Av ulike gjenstander en buddhistprest eller lærer benytter i sitt virke er ulike septer, fra gresk skeptron og betyr «stav». I vår tradisjon brukes viftestav, lotusstav og krumstav. Djushin poserer for oss med hendene fulle. Viftestaven går helt tilbake på Buddhas tid og ble brukt av munker og nonner for å vifte bort innpåslitne fluer. På sanskrit ble den kalt Valavyjana og var et skaft med en dusk med hår fra ku, hest, yak eller hamp. Etter hvert fant kinesiske munker nytten av denne som de kalte fuzi 拂子. I Japan kalles den hossu 払子, mens vi har valgt å kalle den «viftestav» på Norsk. Fra våre indiske forbrødre og søstre gikk viftestaven på reise gjennom kulturer, og fra å være fluevifter til et symbol på posisjon og autoritet. Den er oftest benyttes rituelt ved høymesse, vigsel og begravelse. Lotusstaven nyoi 如意 med en utsprunget lotus øverst, og krumstaven kotsu 骨 som er en lotus på vei til å springe ut, er oftere brukt i forbindelse ved daglige messer, riter og i undervisning. En munk eller nonne får en krumstav overlevert som en del av det som kalles transmisjonen, som betyr at kunnskap og posisjon er ervervet etter år med formelle studier og praksis. I innlegget 28. mai «Veggvendt i ni år» er jeg inne på at det er først etter noen år med studier og egen erfaring at man kan snakke tilstrekkelig. Den som holder septeret er altså kompetent. Min egen krumstav er laget av eik som har lagt tusen år i norsk myr og blitt sort. Formen er skåret ut etter et omriss av min egen mesters stav, i Sojiji kloster i Japan på slutten av 90-tallet. En oppgave jeg hadde forberedt og utførte mens mesteren var opptatt med noe annet. Jeg mottok transmisjonen først året etterpå og operasjon «omriss» har til nå vært en godt bevart hemmelighet. I Norge er det så langt søster Anjun som har mottatt transmisjonen fra undertegnede. Dette kan sammenlignes med en stafettpinne som overleveres slik at en ny tradisjonsbærer fører den antesessorale linjen, som startet med Buddha, videre. Er du også interessert i buddhistisk tradisjon, bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhisme – naturvern, bærekraft og gjenbruk
Vi har fått spørsmål om det er noe i Buddhas lære som forplikter oss til å ta vare på naturen?
Miljøutfordringene vi står overfor i dag var antageligvis et ikke-tema på Buddhas tid, men at Buddha var opptatt av miljøet er det ingen tvil om. Det er ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når det kommer til miljøspørsmål inneholder Buddhas lære analytisk tenkning, kritisk refleksjon og forståelsen av årsakssammenhenger når utfordringer skal adresseres og problemer løses. Det gjelder naturligvis også i spørsmål om naturen. Visdom, i motsetning til egne tilfeldige ideer, er helt sentralt for å havne på rett vei. Rett innstilling og den gode hensikt, er nedfelt i buddhistisk etikk og sier noe om vårt moralske ansvar. Vi kan ikke på den ene siden sette pris på naturen og samtidig være likegyldig til hvordan vi behandler den. Med kunnskap om årsak og virkning vil det være direkte umoralsk å unnlate å gjøre det som er rett. Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog som het Isippatanamarukatayawan, hjorteparken ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara. I løpet av hans lange liv ble det undervist og meditert i skyggen av trær og i svale grotter. Det finnes også mange eksempler på at buddha var opptatt av å ta vare på naturen, som i tilfellet hvor han forbød munker og nonner å slå vaskevann ut i kanaler og elver da dette fikk konsekvenser for livet der. Noen husker kanskje fortellingen om da Buddha meklet for å forhindre et blodbad mellom to landsbyer som begge hevdet retten til vannet. Å leve i harmoni er å leve i sameksistens, både med ulike grupper og med naturen. Det egoistiske selvet er opphavet til lidelsen, både vår egen, andres, og elendigheten i naturen rundt oss. Det er ikke nok med faktiske kunnskaper og den gode hensikt, det må også rett handling til.
Gjenbruk er heller ingen ny tanke, for hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I Sigalovada Sutta gir Buddha råd til Sigalaka og sier: “Se at den som er vis og har god moral samler seg verdier som en bie samler samler honning.» Med andre ord bør vi leve, uten grådighet og kortsiktig vinning, men med tanke på bærekraftig og generasjonene som kommer etter oss. Svaret på det innledende spørsmålet er ja! Det finner vi i buddhistisk pliktetikk, nærhetsetikk og ellers sunn fornuft.
Resonerer dette med din oppfatning av natur, bærekraft og gjenbruk, velkommen til oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Veggvendt i ni år
Å meditere veggvendt er ingen ny metode. Vi må helt tilbake til Buddhas tid i India hvor grotter var brukt av buddhistiske munker og nonner. Disse grottene gjorde nytten, enten de var skapt slik fra naturens side eller gravd ut, spesielt i regntiden fra juni til uti september/oktober. I Sapta-parni grotten sørvest for Rajgir i Bihar i staten Magadha, skal Buddha hold til i perioden før han gikk bort. Det var også her det første historiske konsilet ble avholdt, ledet av Buddhas etterfølger Makakashapata. Man mener at Buddha også tilbragte tid i Indra-sala grotten for meditasjon og stillesamlinger. Det er også rimelig å tro at den legendariske munken Bodhidharma tilbrakte tid i en grotte eller flere 1000 år senere, før han reiste til Kina hvor han underviste og satt veggvendt i ni år. Også dert i en grotte. Vi anbefaler boken: Bodhidharma - Fire leksjoner om Zen https://sotozen.squarespace.com/config/pages På kinesisk ble det skrevet 面壁 og uttalt «miæn-bi» som direkte oversatt betyr «ansikt – hulevegg». Et sanskritord for å plassere blikket / oppmerksomheten på et punkter er «trataka». Om noen kjenner til et sanskrit-ord for «veggvendt» er jeg glad for tilbakemelding! Når den japanske zenmester Dogen tidlig på 1200-tallet studerte metoden i Kina under zenmester Njojo, var det nettopp ved å sitte vendt mot veggen. I Japan fikk de kinesiske ideogrammene uttalen «mem-peki». Veggvendt i ni år – menpeki kunen 面壁九年 har i zen-skolene blitt et begrep. Mange mestere benytter seg av dette når elever blir utålmodige eller etter litt øvelse og iver prøver seg på hva de tenker, føler, og mener om «zen». Jeg husker godt en av mine gamle lærere i Japan svare strengt, da en ung elev uttalte seg over evne: «Lukk munnen og sitt veggvendt og oppmerksomt nærværende i ni år, så kan du snakke om det!» Det ble stille i rekkene. Det er nok lurt å bruke litt tid på å forstå metoden før egne ideer og følelser får ta for mye plass i praksisen. Det finnes en tid for alt, og kun ved å gjøre noe, kan vi oppleve mestring. Jeg vet ikke hva jeg har mestret, men jeg har brukt nesten halve livet mitt på å sitte «veggvendt». Det eneste jeg tillater meg å si med sikkerhet, er at zen-meditasjon ikke har non verdens ting med vegg å gjøre. Uttrykket «veggvendt» er kun er en talemåte. Skal vi forstå hva det i virkeligheten innebærer må vi hinsides ordet. Da må vi av og til legge ord til side og bare sitte veggvendt og la oss fylles av det som faktisk er. Her i Kristiansand er det innskjerpede smittetiltak og i vårt beskjedne tempel er det fortiden ingen gruppeaktivitet. Det går an å komme innom etter avtale om du er frisk eller er vaksinert. Vi får holde ut litt til. Imens kan vi bruke tiden til å sitte i stillhet der vi er, mens vi blant annet leter etter en større eiendom for vårt klosterprosjekt. Er du interessert i oppmerksomt nærvær og en 2500 år gammel metode er du velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem
Student i buddhistisk historie
For de fleste er historie et spørsmål om interesse, men for oss munker og nonner er det ett av flere viktig fag. At vi har studie- og undervisningsplikt betyr ikke at alle munker og nonner blir eksperter i historie. Grunnleggende historiekunnskap for oss betyr kjennskap til Buddhas liv, hans lære Dharma og den historiske linjen fra India gjennom Kina, Japan og hit til Norge. I den anledning har vi publisert boken «50 fortellinger om Buddha» som er 50 lignelser fra Buddhas liv sammen med hans første og siste tale. For de som ønsker Buddhas lære i et nøtteskall er disse to talene det du trenger. Bakerst i boken finner du en oversikt over buddhismens hellige steder i India. Vi har også et oversettelses-team som arbeider med «Komplett Dhammapada» - Den sanne læres ord. Denne ontologien av Buddhas forkynnelser som består av 26 kapitler, 423 vers og 305 lignelser, finner vi i Tripitaka - buddhismens kanoniske pali-skrifter. For de som vil vite litt om vår historiske linje, betydningsfulle mestere og utvalgte klassiske tekster fra India, Kina og Japan, har vi publisert boken «Form og Formløshet». Blant våre medlemmer er noen interessert i Buddhas lære, andre i buddhistisk kultur og tradisjoner. Vi har naturlig nok også medlemmer som fordyper seg i zen og zen-praksis som metode og livsstil. Vi ønsker å kunne veilede der hvor folk har behov og finner interesse. Vi hverken skal eller vil fortelle mennesker hva de skal tro på eller hvordan de skal tro eller praktisere. Vi veileder så langt vi kan slik at veisøkeren finner sin egen vei. I snart 20 år har vi fått spørsmål om alle mulige ting og spekteret er stort. Spørsmål og svar er utgangspunktet for det som har blitt boken Observans. Boken er ved 2. reviderte utgave på 250 sider og inneholder kart, bilder og 150 illustrasjoner. Innholdsfortegnelsen er på 9 sider, i 29 deler og utvides og publiseres hvert femte år. Boken kan kjøpes eller lastes ned helt gratis her https://www.sotozen.no/observans En 3. revidert utgave kommer i januar 2022. Alle våre bøker er utgitt på vårt eget forlag – Buddhologisk Forlag. Den norske sotozen buddhistorden er en tjenestegjørende orden, og takket være dere vi er på vei til å etablere et viktig tempel i Norge. Ingen MÅ studere i Japan for å være medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ps. Vi har for øyeblikket litt problemer med betalingstjenesten i nettbutikken vår, men arbeider med saken.
Ulike buddhistiske konfirmasjoner
Det er gledelig å se at det avholdes konfirmasjon i ulike buddhistiske tradisjoner i Norge, og vi gratulerer med dagen. Dette ritualet er ikke noe nytt innenfor buddhismen, men for mange er det kanskje litt underlig at vi kaller det konfirmasjon. Hver kultur har sitt navn på dette, men for å unngå en språklig forvirring er det fint å kalle det noe alle vet hva er. Religionsmigrasjon har eksistert så lenge vi kan huske og det samme kan vi si om religiøs forfølgelse og det ser ikke ut til å ha noen ende. Buddhismen har opplevd forfølgelse der den har vært en minoritet og forfulgt andre religioner der den har vært en majoritet. På sin reise i verden har buddhistiske tradisjoner slått røtter i sekulære stater, som Norge, hvor vi har religionsfrihet. Lov om rett til fri religionsutøvelse utenfor den kristne kirke fikk vi først i 1969, og med skille mellom stat og kirke nedfelt i Grunnloven i 2012, ble vi en sekulær stat. En grunnlov gir ingen garanti for fredelig sameksistens. Vi opplever vi at noen tviholder på fortiden og majoritetsfordelene, andre har ambisjoner om å overta. Det finnes også grupper som trives i rollen som minoritet og er mer opptatt av å leve fredsommelig i et mangfold. Skolen vår er en viktig arena hvor våre unge og fremtidens voksne lærer både å forstå og hvordan forholde seg til ulikheter. Fordomsfullhet og trakassering kan aldri bidra til et godt liv for noen. Nysgjerrighet og framsnakking er det vi burde strekke oss etter. Det er flott at ungdommer rundt i landet får konfirmasjonsundervisning av munker og nonner på deres eget morsmål og at våre nye landsmenn kan samles om egen kultur og tradisjon på sitt eget språk. Vi må ikke glemme at Den norske kirke har plassert 28 kirker (sjømannskirken grunnlagt i 1864) ute i verden, nettopp som et sosialt og religiøst møtested for nordmenn i utlandet.
Så regner vi med at konfirmantene ikke bare får undervisning i Buddhas lære, men også om betydningen av fredsommelig sameksistens.
Høres dette ut som en spennende kombinasjon er du velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem
Å være alle årets tider
Jeg har latt meg inspirere til å kopiere et dikt av vår ordens grunnlegger, zenmester Dogen (1200-1253). Ikke nok med at Dogen visste en ting eller to om zen, men han var også en stor poet. For de av oss som har betraktet og studert tekstene han skrev med blekk og pensel, er det ingen tvil om skriveferdighetene også var av ypperste klasse. Selv om ingen av oss kommer til å skrive som Dogen, er det ingen unnskyldning for ikke lære å skrive. Dette diktet er en enkel, men vakker beskrivelse av fire årstider, men det er ikke årstidene i seg selv som er kjernen, men Dji-Sho 自性, egen-naturen. Begrepet Djisho er bare ett av mange Dogen brukte, i en rekke ulike beskrivelser av oppvåkning. På den ene siden var han systematisk og metodisk, på den andre mente han at vi kan bli opplyst av alle ting. Det sies at alle veier fører til Rom, men vår egen vei til oppvåkning finnes selvsagt ikke på noe kart. På denne veien er veiviseren, veisøkeren og veien ikke er tre men ett. Årstidene heller ikke fire, men ett. Årstidene i diktet skal kanskje minne oss om forgjengeligheten og den transformative erfaring. Med mindre man ser på kalenderen er det ikke enkelt å vite nøyaktig årstiden, eller når en årstid slutter og en ny begynner. De er flyktige og grenseløse flyter over i hverandre, som to verdenshav flyter over i hverandre. Årstidene skifter uten å stille spørsmål eller betingelser, vinteren uroer seg ikke om den er kald eller varm, som sommeren ikke lar seg forstyrre av tørke eller regn. Vi snakker ofte om «mennesket» og «naturen», men i virkeligheten finnes ikke slikt et skille. Vi er en del av naturen. Altså kan vi si at det ikke finnes en grense hvor våre menneske-kropper slutter og naturen rundt oss begynner. I 1233, mens Dogen oppholder seg Japans gamle hovedstad Kyoto skriver han i teksten med tittelen: «Å virkeliggjøre det faktiske forhold”. I min norske oversettelse skriver Dogen: «Buddhas vei, i essens, springer klar av både overskudd på, og mangel av; skjønt det finnes fødsel og død, illusjon og erkjennelse, det finnes levende vesener, og det finnes mange Buddha. Allikevel faller bladene av i sin kamp om å holde fast, og i sin motvilje slippes ugresset løs. Å bringe selvet fremover for å kaste lys over de uendelig mange ting, er en illusjon. De uendelig mange ting kommer frem og kaster lys over selvet, det er oppvåknelse». Med andre ord er oppvåknelse er å se vår egen-natur. Derfor anbefaler vi å sitte (zazen) i oppmerksomt nærvær, for å kaste lys over selvet og oppdage det som-det-er og skrive poesi. Her er Dogens dikt, og ser du forbi ordene om årstidene ser du kanskje noe ganske annet!?
DJI - SHO Egen – natur
Haru wa hana. Om våren springer blomstene ut.
Natsu hototogisu. Om sommeren kvitrer fuglene.
Aki wa ski. Om høsten lyser månen.
Fuyu yuki saete suzushi karikeri Om vinteren ligger snøen, kjølig.
Multitasking versus Singleminding
Dersom vi mennesker skal kunne ha to tanker i hodet samtidig eller utføre flere handlinger samtidig, ville vi vært utstyrt med to hoder og fire armer. Klart vi kan gjøre flere ting som å gå og snakke, lytte til musikk og ta oppvasken etc. og jeg skal selvsagt ikke frata folk slike gleder. Ordet «distrahere» stammer fra latin og betyr «trekke bort fra», som når oppmerksomheten trekkes bort fra det som gjøres i øyeblikket, til noe annet et annet sted. Zen-meditasjon er en metode hvor vi vier all vår oppmerksomhet til her-og-nå, mens lukt får være lukt og lyd for være lyd og tanker får komme og gå fritt. Å sitte i zazen - oppmerksomt nærvær eller ensrettet oppmerksomhet er en velkjent metode for å forstå hva som menes med zen. Den store zenmester Dogen ba oss gjøre en ting av gangen og vie det vår udelte oppmerksomhet som når vi drikker te, så kun drikk te og spiser du, kun spis. Dernest skal denne erkjennelsen overføres til alt vi foretar oss, enten det beskrives som trivielt eller ekstraordinært, verdslig eller hellig. For de som sliter med å konsentrere seg om en oppgave over noe tid, er zen-meditasjon en god praksis. Vår evne til oppmerksomhet er noe av det viktigste vi har. Ikke bare fordi det kan redde oss fra farer, men en viktig del av sosialisering hvor vi både ser og blir sett. Selvinnsikt, som også er bra, betyr at man vender oppmerksomheten innover og blir oppmerksom på hvem vi egentlig er. Selvinnsikt betyr ikke at vi alltid gjør det som er riktig, men vi vet å skille er rett fra urett. For å gjøre rett, trenger vi et moralsk kompass. Det finner vi Buddhas lære om Den edle åttedelte vei. Og vi repeterer: Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon. Disse åtte leveregler er av stor verdi og derfor kalles «edel». For å sitere Henrik Ibsen i Peer Gynt; «tænke ædelt, er mer end at vide sig rig». Å være oppmerksomt tilstede er altså en verdi større enn av gods og gull. Vår oppmerksomhet er grenseløs og rettes ikke bare utover (perspektiv), men også innover (erkjennelse) og gjør oss til et våkent menneske – en Buddha. Et medlemskap hos oss er garantert et viktig bidrag i tiden vi er i og tider som kommer; https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og tang - Del 6
Denne gangen presenterer vi tempelets hovedklokke. Den veier 70 kilo og er en gave fra zenmester Itabashi Zenji. Klokken har aldri blitt slått på, og selv om Dainen har lyst til å gi den et realt dunk, må det pent vente til den er montert i vårt fremtidige tempel. Det blir en stor begivenhet. Et buddhistisk tempel trenger minst to klokker, hovedklokken for tempelrommet og en noe mindre for zazen-hallen. Sistnevnte er for øvrig i daglig bruk. Disse bronse-klokkene har sin opprinnelse fra det kinesiske keiserpalasset ca. 500 år fvt. Når buddhismen kom til Kina, rundt Han dynastiet for ca. 2000 år siden, ble denne type klokker brukt i templene når det skulle kalles til messer, meditasjon og andre seremonier. Etter hvert fant buddhismen veien til Japan hvor tempelklokkene kom en del av den buddhistiske kulturarven. Under 2. verdenskrig ble ca. 70 000 klokker smeltet ned og gikk inn i krigsmaskineriet, og det skulle gå 40 år før alle klokkene var erstattet. Noen klokker unnslapp heldigvis smeltedøden da de var av viktig historisk betydning. I motsetning til kirkene, som med sine klokketårn sender klokkeklang ut gjennom eteren, er buddhistiske tempelklokker montert inne i tempelrommet. Klokkene er en viktig del av praksis og ritene som for det meste utføres av munker og nonner. Når et nytt år kimes inn med 108 klokkeslag ved midnatt, er det mulig for alle som vil, å stille seg i kø for å slå ett slag. Klokken slås på med enten en treklubbe eller en rundstokk hengende i snorer. De forskjellige slagene består av ulike sekvenser, serier og variasjoner av tunge, medium og lette slag. Disse signaliserer oppstart, intermedium eller avslutning og krever mye praksis for å få den perfekte lyd. Det øves aldri på selve hovedklokken, men når den først skal slås på fordrer det den aller fineste teknikk og største tilstedeværelse. Et feilslag kan aldre gjøres på nytt. Vi er mange som venter i spenning på lyden av tempelklokken vår. Er du også litt nysgjerrig kan du i mellomtiden bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vi gratulerer er med 50
Broder Dåshu er den første munken som ble ordinert i Norge. Det fant sted under en sesshin 8. desember 2002. Både før og etter 2002 var han på flere besøk i Japan. Han har besøkt Sojiji, Saiyuji og Gotanjoji kloster, samt Saifukuji tempel. Tilbake i 2001 var han medstifter og ansvarlig for at Sotozen-ordenen ble et registrert trossamfunn i Norge. Den startet med 4 medlemmer på Sørlandet og har siden vært i stadig vekst. I dag har vi medlemmer i alle landets fylker. Siden starten har han vært styreleder for stiftelsen og IKT-ansvarlig for organisasjonen. Broder Dåshu har bl.a. vært medvirkende i utformingen av ordenens tjenesteliturgi og er naturligvis godt kjent med ritualene. I 2012 ble han tjenesteforstander med vigselsmyndighet og hele landet som tjenestedistrikt. Vi takker for 19 år med viktig arbeid for ordenen og stiftelsen og håper det blir mange, mange flere. Gratulerer så mye med 50-årsdagen!
En viktig zen-buddhistisk kulturarv.
Metoden zazen «Å sitte i oppmerksomt nærvær» og er for mange ukjent, for noen en uregelmessig øvelse, andre har det som en fast rutine, mens for noen er det en sentral pilar i en bestemt måte å leve på. Selv om folk har et ulikt forhold til denne meditasjonsformen, har de tre viktige ting til felles. a) Instruksjon i metode b) Motivasjon og c) Problemløsning. Når det gjelder funderte metoder så finnes mange. Mitt bestemte råd er å finne en og fordype seg i den og ikke tro at du skal klare å blande elementer fra flere. Det kreves innsats og det tar tid før kropp og sinn blir fortrolig med metoden. En vanlig holdning når det butter er; «kan jeg ikke bare gjør det på min måte?» Våre mestere aksepterer ikke slikt, de forventer ikke, men krever at vi tar instruksjon og legger fra oss egne ideer. Når vi har kommet et stykke ut i, den ofte omtalte, «zen-praksis» dukker det opp et behov for motivasjon. Det kan være flere å sitte sammen med, et inspirerende sted å sitte, eller en zen-lærer eller zen-mester som man har tillit til og viser vei. Å reise til Østen og sitte i et kloster eller tempel, hvor munker og nonner har studert og praktisert i flere hundre år, kan være en stor motiverende kraft. Man skal bare være klar over at rent metodisk, er det ingen forskjell fra zazen i egen kjeller eller loft. For uansett hvor du måtte «praktisere zazen» så vil det dukke opp spørsmål som du trenger å få svar på. Her er noen: Hvorfor akkurat denne metoden? Jo, fordi det er denne vi kjenner og som mange har mestret. Hvorfor sitter vi med nesen mot veggen? Jo, fordi det er færre ting på veggen som fanger oppmerksomheten og dermed forstyrrer. Hva gjør jeg når beina sovner og det er litt vondt? Blir det uutholdelig kan du massere de litt forsiktig eller strekke litt på dem. Smerten er ufarlig og vil gå over av seg selv. Hva gjør jeg når jeg ikke klarer å holde fokus, her-og-nå? Ta et par dype og rolige inn og utpust, rett ryggen og fortsett. Hva når jeg holder på å sovne? Det hender oss alle, ta et par dype og rolige inn og utpust, rett ryggen og fortsett. Hvorfor må jeg ha åpne øyne? Når du slapper av i ansiktet og åpner øynene kaller vi de halvåpne. De hjelper til med å holde balansen, holder deg våken og tilstede. Hvorfor må hendene hvile i fanget, plassert i hverandre med tomlene i lett berøring? Fordi de har ingen andre oppgaver enn å marker senter i kroppen som gir balanse i sittingen. Hva gjør jeg når jeg sliter med motivasjonen? Gjør du egentlig det, eller har du heftet deg ved en tanke som stiller spørsmål med om det du gjør egentlig har noe for seg? Forventer du at noe eller noen skal motivere deg, eller er selve ønske om motivasjonen egentlig et håp om at noe «spesielt» skal skje og at tomheten og stillheten ved sittingen skal erstattes med følelse tilfredshet og innsikt? Vår metode «Kun å sitte» er krevende bl.a. fordi den fordrer at du legger både forventninger og ikke forventninger til side. Trenger du motivasjon kan YouTube videoer og podkaster gjerne brukes, men kan aldri erstatte praksis. Jeg har oversatt noen klassiske tekster i boken Form og formløshet — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN som kan være motiverende og oppklarende eller bidra til ytterligere forvirring. Hva gjør jeg når vonde tanker kommer? Det samme som du gjør når de gode kommer, la de få gå igjen. Hva når det er vanskelige tider? Hva gjør du når det er gode tider? «Å sitte» bryr seg hverken om det ene eller det andre. Livet går fra det ene til det andre, igjen og igjen. Det lar seg ikke å velge og vrake. Med 25 år i egen praksis har jeg satt i japanske templer og klostre, og fått instruksjon av anerkjente zen-mestere. Dette har vært og fortsatt er motiverende for meg i arbeidet for et kloster i Norge. Fotoet av Zenmester Sawaki vitner om disiplinert og genuin praksis, og er for meg en stor inspirasjon. Sawaki Roshi sies å ha vært en av det forrige århundres mest betydningsfulle zen-mestere og var til stor inspirasjon i manges zazen-praksis. Som skolert buddholog hadde han også stilling som professor ved Komazawa Buddhist University på 30-tallet. Han levde praktisk talt et liv med studier, praksis og undervisning i zazen, som ha kalte «vidunderlig ubrukelig». Så er et viktig spørsmål; Hva mener mesteren egentlig med et slikt utsagn? Du trenger ikke vite svaret på det for å bli medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Symbolikk på mote
Heldigvis har ikke vi noen regler for hvilke symboler skal benyttes og til hvilke anledninger. Vi synes det er best når folk tar egne valg, noe som faktisk er en rettighet nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Smykker med ulike symboler er like gammelt som menneske. Noen bærer symboler helt bevisst for blant annet å vise tilhørighet, for andre kan symbolikken være litt tilfeldig. På 70-tallet var trenden at menn bar rektangulære anheng i kjede med eget navn inngravert. Praktisk om du ikke kommer på hva du heter. Pins er trendy for tiden, og nesten ikke en eneste dress-lapel er uten. Som nytt medlem hos oss får du blant annet en flott pinns i velkomstgave. Mange bruker et armbånd som vi kalles en Dharma-krans. https://www.sotozen.no/nettbutikk Noen mennesker har et sterkt behov for å tilkjennegi egen tro, mens andre holder sin overbevisning med tilhørende symbolikk tettere til brystet. Så finnes de som ønsker å fremstå som radikale og provosere med oppned kors og hodeskaller. I vår tid er vel ikke akkurat dette spesielt radikalt. Det kan nevnes at det også finnes buddhistiske dharmakranser med hodeskaller. Disse kan ellers fås i både bakeformer og duftlys, noe som skaper stemning og hygge i noen hjem. Er du nyhetsanker og smykker deg med et religiøst symbol kan du selv bli en nyhetssak, men er du stortingspolitiker går det visst greit. Til vårt tiårsjubileum designet vi et Buddha-Anheng i gull. Det var så populært at til neste år, når vi markerer 20 år, har vi designet et nytt i sølv. Hvordan disse skal bæres har vi ingen som helst formening om. At noen lar seg støe av et Buddha-Anheng eller andre buddhistiske symboler er selvsagt forunderlig, men ingen stor overraskelse. Toleranse er en viktig buddhistisk verdi, og vi ikke bare må tåle, men respekterer at det finnes noe utover egen tro og overbevisning. Vil du være med oss og feire 20 år i Norge? Da er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen og Buddhisme for barn og unge
Stadig flere lurer på om vi har litteratur eller informasjon rettet mot barn og unge. Vi har tidligere publisert boken «50 fortellinger om Buddha» som nok er for de større barna og for voksne.
Les mer: 50 fortellinger om Buddha — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN Til sommeren kommer en en bok om Zen, for store barn og voksne i alle aldre. For de minste barna planlegges nå en bok, kanskje blir det en serie på flere bøker. Den første kan komme neste år i forbindelse med vårt 20-års jubileum. Som mangeårig spesialpedagog, 30 års zen-praksis og formidler av buddhistisk tradisjon, vil jeg gjerne dele noen tanker omkring dagens tema. Vi vet at gode bøker for barn er av stor betydning for utvikling av leseferdigheter, men ikke minst for gleden av læring gjennom oppdagelser. At innholdet skal være aldersadekvat er selvsagt et poeng, men det må også vekke barnets interesse. Buddhisme for barn bør derfor ikke handle om vedtatte sannheter og dogmatiske læresetninger, men fortellinger som stimulerer til nysgjerrighet og undring. Som Fellesskolen er i dag, vil vi gjerne være med å bidra til at barn og unge har tilgang til trygg og god kunnskap. Det er gjennom respektfull dialog, evnen til refleksjon og kritisk tenkning at vi gjør barn og unge trygge i selvstendige og gode valg når de er modne for det. At mor og far ønsker at deres barn skal oppdras i egen tro eller livssyn er en rettighet de har, samtidig har alle barn rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. I min egen skolegang som startet i 1969, altså nøyaktig 50 år siden, var det annerledes. Zen var et fremmedord og buddhisme, om det i det hele tatt ble nevnt, var noe vederstyggelig. Noen vil hevde det samme i dag. I fravær av dannelsen og vennligheten tar lett dumheten plass. For å sitere den tyske dikteren, og naturvitenskapsmannen Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) «Mot dumheten kjemper selv gudene forgjeves». Om gudene vet jeg ingenting, men jeg har i flere tiår latt meg inspirere av Buddha. Han vandret omkring i 45 år, talte og underviste. Buddha framholdt verdier som selvinnsikt, tålmodighet, toleranse og vennlighet som sentrale idealer. Disse er ikke bare prinsipper om hvordan noe bør være, men oppnå for selv å bli en Buddha. Vil du være med oss i vårt arbeid er du hjertelig velkommen som medlem.
Den årlige blomstermessen
Litt på etterskudd var vi i kveld tre munker som markerte Buddhas fødsel. Vanligvis avholdes denne med pomp og prakt hvert år den 8. april. Det er beklagelig at vi ikke kan invitere til samvær på denne dagen, men vi får holde ut litt til. Den lille buddhafiguren ble etter tradisjonen badet i lunken, søt te. Hjertesutra ble resitert og lovsangen med tittelen «Å se i dag en Buddha fødes» ble fremført med lovbjeller. Vi ser virkelig frem til å få kontroll på pandemien og en innsats legges for dagen for å finne en større eiendom for vårt tempel-prosjekt. Vi er kanskje det eneste buddhistiske samfunnet i Norge som har lovsanger på norsk og et eget lovsangkor. Sangene er samlet i en bok med notasjon og forklaring til tekstene. En fortsatt fin søndag. Vi ønsker stadig velkommen til nye medlemmer. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sotozen fra Japan til Norge
På dagen i dag, for nøyaktig 19 år siden, flyttet vi til Norge etter 13 år i Japan. Etter år med arbeid, studier, praksis og forberedelser skulle Sotozen-tradisjonen etableres i et skandinavisk land. Jeg var nylig utdannet buddhistprest (Osho) og sertifisert for undervisning utenfor Japan (Kaikyoshi). Ett formål med returen til Norge var å etablere et tempel i min hjemby Kristiansand. En annen var vår sønn som nå var blitt ti år gammel. Skulle han bli tospråklig og tokulturell var dette et godt tidspunktet for overføring til norsk skole. Med tanke på etablering av et tempel var det en god ide og besøke en rekke templer for å samle inn ulike gjenstander vi ville få bruk for. Vi organiserte en innsamlingsaksjon og givergleden var stor. Mange av gjenstandene plukket vi med oss fra kjeller og loft, mens andre gjenstander ble kjøpt nytt og donert vårt prosjektet. Vi anslår at det totalt kan dreie seg om tempel ting og tang for en million norske kroner. Å skulle ha importert disse i etterkant ville kostet oss skjorta i shipping, toll og importavgifter. Mens en konteiner med alt utstyret, klær og bøker tok sjøveien, fløy vi vestover med destinasjon bibelbelte. Med ordenen registrert som eget trossamfunn, har oppstartens fire medlemmer i Kristiansand blitt til 350 og spredt i alle landets fylker. Null kroner på ordenenes konto ved oppstart viser ved siste revisjon en egenkapital på over 1,5 millioner kroner. I tillegg til støttende kapital ser vi nå etter en eksisterende eiendom til mellom 4 og 5 millioner kroner. I 19 år har vi holdt til på en gård vest for Kristiansand sentrum. Dugnadsarbeid og donasjoner har gitt resultater og vi gleder oss til å kunne invitere til åpning. Det er lagt ned utallige arbeidstimer disse årene og hvor bøker er publisert, munker og nonner ordinert, brudepar viet, barn velsignet, ungdom konfirmert og begravelse utført. I tillegg er det etablert to zen-sentere og nesten 80 personer har blitt innviet og mottatt et buddhistisk navn. Dagen i dag markerer også Buddhas fødselsdag. Denne seremonien må vi av ulike årsaker utsette noen dager, men om du også ønsker å være en del av vårt fellesskap trenger du ikke vente. Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og Tang – Del 5
Stolen, som de fleste av oss kjenner den, dukker sannsynligvis først opp i egyptisk og kinesisk kultur og ble utviklet flere hundre år før vår egen tidsregning. Kyåkuråku (japansk) eller bøylestol som vi kaller det på norsk, og som Seikå får sitte i, er en gave fra våre munke-venner i Japan. Den stammer fra kinesisk tradisjon. I Song dynastiet 960 evt. hadde stoler og bord med elegante buer og intrikate sammenføyninger, blitt en del av kinesisk livsstil. Buddhismen kom til Japan via Korea og Kina, og det skal ha vært kinesiske munker som introduserte bruken av en slik stol. Bøylestolen var i ikke for hvem som helst, men for munker og prester av høy rang. Siden skulle nonnene få sin rettmessige plass i tradisjon. I dag varierer bruken av denne stolen noe fra tempel til tempel. Ved spesielle seremonier benyttes den av forrettende prest eller abbeden/ abbedissen, og står plassert midt i søylehallen i alterets senter. Ved andre anledninger blir den brukt av prominente gjester (munker eller nonner) og plassert til siden mellom framalter og høyalter. Den benyttes ofte ved ordinasjon og gravferd. I vårt beskjedne tempel er den omtalte stolen så langt benyttet av presten ved ordinasjonen av nye munker og nonner. Det litt artige med bøylestolen er at den kan klappes sammen, ikke bare elegant, men også praktisk. Ellers er den litt styrete å komme opp på og er alt annet en komfortabel å sitte i. Buen i ryggen er ikke ment å lene seg på og fotskammelen er så høy at knærne bøyes unaturlig. Med viftestav og perlekjede i hendene, ikledd kjortel, spesielle hvite sokker, kåpe, og høyhatt får presten gjerne hjelp til å løfte kappen da den ikke skal sittes på. Pomp og prakt og snobberi har sin pris, og heldigvis går det noe tid mellom slike høytidelige anledninger. Til daglig sitter vi altså på gulvet og stort sett benyttet den samme enkle kjortelen, kåpen, kappen og kragen som sys og lappes etter behov. Vil du være med å føre bøylestoltradisjonen videre? Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ikke satanister vel!?
Vi er munker og nonner i en lang zen-buddhistisk tradisjon. Til neste år markerer vi 20 år i Norge. I løpet av disse årene har vi fått mange fine kommentarer og møtt flotte mennesker. Men vi har også mottatt karakteristikker som; forrædere, buddhismen fra helvete, buddhistjævler og så videre. Det aller siste, og som gjør at jeg skriver dette, er en hendelse på folkebiblioteket i Kristiansand for et par dager siden. Utstillingen «En by med mange ansikter» ble flyttet fra rådhuskvartalet til biblioteket. Utstillingen er en presentasjon av alle medlemsorganisasjonene i Forum for tro og livssyn. Under arbeidet med vår presentasjon kom en eldre herremann bort til av våre munker og kalte oss for satanister. Munken inviterte ham til å se hele utstillingen når han først stod der og sa det er jo flott med mangfold. Det bare fnyste han av. Intoleranse, mobbing og hatefulle ytringer er det null toleranse for i skolen. Vi vet at det foregår mobbing og hatefulle ytringer blant ungdommer, men de vi har mottatt sjikane fra er ikke ungdommene, men godt voksne menn og kvinner. Så godt voksne at man forventer en klokskap og visdom som de yngre kan ta lærdom av. At vi er «satanister» er nytt for oss. Buddha talte at «forvirring» er en av de tingene som står i veien for vår egen opplysning og en sann forståelse av oss selv og verden. Er det noe ved oss buddhister som skaper forvirring? Gjør vi noe som fremstår som skremmende? Finnes noe ved oss munker, nonner, zen-meditasjon eller buddhismen som virker truende?
Som om ikke livet i seg selv byr på utfordringer, er det noen mennesker som forsøker å gjøre det vanskeligere. Personlig har jeg ikke møtt ekstremismer, men vet de finnes og at verden bruke mye resurser på å bekjempe det. Hverdagsrasismen er oss nærmere på kroppen. Det skrikes fra fotballtribuner og mange sliter med å få seg arbeid fordi de ikke heter Ola eller Kari. Antisemittiske og hatefulle ytringer har medført at det er innført en rasismeparagraf i landet. Så finnes det en gruppe godt voksne som har så lite til overs for andres tros- og livssyn at de bare må tale nedsettende. Vi kjenner til at det i noen religiøse miljøer brukes mye tid på å rakke ned på annerledes troende og praktiserende. Sågar produseres en propaganda som medlemmene fores med. Nå er vi midt i påsketid. For noen betyr det arbeidsløshet, sykdom og isolasjon, for andre hyttetur. Det finnes også de som tar seg tid til refleksjon rundt påskehøytiden og dens budskap. Bare så det er helt avklart, dersom noen fremdeles lurer; vi er ikke satanister! God påske!
Buddhisme som fag
Med jevne mellomrom står veiledning på timeplanen. I dag var det tre fremtidige lektorer i religionsfaget som ønsket veiledning. Det er mange ting man kan lese og finne ut av for den som har personlig interesse av zen og buddhisme. Skal man derimot stå ved et kateter og undervise i faget er situasjonen en ganske annen. Med et begrenset antall skoletimer og læremidler som reiser flere spørsmål enn læreplanen krever svar på, er det ingen enkel oppgave. Forleden fikk jeg en henvendelse fra en elev på 10. trinnet med spørsmålet: «Hva er forskjellen på Sotozen ordenen og buddhismen i verden?» Hvor skal man begynne?
Her er for øvrig læreplanen for 10. trinn -
Mål for opplæringen i buddhismen er at: Eleven skal kunne forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon. Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister. Gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag. Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen.
Jeg synes faktisk veldig synd på både elevene og pedagogene. En forstandig og rutinert lærerspesialist i faget spurte meg en gang «Hva er egentlig greia med buddhismen?» Jeg tenker at svaret på det burde være å finne i lærebøkene. For mange fremstår buddhismen vanskelig å få tak på, og kanskje er det fordi de ikke har satt seg godt nok inn i den. For de som er interessert vil jeg oppsummere «greia» slik: 1 Les Buddhas lære 2 Følg hans råd 3 Praktiser oppmerksomt nærvær 4 Bli en buddha, et opplyst og vist menneske 5 Del den med verden.
Det går også an å bli medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhas lære i ulike kulturer
I indisk buddhistisk kultur har det vært lang tradisjon for å sitte på gulvet. Over 200 år før vår egen tidsregning startet kineserne å bygge stoler og bord som vi kjenner igjen i de fleste kulturer i dag. Buddhismens popularitet i Kina førte til at høytstående munker ble plassert på forhøyninger som ble forløperen til stolene vi bruker i dag. I føydal-kina som i mange andre land, var gesten å knele eller sitte på knærne, en måte man viste respekt på. Japanere har satt på gulvet i uminnelige tider. De minst bemidlede satt rett på bakken, mens middelklassen hadde gulv i boligene. Overklassen derimot la rektangulære strå-matter, Tatami på gulvene hvor man satt. Tatami kommer fra verbet Tatamu som betyr å brette eller stable. Denne tradisjonen er over tusen år gammel og lever i dag i beste velgående. Moderne japanske hus er møblert med et svært moderne interiør, men mange velger ett rom eller deler av et rom dekket med de tradisjonelle mattene. Da buddhismen kom til Japan for ca. 1600 år siden var det tradisjon for å sitte på baken med beina i skredderstilling (Agura), siden ble det vanlig å sitte på knærne (Zeiza), noe som krever øvelse og disiplin. I våre klostre i Japan er det kun den forrettende prest, abbeden eller abbedissen som ved spesielle anledninger sitter på en forhøyning eller spesiell stol mens resten av munk- og nonnefellesskapet sitter i zeiza på tatami. I templene rundt omkring ser vi derimot at stoler eller benker nå tas i bruk. Dette er av hensyn til en stadig økende andel eldre som ikke kan sitte en time på knærne. Vi i Norge arbeider, som mange kjenner til, med planer for et større tempel. Her blir spørsmålet om vi skal benytte benker for menigheten (Sanghaen) og en type stoler/krakker uten rygglene for munker og nonner. Tvilsomt at vi importerer tatami og sitter på gulvet. Det er eksotisk, men resonerer ikke med vår egen kulturs tradisjoner. Zen-buddhismens utbredelse, popularitet og ikke minst dens sympatiske omdømme, skyldes flere ting. Kanskje er det først og fremst fordi den former seg naturlig etter kulturen den kommer til og ikke krever at kulturen tilpasser seg. Om fremtiden ved vårt tempel vet ingen, men den som er interessert får se. Virker dette spennende, bli medlem her https://www.sotozen.no/bli-medlem
Deltakelse ergo oppmerksomt nærvær
Shunryu Suzuki Roshi var en Sotozen-munk og zen-mester som i stor grad bidro med å popularisere zen-buddhismen i USA. Han ankom San Fransisco i mai 1959 og grunnla San Francisco Zen Center, som sammen med sine tilknyttede templer utgjør en av de mest innflytelsesrike zen-organisasjonene i Amerika. Han er også kjent for å ha grunnlagt det første zen-buddhistklosteret utenfor Asia. Suzuki Roshis undervisning resulterte også i en rekke publikasjoner som alle er på pensumlisten for zen-interesserte. Zen Mind, Beginner's Mind 1970, Branching Streams Flow in the Darkness 1999, Biografien: Crooked Cucumber 1999 og Not Always So: Practicing the True Spirit of Zen 2002.
Denne japanske zen-mesteren tilhører en egen kategori veivisere som både er kunnskapsrike og som inspirerer veisøkere gjennom egen praksis. Det er viktig at også vi i Norge etablerer steder hvor vi kan oppleve slike personligheter. Jeg har vært heldig som har møtt flere slike munker og nonner på min vei, og vet det er både utfordrende og gledelig å praktisere i deres nærvær. I dag begynner mange buddhistiske tradisjoner å slå rot i Norge og vi trenger ikke reise verden på kryss og tvers for å få en genuin opplevelse av zen eller meditasjon som metode. God litteratur er både inspirerende og oftest nødvendig, men kan aldri erstatte en regelmessig, metodisk praksis. Det finnes i utgangspunktet ingen motsetning mellom den intellektuelle og den erfaringsbaserte tilnærmingen. Fagbøker om husbygging er nødvendig for en tømmerlærling, men huset blir til når en grunnmur er på plass og hvor byggetegningene forståes ved aktiv deltakelse. Erfaringslæring «Learning by doing» er et velkjent læringsverktøy, utarbeidet av den amerikanske filosofen John Dewey. I zen-praksis, etter en god tradisjon, er det ingenting som heter «prøve og feile». Du skal ikke «prøve det», bare «gjøre det» – å «feile» betyr bare at du lar det være. Ingen behøver å bli en stormester for å finne glede og nytte ved zen-praksis. Og den som lar sin praksis forstyrre av begjæret om å bli en mester, blir sannsynligvis ikke det. Like fullt, deltagelse ergo Zen – oppmerksomt nærvær!
Dersom deltakelse er noe for deg, bli medlem her https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og tang – Del 4
Denne gangen er det Rinmei som slår et slag på tempelets Mokugyo, for prosjekt vårt «et zenbuddhistisk kloster». Direkte oversatt betyr mokugyo, tre-fisk og er et viktig liturgisk instrument som brukes i zen-skoler i Kina, Korea og Japan. Denne brukes til å holde takten ved resitasjon av sutra og mantra, og kommer i størrelser fra bitte små til kjempestore som man kan finne i store klostre. Trefisken er et tilsynelatende enkelt instrument å slå på, men en utdannet tempel-kantor har brukt årevis med trening for å fremkalle den riktige lyden. Et instrument som en trefisk av høy kvalitet, gir en behagelig resonans og kan koste mange penger. Til gjengjeld kan en slik, om den behandles pent, være i bruk i flere hundre år. Buddha har sørget for arbeid til mange mennesker, i mange og lange håndverkstradisjoner.
Vi finner mange legender om denne trefisken. En historie forteller om en kinesisk munk som reiste til India for å skaffe buddhistiske tekster. På veien kom han til en stor elv uten båt eller bro. Plutselig dukket en stor fisk opp av vannet og ville gi munken skyss. Fisken fortalte at den ønsket å gjøre opp for ugjerninger han hadde begått da han var et menneske. Fisken ba munken om å spørre Buddha om å veilede den slik at han kunne bli en opplyst. Munken så lovet. Etter å ha fått de hellige skrifter, traff han fisken igjen på hjemveien. Fisken spurte om munken hadde holdt løfte sitt, men munken måtte innrømme at han hadde glemt det bort. Fisken ble rasende og sendte av sted en kraftig bølge som skyldte munken ut i elva. En lokal fisker reddet munken fra å drukne, men alle tekstene gikk tapt. Vel hjemme og fremdeles rasende over episoden med fisken, skar han ut fiskens hode i et stort trestykke. Hver dag tenkte han på fisken og slo den i hode med en trehammer, og hver gang åpnet fisken munnen og gulpet opp et ord. Dette gjorde munke så lykkelig at han slo på fisken i hodet så ofte han kunne. Etter noen år hadde fisken gulpet opp alle tekstene som hadde gått tapt i elven.
Ikke kommer det tekster ut av munnen på vår fisk, men sammen med putene er det en flott og nyttig donasjon til vårt klosterprosjekt.
Og om du lurer på hvordan den lyder er du velkommen. Du må gjerne bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
