I forrige innlegg skrev vi litt om forskjellene mellom buddhistiske tradisjoner. Denne gangen måtte det bli et forsøk på å si noe om hva de ulike tradisjonene har til felles. Det er umulig å gi en fullstendig beskrivelse av hverken forskjeller eller likheter, og hvorfor det har blitt slik. Jeg tar sjansen på påstanden at buddhister samles om en felles kulturarv. Det som er selve plattformen for denne kulturarven, uavhengig av kultur og tradisjon er først og fremst tre ting, nemlig Buddha, hans lære Dharma og felleskapet kalt Sangha. Videre må vi støtte oss på det historiske tekstmaterialet som finnes. Fortellingene om prinsen som forsaket tronen og ble en Buddha. Buddhas taler ble husket og siden nedtegnet. De deles i to skriftsamlinger som er skrevet på sanskrit (et gammelt indo-europeisk skriftspråk) og pali (en dialekt benyttet på Buddhas tid) og omtales som; De kanoniske sanskrit-tekstene og Pali-kanon. Begge disse tekstgruppene bygger på historien om hvordan prins Siddhartha Gotama fra kongerike Shakya (nord i India i dag Nepal) ble født. Videre hvordan han forsaket kongetronen, ble en religiøs, spirituell, åndelig og søkende asket som våknet og i dag kalles Shakyamuni Buddha – Den opplyste fra Shakya-folket. Buddha var også en kritiker av gudedyrkelse og ofringer. For de som ønsker å sette seg inn i tekstene kan man finne komplette oversettelser på flere språk inkludert engelsk. Oversettelse til norsk har pågått en tid og med tiden vil ganske sikkert alt bli å lese på vårt eget språk. Meditasjon som Buddha underviste og praktiserte regner jeg med at alle buddhistiske tradisjoner samles om. Almissevandring, hvor munker og nonner mottar mat, antar jeg er en annen. Det er vel heller ingen tvil om at munker og nonner også er i menneskers tjeneste og ikke bare studerer, mediterer og lever på folkets giverglede. Tjenester kan være så ymse; kan nevne undervisning, samtaler og seremonier som vigsel og begravelse for å nevne noen. Til sist så kommer vi kanskje ikke bort fra at formålet med vår buddhistiske praksis er å våkne til vår egen buddha-natur og på den måten bli en Buddha. Akkurat det viser seg å by på utfordringer, for hva vil det egentlig si å være en Buddha – Den som har våknet? Du er hjertelig velkommen til vårt fellesskap, en Sangha som ikke forventer at du skal bli noe annet enn det du er. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et mangfold i Buddha
Vi fikk nylig et spørsmål om hva som skiller de mange buddhistiske retningene. Det er et spørsmål som de fleste av oss ikke kan svare på, og om det er publisert studier på sammenlignende buddhisme vet jeg heller ikke. Dette er et interessant og for noen et viktig spørsmål. I begynnelsen, for snart 2600 år siden, var Buddha og hans lære Dharma (Den sanne læres ord) en lokal indisk bevegelse. Vi kan si at denne religiøse eller spirituelle bevegelsen var relativt homogen i omkring 450 år, fra oppvåknelsen og frem til det 4. av fire konsil som fant sted etter hans død. Ved dette konsilet som ble avholdt i Kasmir og ledet av kong Kaniska, ble munke- og nonneordenene ble delt i to: Mahayana og Hinayana. Buddhas lære og buddhistisk praksis hadde spredde seg nord-vest i Sentral-Asia, nordover til Tibet og Mongolia og store deler av det sør-østlige og østlige asiatiske kontinentet. Buddhas lære fikk rotfeste i en rekke land med eksisterende kultur og lange tradisjon. Eksempelvis har Japan, hvor Sotozen har sin opprinnelse, hatt buddhisme i 1600 år. Japansk kultur og tradisjon har bidratt til å forme det vi i dag kaller «japansk buddhisme». Hvordan skiller denne seg fra nabolandene Korea og Kina? Kanskje er ikke særlig mye sammenlignet med forskjellen mellom Japansk buddhisme og den vi finner i Sri Lanka, som er en av de eldste tradisjonene utenfor India og det vi kaller tidlig Indisk buddhisme. Den aller største forskjellen mellom buddhistiske kulturer er kanskje språket. Selv om det buddhistiske originalspråket er Sanskrit og Pali, brukes disse i dag i liten grad utenfor India. De studeres riktignok av noen lærde buddhister og spesielt interesserte akademikere, men det går for de meste på engelsk i England og japansk i Japan osv. Andre forskjeller handler for eksempel om mat, klær, musikalske uttrykk interiør og arkitektur. Noen forskjeller buddhistiske tradisjoner imellom henger naturligvis sammen med det respektive lands ideologi, som er sosialt forankrede systemer som normer og verdisyn.
For oss i Den norske sotozen buddhistorden har det vært viktig å redegjør for vår historie, praksis, ideologiske forankring, trosbegrep, troslæren og vår buddhistiske humanetikk. Alt dette og mer til om vår tradisjon finner du i vår ordens Observans: https://static1.squarespace.com/static/5bfd270d697a98c109354a7c/t/5c09a4f321c67c2b6cccebe0/1544136033277/Observans2017.pdf Hva andre tradisjoner angår må du dessverre forske litt på egenhånd. Liker du at den zen-buddhismen vi representerer er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-buddhismen har kommet for å bli
Neste år er det 20 år siden vår zen-buddhistisk tradisjon ble etablert i Norge. Den har sin opprinnelse fra Japan og er en internasjonal orden som blant annet utdanner buddhistiske prester, blant både munker og nonner. Likeverd er en viktig verdi hos oss. Ordenen som institusjon har ansvar for å ivareta og videreføre en flere hundre år gammel tradisjon. Det sørges for opplæring av munker og nonner, utdanning av prester i et zen-buddhistisk trosfellesskap. Et trossamfunn i Norge som er inkluderende og tjenestegjørende. Den er misjonerende i den forstand at vi sprer og formidler Buddhas lære og buddhistisk praksis. Flere buddhistiske trossamfunn fra en rekke asiatiske tradisjoner har fått fotfeste i Norge. Sekulær buddhisme finnes også. Andre religiøse samfunn etableres også her hjemme med jevne mellomrom. I nyere tid har vi fått moskeer, ortodokse kirker fra Øst Europa, koptisk kristendom fra Nord Afrika, Bahai, en monoteistisk religion med opprinnelse fra Iran og Åsatroen som er vekket til live etter vikingene, for å nevne noen. Kirkeskatten har blitt gjeninnført som obligatorisk for alle borgere, og alle trossamfunn kan derfor søke om refusjon av denne som et tilskudd basert på antall registrerte medlemmer. Denne statsstøtteordning til alle trossamfunn ble lovfestet i 1969.
Vi gleder oss over å ha medlemmer i alle fylker, i alle aldere og alle lag av befolkningen. Steg for steg har vi planer for et senter for vår virksomhet, et åpent og kontemplativt kloster i Norge. Om du også vil være med oss og blant annet motta et beskjedent medlemsnytt, er du hjertelig velkommen. https://www.sotozen.no/bli-medlem
Halv pris – Et OL-tilbud fra vår nettbutikk
Vi gratulerer Norge med flotte prestasjoner i Tokyo - Halv pris så langt beholdningen rekker: 4 gull-Buddha-anheng med justerbar silkesnor + 1 valgfri bok + pins, og en gratis CD! Send OL-A,B,C eller D med navn og adresse til: sozen@online.no eller Fb – Messenger. Kan vipses til Den norske sotozen buddhistorden 571162, eller overføres ordenens konto: 1506 26 98028. Kun kr. 385,- Flott i egen samling eller som gave! Du kan lese mer om produktene her: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Ting og tang - Del 9
Fra Saifukuji tempel i Japan har vi blant annet fått donert to lesebord. I våre templer er det som regel kun liturgen og kantoren som sitter bak et lesebord, da de er sentrale i seremonier og ritualer. Andre munker og nonner må pent holde tekstboken selv. Dersom det er munker og nonner nok tilstede, blir lesebordet med dagens tekster, båret frem og plassert framfor liturgen, på et bestemt sted tidlig i messen. På samme vis blir den hentet og båret ut ved messens slutt. Noen lesebord er lave og benyttes når det sittes på gulvet, andre er høye og brukes naturlig nok når man står oppe. Det er vanlig å bruke et antependium (av latin – ante «framfor» og pendere «henge») og er et tykt tekstil med innvevde symboler eller motiver. Jo viktigere messen er, jo flottere er antependiet. I min tid som novise i japanske klostre var det kun liturger av rang som fikk et antependium på lesebordet. Munker og nonner i lære fikk klare seg uten. I de lokale templene derimot er det vanlig med antependier. Disse byttes ut fra tid til annen, mest for forandringens skyld. Ved høymesser benyttes selvsagt de vakreste tekstilene. Noen vil tenke at dette snobberiet må være i sterk kontrast til den buddhistiske tanke som ikke fremmer materialisme, pomp og prakt, men nøkternt, måteholden og minimalisme? Som kirker og moskeer er også buddhistiske templer forskjellige i sitt interiør, fra de totalt minimalistiske til de mest overdådige. Vi skal også huske at mye «Ting og tang» i vårt tempel som de fleste andre, er gaver. For munker og nonner betyr et nydelig interiør muligens mindre, men vi ønsker at besøkende skal få en god visuell opplevelse. Buddha har mange mennesker i arbeid, innenfor en lang rekke håndverkstradisjoner. Lesebordene vi har fått er ikke blant de aller enkleste, men laget for å kunne brukes i flere generasjoner. Vi ser frem til å finne en større eiendom for vårt tempelprosjekt slik at vi kan ta i bruk alle de flotte tingene vi har fått. Det er Shinei som viser her frem et av våre flotte lesebord. Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
20 år som buddhistprest
Den 26. juni 2001 ble jeg prestevigslet ved Sojiji kloster i Japan. Før jeg ble munk hadde jeg allerede bodd lenge i Japan og arbeidet som lærer. Etter noen år som lekmann bestemte jeg meg for å ta utdanning i kloster. Det ble buddhologiske studier og prestestudent ved to klostre, og praksis ved to lokale templer. Hovedoppgaven ble innlever innlevert og handlet om ordenens tjenesteliturgi og grunnleggende deler av den monastiske liturgien, oversatt til norsk. Målsetningen var klar, jeg måtte dele denne tradisjonen med mine landsmenn. Etter 13 år i Japan og med titlene Kaikyoshi (lærer som sprer Buddhas lære) og Osho (prest) ble det retur til hjembyen Kristiansand.
Den Norske sotozen buddhistorden ble etablert i april 2002 og startet med 4 medlemmer. I dag er vi 350. Den første munken ble ordinert 8. desember samme år, og nesten 80 medlemmer har mottatt innvielse og fått et buddhistisk navn. Her hjemme har vi, munker og nonner, etter hvert fått god erfaring med tjenesteliturgien. Den har fått en språklig form som passer inn i vår kultur og med våre tradisjoner. En ideell stiftelse ble opprettet i januar 2005, hvis formål er etablering og drift av et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av munker og nonner.
I Japan finnes en tusen år lang lovsangtradisjon og er et eget fag i utdanningen av munker og nonner. Vi startet arbeidet med ti utvalgte sanger, og sammen med en pianist var utfordringen å finne et musikalsk uttrykk som hadde klare elementer fra både den norske og den japanske musikktradisjonen. I 2017 publiserte vi Zen-buddhistiske Lovsanger sammen med en CD. Et eget lovsangkor har vi også og syv andre publikasjoner har det også blitt så langt.
I disse årene har jeg arbeidet med oversettelser, formidling, undervisning og zen-buddhistisk praksis, i vårt beskjedne tempel midt i bibelbelte. Selv om buddhismen er verdens eldste misjonerende religion, gjør vi ikke det ved å overbevise andre om hva som er rett tro og praksis. Buddha var tydelig på at vi skal vise respekt for andre tradisjoner.
Som ordenenes første zen-buddhistprest i Norge, er jeg glad for at nummer to var søster Anjun. Med to av ordenens munker som prestestudenter blir hun neppe den siste. I disse dager ser vi på eiendommer som kan bruksendres, videreutvikles og bli et fremtidig kloster. Etter snart 30 år i skolen vil jeg snart gå av med pensjon, og forhåpentligvis få mange år i ordenens tjeneste. Mitt ønske og mitt håp er at ordenen og stiftelsen blir en livskraftig organisasjon, hvor tradisjonen blir ivaretatt og templets virke utvikles og styrkes gjennom kommende generasjoner.
Å etablere Sotozen-tradisjonen i Norge er ikke mulig for en person alene og det er mange å takke; kollegiet, styremedlemmer, de som støtter oss med et medlemskap og alle som har vist interesse og stilt gode og viktige spørsmål. Utvikling finnes ikke uten interesse, og ingenting mer gledelig og inspirerende enn når folk sier at de er glade for at vi finnes.
Vil du være med oss i vårt arbeid er du hjertelig velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem
22. juli – Ti år etter, Stiftelsen Arkivet
Dagen i dag skriver en forferdelig dag i våre historiebøker. Norge ble for 10 år siden ble rammet av to terrorangrep hvor 77 mennesker ble drept. Bygningen, kjent som «Arkivet» ble oppført i 1935 for Statsarkivet i Kristiansand, og mest kjent som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i perioden 1942-1945. I dag heter det ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. I dag ble det markert (10 år etter) med åpent hus for samtaler og ettertanke, samt ulike minnemarkeringer. (FTL) Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand var invitert til en tverreligiøs minnestund appeller og musikk.
Såzen L. Kusano, prest i Den norske sotozen buddhistorden holdt følgende appell:
Kjære alle sammen. I dag samles Norge med lys og blomster, for de som kom hjem igjen, og for de som bærer på sorgen og savnet etter sine venner og kjære som gikk bort i de meningsløse handlingene 22. juli. Den 13. juni 1969 ble lov om religionsfrihet vedtatt og nedfelt i Grunnloven. De fryktelige hendelsene, for 10 år siden, var også et angrep på vår rett til å velge tro og livssyn. Loven skulle gi oss trygghet, frihet og glede ved også å kunne samles i moskeer, templer og synagoger. Helt tilbake i 1814 sikret Eidsvolls menn oss rett og frihet til å ytre oss. En rett mange har misbrukt, og i så stor grad, at det i 2005 måtte innføres en egen rasismeparagraf. I skolene våre har det blitt nødvendig å innføre nulltoleranse for mobbing, trakassering og sosial utestenging. Dessverre forhindrer ikke slike tiltak at moralske normer brytes, at lover og regler settes til side, eller at noen forføres av hatefulle ideologier. Heller ikke at enkelte trossamfunn, år etter år, får drive negativ sosial kontroll og at de fra sine pidestaller latterliggjør og demoniserer annerledes troende. Det finnes ikke noe regelverk som kan forhindre at mange barn og unge vokser opp i hjem hvor de voksne spyr ut avskyelige karakteristikker av homofile og transseksuelle. Til alle disse har jeg kun to ord: nei det er ikke «fuck you», men ydmykhet og vennlighet. Siden vi er her på Arkivet kom jeg til å tenke på forfatteren og lyrikeren Arnulf Øverland. Han stod opp mot undertrykkelse og voldsbruk, og talte blant annet nazismen midt i mot. For det fikk han 4 år i tysk fangenskap. Øverland talte også kirken midt imot og kalte kristendommen Den 10. landeplage. For dette ble han i 1933 tiltalt for blasfemi, men ble frikjent etter krigen.
I dag må vi løfte blikket, og selvsagt er det ikke religionene som er landeplagen, men menneskers «forbistrede skråsikkerhet». Med skråsikkerhet vokser skylappene, med fare for at vi kun ser vår egen fortreffelighet, og hvor verdier som ydmykhet og vennlighet mister sin edle misjon. Det motsatte av skråsikkerhet, ja hva er det? Jo det er ydmykhet, og av den følger vennlighet. Buddha sa: «For aldri vil dette skje: at hat tar slutt av mer hat. Det er av vennlighet at hat tar slutt». Helt til sist: Buddha fortsetter: «La være å skade eller fornærme noen, overhold den grunnleggende moralske norm, spise med måtehold og lev et liv i ro og fred.» sitat slutt. Tusen takk!
Andre appeller var ved:
Freddy Berg, prest i Den norske kirke - Akmal Ali, imam for Muslimsk union i Agder - Kristian Røssaak, org.rådg. for Humanetisk Forbund - Ivar Skippervold, prest, musiker og forfatter sang sin egen sang «Håpet lever.» På bildet er også Neda Blakstad, styreleder i FTL-Kristiansand
Vil du være med buddhister for liv i ro og fred?: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Å ta hensyn
Å ta hensyn til andre er en grunnleggende etisk norm. Ethvert møte med et annet menneske er en øvelse i å sette seg selv litt til siden. I et kapittel i Dhammapada ber Buddha oss om å søke fellesskap med de vise. Vers 208: «Følg de vise, kunnskapsrike, tålmodige og pliktoppfyllende. Følg slike mennesker av godhet og forstand, slik månen følger stjernenes vei.»
Vil du også følge Buddha er du velkommen hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ondskap er lett, men det gode er vanskelig. Dhammapada vers 163
«Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt.»
Dhp. 12:7 Fortellingen om et forsøk på å splitte ordenen
En dag, når Buddha underviste i klosteret i Veluvana kom Devadatta til ham med et forslag. Siden Buddha begynte å bli gammel, burde ansvaret for ordenen med fordel gis til ham. Buddha godtok naturlig nok ikke forslaget og Devadatta ble svært fornærmet, og fra da av var han en meget bitter mann. Han prøvde å drepe Buddha, men alle forsøkene hans mislykkes. Senere prøvde han en annen taktikk og gikk denne gangen til Buddha og foreslo fem ordensregler som munkene skulle følge resten av livet. Han foreslo (i) at munkene skulle bo i skogen; (ii) at de bare skulle spise mat gitt som almisser; (iii) at de bare skulle gå med kapper laget av materiale andre hadde kastet; (iv) at de skulle bo under trær; og (v) at de ikke skulle spise fisk eller kjøtt. Buddha hadde ikke noe imot disse reglene og lot de som ønsket å følge dem gjøre det, men han ønsket ikke å innføre disse reglene som bindende ordensregler for hele ordenen. Devadatta hevdet at reglene han foreslo var mye bedre enn de som var der fra før, og noen nye munker sa seg enig med ham. En dag, etter at Buddha hadde tatt dette opp med ham, innrømmet Devadatta at han hadde forsøkt å skape splittelse i ordenen. Devadatta ble irettesatt og fortalt at dette var svært alvorlig, men tok det ikke til seg. Devadatta informerte den ærverdige Ananda at han fra nå av ville følge alle religiøse aktiviteter og utføre sine klosterplikter separat fra ordenen stiftet av Buddha. Ananda fortalte så dette til Buddha. Da Buddha hørte dette tenkte han: «Devadatta begår en svært alvorlig ugjerning når han forsøker å splitte fellesskapet, og han vil lide for sine onde hensikter.» Så talte Buddha: «For en god person er det lett å gjøre gode gjerninger og det er vanskelig å handle ondt; mens for et ondt menneske er det lett å gjøre onde gjerninger og vanskelig å handle godt. Det er lett å gjøre noe som ingen er tjent med, men det er veldig vanskelig å gjøre noe som er nyttig og godt.»
Slik var det at Devadatta som fikk følge av en gruppe munker, brøt med ordenen og dro til Gayasisa. Sariputta og Moggallana, som var to av Buddhas aller fremste disipler, klarte å overbevise mange av munkene om at de hadde tatt feil. De kom tilbake til Buddha.
En merkedag, 5. juli
I dag markeres ettårsdagen for min mesters bortgang. Jeg var en mye yngre mann da jeg fikk audiens hos abbed Koshu Itabashi ved Sojiji kloster i Japan. Jeg hadde studert noen år som lekmann og hadde bestemt meg for å gå i kloster. Veien i kloster er ved munke-ordinasjon og zen-mester Saikawa mente han kunne legge inn et godt ord for Zenji (erkebiskopen). Under en nervøs audiens, snakket vi om mange ting og abbeden og jeg hadde det til felles at vi begge hadde tjenestegjort i marinen. Både anstanden og marinen viste seg nyttig, og fikk abbedens ja! Forberedelser ble gjort, tøy ble sydd og en dato for ordinasjonen hvor hår og skjegg skulle bort var fastsatt. Jeg hadde fått en ordensfar som gav meg munkenavnet 宗禅, som uttales Såzen og betyr sann-bevissthet. Denne merkedagen og minnemessen er ikke bare viktig for meg personlig, men for hele vår virksomhet. For det er gjennom relasjoner mellom ordensfedre eller ordensmødre at vi får komme på innsiden av tradisjonen og med det, bære den videre. Tilværelsen, studiene, undervisningen og praksis for munker og nonner er for spesielt interesserte. Klostrene er myteomsunnet og folk i Vesten har ofte et noe rosenrødt bilde av livet der. Jeg kan kun snakke for våre klostre i Japan som er alt annet en en dans på roser. At japanske fengsler har rutiner hentet fra zen-klostrene sier litt om livet og studietiden i et kloster. Og som studier andre steder, ikke alle kommer igjennom. Tilbake til abbeden. Å finne en god lærer er en av buddhismens mange tradisjoner. Ordensfar brukte de siste 20 årene av sitt liv på å etablere et helt nytt kloster i Japan. Det er ikke en arbeidsoppgave for hvem som helst og Itabashi zenji var heller ingen A4-japaner. Han var kunnskapsrik, vis og styrte bestemt, men vennlig. Han likte katter så godt at klosteret hans Gotanjoji, har blitt et sted som tar vare på hjemløse og mishandlede katter. Klosteret er kjent over hele landet og har fått kallenavnet nekodera (kattetempelet). Relasjonen mellom mester og elev blir som et familiebånd. Å være elev av Zenji gav meg ingen privilegier, men det åpnet mange dører. Før jeg forlot Japan banket jeg på mange tempeldører og ble tatt vel imot. Mitt oppdrag var å etablere et tempel i Norge og trengte nødvendig utstyr. Listen var ubeskjeden lang, men givergleden stor, og jeg antar at mye av årsaken var min lærer som alle viste hvem var. Vi takker for alle de fantastisk bidragene og en spesiell takk til patriarken, zen-mester og ordensfar Itabashi – Du er med oss i ånden. Alt vel, Såzen
Ting og tang - Del 8
Vi har grunn til å tro at trommer ble brukt på Buddhas tid. Hinduismen som går tilbake lenge før Buddha ble født, er rik på musikk og hvor instrumenter knyttes til ulike guder som Shiva til trommen og Krishna til fløyten og så videre. Det er vanskelig å tenke seg klostre på Buddhas tid, med hundrevis av munker, uten at disse ble organisert ved hjelp av ulike signaler som slag på en tromme. Lyden av trommen var betraktet som en gjenklang av Buddhas lære og slag på trommen var et symbol på spredning av læren. Trommen finner vi flere steder i buddhistiske skrifter bl.a. Lotus sutraen kapittel 12, hvor vi kan lese: «Jeg slår på Dharma-trommen og forkynner med dette min søken etter Dharma i de fire retningene».
Buddha benyttet også trommen i parabelen om læren som langsomt kan forsvinne: «Se for dere at det slås på en kjempetromme som høres på lang avstand, det er jo fabelaktig. Tenk dere at trommeskinnet overtid slår små sprekker etter alle slagene. Sprekkene kan repareres, men lyden blir aldri den samme. Over tid og kraftige slag på trommen, vil flere sprekker oppstå. Den repareres igjen og igjen, og til slutt er det som å slå på et stykke skinn som knapt kan høres og ikke en tromme som bærer lyden langt av sted».
I vår tradisjon brukes tre typer trommer. Den minste er håndholdt, benyttes ved ritualer som begravelse og slås på med en trommestikke. Den mellomste henger på et stativ i Dharmahallen. På den benyttes to trommestikker og forsterker takt og intensitet ved resitasjon av sutra ved spesielle ritualer. Den største trommen finnes i både dharmahall og zazen-hall. På den benyttes en eller to trommestikker. Om jeg ikke husker feil signaliseres, hva som er i ferd med å foregå, med et 20-30-talls bestemte slag-fraser. Noen ganger i kombinasjon med andre instrumenter. I et stort kloster kan zazen-hallen og dharma-hallen ligge et stykke fra hverandre og instrumenter som stor klokke og stor tromme brukes også til å kommunisere mellom bygningene. Med andre ord et praktisk intercom-system fra lenge før elektronikken. Vi er utrolig heldige som har fått donert disse trommene og gleder oss til å ta dem i bruk. Vi er stolte tradisjonsbærere av en mange hundre år gammel orden. Liker du også historie?
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
«Sammen mot hat, rasisme og ekstremisme»
Heller ikke i år, grunnet korona, kunne Forum for Tro og livssyn besøke skolene med «Skoleseminaret». I stedet ble det filmet og er tiltenkt brukt i undervisningen på 10. trinnet og Vg3.
Innleder Geir Levi Eidhamar, ph.d. er dosent ved UiA. Han snakket om å se med en annens blikk / briller. Rasisme, diskriminering, hatefulle ytringer, empatiske muskler. Dialogens kraft m/ gjensidig respekt, hvor vi kommer klokere ut av samtalen / versus i debatt hvor det viktigste er å vinne det sterkeste argument. Bidrar religion og livssyn til å skape avstand eller bygge broer?
Thomas Hagen snakket om konspirasjonsteorier. Han har vært ansatt ved Arkivet siden 2011 og er utdannet historiker med ph.d fra UiA.
Dernest gikk dialogsamtalen rundt bordet mellom Iselin-kristen, Ervin-jøde, Levi-innleder, Ifrah-muslim, Kristian-humanetiker og Såzen-zenbuddhist.
Representantene i panelet snakker deretter ett minutt hver fra sitt ståsted. Dessverre kan jeg ikke å gjengi alle deltakernes innlegg da mye ble filmet hver for oss. Men her er mitt:
I buddhismen er medfølelse med det som lever og respekt grunnleggende verdier. I Norge har vi i 50 år hatt rett til å bestemme vår egen tro, og mange er overbevist, ja til og med skråsikker, på at det de tror på er det eneste sanne. Skråsikkerhet er helt ufarlig, men når skråsikkerheten kombineres med intoleranse begynner det å bli problematisk. Intoleranse er når vi ikke gir den andre plass for sin religion eller livssyn. Tåler vi ikke at den andre er annerledes eller tror annerledes, da slutter vi å snakke med hverandre, vi former ikke vennskap, og vi sier stygge ting om hverandre. Vi står i fare for å bli rasistiske og hatefulle. Da har vi blitt egosentriske og respektløse, i verste fall ekstreme i våre holdninger. Er det sånn et menneske du vil være? Ikke jeg heller. Da må vi øve oss på å tåle annerledeshet og gi hverandre plass.
God sommer
Kjære zen-buddhistvenner og alle 7000 som følger oss på Fb. Vær trygg på at vi ikke driver en storstilt pengeinnsamling hvor barn opplæres til å gi av sparepengene sine og ingen i lederverv blir mangemillionærer med eiendommer i utlandet. Den norske sotozen buddhistorden ble medlem av Facebook den 28. juni 2012 og er fortsatt viktig i vårt arbeid hvor ca. 500 innlegg er postet i løpet av disse årene. Siden er en rullende oppslagstavle som formidler vår virksomhet fra uke til uke. All informasjon om oss finner du på nettstedet www.sotozen.no. Ønsker du å utveksle meninger eller poste noe du vil dele eller saker du synes er relevant, bruk Møtested Sotozen: Møtested Sotozen | Facebook Fb. gjør det mulig for oss å nå interesserte og enkelt kunne kommunisere med medlemmer i alle landets fylker. Det synes vi er utrolig fint. Til neste år markerer organisasjonen 20 år i Norge, og vi er i gang med planleggingen av en hyggelig markering. Vi regner med at kovid-19 er historie neste sommer, og håper å kunne invitere til åpning av et større og funksjonelt tempel. Da må eiendoms-bodhisattvaene være på vår side. Vi skyller alle våre medlemmer en takk, som har bidratt til at vi nå er på eiendomsjakt. De fleste av våre medlemmer sørger for et årlig tilskudd fra staten, andre støtter med en kontingent eller et lite beløp i måneden. Noen har hatt tro på vårt prosjekt og vært tålmodige helt siden starten, april 2002. Alt arbeidet disse årene er basert på og frivillighet. Vi har prester, munker, nonner, styreledere og styremedlemmer som har lagt ned et betydelig arbeid. Aldri for et honorar, men alltid i dugnadsånd og for et felles mål. En takk også til alle dere som har vist interesse ved å følge oss, likt oss og delt. Vårt arbeid har så vidt begynt, men et fundament er «støpt», og vi ser fremover hvor sten på sten skal legges, til det som skal bli et unikt samlingssted for zen-buddhist-interesserte. Her skal lek og lærd møtes til zen-buddhistisk praksis, i stillhet, studier, hverdag og høytid. Hos oss er du velkommen som du er: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Pride-opptog og den slags
Hørte forleden noen si; «Må homofile og transpersoner absolutt vise seg frem og gå i tog? De har jo fått sine rettigheter!» Da håper jeg vedkommende og de mange likesinnede synes det er helt unødvendig for arbeidere å vise seg hvert år 1. mai. Alle kjenner jo til deres rettigheter og arbeidsmiljøloven. Kvinnene bør kanskje holde seg hjemme på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, alle vet jo at de kan ta lønnet arbeid, mammaperm og stemme ved valg. Vi kunne jo droppe 17. mai markeringen da vi alle er klar over grunnlovsdagen som vi har markert siden 1820-tallet. Jeg stemmer for for å beholde alle ovenfor nevnte opptog og at vi i tillegg innfører en ny. Religions-pride, hvert år 13. juni, da lov om trudomssamfunn og ymist anna ble vedtatt i 1969 og religionsfrihet ble nedfelt i Grunnloven § 16. Den fastslår at alle har rett til å drive religiøs virksomhet og etablere trossamfunn også utenfor den kristne tro. Selv om vi godt er klar over religionsfriheten i landet, er det dessverre for mange som ikke respekterer den. Kanskje er det derfor vi trenger disse markeringene, nettopp for å minne oss selv og hverandre på at respekt og solidaritet er verdier vi ikke har råd til å miste. Det er det faktisk verdt å gå i tog for. Hos oss er alle velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om buddhistisk praksis.
Vår buddhistiske «praksis» er den måten vi gjør oss nytte av Buddhas lære og zen-meditasjon i vår hverdag. For å kunne kalle seg buddhist, bygger det naturligvis på en grunnleggende kjennskap til Buddha og hans lære Dharma. Dernest blir en tilslutning til denne læren, selve definisjonen på det vi kaller «tro», eller «tillit» som Buddha framholdt som et sentralt begrep. For ordinerte munker og nonner i vår orden følger særlige plikter. Disse kaller vi studie, undervisning, og tjenesteplikt. Lekpersoner (den menige mann og kvinne) er selvsagt ikke pålagt slike plikter, men det som munker, nonner og legfolk har til felles, er ønske om å leve i samsvar med Buddha-Dharma-Sangha og være et godt menneske. At Buddhas lære i dag defineres som en «religion» bygger på de kriterier som verden har utformet. For mange buddhister er spørsmålet om hva Buddhas lære egentlig handler om, langt viktigere enn endeløse polemiske diskusjoner om hva den skal kalles. Mange buddhister bruker det opprinnelige navnet «Dharma» som betyr naturlov eller virkelighet, og som i en såkalt «religiøs» kontekst kan oversettes til «Læren om den underliggende sannhet».
De som «tror» eller har «tillit» til at det som Buddha talte er sant, og godt for oss, og dermed ønsker å leve i samsvar med Buddha, læren og fellesskapet, kalles altså buddhister. Det kan derfor ikke være noen motsetning mellom å være «buddhist» og ens deltagen i buddhistisk «praksis». Med andre ord så lever en buddhist, etter beste evne, i tråd med buddhistisk livsførsel. Definisjon av «rett livsførsel» kan nok variere fra kultur til kultur, men i senter av Buddhas lære finner vi Den edle åtte-delte vei, som er felles for alle buddhister. I vår 250-siders Observans, som kan lastes ned gratis her: Observans — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN (squarespace.com) finner du 60 sider med flere kapitler som omfatter buddhistisk tro og troslære. Som Orden ønsker vi ikke å legge bestemte føringer, og aller minst drive noe som helst religiøs kontroll. Vår oppgave er å være veiledere med respekt for den enkeltes frie tanke og kritiske tenkning. Av våre 350 medlemmer er det nesten 80 personer som er innviet og mottatt et buddhistisk navn. Vi har ingen krav til innvielse eller hvor mye som skal eller bør kunnes i forkant av en innvielse. Vi får stadig henvendelser fra mennesker som er interessert i buddhisme og det synes vi selvsagt er hyggelig. Folk er forskjellige og har derfor ulike interesser og ulike behov, litt avhengig av hvor de befinner seg i sitt liv.
Som en lang buddhistisk tradisjon kan vi dele vår virksomhet inn i fire deler: 1) De buddhologiske studier – Studier som omhandler Buddhas liv og læren som finnes i tekstmaterialet: pali kanon og de kanoniske sanskrittekstene. Disse bygger på lignelser om hans fødsel, oppvekst, oppvåkningen i Magadha og 45 år med undervisning. 2) Det monastiske liv - Av historiene leser vi at buddha bygger opp en orden og klosterlivet. Han utarbeider regler for klosterlivet og underviser munker og nonner som etter hvert blir misjonærer og sprer læren. 3) Vår buddhistiske livsførsel – Et liv med Buddha oppsummeres i Buddhas lære i etiske og moralske spørsmål. Hjelpsomhet og giverglede. Læren om medfølelse for alt levende og visdommen som utsletter grådighet, hat og uvitenhet som er de tre sinnsgiftene som hindrer oss i å våkne til vår egen buddha-natur. Fordeling av naturresurser, forvaltning, bærekraft og gjenbruk. Læren om årsak og virkning og hvordan bryte ut av fødselen, døden og gjenfødelsens kretsløp. Læren om meditativ metode og hvordan sitte i oppmerksomt nærvær. 4) Vårt tempels tjenester – I dag er klostrene utdanningsinstitusjoner og templene samlingspunkter for lokale buddhister. Munker og nonner utdannes, spesialiseres og er alle tradisjonsbærere, veivisere i menneskers tjeneste. Våre templer tilbyr prestelige tjenester som barnesigne, konfirmasjon, vigsel, gravferd og minnemesser. Om buddhistisk «praksis» knyttes til religiøsitet, spiritualitet, åndelighet, humanetikk eller pragmatikk er spørsmål som vil diskuteres videre. Det undervises i zen-meditasjon som alle kan delta i. Metoden «Å sitte i oppmerksomt nærvær» inneholder ingen religiøse doktriner, men med mål om dypere erkjennelse av hvem vi er. Avslutter med å sitere Buddha i Diamanttalen: «Begrepene vi bruker er først og fremst en talemåte». Velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og tang - Del 7
Av ulike gjenstander en buddhistprest eller lærer benytter i sitt virke er ulike septer, fra gresk skeptron og betyr «stav». I vår tradisjon brukes viftestav, lotusstav og krumstav. Djushin poserer for oss med hendene fulle. Viftestaven går helt tilbake på Buddhas tid og ble brukt av munker og nonner for å vifte bort innpåslitne fluer. På sanskrit ble den kalt Valavyjana og var et skaft med en dusk med hår fra ku, hest, yak eller hamp. Etter hvert fant kinesiske munker nytten av denne som de kalte fuzi 拂子. I Japan kalles den hossu 払子, mens vi har valgt å kalle den «viftestav» på Norsk. Fra våre indiske forbrødre og søstre gikk viftestaven på reise gjennom kulturer, og fra å være fluevifter til et symbol på posisjon og autoritet. Den er oftest benyttes rituelt ved høymesse, vigsel og begravelse. Lotusstaven nyoi 如意 med en utsprunget lotus øverst, og krumstaven kotsu 骨 som er en lotus på vei til å springe ut, er oftere brukt i forbindelse ved daglige messer, riter og i undervisning. En munk eller nonne får en krumstav overlevert som en del av det som kalles transmisjonen, som betyr at kunnskap og posisjon er ervervet etter år med formelle studier og praksis. I innlegget 28. mai «Veggvendt i ni år» er jeg inne på at det er først etter noen år med studier og egen erfaring at man kan snakke tilstrekkelig. Den som holder septeret er altså kompetent. Min egen krumstav er laget av eik som har lagt tusen år i norsk myr og blitt sort. Formen er skåret ut etter et omriss av min egen mesters stav, i Sojiji kloster i Japan på slutten av 90-tallet. En oppgave jeg hadde forberedt og utførte mens mesteren var opptatt med noe annet. Jeg mottok transmisjonen først året etterpå og operasjon «omriss» har til nå vært en godt bevart hemmelighet. I Norge er det så langt søster Anjun som har mottatt transmisjonen fra undertegnede. Dette kan sammenlignes med en stafettpinne som overleveres slik at en ny tradisjonsbærer fører den antesessorale linjen, som startet med Buddha, videre. Er du også interessert i buddhistisk tradisjon, bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhisme – naturvern, bærekraft og gjenbruk
Vi har fått spørsmål om det er noe i Buddhas lære som forplikter oss til å ta vare på naturen?
Miljøutfordringene vi står overfor i dag var antageligvis et ikke-tema på Buddhas tid, men at Buddha var opptatt av miljøet er det ingen tvil om. Det er ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når det kommer til miljøspørsmål inneholder Buddhas lære analytisk tenkning, kritisk refleksjon og forståelsen av årsakssammenhenger når utfordringer skal adresseres og problemer løses. Det gjelder naturligvis også i spørsmål om naturen. Visdom, i motsetning til egne tilfeldige ideer, er helt sentralt for å havne på rett vei. Rett innstilling og den gode hensikt, er nedfelt i buddhistisk etikk og sier noe om vårt moralske ansvar. Vi kan ikke på den ene siden sette pris på naturen og samtidig være likegyldig til hvordan vi behandler den. Med kunnskap om årsak og virkning vil det være direkte umoralsk å unnlate å gjøre det som er rett. Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog som het Isippatanamarukatayawan, hjorteparken ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara. I løpet av hans lange liv ble det undervist og meditert i skyggen av trær og i svale grotter. Det finnes også mange eksempler på at buddha var opptatt av å ta vare på naturen, som i tilfellet hvor han forbød munker og nonner å slå vaskevann ut i kanaler og elver da dette fikk konsekvenser for livet der. Noen husker kanskje fortellingen om da Buddha meklet for å forhindre et blodbad mellom to landsbyer som begge hevdet retten til vannet. Å leve i harmoni er å leve i sameksistens, både med ulike grupper og med naturen. Det egoistiske selvet er opphavet til lidelsen, både vår egen, andres, og elendigheten i naturen rundt oss. Det er ikke nok med faktiske kunnskaper og den gode hensikt, det må også rett handling til.
Gjenbruk er heller ingen ny tanke, for hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I Sigalovada Sutta gir Buddha råd til Sigalaka og sier: “Se at den som er vis og har god moral samler seg verdier som en bie samler samler honning.» Med andre ord bør vi leve, uten grådighet og kortsiktig vinning, men med tanke på bærekraftig og generasjonene som kommer etter oss. Svaret på det innledende spørsmålet er ja! Det finner vi i buddhistisk pliktetikk, nærhetsetikk og ellers sunn fornuft.
Resonerer dette med din oppfatning av natur, bærekraft og gjenbruk, velkommen til oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Veggvendt i ni år
Å meditere veggvendt er ingen ny metode. Vi må helt tilbake til Buddhas tid i India hvor grotter var brukt av buddhistiske munker og nonner. Disse grottene gjorde nytten, enten de var skapt slik fra naturens side eller gravd ut, spesielt i regntiden fra juni til uti september/oktober. I Sapta-parni grotten sørvest for Rajgir i Bihar i staten Magadha, skal Buddha hold til i perioden før han gikk bort. Det var også her det første historiske konsilet ble avholdt, ledet av Buddhas etterfølger Makakashapata. Man mener at Buddha også tilbragte tid i Indra-sala grotten for meditasjon og stillesamlinger. Det er også rimelig å tro at den legendariske munken Bodhidharma tilbrakte tid i en grotte eller flere 1000 år senere, før han reiste til Kina hvor han underviste og satt veggvendt i ni år. Også dert i en grotte. Vi anbefaler boken: Bodhidharma - Fire leksjoner om Zen https://sotozen.squarespace.com/config/pages På kinesisk ble det skrevet 面壁 og uttalt «miæn-bi» som direkte oversatt betyr «ansikt – hulevegg». Et sanskritord for å plassere blikket / oppmerksomheten på et punkter er «trataka». Om noen kjenner til et sanskrit-ord for «veggvendt» er jeg glad for tilbakemelding! Når den japanske zenmester Dogen tidlig på 1200-tallet studerte metoden i Kina under zenmester Njojo, var det nettopp ved å sitte vendt mot veggen. I Japan fikk de kinesiske ideogrammene uttalen «mem-peki». Veggvendt i ni år – menpeki kunen 面壁九年 har i zen-skolene blitt et begrep. Mange mestere benytter seg av dette når elever blir utålmodige eller etter litt øvelse og iver prøver seg på hva de tenker, føler, og mener om «zen». Jeg husker godt en av mine gamle lærere i Japan svare strengt, da en ung elev uttalte seg over evne: «Lukk munnen og sitt veggvendt og oppmerksomt nærværende i ni år, så kan du snakke om det!» Det ble stille i rekkene. Det er nok lurt å bruke litt tid på å forstå metoden før egne ideer og følelser får ta for mye plass i praksisen. Det finnes en tid for alt, og kun ved å gjøre noe, kan vi oppleve mestring. Jeg vet ikke hva jeg har mestret, men jeg har brukt nesten halve livet mitt på å sitte «veggvendt». Det eneste jeg tillater meg å si med sikkerhet, er at zen-meditasjon ikke har non verdens ting med vegg å gjøre. Uttrykket «veggvendt» er kun er en talemåte. Skal vi forstå hva det i virkeligheten innebærer må vi hinsides ordet. Da må vi av og til legge ord til side og bare sitte veggvendt og la oss fylles av det som faktisk er. Her i Kristiansand er det innskjerpede smittetiltak og i vårt beskjedne tempel er det fortiden ingen gruppeaktivitet. Det går an å komme innom etter avtale om du er frisk eller er vaksinert. Vi får holde ut litt til. Imens kan vi bruke tiden til å sitte i stillhet der vi er, mens vi blant annet leter etter en større eiendom for vårt klosterprosjekt. Er du interessert i oppmerksomt nærvær og en 2500 år gammel metode er du velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem
Student i buddhistisk historie
For de fleste er historie et spørsmål om interesse, men for oss munker og nonner er det ett av flere viktig fag. At vi har studie- og undervisningsplikt betyr ikke at alle munker og nonner blir eksperter i historie. Grunnleggende historiekunnskap for oss betyr kjennskap til Buddhas liv, hans lære Dharma og den historiske linjen fra India gjennom Kina, Japan og hit til Norge. I den anledning har vi publisert boken «50 fortellinger om Buddha» som er 50 lignelser fra Buddhas liv sammen med hans første og siste tale. For de som ønsker Buddhas lære i et nøtteskall er disse to talene det du trenger. Bakerst i boken finner du en oversikt over buddhismens hellige steder i India. Vi har også et oversettelses-team som arbeider med «Komplett Dhammapada» - Den sanne læres ord. Denne ontologien av Buddhas forkynnelser som består av 26 kapitler, 423 vers og 305 lignelser, finner vi i Tripitaka - buddhismens kanoniske pali-skrifter. For de som vil vite litt om vår historiske linje, betydningsfulle mestere og utvalgte klassiske tekster fra India, Kina og Japan, har vi publisert boken «Form og Formløshet». Blant våre medlemmer er noen interessert i Buddhas lære, andre i buddhistisk kultur og tradisjoner. Vi har naturlig nok også medlemmer som fordyper seg i zen og zen-praksis som metode og livsstil. Vi ønsker å kunne veilede der hvor folk har behov og finner interesse. Vi hverken skal eller vil fortelle mennesker hva de skal tro på eller hvordan de skal tro eller praktisere. Vi veileder så langt vi kan slik at veisøkeren finner sin egen vei. I snart 20 år har vi fått spørsmål om alle mulige ting og spekteret er stort. Spørsmål og svar er utgangspunktet for det som har blitt boken Observans. Boken er ved 2. reviderte utgave på 250 sider og inneholder kart, bilder og 150 illustrasjoner. Innholdsfortegnelsen er på 9 sider, i 29 deler og utvides og publiseres hvert femte år. Boken kan kjøpes eller lastes ned helt gratis her https://www.sotozen.no/observans En 3. revidert utgave kommer i januar 2022. Alle våre bøker er utgitt på vårt eget forlag – Buddhologisk Forlag. Den norske sotozen buddhistorden er en tjenestegjørende orden, og takket være dere vi er på vei til å etablere et viktig tempel i Norge. Ingen MÅ studere i Japan for å være medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ps. Vi har for øyeblikket litt problemer med betalingstjenesten i nettbutikken vår, men arbeider med saken.
Ulike buddhistiske konfirmasjoner
Det er gledelig å se at det avholdes konfirmasjon i ulike buddhistiske tradisjoner i Norge, og vi gratulerer med dagen. Dette ritualet er ikke noe nytt innenfor buddhismen, men for mange er det kanskje litt underlig at vi kaller det konfirmasjon. Hver kultur har sitt navn på dette, men for å unngå en språklig forvirring er det fint å kalle det noe alle vet hva er. Religionsmigrasjon har eksistert så lenge vi kan huske og det samme kan vi si om religiøs forfølgelse og det ser ikke ut til å ha noen ende. Buddhismen har opplevd forfølgelse der den har vært en minoritet og forfulgt andre religioner der den har vært en majoritet. På sin reise i verden har buddhistiske tradisjoner slått røtter i sekulære stater, som Norge, hvor vi har religionsfrihet. Lov om rett til fri religionsutøvelse utenfor den kristne kirke fikk vi først i 1969, og med skille mellom stat og kirke nedfelt i Grunnloven i 2012, ble vi en sekulær stat. En grunnlov gir ingen garanti for fredelig sameksistens. Vi opplever vi at noen tviholder på fortiden og majoritetsfordelene, andre har ambisjoner om å overta. Det finnes også grupper som trives i rollen som minoritet og er mer opptatt av å leve fredsommelig i et mangfold. Skolen vår er en viktig arena hvor våre unge og fremtidens voksne lærer både å forstå og hvordan forholde seg til ulikheter. Fordomsfullhet og trakassering kan aldri bidra til et godt liv for noen. Nysgjerrighet og framsnakking er det vi burde strekke oss etter. Det er flott at ungdommer rundt i landet får konfirmasjonsundervisning av munker og nonner på deres eget morsmål og at våre nye landsmenn kan samles om egen kultur og tradisjon på sitt eget språk. Vi må ikke glemme at Den norske kirke har plassert 28 kirker (sjømannskirken grunnlagt i 1864) ute i verden, nettopp som et sosialt og religiøst møtested for nordmenn i utlandet.
Så regner vi med at konfirmantene ikke bare får undervisning i Buddhas lære, men også om betydningen av fredsommelig sameksistens.
Høres dette ut som en spennende kombinasjon er du velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem
