26. januar år 1200

På denne dagen markerer sotozen-templer verden over, zen-mester Eihei Dogens fødselsdag. Dogen (1200-1253) grunnla ordenen, men syntes det ikke var viktig at den hadde et navn. I dag gjør vi helst ting i motsatt rekkefølge. Starter vi en bedrift eller bevegelse har vi gjerne først registrert et navn, så kommer detaljene i virksomheten. Dogen var heller ingen alminnelig mann. Han mistet både mor og far, som begge var av aristokratisk byrd, før han ble åtte år gammel. Den unge Dogen kunne lese og skrive i en alder av fire, som niåring skrev han poesi. Som 13-åring ble han munk og studerte under noen av Japans fremste lærde. Mange vil sikkert mene mangt og meget om å skulle hedre forgangne patriarker eller matriarker, år etter år. Ikke alle behøver det! Vi får huske at buddhistiske munker og nonner har vært over middels engasjert i å skrive ting ned. Samtidig har studieplikten bidratt til at de også har lest en del av det som gjennom tidene er nedskrevet. Historiekunnskap er en god ting. I år skal det også markers at det er 70 år siden Sotozen-ordenen, på 700-årsdagen til minne om zen-mester Dogen, opprettet sin egen lovsangskole. Les mer her: Nettbutikk — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN https://www.sotozen.no/lovsang I 2017 publiserte vi boken «Zen-buddhistiske lovsanger» som bl.a. inneholder sangen: «Den høyt ærverdige zen-mester Dogens vei». Den benyttes naturlig nok på en dag som i dag. Av alle visdomsord som zen-mester Dogen etterlot seg, er mitt favorittsitat dette: «Dersom di ikke finner sannheten der du er, hvor skulle du ellers finne den?» Er du interessert i zen-mester Dogens råd og veiledning i zen og zazen? Da anbefaler vi vårt jubileumstilbud på boken; Form og formløshet. Form og formløshet JUBILEUMSTILBUD — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN

Besøk oss på: www.sotozen.no og gjerne bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-mester Thich Nhat Hanh har gått bort.

Han var en vietnamesisk buddhistmunk og en av verdens mest innflytelsesrike Zen-mestere i vår tid. Hans budskap var oppmerksomhet, medfølelse og ikkevold. Han døde lørdag 21. januar i sitt hjem i Tu Hieu-tempelet i Hue, Vietnam. Han ble 95 år gammel. Thich Nhat Hanh var forfatter, poet, lærer og fredsaktivist, og ble forvist fra Vietnam etter å ha motarbeidet krigen på 1960-tallet. Han ble en sentral skikkelse i en bevegelse han kalte «engasjert buddhisme». Thich Nhat Hanh snakket flytende engelsk og fransk og var en stor innflytelse på vestlig buddhistisk praksis. Han tiltrakk seg mange elever etter hvert som han etablerte en rekke klostre rundt om i verden. Den opprinnelige plommelandsbyen, nær Bordeaux i det sørvestlige Frankrike, er det største av klostrene hans og besøkes av tusenvis av mennesker hvert år. På grunn av sykdom returnerte han i 2018 til Hue, i Vietnam, for å leve sine siste dager ved Tu Hieu-tempelet. Det var her han startet sin zen-praksis som tenåring.
Verden har blitt et bedre sted med den gamle mesteren. Takk for alt og hvil i fred. Ære være Shakyamuni Buddha.

20 år med dugnad

Det er mange som skal takkes for en flott og viktig dugnadsjobb disse årene. Det er få som Myånin, for hun har vært et trofast styremedlem og referent ved samtlige styremøter og årsmøter helt tilbake til 2002. Ikke bare har hun hatt styreverv, hun har også vært en del av ordenens lovsangkor siden det ble opprettet i 2015. Ikke nok med det, Myånin, som i sine yngre dager drev en profesjonell systue, var også med å starte sy-gruppen vår «Sømmelig». Det er ikke en ting hun ikke kan sy, og utallige zafu (meditasjonsputer) har det blitt gjennom årene. Den 71 år unge pensjonerte legesekretæren er alltid positiv og smilene.

I Dhammapada kap.14 Vers 194 sier Buddha;

«Lykke er at en Buddha er født. Lykke er Dharma – Den sanne læres ord. Lykken er et harmonisk fellesskap. Lykke er et handlekraftig fellesskap».
Buddha fortsetter i kap. 15 vers 204 og sier;
«Ingenting overgår god helse. Ingenting overgår tilfredsheten. Den trofaste er din beste følgesvenn. Nirvana er den største lykke».
La oss derfor gjøre som Myånin, arbeide for et harmonisk fellesskap, finne noe i livet som gjør oss tilfreds og ta vare på helsa og hverandre.
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

På japansk TV

På slutten av 90-tallet fikk Sojiji klosteren henvendelse fra Japans rikskringkasting. De ønsket å lage en dokumentar om en nordmann som studerte ved dette tradisjonsrike klosteret. Det var mye styr rundt dette, både fordi henvendelsen kom fra HNK, og at opptaket skulle finne sted i en av Japans nasjonale helligdommer. Opptaket var for NHK World-Japan, som formidler japanske nyheter og kultur på engelsk, og som sendes både i og utenfor Japan. I tre dager ble jeg fotfulgt av en kvinnelig japansk journalist med amerikansk aksent og et filmteam. Det endte opp med et 2-3 minutters innslag. Noen år tidligere startet jeg prøvetiden. Et kloster er ikke et sted man bare detter inn i, men må vise at man har viljen, evnen og disiplinen som behøves. Blant de mange prøvelser var Shakyo, kopiering av buddhistiske tekster. Da jeg omsider barberte bort skjegget og avla munkeløftene, startet studier og praksis ved Sojiji kloster. Avgjørelsen om å bli buddhistprest skulle etter hvert bli enkelt, selv om studiene ikke alltid var det. I min oppvekst i Norge på 60 var det kun de kristne tradisjonene som hadde et presteskap. Kirkens første kvinnelige prest kom først i 1961, noe det også ble styr omkring. Like så at menn og kvinner av Humanetisk Forbund i sin tid fikk vigselsmyndighet. Under studietiden i Japan, tenkte jeg at mangfold og sameksistens er bra for lille Norge. For slik har det vært lenge i Japan. Kristendommen ble først brakt til Japan av jesuitten Francisco Xavier i 1549 og fikk raskt stor utbredelse. Den er riktignok fremdeles en minoritetsreligion, men har sin legitimitet i det japanske folket. Det er da helt naturlig at pendelen svinger begge veier. Buddhisme har slått rot i Norge. I 20 år har vi vært i tjeneste og besørget buddhistprester i landet. Den første var en kvinne, nonnen Anjun. At noen må lage styr over vår tilstedeværelse kommer selvsagt ikke som noen overraskelse, men «styret» har vært marginalt sammenlignet med den positive mottakelsen. Selv om vi stadig vokser kan vi betrygge de som lager styr, at vi vi ikke har mål om å utkonkurrere noen, eller bli en majoritetsreligion. Å komme på Norsk TV er heller ikke et mål, men at vi bidrar i et mangfold av kulturer, tradisjoner og religioner. 

Er du også opptatt av buddhisme og mangfold? Velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

En sky i tempelet

Vi starter jubileumsåret ved å fortsette presentasjonen av ting og tang i tempelet vårt. Den relativt tunge kobberplaten, som henger i et tau ut fra veggen, kalles Umpan 雲版. Direkte oversatt; Sky-plate. Som Tre-blokken vi har presentert tidligere slås også denne på med en trehammer slik Ååkann demonstrerer. En slik «Sky» finnes gjerne utenfor steder som meditasjonshallen, spisesalen og kjøkkenet. Den gir en klang som er ment å høres hvor enn man befinner seg i, eller på tempelområdet. Vi vet ikke riktig hvordan denne klinger, noe vi håper å finne ut av når den monteres i en passende eiendom vi er på utkikk etter. Denne typen signalinstrumenter startet sannsynligvis i kina hvor den uttales; yún bǎn. Man kan spørre seg hvorfor det fortsatt benyttes slike gamle signalinstrumenter når alle har klokke på armen? Faktum er at klokker, i likhet med smykker, legges bort når man studerer eller kommer til zen-praksis ved et kloster. Da er det viktig å bruke oppmerksomheten og gjenkjenne de forskjellige instrumentene og signalene.  Også i 2022 er det mulig å bli medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem Velkommen!

GODT NYTT ÅR!

Vårt språk er full av «munnhell» som betyr «heldige ord». Disse brukes flittig i dagene fremover. Det er hyggelig å ønske kjente og ukjente, hell og lykke i det nye året, uten at vi glemmer oss selv! For vi i Sotozen orden håper også på litt hell og lykke når organisasjonen i år markerer 20 år i Norge. Har vi hellet med oss blir det i nytt tempel.
Tanken om et kloster og et zen-buddhistisk felleskap i Norge startet i Japan tidlig på 90-tallet. Våren 2002 flyttet vi fra Yokohama til en 350 år gammel gård i Kristiansand.
I desember samme år ble den første munken ordinert på norsk jord, etter tradisjonen. I løpet av disse årene har 75 personer mottatt innvielse og fått et buddhistisk navn. Vi har ambulert i vigsler, velsignet barn og forrettet ved livets slutt. I dag har vi over 350 medlemmer spredt utover vårt lange land. Det er takket være alle dere at vi nå etter 20 år kan kjøpe en eiendom som vil bli et flott kloster vi kan samles i. Dette hadde heller ikke gått om vi ikke hadde styremedlemmer, som alle har jobbet dugnad. En påkrevd revisor har sørget for at regnskaper er ført i tråd med lovverk og etter ordenens vedtekter.
I 2005 etablerte vi Sotozen Stiftelsen hvis formål er etablering og drift av et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av klostrets munker og nonner.
Vi hadde ingen tanker om å være en liten sekt, men et åpent og tjenestegjørende trossamfunn i Norge. Kollegiet (munker og nonner) har gjennom årene utarbeidet en tjenesteliturgi som har fått positiv omtale. Tilbakemeldinger gjennom 20 år sier oss at ordenens tjenester og vår zen-buddhistiske fellesskap er viktig. Det har vært til glede og inspirasjon i den daglige drift.
Året som gikk var, som året før, preget av koronatiltak og nedstenginger. Tiden har vi bl.a. brukt på å presentere ordenens, stiftelsens og kollegiets symboler i nye drakter. Langt viktigere enn meritter, medlemstall og organisasjons-kosmetikk, er liv og helse. Måtte 2022 leves i trygghet, toleranse og fredsommelighet.
Også i 2022 er det mulig å bli medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem Velkommen!

De siste dager i 2021

Etter smittevernregler om symptomfri, maske, avstand og begrenset kohort, ble Mariell i går 29. desember innviet og mottok et buddhistisk navn etter tradisjonen. Selv om Dharma-hjulet går litt langsommere i disse tider, er det bevegelse. Med det så ønsker vi alle en god og trygg nyttårsfeiring. Ta hensyn til naboer og dyr. Tusen takk for i år!

På denne tiden

På denne tiden, hvert eneste år får jeg spørsmål som; Kan buddhister feire jul? Kan buddhister gå i kirken? Kan buddhister spise ribbe? Listen er lang og forvirringen stor hos noen. Svaret er enkelt om de stiller seg spørsmålet; Tar du skade av det?
De aller fleste buddhister i Norge, som jeg kjenner, er ikke født og oppdratt i buddhistisk kultur. De har altså konvertert fra foreldrenes tradisjon. Det er heller ikke uvanlig at mann og kone tilhører ulike religioner eller livssyn. Jeg traff en gang en buddhistprest i Japan som snakket forbausende godt engelsk. Grunnen var at han var gift med en amerikansk kvinne, som i tillegg var troende katolikk. Dette tempelet drev også en barnehage hvor det ble undervist i både buddhisme og kristendom.
Men altså, Jul eller Jól er en lang tradisjon fra norrøn tid, hvor folk kom sammen til fest. Mye moro kombinert med konkurranser, mat, drikke og for å markere solsnu. Bortsett fra jólblot, mener eksperter den var ganske likt det vi gjør i 2021. At vi fremdeles kaller det Jul er vel som et under å betrakte.1000 år med kristendom har naturligvis satt sitt preg på hverdagen og kalenderen vår, og jeg kan nevne; skoleruta, ferieloven, arbeidstidsavtaler og skattefordelene i desember. Juletiden er nærmest hugget i stein, og enten vi vil eller ei, samles de fleste familier til jul, enten det er familietid, religiøs tid eller av eldgammel vane. Det er også mange som ikke har familie å være sammen med. Det kan gjøre denne tiden av året ekstra vanskelig, men heldigvis er det mange som stiller opp for å gjøre den trivelig. All ære til alle dere. Mindre ærefullt for de som har familie og roter det til.
Mange buddhister markerer Buddhas oppvåkning i stilledagene fra 1. til 8. desember. Det er tvilsomt at noen av disse blir offentlige fridager, men det lever vi godt med. Kanskje burde vi tenke på juletiden som en tid som forener og hvor grenser og stengsler tas bort, om ikke annet for en stakket stund. En tid for refleksjon rundt de historiske, kulturelle og ideologiske verdier vi deler.
I verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 1 heter det; «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd». For ingen er født religiøse, agnostikere eller tradisjonsbærere, det er noe vi velger å bli når vi blir store nok. Man blir selvsagt ikke en dårligere buddhist av å overvære en julegudstjeneste, spise ribbe, ta et glass vin eller glede noen med en gave. Å være en god buddhist er å være et godt menneske.
Da gjenstår å ønske dere alle en riktig god og fredfull jul. Å ta vare på seg selv og hverandre er en god buddhistisk verdi.  Alt vel!

Fra Japan til Norge i 2001

Mange år før jeg ble munk og gikk i kloster, tenkte jeg at den japanske Sotozen- tradisjonen ville vært fint å ha i mitt hjemland. Skulle den visjonen oppfylles var jeg nødt til å ta profesjonsstudiet og bli buddhistprest. Når det var bestemt, ble det drøftinger med en av klostrets lærere om problemstillingen for en framtidig avgangs-avhandling. En oppgave med relevans for et norsk publikum ble det oversettelses prosjektet «Oversettelse av ordenens liturgi til norsk». Det ble en langt større oppgave en antatt, men viser seg å være akkurat det vi har bruk for. Da tanken om å skulle returnere til Norge meldte seg, inviterte jeg min gode venn (i dag broder Dåshu) til et besøk. Første gang for å treffe min ordensfar, selveste abbeden ved Sojiji kloster, siden et besøk i Saiuji kloster. Vi ble enige om å søke Statsforvalteren om å registrere Den norske sotozen buddhistorden som et trossamfunn i Norge. Papirarbeid på begge sider, og en «broder» som personlig leverte søknaden på Fylkeshuset, førte til at ordenen ble registrert og godkjent. En manns visjon er nødvendig, men uten gode støttespillere blir det lite framgang. Buddha sa: «Alt starter med tanken». Så blir spørsmålet om hvordan dette kan realiseres, jeg skulle tross alt tilbake til hjembyen Kristiansand, selve bibelbeltes hovedstad. Noenlunde framsynte som vi var, broder Dåshu og jeg, kunne vi ikke etablere et trossamfunn og et tempel uten en rekke «dingser» som er vanlig å finne i et sotozen tempel. Broder Dåshu måtte igjen til Japan for vår storstilte «tiggertur» var godt planlagt. På en ukes tid hadde vi besøkt en hel rekke templer, hvor alle velvillig gav oss av brukte ting som sto på lager, eller donerte til splitter nye ting vi ville får bruk for. Da buddhismen kom til Japan fra Kina og Korea for ca. 1600 år siden, foregikk det på lignende vis. «Historien gjentar seg» heter det, og dette er gode historier vi kan ta med oss og lære av. Giverglede, gjenbruk og en god, nøktern og oppriktig visjon vil verden alltid ha bruk for. Er du interessert i Buddhas lære og zen-buddhistisk praksis er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se flere bilder på FB!

Buddha-statuer, ute og i stuer

I Norge har Buddha-statuer i lang tid vært solgt og brukt som interiør. Folks motiv for å smykke hus og heim med religiøse ikoner er en privatsak. Personlig synes jeg at hode til Buddha satt på en metallpåle, ikke er det mest estetiske, men velger å se positivt på det. I blomsterbutikker selges buddhaer til å ha utendørs, i ulike størrelser. Hotellkongen Petter Stordalen skal visstnok ha en kjempebuddha i hagen. Japanskinspirerte hager har jo også vært populære i vår del av verden en stund. I Japan er det høyst uvanlig å finne en Buddha i private hager, mens i tempelhagene finnes de i alle størrelser og varianter. I de fleste japanske hjem finnes et hjemmealter hvor en Buddha har sin naturlige plass og er etter tradisjonen vigslet av en buddhistprest. Buddha har mange folk i arbeid, og kunsten å hugge statuer i stein eller tre, er en lang og aktet tradisjon i Japan. Disse kunstnerne kalles «仏師» Bu-shi eller direkte oversatt «Buddha-Spesialist». På et spørsmål om hva disse buddhaene, enten de er ute eller inne, gjør, er vel svaret; «ikke så mye». En dypt troende og religiøs buddhist vil kanskje tillegge statuene evner som å beskytte. Da sendes bud etter en buddhistprest som vigsler den. Ikonene kan selvsagt tilfredsstille behovet for estetikk om de er av den vakre slagen. Ellers må vi kunne si at ikoner er viktige dersom de minner oss på å søke vår egen buddha-natur. Og dersom ikonografien får oss til å reflektere og praktisere for et fredelig selv og en rausere verden, har den virkelig gjort jobben sin.
Med eller uten Buddha i hagen, velkommen til vårt fellesskap: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Lysmesse – Buddhas oppvåkning

8. Desember markerer en av buddhismens store merkedager. Tradisjoner imellom har noe ulik praksis, men i Sotozen orden avsluttes stilledagene med lysmesse. Også i år er det begrenset hvor mange som kan delta her i vårt lille tempel, og under rådende smitteverntiltak blir det bare undertegnede. Vi skal nå lære oss kunsten å streame for å få en enda større fellesskapsfølelse med våre 350 medlemmer spredt utover vårt lille land. Denne gang blir jeg alene, som for de fleste andre som ikke bor i Kristiansand og omegn. Vi trenger saktens ikke noe storslått zen-kloster for å ære den unge prinsen som fant en vei ut av undring og usikkerhet knyttet til hvem vi er og hva vi skal bruke dette livet til. At prins Siddharta var født privilegert og bemidlet tok ikke fra ham fornemmelsen av at han skulle bruke sitt liv andre steder enn på en fremtidig kongetrone.   

Godt for menneskeheten vil mange tenke, andre har mindre eller ingen interesse av en manns liv, levne og budskap, snart 600 år fvt. Jeg skulle gjerne ha lært om Buddha da jeg var barn, men ikke hadde jeg steder å gå eller mennesker å spørre. Da jeg var 9 år gammel, sommeren 1969, besluttet staten at forbudet mot å ha møter i andre trosretninger enn den kristne skulle opphørte. I dag er det pensum i skolen. Pensum til tross, det er ikke enkelt å forstå hva den 35 år gamle prinsen hadde erkjent der han satt ved foten av Bodhitreet i Magadha. Etter oppvåkningen gikk han mot Rådyrparken i Isipatana mens han undret seg på om noen virkelig ville forstå hva oppvåkning innebærer. Inne i parken møtte han fem av hans tidligere askese-venner. De unnlot å vise ham respekt bestemte seg for å behandle han som en som en frafallen og ikke-rett praktiserende. Da Buddha kom nærmere forstod de at noe hadde hendt og lyttet til ham og læren han kalte Dharma. Da de hadde lyttet til ham, bøyde de sitt hode og Kondanna, Vappa,Bhaddiya, Mahanama og Assaji ble de aller første munker. Fra dette møte og Buddhas tale (Talen i Benares) startet det buddhistiske ordenslivet. Siden ble klostre bygget til ære for Buddha og munkene. Nonnene med Buddhas tante i spissen fulgte etter. Buddha fortsatte undervisning i læren og i meditasjon til sin død 80 år gammel. For oss som studerer Buddhas lære er det naturlig, ikke bare å ære, men å minnes ham. I kveld ofret jeg røkelse, te og søtt vann og søte saker (en liten sjokoladebit). En tekst og lovsangen «O hellig er din visdoms lys» ble også fremført. Måtte kommende år bli godt for alle levende slik at vi kan møtes til glede og meditasjon.   
Til alle interesserte, velkommen til vårt fellesskap: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Du kan se flere bilder på vår FB-side.

Vi lukker døren for sikkerhets skyld!

Leger peker på at selv om Norge har en høy grad av vaksinerte, så ser ikke det til å stoppe den nye varianten. Vi leser at antall innlagte som trenger intensivbehandling er høyere enn før og ser ut til å øke. Flere leger mener man nå må tenke forebyggende og sier at julebord er uforståelige. Denne sykdommen smitter gjennom lufta. Innendørs i lokaler med dårlig ventilasjon og dårlig inneklima, øker smittefaren betraktelig, understreker overlege Mads Gilbert. Tempelet vårt er lite, vi sitter vanligvis tett og rommet har ingen ventilasjon. Vi kommer sterkere tilbake, men leting etter en passende eiendom vi kan kjøpe, fortsetter som før. Ønsker dere alle gode og trygge førjulsdager!

Stilledagene i desember

Vi er nå inne i stilledagene fra 1. til 8. desember. «Stille» betyr ikke at vi ikke snakker, men at roen senker seg. Stilledags-retreatene i et japansk sotozen-kloster er kanskje «stillere» enn ellers, men det er intense dager hvor vi munker og nonner skal gjøre oss særlige refleksjoner, frem mot Siddharta Gotamas oppvåkning den 8. desember. Det er også noen legfolk som deltar på disse retreatene, skjønt et visst praksis-grunnlag er å anbefale. Ser vi bort fra de rent fysiske utfordringene ved mye sitting (zazen) er noe av hensikten å følge den kommende Buddhas strevsomme dager frem mot oppvåkning. Det kan være at vi legger ting bak oss og retter oppmerksomheten på her-og-nå. I et kloster holdes naturligvis Dharma-prat (foredrag) om dagene før, og natten da Buddha «så lyset» og fikk innsikt i hvem han er og hvordan den verden vi lever i henger sammen. Jeg nevnte Buddhas strevsomme dager. Leser vi noen av lignelsene knyttet til denne perioden, er det ingen tvil om at å skulle nå «Nirvana», det Buddha beskriver som (En tilstand av uforlignelig og fullkommen innsikt og visdom), kan vi tenke oss at krever det en innsats. Samtidig sier Buddha at vi alle er opplyste, men at ting vi skaper oss i vår egen bevissthet forvirrer oss og dermed forhindrer oss i å føle oss særlig opplyste. Da skal vi kanskje ikke overanstrenge oss heller!? Hvor er den såkalte «middelveien» Buddha snakker om? Kanskje det er viktigere å søke nettopp middelveien ved ikke å hengi seg til radikal eller ekstrem praksis? Å besøke templer eller klostre for å lytte til kunnskapsrike buddhologer er ikke en mulighet alle har. Men det finnes også oversettelser på Norsk. I boken «50 fortellinger om Buddha» kan vi bl.a. lese, slik det er oss fortalt, om tiden da Siddharta besluttet å forlate sitt liv som prins, til selve øyeblikket han våknet og ordinasjonen av de fem første munkene. I boken finner du også lignelsen hvor Buddha taler for første gang (Talen i Bernares). På fem små sider gjør han gjør rede for hans erkjennelse eller visdom, og som danner grunnlaget for læren «Dharma». Dette er en sentral del av det som i dag kalles «Buddhisme». Buddhisme som begrep innbefatter ulike buddhistiske kulturers egenart, men også «Dharma» Buddhas lære. Det er denne tilslutningen til en «lære» som gjør oss til «buddhister». Om du er troende eller skeptisk, mer eller mindre praktiserende, er du fri til å skape dine egne «stille stunder». Meditere litt, lese litt eller reflektere litt. Fra vårt tempel ønsker dere alle fine dager!

Skulle du tenke å støtte vårt arbeid er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ting & tang - Del 12

Da er det tid for en ny tempel-dings. Den som følger serien vår, vet at det vi presenterer er langt fra nytt. Nyprodusert, men med en tradisjon som strekker seg flere hundre år tilbake i tid og på tvers av kulturer. Denne gangen presenterer vi et signalinstrument kalt Moppan 木版 på japansk og direkte oversatt «tre-plate». En Moppan har ofte en påskrift, noen ganger i kombinasjon med en Enså (sirkel). På denne som Daniel viser frem har vi valgt bare sirkelen. Påskriften er et vers og lyder som følger:

«Å forstå betydningen av fødsel og død er av den største betydning.
Livet er uvisst og forbigående, døden kommer til oss alle.
Tiden står aldri stille, ikke kast den bort et eneste øyeblikk.
Med dyp respekt praktiser mot oppvåkning».

Første møte med en Moppan er gjerne ved inngangsdøren til et kloster eller tempel. Her fungerer den som en moderne dørklokke. Det må legges til at det også finnes en moderne elektronisk dørklokke, da det som oftest kun er munker og nonner som forstår hvordan Moppan brukes. Ellers finnes en slik treblokk flere steder i et kloster, som for eksempel i kjøkkenet og zazen-hallen. Treblokken trekkes ut fra veggen og slås på med en trehammer. De ulike signalene kan høres uansett hvor man befinner seg i klostret, og forteller hva som snart skal foregå. Blokken kan også slås på i kombinasjon med tromme og klokke. På blokkens bakside er det skåret ut et stykke i midten for resonans. Blokken er et primitiv, men svært praktisk redskap, som hverken er avhengig av strøm eller bidrar til avskoging da den lages av rester av tempelets bygningsmaterialer. En blokk kan vare i flere hundre år og erstattes når hammeren har slått seg igjennom den 6-7 cm tykke platen. Vi takker abbeden ved Saifukuji i Yokohama, Nishiumi Roshi for et flott gave.  Liker du også at gamle tradisjoner videreføres er du hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Kjernen i Buddha, Dharma, Sangha

Da var dharmaprat om BU-PÅ-SÅ, kjernen av Buddha - Dharma - Sangha, av Såzen Osho lagt ut på våre youtube sider. Dharmapraten var en del av 2 dagers sesshin i Haugesund Zen Senter den første helgen i november 2021.
https://www.youtube.com/watch?v=rbUt1DHxkVo

Spørsmål om betydning

Vi har fått spørsmål om skaftets utforming på håndbjellen har en en betydning eller symbolikk. Det har den i aller høyeste grad, og om jeg får legge til så har jeg egenhendig dreiet og skåret den ut. Den har fulgt meg i snart 30 år.
Skafter er utformet som en Varja, et buddhistisk septer og som har flere elementer ved seg. Kulen nederst mot puten symboliserer universet hvor livet er forgjengelig og alt kommer og går i sykluser og perioder. Dernest i midten: De tre juveler som er Buddha, læren og fellesskapet. På toppen som en spydspiss som trenger igjennom dødens mørke, uvitenhet og forvirring. Spydspissen har fire tagger som representerer De fire edle sannhetene; Lidelsen, lidelsens årsak, lidelsens utslettelse og Den edle åttedelte vei. Noen mener disse fire også kan representere Buddha, ens lærer, ens foreldre og seg selv. Det utskårede rommet holder en diamant som symbol på det opplyste sinn. Dette er tilgjengelig og alltid tilstede for alle levende alle steder. Diamanten kan ikke falle ut, den hverken kommer eller går. Bjellen vendes med klangbollen opp og slås på med en liten trepinne. Ved klar bevissthet svarer bjellen med en ren lyd som bl.a. signaliserer start og slutt ved zen-meditasjon. Er du interessert i buddhistisk symbolikk er du også hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Helgens Zen-retreat i Haugesund

Endelig har vi kunne samles igjen til to dagers Sesshin i Haugesund - Stille sinn sangha. Vi var 11 stykker denne gangen som sør, øst og vest som kjempet seg gjennom to dager med disiplinert zen-meditasjon (sitting) i stillhet og resitasjon av sentrale tekster. Vi var også samlet om to rituelle måltider og tid for spørsmål og svar.
Dharmapraten denne gang hadde tittelen: Buddha, Dharma, Sangha som et buddhistisk fundament. Vi konsentrerte oss om Ti-ratna  - Tre Juveler og Ti-sarana - De tre tilflukter ved Buddha, Dharma, Sangha. Vi så også nærmere på hvilken rolle Buddha spiller, hvilken nytte vi har i Dharma, og så litt om hva eller hvem er Sangha. Helt til sist et forsøk på å si noe om hva som er essensen eller «greia» i det vi holder på med! Dharma-praten ble, som alltid, filmet og blir om få dager lagt ut som video og podkast. Vi takker for en flott helg sammen, i et godt og trygt felleskap om felles mål: forstå hvem vi er og leve et harmonisk og fredfullt liv med alle levende vesener.
Se flere bilder på vår fb-side Den norske sotozen buddhistorden | Facebook
Er du interessert i et zen-buddhistisk fellesskap, hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Lyset i den mørke tiden

Lys i lykter har vært benyttet i buddhistiske tradisjoner i uminnelige tider. Tradisjon tro brukes ulike typer lykter, alt fra stein til papir og ble i år markert den 15. juli. Ved inngangen til et tempel finnes alltid et par steinlykter og på hver side av et alter brukes lykter i metall. Lyktene skal ikke bare være til pynt eller lyse opp i mørke, de er også et lys til ære og minne over våre forfedre, samt de av templets medlemmer som har gått bort. Urabone er et buddhistisk begrep som i 606 kom til Japan hvor den i dag kalles Obon. Feiringen av Obon skriver seg helt tilbake til Buddhas tid, hvor festivalen hvor forfedrene ble minnet het «Ullambana» (Sanskrit) som betyr «Å henge opp ned i lidelse». Det var en av Buddhas disipler ved navn Maudgalyayana som i sin meditasjon hadde sett sin avdøde mor gjenfødt blant de «Grådige ånder – Hungry ghosts) avmagret og lidende uten hverken mat eller drikke. I håp om å kunne hjelpe sin mor, søkte han råd hos Buddha. Buddha talte om hvordan sanghaen (fellesskapet) skulle be og lysevelsignelse over de som har det vondt, samtidig som det ble satt fram offerskåler med mat til de døde. Maudgalyayana gjorde som Buddha sa, og forstod at han ikke bare reddet sin mor fra lidelsen, men også en del andre skjeler i samme uføre. Dette gjorde han så henrykt at han danset av glede. Den opprinnelige teksten heter Yulanpen Sutra (også kalt Ullambana Sutra) ble oversatt til kinesisk med tittelen 盂蘭盆經 yúlánpén-jīng. På Japansk er tittelen Urabon-kyō. I snart 2500 år har denne skikken vært holdt i hevd, gjennom mange og ulike buddhistiske kulturer.
Apropos tiden på året vi er inne i. Kirkens har vert fleksibel med hensyn til plassering av sentrale markeringer. Feiringen av Jesu fødsel ble flyttet til den 24. desember når vikingene hadde sin jol, ofret og ba gudene om at solen måtte snu og komme tilbake. Tidlig på 800-tallet fant kirken det også betimelig å plassere sin egen Allehelgensdag til 31. oktober, når det i Irland og Skottland ble avholdt den hedenske keltiske feiringen Samhain. Altså fra Samhain til «All hallows eve – Alle helliges kveld» til vår tids Halloween. Når dette er sagt og gjort, må det vel være greit at vi buddhister i Europa like godt flytter hele Obon-feiringen fra midten av juli til slutten av oktober!  
Er du også glad i buddhistisk historie eller vil være en del av den? Da er du hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Hinsides den tenkte tanke!

Det finnes en tid for å tenke, refleksjon og selvrefleksivitet. I zen-buddhistisk praksis finnes også en tid for det vi kaller «hinsides tanken» som er en tilstand når tanker får fritt komme og gå. Det japanske begrepet Hi-shiryo 非思量, kan oversettes med «utenkelig eller å tenke på ingenting». I vår zazen, en metodisk tilnærming til den bevissthet som lar oss se tingene slik de er, står tankene eller forestillingene i veien. Illusjoner skapes ved et mønster av tanker som ofte henger sammen med hvordan vi ønsker at virkeligheten ser ut. Eller at vi søker etter en bekreftelse på egne forestillinger. Zazen er å la kropp og sinn få ro slik at alle forestillinger, forutinntatthet og tanker falle bort. Hi-shiryo eller «utenkelig», er en metafor for «opplysthet». Opplysthet er med andre ord ikke noe vi kan tenke oss til eller på noen måte forestille oss.
For å hjelpe oss i å forstå dette kan vi gå til Zenmester Dogen (1200-1253). Han skriver i «En anbefaling om å praktisere zazen» vers 10 og 11.

«Kun å sitte, helt foruten egen tanke. Hva skal vi kalle en slik måte å tenke på, når man tenker på absolutt ingen ting? For dette er zazen. En enkel praksis av en Buddha, en Dharma-port av glede og tilfredshet, men som du selv med all verdens klokskap ikke vil forstå. Men når den stiger opp i deg, da finnes ikke lenger tvil og illusjon».  

 Vil du vite hva mer zen-mester Dogen og 5 andre store zen-mestere har å si om zen-meditasjon, da anbefaler vi boken: Form og formløshet. https://www.sotozen.no/nettbutikk
Interessert i et zen-buddhistisk fellesskap, hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ting og tang – Del 11

I tempelet vårt finnes håndholdte bjeller i ulike størrelser og toner. Disse brukes ved samtlige seremonier og ritualer. En håndbjelle kalt; inkin 引磬 på japansk, benyttes for eksempel av 1. ministranten som leder prosesjonen ved messe. Det kan være en eller tre ministranter som følger den forrettende presten eller officienten (munk eller nonne) frem til alteret. Under sløret med brokade er et skaft av lakkert tre og hvor det hviler en eller to puter med klangbollen på toppen. Det slås ulike signaler med en liten klubbe i tre eller metall. Det kan være signaler som innslag, venteslag og oppslag. Antall slag signaliserer om sanghaen (menigheten) for eksempel skal reise seg eller sette seg, om en aktivitet skal fortsette eller avsluttes. I vår orden har vi naturlig nok en egen ritualhåndbok som det tar flere år før mann mestrer. Ritualmester i Sotozen orden er en egen utdanning på linje med prester, liturger og kantorer.
Er du nysgjerrig på hvordan disse instrumentene lyder og benyttes i vår tradisjon, er du hjertelig velkommen som medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem