Ett folk – En jord

Det årlige Europakonsilet ble også i år avholdt på Zooms. Et hundretalls prester, både munker og nonner var samlet for studier, samtaler og orientering om ordenens ulike prosjekter. To dager framfor skjermen er krevende, men det er overkommelig sammenlignet med andre utfordringer vi står overfor. Sotozen er en internasjonal organisasjon med templer på alle kontinenter. Les mer her: https://www.sotozen.com/eng/

I tillegg til å spre Buddhas lære er vi stolte bærere av en tradisjon som strekker seg uavbrutt gjennom nasjoner, helt tilbake til Buddha. Ordenen er ikke bare opptatt av å driften av et førtitalls klostre som utdanner prester til de om lag 16000 templene. Templene våre har som det viktigste formål å være i menneskers tjeneste. Templene og Zen-sentrene er også steder for regelmessig zen-meditasjon. Vi er ikke opptatt av at alle mennesker skal konvertere til buddhismen, eller praktisere zen, men å bidra til å gjøre verden til et godt sted å være. Likestilling, likeverd og inkludering er faner vi holder svært høyt.

Med oss fra Bloomington, Indiana (USA) var abbeden ved Sanshin Zen Community, Reverend Shohaku Okumura Roshi. Vi fikk et strålende foredrag om betydningen av munker og nonners forskrifter og løfter som avlegges ved ordinasjonen. Økologi og bærekraft er grunnsteiner i Buddhas lære, noe som oftest er et tema på våre møter. Med oss fra Houston, Texas var Reverend Konjin Godwin. Hun er Director of Soto Zen Buddhism International Center. Hun forteller blant annet at Sotozen Orden har i dialog med FN, forpliktet seg til å arbeide for å nå FNs bærekraftmål. Vi klarer oss ikke uten et godt forhold til hverken moder jord eller til hverandre.  Du er selvsagt hjertelig velkommen som medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Vi ærer i dag en annerledes lærer på Verdens lærerdag 5. oktober.

Ingen ringere enn han som har fått tittelen «Zen-buddhismens far» den 28. patriark, zen-mester Bodhidharma.

Bodhidharmas historie er fascinerende og hans tilnærming til zen var unik. Han brukte uttrykk som «Å se din egen natur er zen … For uten tanken … Alt du gjør er zen». Andre lærere betraktet zen som et middel for renselse av sinnet, eller et nivå på vei til en buddhas åndsnærværelse. Bodhidharma likestilte zen med en buddhas åndsnærværelse og kalte den for «alminnelig bevissthet». Istedenfor å be elevene sine om å foredle sitt sinn, beordret han dem inn mot fjellveggen. Til bevegelser som tigre og traner, som hule sivstrå som flyter med elven Yangtze, eller som en enslig sandal. Bodhidharmas Zen tilhørte Mahayana-tradisjonen, som så mange andre zen-mestere. Han instruerte i buddhistisk praksis, disiplin, meditasjon og ikke minst i Dharma. I tillegg brukte han «sverdet», som hans mester Prajnatara hadde gitt ham. Med dette skulle han «hugge over» sinnets bindinger og befri sine elever for alt av regler, tilstander av halvbevissthet eller ubevissthet. Ja sågar skulle de bli fri fra de hellige skrifter. Et slikt sverd er imidlertid vanskelig å få grep om, og vanskelig å bruke. Ironisk nok hadde hans arvtaker Hui-k`o bare én arm.

Vi anbefaler boken; Bodhidharma – Fire leksjoner om Zen
Personlig har jeg hatt stor glede og nytte av arbeidet med å oversette dette klassiske verket til norsk. Bodhidharmas leksjoner tar jeg frem og leser på nytt, med jevne og ujevne mellomrom. Må de likeså være til inspirasjon for andre. Vi kan slå fast at essensen i tekstene, som var relevante for 1540 år siden, er like aktuelle i dag. Og spørsmålet om hvem vi er, vil følge generasjoner langt inn i evigheten.
Boken får du i vår nettbutikk: Nettbutikk — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN
Du er også hjertelig velkommen som medlem hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Klima på tvers

Forum for Tro og Livssyn Kristiansand inviterte i kveld til en spennende og viktig klimasamtale.
Introdusert og ledet av Paul Leer-Salvesen, som er professor emeritus, forfatter, teolog og etiker.
Deltakere i samtalen var:
Såzen Kusano Larsen, buddhist
Ibrahima K. M. Saidy, muslim
Haakon Gunleiksrud, humanetiker
Hildegunn Marie Tønnessen Seip, kristen
Tomm Kristiansen, kristen med et internasjonalt perspektiv (tidligere utenrikskorrespondent for NRK)

Innlegget til Såzen - Spørsmålet om det er noe ved Buddhas lære som forplikter oss til å ta vare på naturen?

Miljøutfordringene vi står overfor i dag var antageligvis ikke stort tema på Buddhas tid, men at Buddha var opptatt av fordeling av ressursene det ingen tvil om. Det er i buddhismen ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når vi snakker om forgiftninger nevner Buddha tre mentale gifter som forhindrer oss fra å se det hele og klare bilde, og dermed får negative konsekvenser for liv, natur og miljø

De tre giftene kalles: Grådighet, hat og forvirring.

Det første er «Grådighet».
Det ligger kanskje i menneskets natur å skulle å ha det meste, og stadig mer av det. Grådighet er når vi ikke er villig til å dele godene med hverandre. Når vi blir styrtrike på rovfiske, illegal jakt på utrydningstruede dyrearter og ansvarsløs avskoging. Når vi kjører store mengder søppel til Afrika eller havs hvor det dumpes. Når vi flagger ut til land som har færre eller ingen krav til rensing, for større økonomisk avkastning.

Det andre er «Hat».
Hat bygger på grådighetstanken. Hat vet vi fører til stridigheter og i krig over naturressurser. Vi leser bl.a. at Buddha måtte mekle mellom to byer som var på randen av krig da ingen ville dele på vannet fra en elv.

Den tredje giften er «Forvirring / uvitenhet»
I debatten om de store og alvorlige klimaforandringene er menneskeskapte er det mange meninger. Forvirring kan også være en årsak til hat. Vi hører om miljøforkjempere som blir utsatt for hatefulle ytringer. Forvirring eller uvitenhet gjør at mange blåser i kildesortering og gjenbruk. Uvitenhet har ført til at vi i mange år har brukt produkter som viser seg å være puttet fulle av mikroplast.

Det som redder oss fra Grådighet, hat og forvirring er Nøysomhet, medfølelse og visdom. En grunnleggende buddhistisk doktrine er, at dersom vi ønsker å ha det godt, så er vi avhengig av å gjøre det som er godt, ikke bare for oss selv og for hverandre, men også for miljøet og verden vi lever i.
Så har jeg tatt med meg to gjenstander. Det ene er munkenes spiseboller (mine egne) som uttales Ååryåki i vår tradisjon og betyr «Akkurat passe». Det skal minne oss om å unngå fråtsing og at mat kastes. Dette gjøres som en grunnleggende respekt for egen helse og naturen. Spisebollene er av tre, varer livet ut og er i høyeste grad bærekraftig. Det andre er et lite buddhistisk flagg med de fem fargene. Hver og en har en religiøs betydning, men de er også knyttet til naturen og de fem elementene: jord, vann, vind, ild og metall.
Avslutningsvis repeterer vi: «forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv».

Historisk dag i vårt tempel og i landet

I dag klokken 16 fikk vi igjen lov til å samles og klemmes. På denne solskinnsdagen ble det, i vårt beskjedne tempel, holdt barnesigne for vesle Niklas. Hva som defineres som signe eller velsignelse i buddhismen, bygger naturligvis på definisjoner, tolkninger og ulik praksis tradisjonene imellom. Språket vi snakker i dag har sin historie. Norrønt «signa», kommer opprinnelig fra latin og betyr «seire». Signe eller velsignelse som et adjektiv i perfektum partisipp betyr: herlig og vidunderlig. Som adverb betyr det å være fri for nykker som f.eks. primadonna-nykker. Det hebraiske ordet for velsignelse er «beraka» betyr å ønske noen lykke. Tathāgata (sanskrit) er en buddhatittel. Den betegner en som har seiret over ondskapen og  forfengeligheten og nådd det høyeste mål som kalles: fullkommen opplysning, Nirvana. Buddha-Dharma er for buddhister den største velsignelse. La oss huske Siddhartas egne ord natten han våknet/seiret: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei ut av lidelsen».
Henrik Ibsen skrev: «Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om». Og kanskje er det nettopp derfor vi samles i glede, håp og drømmer for våre barn. Å velsigne barn har vi mennesker sannsynligvis gjort til alle tider, i alle kulturer og på alle tenkelige rituelle vis.

Det som kanskje er litt uvanlig, er at foreldrene til Nikolai har valgt tre ulike tradisjoner for hvert av deres tre barn. Dette forteller litt om tiden vi lever i, men også om foreldrene, som med raushet, åpenhet og toleranse lar deres barn få vokse opp og følge sine egne evner og interesser, også når det gjelder spørsmål knyttet til tro og livssyn.

Buddha som levde for nesten 2600 år siden var var et barn som alle andre og hans far kong Suddhodana gjorde alt som sto i hans makt for at sønnen skulle overta tronen og bli en stor konge. Lille prins Siddharta ville noe helt annet, men han forstod det ikke helt før han ble en ung voksen. Han kunne valgt et liv i rikdom, som hersker over kongeriket i Kapilavatsu, men han søkte sin egen vei. Ved å bli en Buddha gav han en hel verden en vei ut av grådighet, hat og forvirring. Ikke med makt og trusler, men med selvinnsikt, visdom, toleranse og medfølelse for alt levende. Vi gratulerer alle så mye med dagen.
Er du også for at barn skal kunne velge sin egen vei er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ting & tang – Del 10

Vi har nå kommet til det av våre liturgiske instrumenter som muligens ligger aller lengst ifra den tonalitet vi er kjent med i vår del av verden. Cymbaler er riktignok et velkjent instrument og finnes i slagverk, korps og symfonisk musikk. Ordet cymbal kommer fra latin, cymbalum, som igjen kommer fra Gresk – kumbalom. Instrumentet stammer imidlertid fra det asiatiske kontinentet hvor det i kinesisk kultur har det vært benyttet bl.a. ved religiøse ritualer i over 2000 år.

Cymbalene kom til Europa i middelalderen via Midtøsten. Instrumentet var borte i en periode før det dukket opp i Tyrkia på 1600-tallet (tidligere Det osmanske eller ottomanske rike 1299-1923) hvor de ble benyttet i militær sammenheng kalt (Janitsjar musikk). Janitsjarene var opprinnelig elitesoldater og livvakter som tjente den osmanske sultanen. I det 18. århundre begynte europeiske militære grupper å kopiere janitsjarenes musikk og et annet ord for et moderne musikkorps er nettopp janitsjarorkester.

Lyden av våre symbaler er imidlertid av en annen karakter og gir umiddelbart assosiasjoner til det eksotiske asiatiske kontinent. Denne typen symbaler kom til Japan fra kinesiske og koreanske buddhistiske tradisjoner og er et svært krevende instrument å få en ren og behagelig lyd i. Det kreves mye øvelse, noe Shåyu kan skrive under på når han her forsøker seg i denne presentasjonen. I vår sotoiske tradisjon kalles disse Myåbachi og benyttes ved spesielle anledninger, som innsettelse av ny abbed eller abbedisse og gravferd, for å nevne to. Når og hvordan dette instrumentet vil benyttes i vårt tempel, gjenstår å se. Du er velkommen som medlem enten du er glad i cymbaler eller ei. https://www.sotozen.no/bli-medlem 

En felles buddhistisk kulturarv

I forrige innlegg skrev vi litt om forskjellene mellom buddhistiske tradisjoner. Denne gangen måtte det bli et forsøk på å si noe om hva de ulike tradisjonene har til felles. Det er umulig å gi en fullstendig beskrivelse av hverken forskjeller eller likheter, og hvorfor det har blitt slik. Jeg tar sjansen på påstanden at buddhister samles om en felles kulturarv. Det som er selve plattformen for denne kulturarven, uavhengig av kultur og tradisjon er først og fremst tre ting, nemlig Buddha, hans lære Dharma og felleskapet kalt Sangha. Videre må vi støtte oss på det historiske tekstmaterialet som finnes. Fortellingene om prinsen som forsaket tronen og ble en Buddha. Buddhas taler ble husket og siden nedtegnet. De deles i to skriftsamlinger som er skrevet på sanskrit (et gammelt indo-europeisk skriftspråk) og pali (en dialekt benyttet på Buddhas tid) og omtales som; De kanoniske sanskrit-tekstene og Pali-kanon. Begge disse tekstgruppene bygger på historien om hvordan prins Siddhartha Gotama fra kongerike Shakya (nord i India i dag Nepal) ble født. Videre hvordan han forsaket kongetronen, ble en religiøs, spirituell, åndelig og søkende asket som våknet og i dag kalles Shakyamuni Buddha – Den opplyste fra Shakya-folket. Buddha var også en kritiker av gudedyrkelse og ofringer. For de som ønsker å sette seg inn i tekstene kan man finne komplette oversettelser på flere språk inkludert engelsk. Oversettelse til norsk har pågått en tid og med tiden vil ganske sikkert alt bli å lese på vårt eget språk. Meditasjon som Buddha underviste og praktiserte regner jeg med at alle buddhistiske tradisjoner samles om. Almissevandring, hvor munker og nonner mottar mat, antar jeg er en annen. Det er vel heller ingen tvil om at munker og nonner også er i menneskers tjeneste og ikke bare studerer, mediterer og lever på folkets giverglede. Tjenester kan være så ymse; kan nevne undervisning, samtaler og seremonier som vigsel og begravelse for å nevne noen. Til sist så kommer vi kanskje ikke bort fra at formålet med vår buddhistiske praksis er å våkne til vår egen buddha-natur og på den måten bli en Buddha. Akkurat det viser seg å by på utfordringer, for hva vil det egentlig si å være en Buddha – Den som har våknet? Du er hjertelig velkommen til vårt fellesskap, en Sangha som ikke forventer at du skal bli noe annet enn det du er. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Et mangfold i Buddha

Vi fikk nylig et spørsmål om hva som skiller de mange buddhistiske retningene. Det er et spørsmål som de fleste av oss ikke kan svare på, og om det er publisert studier på sammenlignende buddhisme vet jeg heller ikke. Dette er et interessant og for noen et viktig spørsmål. I begynnelsen, for snart 2600 år siden, var Buddha og hans lære Dharma (Den sanne læres ord) en lokal indisk bevegelse. Vi kan si at denne religiøse eller spirituelle bevegelsen var relativt homogen i omkring 450 år, fra oppvåknelsen og frem til det 4. av fire konsil som fant sted etter hans død. Ved dette konsilet som ble avholdt i Kasmir og ledet av kong Kaniska, ble munke- og nonneordenene ble delt i to: Mahayana og Hinayana. Buddhas lære og buddhistisk praksis hadde spredde seg nord-vest i Sentral-Asia, nordover til Tibet og Mongolia og store deler av det sør-østlige og østlige asiatiske kontinentet. Buddhas lære fikk rotfeste i en rekke land med eksisterende kultur og lange tradisjon. Eksempelvis har Japan, hvor Sotozen har sin opprinnelse, hatt buddhisme i 1600 år. Japansk kultur og tradisjon har bidratt til å forme det vi i dag kaller «japansk buddhisme». Hvordan skiller denne seg fra nabolandene Korea og Kina? Kanskje er ikke særlig mye sammenlignet med forskjellen mellom Japansk buddhisme og den vi finner i Sri Lanka, som er en av de eldste tradisjonene utenfor India og det vi kaller tidlig Indisk buddhisme. Den aller største forskjellen mellom buddhistiske kulturer er kanskje språket. Selv om det buddhistiske originalspråket er Sanskrit og Pali, brukes disse i dag i liten grad utenfor India. De studeres riktignok av noen lærde buddhister og spesielt interesserte akademikere, men det går for de meste på engelsk i England og japansk i Japan osv. Andre forskjeller handler for eksempel om mat, klær, musikalske uttrykk interiør og arkitektur. Noen forskjeller buddhistiske tradisjoner imellom henger naturligvis sammen med det respektive lands ideologi, som er sosialt forankrede systemer som normer og verdisyn.
For oss i Den norske sotozen buddhistorden har det vært viktig å redegjør for vår historie, praksis, ideologiske forankring, trosbegrep, troslæren og vår buddhistiske humanetikk. Alt dette og mer til om vår tradisjon finner du i vår ordens Observans: https://static1.squarespace.com/static/5bfd270d697a98c109354a7c/t/5c09a4f321c67c2b6cccebe0/1544136033277/Observans2017.pdf Hva andre tradisjoner angår må du dessverre forske litt på egenhånd. Liker du at den zen-buddhismen vi representerer er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhismen har kommet for å bli

Neste år er det 20 år siden vår zen-buddhistisk tradisjon ble etablert i Norge. Den har sin opprinnelse fra Japan og er en internasjonal orden som blant annet utdanner buddhistiske prester, blant både munker og nonner. Likeverd er en viktig verdi hos oss. Ordenen som institusjon har ansvar for å ivareta og videreføre en flere hundre år gammel tradisjon. Det sørges for opplæring av munker og nonner, utdanning av prester i et zen-buddhistisk trosfellesskap. Et trossamfunn i Norge som er inkluderende og tjenestegjørende. Den er misjonerende i den forstand at vi sprer og formidler Buddhas lære og buddhistisk praksis. Flere buddhistiske trossamfunn fra en rekke asiatiske tradisjoner har fått fotfeste i Norge. Sekulær buddhisme finnes også. Andre religiøse samfunn etableres også her hjemme med jevne mellomrom. I nyere tid har vi fått moskeer, ortodokse kirker fra Øst Europa, koptisk kristendom fra Nord Afrika, Bahai, en monoteistisk religion med opprinnelse fra Iran og Åsatroen som er vekket til live etter vikingene, for å nevne noen. Kirkeskatten har blitt gjeninnført som obligatorisk for alle borgere, og alle trossamfunn kan derfor søke om refusjon av denne som et tilskudd basert på antall registrerte medlemmer. Denne statsstøtteordning til alle trossamfunn ble lovfestet i 1969.
Vi gleder oss over å ha medlemmer i alle fylker, i alle aldere og alle lag av befolkningen. Steg for steg har vi planer for et senter for vår virksomhet, et åpent og kontemplativt kloster i Norge. Om du også vil være med oss og blant annet motta et beskjedent medlemsnytt, er du hjertelig velkommen. https://www.sotozen.no/bli-medlem

Halv pris – Et OL-tilbud fra vår nettbutikk

Vi gratulerer Norge med flotte prestasjoner i Tokyo - Halv pris så langt beholdningen rekker: 4 gull-Buddha-anheng med justerbar silkesnor + 1 valgfri bok + pins, og en gratis CD! Send OL-A,B,C eller D med navn og adresse til: sozen@online.no eller Fb – Messenger. Kan vipses til Den norske sotozen buddhistorden 571162, eller overføres ordenens konto: 1506 26 98028. Kun kr. 385,- Flott i egen samling eller som gave! Du kan lese mer om produktene her: https://www.sotozen.no/nettbutikk

Ting og tang - Del 9

Fra Saifukuji tempel i Japan har vi blant annet fått donert to lesebord. I våre templer er det som regel kun liturgen og kantoren som sitter bak et lesebord, da de er sentrale i seremonier og ritualer. Andre munker og nonner må pent holde tekstboken selv. Dersom det er munker og nonner nok tilstede, blir lesebordet med dagens tekster, båret frem og plassert framfor liturgen, på et bestemt sted tidlig i messen. På samme vis blir den hentet og båret ut ved messens slutt. Noen lesebord er lave og benyttes når det sittes på gulvet, andre er høye og brukes naturlig nok når man står oppe. Det er vanlig å bruke et antependium (av latin – ante «framfor» og pendere «henge») og er et tykt tekstil med innvevde symboler eller motiver. Jo viktigere messen er, jo flottere er antependiet. I min tid som novise i japanske klostre var det kun liturger av rang som fikk et antependium på lesebordet. Munker og nonner i lære fikk klare seg uten. I de lokale templene derimot er det vanlig med antependier. Disse byttes ut fra tid til annen, mest for forandringens skyld. Ved høymesser benyttes selvsagt de vakreste tekstilene. Noen vil tenke at dette snobberiet må være i sterk kontrast til den buddhistiske tanke som ikke fremmer materialisme, pomp og prakt, men nøkternt, måteholden og minimalisme? Som kirker og moskeer er også buddhistiske templer forskjellige i sitt interiør, fra de totalt minimalistiske til de mest overdådige. Vi skal også huske at mye «Ting og tang» i vårt tempel som de fleste andre, er gaver. For munker og nonner betyr et nydelig interiør muligens mindre, men vi ønsker at besøkende skal få en god visuell opplevelse. Buddha har mange mennesker i arbeid, innenfor en lang rekke håndverkstradisjoner. Lesebordene vi har fått er ikke blant de aller enkleste, men laget for å kunne brukes i flere generasjoner. Vi ser frem til å finne en større eiendom for vårt tempelprosjekt slik at vi kan ta i bruk alle de flotte tingene vi har fått. Det er Shinei som viser her frem et av våre flotte lesebord. Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

20 år som buddhistprest

Den 26. juni 2001 ble jeg prestevigslet ved Sojiji kloster i Japan. Før jeg ble munk hadde jeg allerede bodd lenge i Japan og arbeidet som lærer. Etter noen år som lekmann bestemte jeg meg for å ta utdanning i kloster. Det ble buddhologiske studier og prestestudent ved to klostre, og praksis ved to lokale templer. Hovedoppgaven ble innlever innlevert og handlet om ordenens tjenesteliturgi og grunnleggende deler av den monastiske liturgien, oversatt til norsk. Målsetningen var klar, jeg måtte dele denne tradisjonen med mine landsmenn. Etter 13 år i Japan og med titlene Kaikyoshi (lærer som sprer Buddhas lære) og Osho (prest) ble det retur til hjembyen Kristiansand.  
Den Norske sotozen buddhistorden ble etablert i april 2002 og startet med 4 medlemmer. I dag er vi 350. Den første munken ble ordinert 8. desember samme år, og nesten 80 medlemmer har mottatt innvielse og fått et buddhistisk navn. Her hjemme har vi, munker og nonner, etter hvert fått god erfaring med tjenesteliturgien. Den har fått en språklig form som passer inn i vår kultur og med våre tradisjoner. En ideell stiftelse ble opprettet i januar 2005, hvis formål er etablering og drift av et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av munker og nonner.
I Japan finnes en tusen år lang lovsangtradisjon og er et eget fag i utdanningen av munker og nonner. Vi startet arbeidet med ti utvalgte sanger, og sammen med en pianist var utfordringen å finne et musikalsk uttrykk som hadde klare elementer fra både den norske og den japanske musikktradisjonen. I 2017 publiserte vi Zen-buddhistiske Lovsanger sammen med en CD. Et eget lovsangkor har vi også og syv andre publikasjoner har det også blitt så langt.
I disse årene har jeg arbeidet med oversettelser, formidling, undervisning og zen-buddhistisk praksis, i vårt beskjedne tempel midt i bibelbelte. Selv om buddhismen er verdens eldste misjonerende religion, gjør vi ikke det ved å overbevise andre om hva som er rett tro og praksis. Buddha var tydelig på at vi skal vise respekt for andre tradisjoner.
Som ordenenes første zen-buddhistprest i Norge, er jeg glad for at nummer to var søster Anjun. Med to av ordenens munker som prestestudenter blir hun neppe den siste. I disse dager ser vi på eiendommer som kan bruksendres, videreutvikles og bli et fremtidig kloster. Etter snart 30 år i skolen vil jeg snart gå av med pensjon, og forhåpentligvis få mange år i ordenens tjeneste. Mitt ønske og mitt håp er at ordenen og stiftelsen blir en livskraftig organisasjon, hvor tradisjonen blir ivaretatt og templets virke utvikles og styrkes gjennom kommende generasjoner.
Å etablere Sotozen-tradisjonen i Norge er ikke mulig for en person alene og det er mange å takke; kollegiet, styremedlemmer, de som støtter oss med et medlemskap og alle som har vist interesse og stilt gode og viktige spørsmål. Utvikling finnes ikke uten interesse, og ingenting mer gledelig og inspirerende enn når folk sier at de er glade for at vi finnes.     
Vil du være med oss i vårt arbeid er du hjertelig velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem

22. juli – Ti år etter, Stiftelsen Arkivet

Dagen i dag skriver en forferdelig dag i våre historiebøker. Norge ble for 10 år siden ble rammet av to terrorangrep hvor 77 mennesker ble drept. Bygningen, kjent som «Arkivet» ble oppført i 1935 for Statsarkivet i Kristiansand, og mest kjent som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i perioden 1942-1945. I dag heter det ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. I dag ble det markert (10 år etter) med åpent hus for samtaler og ettertanke, samt ulike minnemarkeringer. (FTL) Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand var invitert til en tverreligiøs minnestund appeller og musikk.

Såzen L. Kusano, prest i Den norske sotozen buddhistorden holdt følgende appell:
Kjære alle sammen. I dag samles Norge med lys og blomster, for de som kom hjem igjen, og for de som bærer på sorgen og savnet etter sine venner og kjære som gikk bort i de meningsløse handlingene 22. juli. Den 13. juni 1969 ble lov om religionsfrihet vedtatt og nedfelt i Grunnloven. De fryktelige hendelsene, for 10 år siden, var også et angrep på vår rett til å velge tro og livssyn. Loven skulle gi oss trygghet, frihet og glede ved også å kunne samles i moskeer, templer og synagoger. Helt tilbake i 1814 sikret Eidsvolls menn oss rett og frihet til å ytre oss. En rett mange har misbrukt, og i så stor grad, at det i 2005 måtte innføres en egen rasismeparagraf. I skolene våre har det blitt nødvendig å innføre nulltoleranse for mobbing, trakassering og sosial utestenging. Dessverre forhindrer ikke slike tiltak at moralske normer brytes, at lover og regler settes til side, eller at noen forføres av hatefulle ideologier. Heller ikke at enkelte trossamfunn, år etter år, får drive negativ sosial kontroll og at de fra sine pidestaller latterliggjør og demoniserer annerledes troende. Det finnes ikke noe regelverk som kan forhindre at mange barn og unge vokser opp i hjem hvor de voksne spyr ut avskyelige karakteristikker av homofile og transseksuelle. Til alle disse har jeg kun to ord: nei det er ikke «fuck you», men ydmykhet og vennlighet. Siden vi er her på Arkivet kom jeg til å tenke på forfatteren og lyrikeren Arnulf Øverland. Han stod opp mot undertrykkelse og voldsbruk, og talte blant annet nazismen midt i mot. For det fikk han 4 år i tysk fangenskap. Øverland talte også kirken midt imot og kalte kristendommen Den 10. landeplage. For dette ble han i 1933 tiltalt for blasfemi, men ble frikjent etter krigen.
I dag må vi løfte blikket, og selvsagt er det ikke religionene som er landeplagen, men menneskers «forbistrede skråsikkerhet». Med skråsikkerhet vokser skylappene, med fare for at vi kun ser vår egen fortreffelighet, og hvor verdier som ydmykhet og vennlighet mister sin edle misjon. Det motsatte av skråsikkerhet, ja hva er det? Jo det er ydmykhet, og av den følger vennlighet. Buddha sa: «For aldri vil dette skje: at hat tar slutt av mer hat. Det er av vennlighet at hat tar slutt». Helt til sist: Buddha fortsetter: «La være å skade eller fornærme noen, overhold den grunnleggende moralske norm, spise med måtehold og lev et liv i ro og fred.» sitat slutt. Tusen takk!

Andre appeller var ved:
Freddy Berg, prest i Den norske kirke - Akmal Ali, imam for Muslimsk union i Agder - Kristian Røssaak, org.rådg. for Humanetisk Forbund - Ivar Skippervold, prest, musiker og forfatter sang sin egen sang «Håpet lever.» På bildet er også Neda Blakstad, styreleder i FTL-Kristiansand

Vil du være med buddhister for liv i ro og fred?: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Å ta hensyn

Å ta hensyn til andre er en grunnleggende etisk norm. Ethvert møte med et annet menneske er en øvelse i å sette seg selv litt til siden. I et kapittel i Dhammapada ber Buddha oss om å søke fellesskap med de vise. Vers 208: «Følg de vise, kunnskapsrike, tålmodige og pliktoppfyllende. Følg slike mennesker av godhet og forstand, slik månen følger stjernenes vei.»
Vil du også følge Buddha er du velkommen hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ondskap er lett, men det gode er vanskelig. Dhammapada vers 163

«Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt.»

Dhp. 12:7 Fortellingen om et forsøk på å splitte ordenen

En dag, når Buddha underviste i klosteret i Veluvana kom Devadatta til ham med et forslag. Siden Buddha begynte å bli gammel, burde ansvaret for ordenen med fordel gis til ham. Buddha godtok naturlig nok ikke forslaget og Devadatta ble svært fornærmet, og fra da av var han en meget bitter mann. Han prøvde å drepe Buddha, men alle forsøkene hans mislykkes. Senere prøvde han en annen taktikk og gikk denne gangen til Buddha og foreslo fem ordensregler som munkene skulle følge resten av livet. Han foreslo (i) at munkene skulle bo i skogen; (ii) at de bare skulle spise mat gitt som almisser; (iii) at de bare skulle gå med kapper laget av materiale andre hadde kastet; (iv) at de skulle bo under trær; og (v) at de ikke skulle spise fisk eller kjøtt. Buddha hadde ikke noe imot disse reglene og lot de som ønsket å følge dem gjøre det, men han ønsket ikke å innføre disse reglene som bindende ordensregler for hele ordenen. Devadatta hevdet at reglene han foreslo var mye bedre enn de som var der fra før, og noen nye munker sa seg enig med ham. En dag, etter at Buddha hadde tatt dette opp med ham, innrømmet Devadatta at han hadde forsøkt å skape splittelse i ordenen. Devadatta ble irettesatt og fortalt at dette var svært alvorlig, men tok det ikke til seg. Devadatta informerte den ærverdige Ananda at han fra nå av ville følge alle religiøse aktiviteter og utføre sine klosterplikter separat fra ordenen stiftet av Buddha. Ananda fortalte så dette til Buddha. Da Buddha hørte dette tenkte han: «Devadatta begår en svært alvorlig ugjerning når han forsøker å splitte fellesskapet, og han vil lide for sine onde hensikter.» Så talte Buddha: «For en god person er det lett å gjøre gode gjerninger og det er vanskelig å handle ondt; mens for et ondt menneske er det lett å gjøre onde gjerninger og vanskelig å handle godt. Det er lett å gjøre noe som ingen er tjent med, men det er veldig vanskelig å gjøre noe som er nyttig og godt.»
Slik var det at Devadatta som fikk følge av en gruppe munker, brøt med ordenen og dro til Gayasisa. Sariputta og Moggallana, som var to av Buddhas aller fremste disipler, klarte å overbevise mange av munkene om at de hadde tatt feil. De kom tilbake til Buddha.

En merkedag, 5. juli

I dag markeres ettårsdagen for min mesters bortgang. Jeg var en mye yngre mann da jeg fikk audiens hos abbed Koshu Itabashi ved Sojiji kloster i Japan. Jeg hadde studert noen år som lekmann og hadde bestemt meg for å gå i kloster. Veien i kloster er ved munke-ordinasjon og zen-mester Saikawa mente han kunne legge inn et godt ord for Zenji (erkebiskopen). Under en nervøs audiens, snakket vi om mange ting og abbeden og jeg hadde det til felles at vi begge hadde tjenestegjort i marinen. Både anstanden og marinen viste seg nyttig, og fikk abbedens ja! Forberedelser ble gjort, tøy ble sydd og en dato for ordinasjonen hvor hår og skjegg skulle bort var fastsatt. Jeg hadde fått en ordensfar som gav meg munkenavnet 宗禅, som uttales Såzen og betyr sann-bevissthet. Denne merkedagen og minnemessen er ikke bare viktig for meg personlig, men for hele vår virksomhet. For det er gjennom relasjoner mellom ordensfedre eller ordensmødre at vi får komme på innsiden av tradisjonen og med det, bære den videre. Tilværelsen, studiene, undervisningen og praksis for munker og nonner er for spesielt interesserte. Klostrene er myteomsunnet og folk i Vesten har ofte et noe rosenrødt bilde av livet der. Jeg kan kun snakke for våre klostre i Japan som er alt annet en en dans på roser. At japanske fengsler har rutiner hentet fra zen-klostrene sier litt om livet og studietiden i et kloster. Og som studier andre steder, ikke alle kommer igjennom. Tilbake til abbeden. Å finne en god lærer er en av buddhismens mange tradisjoner. Ordensfar brukte de siste 20 årene av sitt liv på å etablere et helt nytt kloster i Japan. Det er ikke en arbeidsoppgave for hvem som helst og Itabashi zenji var heller ingen A4-japaner. Han var kunnskapsrik, vis og styrte bestemt, men vennlig. Han likte katter så godt at klosteret hans Gotanjoji, har blitt et sted som tar vare på hjemløse og mishandlede katter. Klosteret er kjent over hele landet og har fått kallenavnet nekodera (kattetempelet). Relasjonen mellom mester og elev blir som et familiebånd. Å være elev av Zenji gav meg ingen privilegier, men det åpnet mange dører. Før jeg forlot Japan banket jeg på mange tempeldører og ble tatt vel imot. Mitt oppdrag var å etablere et tempel i Norge og trengte nødvendig utstyr. Listen var ubeskjeden lang, men givergleden stor, og jeg antar at mye av årsaken var min lærer som alle viste hvem var. Vi takker for alle de fantastisk bidragene og en spesiell takk til patriarken, zen-mester og ordensfar Itabashi – Du er med oss i ånden. Alt vel, Såzen     

Ting og tang - Del 8

Vi har grunn til å tro at trommer ble brukt på Buddhas tid. Hinduismen som går tilbake lenge før Buddha ble født, er rik på musikk og hvor instrumenter knyttes til ulike guder som Shiva til trommen og Krishna til fløyten og så videre. Det er vanskelig å tenke seg klostre på Buddhas tid, med hundrevis av munker, uten at disse ble organisert ved hjelp av ulike signaler som slag på en tromme. Lyden av trommen var betraktet som en gjenklang av Buddhas lære og slag på trommen var et symbol på spredning av læren. Trommen finner vi flere steder i buddhistiske skrifter bl.a. Lotus sutraen kapittel 12, hvor vi kan lese: «Jeg slår på Dharma-trommen og forkynner med dette min søken etter Dharma i de fire retningene».
Buddha benyttet også trommen i parabelen om læren som langsomt kan forsvinne: «Se for dere at det slås på en kjempetromme som høres på lang avstand, det er jo fabelaktig. Tenk dere at trommeskinnet overtid slår små sprekker etter alle slagene. Sprekkene kan repareres, men lyden blir aldri den samme. Over tid og kraftige slag på trommen, vil flere sprekker oppstå. Den repareres igjen og igjen, og til slutt er det som å slå på et stykke skinn som knapt kan høres og ikke en tromme som bærer lyden langt av sted».
I vår tradisjon brukes tre typer trommer. Den minste er håndholdt, benyttes ved ritualer som begravelse og slås på med en trommestikke. Den mellomste henger på et stativ i Dharmahallen. På den benyttes to trommestikker og forsterker takt og intensitet ved resitasjon av sutra ved spesielle ritualer. Den største trommen finnes i både dharmahall og zazen-hall. På den benyttes en eller to trommestikker. Om jeg ikke husker feil signaliseres, hva som er i ferd med å foregå, med et 20-30-talls bestemte slag-fraser. Noen ganger i kombinasjon med andre instrumenter. I et stort kloster kan zazen-hallen og dharma-hallen ligge et stykke fra hverandre og instrumenter som stor klokke og stor tromme brukes også til å kommunisere mellom bygningene. Med andre ord et praktisk intercom-system fra lenge før elektronikken. Vi er utrolig heldige som har fått donert disse trommene og gleder oss til å ta dem i bruk. Vi er stolte tradisjonsbærere av en mange hundre år gammel orden. Liker du også historie?
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

«Sammen mot hat, rasisme og ekstremisme»

Heller ikke i år, grunnet korona, kunne Forum for Tro og livssyn besøke skolene med «Skoleseminaret». I stedet ble det filmet og er tiltenkt brukt i undervisningen på 10. trinnet og Vg3.
Innleder Geir Levi Eidhamar, ph.d. er dosent ved UiA. Han snakket om å se med en annens blikk / briller. Rasisme, diskriminering, hatefulle ytringer, empatiske muskler. Dialogens kraft m/ gjensidig respekt, hvor vi kommer klokere ut av samtalen / versus i debatt hvor det viktigste er å vinne det sterkeste argument. Bidrar religion og livssyn til å skape avstand eller bygge broer?
Thomas Hagen snakket om konspirasjonsteorier. Han har vært ansatt ved Arkivet siden 2011 og er utdannet historiker med ph.d fra UiA.
Dernest gikk dialogsamtalen rundt bordet mellom Iselin-kristen, Ervin-jøde, Levi-innleder, Ifrah-muslim, Kristian-humanetiker og Såzen-zenbuddhist.
Representantene i panelet snakker deretter ett minutt hver fra sitt ståsted. Dessverre kan jeg ikke å gjengi alle deltakernes innlegg da mye ble filmet hver for oss. Men her er mitt:

I buddhismen er medfølelse med det som lever og respekt grunnleggende verdier. I Norge har vi i 50 år hatt rett til å bestemme vår egen tro, og mange er overbevist, ja til og med skråsikker, på at det de tror på er det eneste sanne. Skråsikkerhet er helt ufarlig, men når skråsikkerheten kombineres med intoleranse begynner det å bli problematisk. Intoleranse er når vi ikke gir den andre plass for sin religion eller livssyn. Tåler vi ikke at den andre er annerledes eller tror annerledes, da slutter vi å snakke med hverandre, vi former ikke vennskap, og vi sier stygge ting om hverandre. Vi står i fare for å bli rasistiske og hatefulle. Da har vi blitt egosentriske og respektløse, i verste fall ekstreme i våre holdninger. Er det sånn et menneske du vil være? Ikke jeg heller. Da må vi øve oss på å tåle annerledeshet og gi hverandre plass.

God sommer

Kjære zen-buddhistvenner og alle 7000 som følger oss på Fb. Vær trygg på at vi ikke driver en storstilt pengeinnsamling hvor barn opplæres til å gi av sparepengene sine og ingen i lederverv blir mangemillionærer med eiendommer i utlandet. Den norske sotozen buddhistorden ble medlem av Facebook den 28. juni 2012 og er fortsatt viktig i vårt arbeid hvor ca. 500 innlegg er postet i løpet av disse årene. Siden er en rullende oppslagstavle som formidler vår virksomhet fra uke til uke. All informasjon om oss finner du på nettstedet www.sotozen.no. Ønsker du å utveksle meninger eller poste noe du vil dele eller saker du synes er relevant, bruk Møtested Sotozen: Møtested Sotozen | Facebook Fb. gjør det mulig for oss å nå interesserte og enkelt kunne kommunisere med medlemmer i alle landets fylker. Det synes vi er utrolig fint. Til neste år markerer organisasjonen 20 år i Norge, og vi er i gang med planleggingen av en hyggelig markering. Vi regner med at kovid-19 er historie neste sommer, og håper å kunne invitere til åpning av et større og funksjonelt tempel. Da må eiendoms-bodhisattvaene være på vår side. Vi skyller alle våre medlemmer en takk, som har bidratt til at vi nå er på eiendomsjakt. De fleste av våre medlemmer sørger for et årlig tilskudd fra staten, andre støtter med en kontingent eller et lite beløp i måneden. Noen har hatt tro på vårt prosjekt og vært tålmodige helt siden starten, april 2002. Alt arbeidet disse årene er basert på og frivillighet. Vi har prester, munker, nonner, styreledere og styremedlemmer som har lagt ned et betydelig arbeid. Aldri for et honorar, men alltid i dugnadsånd og for et felles mål. En takk også til alle dere som har vist interesse ved å følge oss, likt oss og delt. Vårt arbeid har så vidt begynt, men et fundament er «støpt», og vi ser fremover hvor sten på sten skal legges, til det som skal bli et unikt samlingssted for zen-buddhist-interesserte. Her skal lek og lærd møtes til zen-buddhistisk praksis, i stillhet, studier, hverdag og høytid. Hos oss er du velkommen som du er: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Pride-opptog og den slags

Hørte forleden noen si; «Må homofile og transpersoner absolutt vise seg frem og gå i tog? De har jo fått sine rettigheter!» Da håper jeg vedkommende og de mange likesinnede synes det er helt unødvendig for arbeidere å vise seg hvert år 1. mai. Alle kjenner jo til deres rettigheter og arbeidsmiljøloven. Kvinnene bør kanskje holde seg hjemme på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, alle vet jo at de kan ta lønnet arbeid, mammaperm og stemme ved valg. Vi kunne jo droppe 17. mai markeringen da vi alle er klar over grunnlovsdagen som vi har markert siden 1820-tallet. Jeg stemmer for for å beholde alle ovenfor nevnte opptog og at vi i tillegg innfører en ny. Religions-pride, hvert år 13. juni, da lov om trudomssamfunn og ymist anna ble vedtatt i 1969 og religionsfrihet ble nedfelt i Grunnloven § 16. Den fastslår at alle har rett til å drive religiøs virksomhet og etablere trossamfunn også utenfor den kristne tro. Selv om vi godt er klar over religionsfriheten i landet, er det dessverre for mange som ikke respekterer den. Kanskje er det derfor vi trenger disse markeringene, nettopp for å minne oss selv og hverandre på at respekt og solidaritet er verdier vi ikke har råd til å miste. Det er det faktisk verdt å gå i tog for. Hos oss er alle velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Litt om buddhistisk praksis.

Vår buddhistiske «praksis» er den måten vi gjør oss nytte av Buddhas lære og zen-meditasjon i vår hverdag. For å kunne kalle seg buddhist, bygger det naturligvis på en grunnleggende kjennskap til Buddha og hans lære Dharma. Dernest blir en tilslutning til denne læren, selve definisjonen på det vi kaller «tro», eller «tillit» som Buddha framholdt som et sentralt begrep. For ordinerte munker og nonner i vår orden følger særlige plikter. Disse kaller vi studie, undervisning, og tjenesteplikt. Lekpersoner (den menige mann og kvinne) er selvsagt ikke pålagt slike plikter, men det som munker, nonner og legfolk har til felles, er ønske om å leve i samsvar med Buddha-Dharma-Sangha og være et godt menneske. At Buddhas lære i dag defineres som en «religion» bygger på de kriterier som verden har utformet. For mange buddhister er spørsmålet om hva Buddhas lære egentlig handler om, langt viktigere enn endeløse polemiske diskusjoner om hva den skal kalles. Mange buddhister bruker det opprinnelige navnet «Dharma» som betyr naturlov eller virkelighet, og som i en såkalt «religiøs» kontekst kan oversettes til «Læren om den underliggende sannhet».
De som «tror» eller har «tillit» til at det som Buddha talte er sant, og godt for oss, og dermed ønsker å leve i samsvar med Buddha, læren og fellesskapet, kalles altså buddhister. Det kan derfor ikke være noen motsetning mellom å være «buddhist» og ens deltagen i buddhistisk «praksis». Med andre ord så lever en buddhist, etter beste evne, i tråd med buddhistisk livsførsel. Definisjon av «rett livsførsel» kan nok variere fra kultur til kultur, men i senter av Buddhas lære finner vi Den edle åtte-delte vei, som er felles for alle buddhister. I vår 250-siders Observans, som kan lastes ned gratis her: Observans — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN (squarespace.com) finner du 60 sider med flere kapitler som omfatter buddhistisk tro og troslære. Som Orden ønsker vi ikke å legge bestemte føringer, og aller minst drive noe som helst religiøs kontroll. Vår oppgave er å være veiledere med respekt for den enkeltes frie tanke og kritiske tenkning. Av våre 350 medlemmer er det nesten 80 personer som er innviet og mottatt et buddhistisk navn. Vi har ingen krav til innvielse eller hvor mye som skal eller bør kunnes i forkant av en innvielse. Vi får stadig henvendelser fra mennesker som er interessert i buddhisme og det synes vi selvsagt er hyggelig. Folk er forskjellige og har derfor ulike interesser og ulike behov, litt avhengig av hvor de befinner seg i sitt liv.
Som en lang buddhistisk tradisjon kan vi dele vår virksomhet inn i fire deler: 1) De buddhologiske studier – Studier som omhandler Buddhas liv og læren som finnes i tekstmaterialet: pali kanon og de kanoniske sanskrittekstene. Disse bygger på lignelser om hans fødsel, oppvekst, oppvåkningen i Magadha og 45 år med undervisning. 2) Det monastiske liv - Av historiene leser vi at buddha bygger opp en orden og klosterlivet. Han utarbeider regler for klosterlivet og underviser munker og nonner som etter hvert blir misjonærer og sprer læren. 3) Vår buddhistiske livsførsel – Et liv med Buddha oppsummeres i Buddhas lære i etiske og moralske spørsmål. Hjelpsomhet og giverglede. Læren om medfølelse for alt levende og visdommen som utsletter grådighet, hat og uvitenhet som er de tre sinnsgiftene som hindrer oss i å våkne til vår egen buddha-natur. Fordeling av naturresurser, forvaltning, bærekraft og gjenbruk. Læren om årsak og virkning og hvordan bryte ut av fødselen, døden og gjenfødelsens kretsløp. Læren om meditativ metode og hvordan sitte i oppmerksomt nærvær. 4) Vårt tempels tjenester – I dag er klostrene utdanningsinstitusjoner og templene samlingspunkter for lokale buddhister. Munker og nonner utdannes, spesialiseres og er alle tradisjonsbærere, veivisere i menneskers tjeneste. Våre templer tilbyr prestelige tjenester som barnesigne, konfirmasjon, vigsel, gravferd og minnemesser. Om buddhistisk «praksis» knyttes til religiøsitet, spiritualitet, åndelighet, humanetikk eller pragmatikk er spørsmål som vil diskuteres videre. Det undervises i zen-meditasjon som alle kan delta i. Metoden «Å sitte i oppmerksomt nærvær» inneholder ingen religiøse doktriner, men med mål om dypere erkjennelse av hvem vi er. Avslutter med å sitere Buddha i Diamanttalen: «Begrepene vi bruker er først og fremst en talemåte». Velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem