslutning på et helt spesielt år. La oss fortsette å ta hensyn til hverandre. Synes du vårt arbeid er viktig er du velkommen til vårt fellesskap https://www.sotozen.no/bli-medlem

Kveldsmeditasjon

Ya-Za er cino-japanske ideogrammer og betyr «kvelds-zazen» eller «å sitte i oppmerksomt nærvær om kvelden». Livet og hverdagen er en ustoppelig berg-og-dalbane i både kropp og sinn. Nå som det er mørkt og kjølig kan du finne deg et rolig sted og tenne et lys. Å sitte i ro og fred er det noe som heter.
Å finne ro er ikke alltid så enkelt. Det vet jeg, selv med en god metode og 30 års erfaringen. Zazen kan sammenlignes med toppidrett, hvor utøveren skal holde seg til arbeidsoppgavene og ikke tenke på andre ting. «Kun» gjøre oppgaven, er det vi kaller «kun» å sitte. Dette garanterer selvsagt ikke gode resultater eller topplasseringer, eller er noe som kommer av seg selv. Ingen dager er like og alle utøvere har dårlige dager, men treningen må allikevel gjennomføres. Det er mange likhetstrekk mellom idrett og zazen, men zazen skiller seg fra konkurranse ved at den som praktiserer ikke skal bli noe, andre steder. Han søker ikke hit og dit for hverken heder eller ros, berømmelse eller makt. Zen-meditasjon handler ikke om dagsform og prestasjoner, men ved «kun» å sitte, se oss selv og virkeligheten slik den er. Zazen er ingen flukt, men å sitte urokkelig i det som er – her og nå. For å sitere dikteren Arnulf Øverland: «Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke over den hårde virkelighet.»
Zen-buddhistisk praksis «zazen» handler om å anskueliggjøre, la virkeligheten tre frem som den er. Noen ganger brutal, andre ganger himmelsk og hvor ønskefantasier må vike for det som er sant og virkelig.  
Øverland sier det vakkert og enkelt: «På vei er vandreren fremme.» Så la ikke litt mørke og litt kulde få skylden for depresjon og kjedsommelighet, men vær i den, gjør zazen i den.
I Dhammapada vers 25 sier Buddha:
«Med bestrebelser, oppriktighet, disiplin og selvkontroll bør den vise skape seg en øy som ingen flodbølge kan nå.»
Ser du etter et zen-buddhistisk felleskap å høre til - bli en Sotozen-venn! https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhistisk gravferd

I dag ble det for aller første gang i Norge avholdt gravferd i Sotozen-tradisjonen. Kanskje Norges første zen-buddhistiske bisettelse. Buddhistprest Såzen forrettet, assistert av munkene Dåshu og Kandå. Det er fint å oppleve at kapellet har lagt til rette for ulike former for gravferd. I gamle kapeller er det ikke enkelt å ta ned eksisterende symboler, og av hensyn til verneverdighet skal man heller ikke det. I moderne kapeller plikter kommunen å legge til rette for et tros- og livssynsmangfold. I Norge har vi i dag mange buddhistiske tradisjoner. Hver tradisjon har sitt liturgiske uttrykk. I Sotozen orden er gravferdsritualet utført etter modellen som mange kjenner fra Den norske kirke, slik som inngangsord, sang, minneord, tekstlesning osv. Vår ordens liturgi har naturligvis et buddhistisk innhold og hvor det benyttes bjelle, tromme og det ofres røkelse. I mange moderne norske familier finnes familiemedlemmer med ulike tros- og livssyn. I Norge er det gravferdsloven som gjelder. Den gjør det klart at det er de nærmeste pårørende som bestemmer hvilken tradisjon den avdøde skal begraves etter. En god dialog omkring gravferd mens man lever, er alltid en god ting. Som en tjenestegjørende orden er vi glade for å være tilstede, enten det er velsignelse av barn, vigsel eller gravferd. Synes du vårt arbeid er vikig er du velkommen til vårt fellesskap https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddha-naturen

Hva betyr egentlig «Buddhanatur»? Når et mennesker lurer på hvordan de kan våkne opp og bli opplyst, svarer Buddha: «Det er i utgangspunktet ingenting, i verken kropp eller sinn, som skiller en buddha fra et såkalt alminnelig menneske». Å bli en Buddha innebærer at vi ved å praktisere ulike øvelser i vårt eget sinn, forstår hva «alminnelig» betyr.
Et menneske som ligger og sover er ikke annerledes enn et menneske som står og er våken! Men den som står, går og handler som en «våken», er bevisst på hva han gjør. Den som sover vet ikke at han sover, men han skjønner det først når han har våknet. Aksiomet om at alle mennesker har et iboende potensial til å bli en Buddha deles ikke av alle skoler innenfor buddhismen, men er en sentral del av læren i Mahayanatradisjonene. Noen tradisjoner kaller «buddhanaturen» et frø som må vokse og utvikle seg. Andre skoler betrakter den som en tilstand av uendelig sinnsro, klarhet, uforstyrrethet og visdom. I en av de tidligste tekstene som omtaler «Buddhanaturen» er Nirvana-sutra, hvor begrepet «tathagata-garbha» brukes i betydningen «en buddha-livmor» med andre ord - alle levende vesener har en medfødt, iboende mulighet til å bli en Buddha! I den samme teksten finner vi også uttrykket «buddha-dhatu» - et Buddha-element som finnes i alle levende. Vi kan kanskje si at buddhanatur er en grunnleggende del av menneskesinnet og må ikke forveksles med «selvet». Hvorfor ser og hører vi lite om intoleranse, diskriminering og rasisme innenfor buddhistiske miljøer? Kanskje svaret er at til tross for menneskers kulturelle og religiøse ulikheter, deler vi i den samme naturen. Synes du dette er en spennende måte å leve på, bli medlem hos oss om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlem