22. juli – Ti år etter, Stiftelsen Arkivet

Dagen i dag skriver en forferdelig dag i våre historiebøker. Norge ble for 10 år siden ble rammet av to terrorangrep hvor 77 mennesker ble drept. Bygningen, kjent som «Arkivet» ble oppført i 1935 for Statsarkivet i Kristiansand, og mest kjent som hovedkvarter for Gestapo på Sørlandet i perioden 1942-1945. I dag heter det ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. I dag ble det markert (10 år etter) med åpent hus for samtaler og ettertanke, samt ulike minnemarkeringer. (FTL) Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand var invitert til en tverreligiøs minnestund appeller og musikk.

Såzen L. Kusano, prest i Den norske sotozen buddhistorden holdt følgende appell:
Kjære alle sammen. I dag samles Norge med lys og blomster, for de som kom hjem igjen, og for de som bærer på sorgen og savnet etter sine venner og kjære som gikk bort i de meningsløse handlingene 22. juli. Den 13. juni 1969 ble lov om religionsfrihet vedtatt og nedfelt i Grunnloven. De fryktelige hendelsene, for 10 år siden, var også et angrep på vår rett til å velge tro og livssyn. Loven skulle gi oss trygghet, frihet og glede ved også å kunne samles i moskeer, templer og synagoger. Helt tilbake i 1814 sikret Eidsvolls menn oss rett og frihet til å ytre oss. En rett mange har misbrukt, og i så stor grad, at det i 2005 måtte innføres en egen rasismeparagraf. I skolene våre har det blitt nødvendig å innføre nulltoleranse for mobbing, trakassering og sosial utestenging. Dessverre forhindrer ikke slike tiltak at moralske normer brytes, at lover og regler settes til side, eller at noen forføres av hatefulle ideologier. Heller ikke at enkelte trossamfunn, år etter år, får drive negativ sosial kontroll og at de fra sine pidestaller latterliggjør og demoniserer annerledes troende. Det finnes ikke noe regelverk som kan forhindre at mange barn og unge vokser opp i hjem hvor de voksne spyr ut avskyelige karakteristikker av homofile og transseksuelle. Til alle disse har jeg kun to ord: nei det er ikke «fuck you», men ydmykhet og vennlighet. Siden vi er her på Arkivet kom jeg til å tenke på forfatteren og lyrikeren Arnulf Øverland. Han stod opp mot undertrykkelse og voldsbruk, og talte blant annet nazismen midt i mot. For det fikk han 4 år i tysk fangenskap. Øverland talte også kirken midt imot og kalte kristendommen Den 10. landeplage. For dette ble han i 1933 tiltalt for blasfemi, men ble frikjent etter krigen.
I dag må vi løfte blikket, og selvsagt er det ikke religionene som er landeplagen, men menneskers «forbistrede skråsikkerhet». Med skråsikkerhet vokser skylappene, med fare for at vi kun ser vår egen fortreffelighet, og hvor verdier som ydmykhet og vennlighet mister sin edle misjon. Det motsatte av skråsikkerhet, ja hva er det? Jo det er ydmykhet, og av den følger vennlighet. Buddha sa: «For aldri vil dette skje: at hat tar slutt av mer hat. Det er av vennlighet at hat tar slutt». Helt til sist: Buddha fortsetter: «La være å skade eller fornærme noen, overhold den grunnleggende moralske norm, spise med måtehold og lev et liv i ro og fred.» sitat slutt. Tusen takk!

Andre appeller var ved:
Freddy Berg, prest i Den norske kirke - Akmal Ali, imam for Muslimsk union i Agder - Kristian Røssaak, org.rådg. for Humanetisk Forbund - Ivar Skippervold, prest, musiker og forfatter sang sin egen sang «Håpet lever.» På bildet er også Neda Blakstad, styreleder i FTL-Kristiansand

Vil du være med buddhister for liv i ro og fred?: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Å ta hensyn

Å ta hensyn til andre er en grunnleggende etisk norm. Ethvert møte med et annet menneske er en øvelse i å sette seg selv litt til siden. I et kapittel i Dhammapada ber Buddha oss om å søke fellesskap med de vise. Vers 208: «Følg de vise, kunnskapsrike, tålmodige og pliktoppfyllende. Følg slike mennesker av godhet og forstand, slik månen følger stjernenes vei.»
Vil du også følge Buddha er du velkommen hos oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ondskap er lett, men det gode er vanskelig. Dhammapada vers 163

«Det er enkelt å gjøre det som er ondt og som bare skaper elendighet. Men virkelig vanskelig er det å gjøre det som er nyttig og godt.»

Dhp. 12:7 Fortellingen om et forsøk på å splitte ordenen

En dag, når Buddha underviste i klosteret i Veluvana kom Devadatta til ham med et forslag. Siden Buddha begynte å bli gammel, burde ansvaret for ordenen med fordel gis til ham. Buddha godtok naturlig nok ikke forslaget og Devadatta ble svært fornærmet, og fra da av var han en meget bitter mann. Han prøvde å drepe Buddha, men alle forsøkene hans mislykkes. Senere prøvde han en annen taktikk og gikk denne gangen til Buddha og foreslo fem ordensregler som munkene skulle følge resten av livet. Han foreslo (i) at munkene skulle bo i skogen; (ii) at de bare skulle spise mat gitt som almisser; (iii) at de bare skulle gå med kapper laget av materiale andre hadde kastet; (iv) at de skulle bo under trær; og (v) at de ikke skulle spise fisk eller kjøtt. Buddha hadde ikke noe imot disse reglene og lot de som ønsket å følge dem gjøre det, men han ønsket ikke å innføre disse reglene som bindende ordensregler for hele ordenen. Devadatta hevdet at reglene han foreslo var mye bedre enn de som var der fra før, og noen nye munker sa seg enig med ham. En dag, etter at Buddha hadde tatt dette opp med ham, innrømmet Devadatta at han hadde forsøkt å skape splittelse i ordenen. Devadatta ble irettesatt og fortalt at dette var svært alvorlig, men tok det ikke til seg. Devadatta informerte den ærverdige Ananda at han fra nå av ville følge alle religiøse aktiviteter og utføre sine klosterplikter separat fra ordenen stiftet av Buddha. Ananda fortalte så dette til Buddha. Da Buddha hørte dette tenkte han: «Devadatta begår en svært alvorlig ugjerning når han forsøker å splitte fellesskapet, og han vil lide for sine onde hensikter.» Så talte Buddha: «For en god person er det lett å gjøre gode gjerninger og det er vanskelig å handle ondt; mens for et ondt menneske er det lett å gjøre onde gjerninger og vanskelig å handle godt. Det er lett å gjøre noe som ingen er tjent med, men det er veldig vanskelig å gjøre noe som er nyttig og godt.»
Slik var det at Devadatta som fikk følge av en gruppe munker, brøt med ordenen og dro til Gayasisa. Sariputta og Moggallana, som var to av Buddhas aller fremste disipler, klarte å overbevise mange av munkene om at de hadde tatt feil. De kom tilbake til Buddha.

En merkedag, 5. juli

I dag markeres ettårsdagen for min mesters bortgang. Jeg var en mye yngre mann da jeg fikk audiens hos abbed Koshu Itabashi ved Sojiji kloster i Japan. Jeg hadde studert noen år som lekmann og hadde bestemt meg for å gå i kloster. Veien i kloster er ved munke-ordinasjon og zen-mester Saikawa mente han kunne legge inn et godt ord for Zenji (erkebiskopen). Under en nervøs audiens, snakket vi om mange ting og abbeden og jeg hadde det til felles at vi begge hadde tjenestegjort i marinen. Både anstanden og marinen viste seg nyttig, og fikk abbedens ja! Forberedelser ble gjort, tøy ble sydd og en dato for ordinasjonen hvor hår og skjegg skulle bort var fastsatt. Jeg hadde fått en ordensfar som gav meg munkenavnet 宗禅, som uttales Såzen og betyr sann-bevissthet. Denne merkedagen og minnemessen er ikke bare viktig for meg personlig, men for hele vår virksomhet. For det er gjennom relasjoner mellom ordensfedre eller ordensmødre at vi får komme på innsiden av tradisjonen og med det, bære den videre. Tilværelsen, studiene, undervisningen og praksis for munker og nonner er for spesielt interesserte. Klostrene er myteomsunnet og folk i Vesten har ofte et noe rosenrødt bilde av livet der. Jeg kan kun snakke for våre klostre i Japan som er alt annet en en dans på roser. At japanske fengsler har rutiner hentet fra zen-klostrene sier litt om livet og studietiden i et kloster. Og som studier andre steder, ikke alle kommer igjennom. Tilbake til abbeden. Å finne en god lærer er en av buddhismens mange tradisjoner. Ordensfar brukte de siste 20 årene av sitt liv på å etablere et helt nytt kloster i Japan. Det er ikke en arbeidsoppgave for hvem som helst og Itabashi zenji var heller ingen A4-japaner. Han var kunnskapsrik, vis og styrte bestemt, men vennlig. Han likte katter så godt at klosteret hans Gotanjoji, har blitt et sted som tar vare på hjemløse og mishandlede katter. Klosteret er kjent over hele landet og har fått kallenavnet nekodera (kattetempelet). Relasjonen mellom mester og elev blir som et familiebånd. Å være elev av Zenji gav meg ingen privilegier, men det åpnet mange dører. Før jeg forlot Japan banket jeg på mange tempeldører og ble tatt vel imot. Mitt oppdrag var å etablere et tempel i Norge og trengte nødvendig utstyr. Listen var ubeskjeden lang, men givergleden stor, og jeg antar at mye av årsaken var min lærer som alle viste hvem var. Vi takker for alle de fantastisk bidragene og en spesiell takk til patriarken, zen-mester og ordensfar Itabashi – Du er med oss i ånden. Alt vel, Såzen     

Ting og tang - Del 8

Vi har grunn til å tro at trommer ble brukt på Buddhas tid. Hinduismen som går tilbake lenge før Buddha ble født, er rik på musikk og hvor instrumenter knyttes til ulike guder som Shiva til trommen og Krishna til fløyten og så videre. Det er vanskelig å tenke seg klostre på Buddhas tid, med hundrevis av munker, uten at disse ble organisert ved hjelp av ulike signaler som slag på en tromme. Lyden av trommen var betraktet som en gjenklang av Buddhas lære og slag på trommen var et symbol på spredning av læren. Trommen finner vi flere steder i buddhistiske skrifter bl.a. Lotus sutraen kapittel 12, hvor vi kan lese: «Jeg slår på Dharma-trommen og forkynner med dette min søken etter Dharma i de fire retningene».
Buddha benyttet også trommen i parabelen om læren som langsomt kan forsvinne: «Se for dere at det slås på en kjempetromme som høres på lang avstand, det er jo fabelaktig. Tenk dere at trommeskinnet overtid slår små sprekker etter alle slagene. Sprekkene kan repareres, men lyden blir aldri den samme. Over tid og kraftige slag på trommen, vil flere sprekker oppstå. Den repareres igjen og igjen, og til slutt er det som å slå på et stykke skinn som knapt kan høres og ikke en tromme som bærer lyden langt av sted».
I vår tradisjon brukes tre typer trommer. Den minste er håndholdt, benyttes ved ritualer som begravelse og slås på med en trommestikke. Den mellomste henger på et stativ i Dharmahallen. På den benyttes to trommestikker og forsterker takt og intensitet ved resitasjon av sutra ved spesielle ritualer. Den største trommen finnes i både dharmahall og zazen-hall. På den benyttes en eller to trommestikker. Om jeg ikke husker feil signaliseres, hva som er i ferd med å foregå, med et 20-30-talls bestemte slag-fraser. Noen ganger i kombinasjon med andre instrumenter. I et stort kloster kan zazen-hallen og dharma-hallen ligge et stykke fra hverandre og instrumenter som stor klokke og stor tromme brukes også til å kommunisere mellom bygningene. Med andre ord et praktisk intercom-system fra lenge før elektronikken. Vi er utrolig heldige som har fått donert disse trommene og gleder oss til å ta dem i bruk. Vi er stolte tradisjonsbærere av en mange hundre år gammel orden. Liker du også historie?
Velkommen som medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem

«Sammen mot hat, rasisme og ekstremisme»

Heller ikke i år, grunnet korona, kunne Forum for Tro og livssyn besøke skolene med «Skoleseminaret». I stedet ble det filmet og er tiltenkt brukt i undervisningen på 10. trinnet og Vg3.
Innleder Geir Levi Eidhamar, ph.d. er dosent ved UiA. Han snakket om å se med en annens blikk / briller. Rasisme, diskriminering, hatefulle ytringer, empatiske muskler. Dialogens kraft m/ gjensidig respekt, hvor vi kommer klokere ut av samtalen / versus i debatt hvor det viktigste er å vinne det sterkeste argument. Bidrar religion og livssyn til å skape avstand eller bygge broer?
Thomas Hagen snakket om konspirasjonsteorier. Han har vært ansatt ved Arkivet siden 2011 og er utdannet historiker med ph.d fra UiA.
Dernest gikk dialogsamtalen rundt bordet mellom Iselin-kristen, Ervin-jøde, Levi-innleder, Ifrah-muslim, Kristian-humanetiker og Såzen-zenbuddhist.
Representantene i panelet snakker deretter ett minutt hver fra sitt ståsted. Dessverre kan jeg ikke å gjengi alle deltakernes innlegg da mye ble filmet hver for oss. Men her er mitt:

I buddhismen er medfølelse med det som lever og respekt grunnleggende verdier. I Norge har vi i 50 år hatt rett til å bestemme vår egen tro, og mange er overbevist, ja til og med skråsikker, på at det de tror på er det eneste sanne. Skråsikkerhet er helt ufarlig, men når skråsikkerheten kombineres med intoleranse begynner det å bli problematisk. Intoleranse er når vi ikke gir den andre plass for sin religion eller livssyn. Tåler vi ikke at den andre er annerledes eller tror annerledes, da slutter vi å snakke med hverandre, vi former ikke vennskap, og vi sier stygge ting om hverandre. Vi står i fare for å bli rasistiske og hatefulle. Da har vi blitt egosentriske og respektløse, i verste fall ekstreme i våre holdninger. Er det sånn et menneske du vil være? Ikke jeg heller. Da må vi øve oss på å tåle annerledeshet og gi hverandre plass.

God sommer

Kjære zen-buddhistvenner og alle 7000 som følger oss på Fb. Vær trygg på at vi ikke driver en storstilt pengeinnsamling hvor barn opplæres til å gi av sparepengene sine og ingen i lederverv blir mangemillionærer med eiendommer i utlandet. Den norske sotozen buddhistorden ble medlem av Facebook den 28. juni 2012 og er fortsatt viktig i vårt arbeid hvor ca. 500 innlegg er postet i løpet av disse årene. Siden er en rullende oppslagstavle som formidler vår virksomhet fra uke til uke. All informasjon om oss finner du på nettstedet www.sotozen.no. Ønsker du å utveksle meninger eller poste noe du vil dele eller saker du synes er relevant, bruk Møtested Sotozen: Møtested Sotozen | Facebook Fb. gjør det mulig for oss å nå interesserte og enkelt kunne kommunisere med medlemmer i alle landets fylker. Det synes vi er utrolig fint. Til neste år markerer organisasjonen 20 år i Norge, og vi er i gang med planleggingen av en hyggelig markering. Vi regner med at kovid-19 er historie neste sommer, og håper å kunne invitere til åpning av et større og funksjonelt tempel. Da må eiendoms-bodhisattvaene være på vår side. Vi skyller alle våre medlemmer en takk, som har bidratt til at vi nå er på eiendomsjakt. De fleste av våre medlemmer sørger for et årlig tilskudd fra staten, andre støtter med en kontingent eller et lite beløp i måneden. Noen har hatt tro på vårt prosjekt og vært tålmodige helt siden starten, april 2002. Alt arbeidet disse årene er basert på og frivillighet. Vi har prester, munker, nonner, styreledere og styremedlemmer som har lagt ned et betydelig arbeid. Aldri for et honorar, men alltid i dugnadsånd og for et felles mål. En takk også til alle dere som har vist interesse ved å følge oss, likt oss og delt. Vårt arbeid har så vidt begynt, men et fundament er «støpt», og vi ser fremover hvor sten på sten skal legges, til det som skal bli et unikt samlingssted for zen-buddhist-interesserte. Her skal lek og lærd møtes til zen-buddhistisk praksis, i stillhet, studier, hverdag og høytid. Hos oss er du velkommen som du er: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Pride-opptog og den slags

Hørte forleden noen si; «Må homofile og transpersoner absolutt vise seg frem og gå i tog? De har jo fått sine rettigheter!» Da håper jeg vedkommende og de mange likesinnede synes det er helt unødvendig for arbeidere å vise seg hvert år 1. mai. Alle kjenner jo til deres rettigheter og arbeidsmiljøloven. Kvinnene bør kanskje holde seg hjemme på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, alle vet jo at de kan ta lønnet arbeid, mammaperm og stemme ved valg. Vi kunne jo droppe 17. mai markeringen da vi alle er klar over grunnlovsdagen som vi har markert siden 1820-tallet. Jeg stemmer for for å beholde alle ovenfor nevnte opptog og at vi i tillegg innfører en ny. Religions-pride, hvert år 13. juni, da lov om trudomssamfunn og ymist anna ble vedtatt i 1969 og religionsfrihet ble nedfelt i Grunnloven § 16. Den fastslår at alle har rett til å drive religiøs virksomhet og etablere trossamfunn også utenfor den kristne tro. Selv om vi godt er klar over religionsfriheten i landet, er det dessverre for mange som ikke respekterer den. Kanskje er det derfor vi trenger disse markeringene, nettopp for å minne oss selv og hverandre på at respekt og solidaritet er verdier vi ikke har råd til å miste. Det er det faktisk verdt å gå i tog for. Hos oss er alle velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Litt om buddhistisk praksis.

Vår buddhistiske «praksis» er den måten vi gjør oss nytte av Buddhas lære og zen-meditasjon i vår hverdag. For å kunne kalle seg buddhist, bygger det naturligvis på en grunnleggende kjennskap til Buddha og hans lære Dharma. Dernest blir en tilslutning til denne læren, selve definisjonen på det vi kaller «tro», eller «tillit» som Buddha framholdt som et sentralt begrep. For ordinerte munker og nonner i vår orden følger særlige plikter. Disse kaller vi studie, undervisning, og tjenesteplikt. Lekpersoner (den menige mann og kvinne) er selvsagt ikke pålagt slike plikter, men det som munker, nonner og legfolk har til felles, er ønske om å leve i samsvar med Buddha-Dharma-Sangha og være et godt menneske. At Buddhas lære i dag defineres som en «religion» bygger på de kriterier som verden har utformet. For mange buddhister er spørsmålet om hva Buddhas lære egentlig handler om, langt viktigere enn endeløse polemiske diskusjoner om hva den skal kalles. Mange buddhister bruker det opprinnelige navnet «Dharma» som betyr naturlov eller virkelighet, og som i en såkalt «religiøs» kontekst kan oversettes til «Læren om den underliggende sannhet».
De som «tror» eller har «tillit» til at det som Buddha talte er sant, og godt for oss, og dermed ønsker å leve i samsvar med Buddha, læren og fellesskapet, kalles altså buddhister. Det kan derfor ikke være noen motsetning mellom å være «buddhist» og ens deltagen i buddhistisk «praksis». Med andre ord så lever en buddhist, etter beste evne, i tråd med buddhistisk livsførsel. Definisjon av «rett livsførsel» kan nok variere fra kultur til kultur, men i senter av Buddhas lære finner vi Den edle åtte-delte vei, som er felles for alle buddhister. I vår 250-siders Observans, som kan lastes ned gratis her: Observans — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN (squarespace.com) finner du 60 sider med flere kapitler som omfatter buddhistisk tro og troslære. Som Orden ønsker vi ikke å legge bestemte føringer, og aller minst drive noe som helst religiøs kontroll. Vår oppgave er å være veiledere med respekt for den enkeltes frie tanke og kritiske tenkning. Av våre 350 medlemmer er det nesten 80 personer som er innviet og mottatt et buddhistisk navn. Vi har ingen krav til innvielse eller hvor mye som skal eller bør kunnes i forkant av en innvielse. Vi får stadig henvendelser fra mennesker som er interessert i buddhisme og det synes vi selvsagt er hyggelig. Folk er forskjellige og har derfor ulike interesser og ulike behov, litt avhengig av hvor de befinner seg i sitt liv.
Som en lang buddhistisk tradisjon kan vi dele vår virksomhet inn i fire deler: 1) De buddhologiske studier – Studier som omhandler Buddhas liv og læren som finnes i tekstmaterialet: pali kanon og de kanoniske sanskrittekstene. Disse bygger på lignelser om hans fødsel, oppvekst, oppvåkningen i Magadha og 45 år med undervisning. 2) Det monastiske liv - Av historiene leser vi at buddha bygger opp en orden og klosterlivet. Han utarbeider regler for klosterlivet og underviser munker og nonner som etter hvert blir misjonærer og sprer læren. 3) Vår buddhistiske livsførsel – Et liv med Buddha oppsummeres i Buddhas lære i etiske og moralske spørsmål. Hjelpsomhet og giverglede. Læren om medfølelse for alt levende og visdommen som utsletter grådighet, hat og uvitenhet som er de tre sinnsgiftene som hindrer oss i å våkne til vår egen buddha-natur. Fordeling av naturresurser, forvaltning, bærekraft og gjenbruk. Læren om årsak og virkning og hvordan bryte ut av fødselen, døden og gjenfødelsens kretsløp. Læren om meditativ metode og hvordan sitte i oppmerksomt nærvær. 4) Vårt tempels tjenester – I dag er klostrene utdanningsinstitusjoner og templene samlingspunkter for lokale buddhister. Munker og nonner utdannes, spesialiseres og er alle tradisjonsbærere, veivisere i menneskers tjeneste. Våre templer tilbyr prestelige tjenester som barnesigne, konfirmasjon, vigsel, gravferd og minnemesser. Om buddhistisk «praksis» knyttes til religiøsitet, spiritualitet, åndelighet, humanetikk eller pragmatikk er spørsmål som vil diskuteres videre. Det undervises i zen-meditasjon som alle kan delta i. Metoden «Å sitte i oppmerksomt nærvær» inneholder ingen religiøse doktriner, men med mål om dypere erkjennelse av hvem vi er. Avslutter med å sitere Buddha i Diamanttalen: «Begrepene vi bruker er først og fremst en talemåte». Velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Ting og tang - Del 7

Av ulike gjenstander en buddhistprest eller lærer benytter i sitt virke er ulike septer, fra gresk skeptron og betyr «stav». I vår tradisjon brukes viftestav, lotusstav og krumstav. Djushin poserer for oss med hendene fulle. Viftestaven går helt tilbake på Buddhas tid og ble brukt av munker og nonner for å vifte bort innpåslitne fluer. På sanskrit ble den kalt Valavyjana og var et skaft med en dusk med hår fra ku, hest, yak eller hamp. Etter hvert fant kinesiske munker nytten av denne som de kalte fuzi 拂子. I Japan kalles den hossu 払子, mens vi har valgt å kalle den «viftestav» på Norsk. Fra våre indiske forbrødre og søstre gikk viftestaven på reise gjennom kulturer, og fra å være fluevifter til et symbol på posisjon og autoritet. Den er oftest benyttes rituelt ved høymesse, vigsel og begravelse. Lotusstaven nyoi 如意 med en utsprunget lotus øverst, og krumstaven kotsu 骨 som er en lotus på vei til å springe ut, er oftere brukt i forbindelse ved daglige messer, riter og i undervisning. En munk eller nonne får en krumstav overlevert som en del av det som kalles transmisjonen, som betyr at kunnskap og posisjon er ervervet etter år med formelle studier og praksis. I innlegget 28. mai «Veggvendt i ni år» er jeg inne på at det er først etter noen år med studier og egen erfaring at man kan snakke tilstrekkelig. Den som holder septeret er altså kompetent. Min egen krumstav er laget av eik som har lagt tusen år i norsk myr og blitt sort. Formen er skåret ut etter et omriss av min egen mesters stav, i Sojiji kloster i Japan på slutten av 90-tallet. En oppgave jeg hadde forberedt og utførte mens mesteren var opptatt med noe annet. Jeg mottok transmisjonen først året etterpå og operasjon «omriss» har til nå vært en godt bevart hemmelighet. I Norge er det så langt søster Anjun som har mottatt transmisjonen fra undertegnede. Dette kan sammenlignes med en stafettpinne som overleveres slik at en ny tradisjonsbærer fører den antesessorale linjen, som startet med Buddha, videre. Er du også interessert i buddhistisk tradisjon, bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Buddhisme – naturvern, bærekraft og gjenbruk

Vi har fått spørsmål om det er noe i Buddhas lære som forplikter oss til å ta vare på naturen?
Miljøutfordringene vi står overfor i dag var antageligvis et ikke-tema på Buddhas tid, men at Buddha var opptatt av miljøet er det ingen tvil om. Det er ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når det kommer til miljøspørsmål inneholder Buddhas lære analytisk tenkning, kritisk refleksjon og forståelsen av årsakssammenhenger når utfordringer skal adresseres og problemer løses. Det gjelder naturligvis også i spørsmål om naturen. Visdom, i motsetning til egne tilfeldige ideer, er helt sentralt for å havne på rett vei. Rett innstilling og den gode hensikt, er nedfelt i buddhistisk etikk og sier noe om vårt moralske ansvar. Vi kan ikke på den ene siden sette pris på naturen og samtidig være likegyldig til hvordan vi behandler den. Med kunnskap om årsak og virkning vil det være direkte umoralsk å unnlate å gjøre det som er rett. Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog som het Isippatanamarukatayawan, hjorteparken ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara. I løpet av hans lange liv ble det undervist og meditert i skyggen av trær og i svale grotter. Det finnes også mange eksempler på at buddha var opptatt av å ta vare på naturen, som i tilfellet hvor han forbød munker og nonner å slå vaskevann ut i kanaler og elver da dette fikk konsekvenser for livet der. Noen husker kanskje fortellingen om da Buddha meklet for å forhindre et blodbad mellom to landsbyer som begge hevdet retten til vannet. Å leve i harmoni er å leve i sameksistens, både med ulike grupper og med naturen. Det egoistiske selvet er opphavet til lidelsen, både vår egen, andres, og elendigheten i naturen rundt oss. Det er ikke nok med faktiske kunnskaper og den gode hensikt, det må også rett handling til.
Gjenbruk er heller ingen ny tanke, for hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I Sigalovada Sutta gir Buddha råd til Sigalaka og sier: “Se at den som er vis og har god moral samler seg verdier som en bie samler samler honning.» Med andre ord bør vi leve, uten grådighet og kortsiktig vinning, men med tanke på bærekraftig og generasjonene som kommer etter oss. Svaret på det innledende spørsmålet er ja! Det finner vi i buddhistisk pliktetikk, nærhetsetikk og ellers sunn fornuft.
Resonerer dette med din oppfatning av natur, bærekraft og gjenbruk, velkommen til oss https://www.sotozen.no/bli-medlem

Veggvendt i ni år

Å meditere veggvendt er ingen ny metode. Vi må helt tilbake til Buddhas tid i India hvor grotter var brukt av buddhistiske munker og nonner. Disse grottene gjorde nytten, enten de var skapt slik fra naturens side eller gravd ut, spesielt i regntiden fra juni til uti september/oktober. I Sapta-parni grotten sørvest for Rajgir i Bihar i staten Magadha, skal Buddha hold til i perioden før han gikk bort. Det var også her det første historiske konsilet ble avholdt, ledet av Buddhas etterfølger Makakashapata. Man mener at Buddha også tilbragte tid i Indra-sala grotten for meditasjon og stillesamlinger. Det er også rimelig å tro at den legendariske munken Bodhidharma tilbrakte tid i en grotte eller flere 1000 år senere, før han reiste til Kina hvor han underviste og satt veggvendt i ni år. Også dert i en grotte. Vi anbefaler boken: Bodhidharma - Fire leksjoner om Zen  https://sotozen.squarespace.com/config/pages På kinesisk ble det skrevet 面壁 og uttalt «miæn-bi» som direkte oversatt betyr «ansikt – hulevegg». Et sanskritord for å plassere blikket / oppmerksomheten på et punkter er «trataka». Om noen kjenner til et sanskrit-ord for «veggvendt» er jeg glad for tilbakemelding! Når den japanske zenmester Dogen tidlig på 1200-tallet studerte metoden i Kina under zenmester Njojo, var det nettopp ved å sitte vendt mot veggen. I Japan fikk de kinesiske ideogrammene uttalen «mem-peki». Veggvendt i ni år – menpeki kunen 面壁九年 har i zen-skolene blitt et begrep. Mange mestere benytter seg av dette når elever blir utålmodige eller etter litt øvelse og iver prøver seg på hva de tenker, føler, og mener om «zen». Jeg husker godt en av mine gamle lærere i Japan svare strengt, da en ung elev uttalte seg over evne: «Lukk munnen og sitt veggvendt og oppmerksomt nærværende i ni år, så kan du snakke om det!» Det ble stille i rekkene. Det er nok lurt å bruke litt tid på å forstå metoden før egne ideer og følelser får ta for mye plass i praksisen. Det finnes en tid for alt, og kun ved å gjøre noe, kan vi oppleve mestring. Jeg vet ikke hva jeg har mestret, men jeg har brukt nesten halve livet mitt på å sitte «veggvendt». Det eneste jeg tillater meg å si med sikkerhet, er at zen-meditasjon ikke har non verdens ting med vegg å gjøre. Uttrykket «veggvendt» er kun er en talemåte. Skal vi forstå hva det i virkeligheten innebærer må vi hinsides ordet. Da må vi av og til legge ord til side og bare sitte veggvendt og la oss fylles av det som faktisk er. Her i Kristiansand er det innskjerpede smittetiltak og i vårt beskjedne tempel er det fortiden ingen gruppeaktivitet. Det går an å komme innom etter avtale om du er frisk eller er vaksinert. Vi får holde ut litt til. Imens kan vi bruke tiden til å sitte i stillhet der vi er, mens vi blant annet leter etter en større eiendom for vårt klosterprosjekt. Er du interessert i oppmerksomt nærvær og en 2500 år gammel metode er du velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem

Student i buddhistisk historie

For de fleste er historie et spørsmål om interesse, men for oss munker og nonner er det ett av flere viktig fag. At vi har studie- og undervisningsplikt betyr ikke at alle munker og nonner blir eksperter i historie. Grunnleggende historiekunnskap for oss betyr kjennskap til Buddhas liv, hans lære Dharma og den historiske linjen fra India gjennom Kina, Japan og hit til Norge. I den anledning har vi publisert boken «50 fortellinger om Buddha» som er 50 lignelser fra Buddhas liv sammen med hans første og siste tale. For de som ønsker Buddhas lære i et nøtteskall er disse to talene det du trenger. Bakerst i boken finner du en oversikt over buddhismens hellige steder i India. Vi har også et oversettelses-team som arbeider med «Komplett Dhammapada» - Den sanne læres ord. Denne ontologien av Buddhas forkynnelser som består av 26 kapitler, 423 vers og 305 lignelser, finner vi i Tripitaka - buddhismens kanoniske pali-skrifter. For de som vil vite litt om vår historiske linje, betydningsfulle mestere og utvalgte klassiske tekster fra India, Kina og Japan, har vi publisert boken «Form og Formløshet». Blant våre medlemmer er noen interessert i Buddhas lære, andre i buddhistisk kultur og tradisjoner. Vi har naturlig nok også medlemmer som fordyper seg i zen og zen-praksis som metode og livsstil. Vi ønsker å kunne veilede der hvor folk har behov og finner interesse. Vi hverken skal eller vil fortelle mennesker hva de skal tro på eller hvordan de skal tro eller praktisere. Vi veileder så langt vi kan slik at veisøkeren finner sin egen vei. I snart 20 år har vi fått spørsmål om alle mulige ting og spekteret er stort. Spørsmål og svar er utgangspunktet for det som har blitt boken Observans. Boken er ved 2. reviderte utgave på 250 sider og inneholder kart, bilder og 150 illustrasjoner. Innholdsfortegnelsen er på 9 sider, i 29 deler og utvides og publiseres hvert femte år. Boken kan kjøpes eller lastes ned helt gratis her https://www.sotozen.no/observans  En 3. revidert utgave kommer i januar 2022. Alle våre bøker er utgitt på vårt eget forlag – Buddhologisk Forlag. Den norske sotozen buddhistorden er en tjenestegjørende orden, og takket være dere vi er på vei til å etablere et viktig tempel i Norge. Ingen MÅ studere i Japan for å være medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ps. Vi har for øyeblikket litt problemer med betalingstjenesten i nettbutikken vår, men arbeider med saken.

Ulike buddhistiske konfirmasjoner

Det er gledelig å se at det avholdes konfirmasjon i ulike buddhistiske tradisjoner i Norge, og vi gratulerer med dagen. Dette ritualet er ikke noe nytt innenfor buddhismen, men for mange er det kanskje litt underlig at vi kaller det konfirmasjon. Hver kultur har sitt navn på dette, men for å unngå en språklig forvirring er det fint å kalle det noe alle vet hva er. Religionsmigrasjon har eksistert så lenge vi kan huske og det samme kan vi si om religiøs forfølgelse og det ser ikke ut til å ha noen ende. Buddhismen har opplevd forfølgelse der den har vært en minoritet og forfulgt andre religioner der den har vært en majoritet. På sin reise i verden har buddhistiske tradisjoner slått røtter i sekulære stater, som Norge, hvor vi har religionsfrihet. Lov om rett til fri religionsutøvelse utenfor den kristne kirke fikk vi først i 1969, og med skille mellom stat og kirke nedfelt i Grunnloven i 2012, ble vi en sekulær stat. En grunnlov gir ingen garanti for fredelig sameksistens. Vi opplever vi at noen tviholder på fortiden og majoritetsfordelene, andre har ambisjoner om å overta. Det finnes også grupper som trives i rollen som minoritet og er mer opptatt av å leve fredsommelig i et mangfold. Skolen vår er en viktig arena hvor våre unge og fremtidens voksne lærer både å forstå og hvordan forholde seg til ulikheter. Fordomsfullhet og trakassering kan aldri bidra til et godt liv for noen. Nysgjerrighet og framsnakking er det vi burde strekke oss etter. Det er flott at ungdommer rundt i landet får konfirmasjonsundervisning av munker og nonner på deres eget morsmål og at våre nye landsmenn kan samles om egen kultur og tradisjon på sitt eget språk. Vi må ikke glemme at Den norske kirke har plassert 28 kirker (sjømannskirken grunnlagt i 1864) ute i verden, nettopp som et sosialt og religiøst møtested for nordmenn i utlandet.
Så regner vi med at konfirmantene ikke bare får undervisning i Buddhas lære, men også om betydningen av fredsommelig sameksistens.
Høres dette ut som en spennende kombinasjon er du velkommen https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Å være alle årets tider

Jeg har latt meg inspirere til å kopiere et dikt av vår ordens grunnlegger, zenmester Dogen (1200-1253). Ikke nok med at Dogen visste en ting eller to om zen, men han var også en stor poet. For de av oss som har betraktet og studert tekstene han skrev med blekk og pensel, er det ingen tvil om skriveferdighetene også var av ypperste klasse. Selv om ingen av oss kommer til å skrive som Dogen, er det ingen unnskyldning for ikke lære å skrive. Dette diktet er en enkel, men vakker beskrivelse av fire årstider, men det er ikke årstidene i seg selv som er kjernen, men Dji-Sho 自性, egen-naturen. Begrepet Djisho er bare ett av mange Dogen brukte, i en rekke ulike beskrivelser av oppvåkning. På den ene siden var han systematisk og metodisk, på den andre mente han at vi kan bli opplyst av alle ting. Det sies at alle veier fører til Rom, men vår egen vei til oppvåkning finnes selvsagt ikke på noe kart. På denne veien er veiviseren, veisøkeren og veien ikke er tre men ett. Årstidene heller ikke fire, men ett. Årstidene i diktet skal kanskje minne oss om forgjengeligheten og den transformative erfaring. Med mindre man ser på kalenderen er det ikke enkelt å vite nøyaktig årstiden, eller når en årstid slutter og en ny begynner. De er flyktige og grenseløse flyter over i hverandre, som to verdenshav flyter over i hverandre. Årstidene skifter uten å stille spørsmål eller betingelser, vinteren uroer seg ikke om den er kald eller varm, som sommeren ikke lar seg forstyrre av tørke eller regn. Vi snakker ofte om «mennesket» og «naturen», men i virkeligheten finnes ikke slikt et skille. Vi er en del av naturen. Altså kan vi si at det ikke finnes en grense hvor våre menneske-kropper slutter og naturen rundt oss begynner. I 1233, mens Dogen oppholder seg Japans gamle hovedstad Kyoto skriver han i teksten med tittelen: «Å virkeliggjøre det faktiske forhold”. I min norske oversettelse skriver Dogen: «Buddhas vei, i essens, springer klar av både overskudd på, og mangel av; skjønt det finnes fødsel og død, illusjon og erkjennelse, det finnes levende vesener, og det finnes mange Buddha. Allikevel faller bladene av i sin kamp om å holde fast, og i sin motvilje slippes ugresset løs. Å bringe selvet fremover for å kaste lys over de uendelig mange ting, er en illusjon. De uendelig mange ting kommer frem og kaster lys over selvet, det er oppvåknelse». Med andre ord er oppvåknelse er å se vår egen-natur. Derfor anbefaler vi å sitte (zazen) i oppmerksomt nærvær, for å kaste lys over selvet og oppdage det som-det-er og skrive poesi. Her er Dogens dikt, og ser du forbi ordene om årstidene ser du kanskje noe ganske annet!?

DJI - SHO   Egen – natur

Haru wa hana. Om våren springer blomstene ut.
Natsu hototogisu. Om sommeren kvitrer fuglene.
Aki wa ski. Om høsten lyser månen.
Fuyu yuki saete suzushi karikeri Om vinteren ligger snøen, kjølig.

Multitasking versus Singleminding

Dersom vi mennesker skal kunne ha to tanker i hodet samtidig eller utføre flere handlinger samtidig, ville vi vært utstyrt med to hoder og fire armer. Klart vi kan gjøre flere ting som å gå og snakke, lytte til musikk og ta oppvasken etc. og jeg skal selvsagt ikke frata folk slike gleder. Ordet «distrahere» stammer fra latin og betyr «trekke bort fra», som når oppmerksomheten trekkes bort fra det som gjøres i øyeblikket, til noe annet et annet sted. Zen-meditasjon er en metode hvor vi vier all vår oppmerksomhet til her-og-nå, mens lukt får være lukt og lyd for være lyd og tanker får komme og gå fritt. Å sitte i zazen - oppmerksomt nærvær eller ensrettet oppmerksomhet er en velkjent metode for å forstå hva som menes med zen. Den store zenmester Dogen ba oss gjøre en ting av gangen og vie det vår udelte oppmerksomhet som når vi drikker te, så kun drikk te og spiser du, kun spis. Dernest skal denne erkjennelsen overføres til alt vi foretar oss, enten det beskrives som trivielt eller ekstraordinært, verdslig eller hellig. For de som sliter med å konsentrere seg om en oppgave over noe tid, er zen-meditasjon en god praksis. Vår evne til oppmerksomhet er noe av det viktigste vi har. Ikke bare fordi det kan redde oss fra farer, men en viktig del av sosialisering hvor vi både ser og blir sett. Selvinnsikt, som også er bra, betyr at man vender oppmerksomheten innover og blir oppmerksom på hvem vi egentlig er. Selvinnsikt betyr ikke at vi alltid gjør det som er riktig, men vi vet å skille er rett fra urett. For å gjøre rett, trenger vi et moralsk kompass. Det finner vi Buddhas lære om Den edle åttedelte vei. Og vi repeterer: Rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett holdning og rett konsentrasjon. Disse åtte leveregler er av stor verdi og derfor kalles «edel». For å sitere Henrik Ibsen i Peer Gynt; «tænke ædelt, er mer end at vide sig rig». Å være oppmerksomt tilstede er altså en verdi større enn av gods og gull. Vår oppmerksomhet er grenseløs og rettes ikke bare utover (perspektiv), men også innover (erkjennelse) og gjør oss til et våkent menneske – en Buddha. Et medlemskap hos oss er garantert et viktig bidrag i tiden vi er i og tider som kommer;  https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Ting og tang - Del 6

Denne gangen presenterer vi tempelets hovedklokke. Den veier 70 kilo og er en gave fra zenmester Itabashi Zenji. Klokken har aldri blitt slått på, og selv om Dainen har lyst til å gi den et realt dunk, må det pent vente til den er montert i vårt fremtidige tempel. Det blir en stor begivenhet. Et buddhistisk tempel trenger minst to klokker, hovedklokken for tempelrommet og en noe mindre for zazen-hallen. Sistnevnte er for øvrig i daglig bruk. Disse bronse-klokkene har sin opprinnelse fra det kinesiske keiserpalasset ca. 500 år fvt. Når buddhismen kom til Kina, rundt Han dynastiet for ca. 2000 år siden, ble denne type klokker brukt i templene når det skulle kalles til messer, meditasjon og andre seremonier. Etter hvert fant buddhismen veien til Japan hvor tempelklokkene kom en del av den buddhistiske kulturarven. Under 2. verdenskrig ble ca. 70 000 klokker smeltet ned og gikk inn i krigsmaskineriet, og det skulle gå 40 år før alle klokkene var erstattet. Noen klokker unnslapp heldigvis smeltedøden da de var av viktig historisk betydning. I motsetning til kirkene, som med sine klokketårn sender klokkeklang ut gjennom eteren, er buddhistiske tempelklokker montert inne i tempelrommet. Klokkene er en viktig del av praksis og ritene som for det meste utføres av munker og nonner. Når et nytt år kimes inn med 108 klokkeslag ved midnatt, er det mulig for alle som vil, å stille seg i kø for å slå ett slag. Klokken slås på med enten en treklubbe eller en rundstokk hengende i snorer. De forskjellige slagene består av ulike sekvenser, serier og variasjoner av tunge, medium og lette slag. Disse signaliserer oppstart, intermedium eller avslutning og krever mye praksis for å få den perfekte lyd. Det øves aldri på selve hovedklokken, men når den først skal slås på fordrer det den aller fineste teknikk og største tilstedeværelse. Et feilslag kan aldre gjøres på nytt. Vi er mange som venter i spenning på lyden av tempelklokken vår. Er du også litt nysgjerrig kan du i mellomtiden bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Vi gratulerer er med 50

Broder Dåshu er den første munken som ble ordinert i Norge. Det fant sted under en sesshin 8. desember 2002. Både før og etter 2002 var han på flere besøk i Japan. Han har besøkt Sojiji, Saiyuji og Gotanjoji kloster, samt Saifukuji tempel. Tilbake i 2001 var han medstifter og ansvarlig for at Sotozen-ordenen ble et registrert trossamfunn i Norge. Den startet med 4 medlemmer på Sørlandet og har siden vært i stadig vekst. I dag har vi medlemmer i alle landets fylker. Siden starten har han vært styreleder for stiftelsen og IKT-ansvarlig for organisasjonen. Broder Dåshu har bl.a. vært medvirkende i utformingen av ordenens tjenesteliturgi og er naturligvis godt kjent med ritualene. I 2012 ble han tjenesteforstander med vigselsmyndighet og hele landet som tjenestedistrikt. Vi takker for 19 år med viktig arbeid for ordenen og stiftelsen og håper det blir mange, mange flere. Gratulerer så mye med 50-årsdagen!  

En viktig zen-buddhistisk kulturarv.

Metoden zazen «Å sitte i oppmerksomt nærvær» og er for mange ukjent, for noen en uregelmessig øvelse, andre har det som en fast rutine, mens for noen er det en sentral pilar i en bestemt måte å leve på. Selv om folk har et ulikt forhold til denne meditasjonsformen, har de tre viktige ting til felles. a) Instruksjon i metode b) Motivasjon og c) Problemløsning. Når det gjelder funderte metoder så finnes mange. Mitt bestemte råd er å finne en og fordype seg i den og ikke tro at du skal klare å blande elementer fra flere. Det kreves innsats og det tar tid før kropp og sinn blir fortrolig med metoden. En vanlig holdning når det butter er; «kan jeg ikke bare gjør det på min måte?» Våre mestere aksepterer ikke slikt, de forventer ikke, men krever at vi tar instruksjon og legger fra oss egne ideer. Når vi har kommet et stykke ut i, den ofte omtalte, «zen-praksis» dukker det opp et behov for motivasjon. Det kan være flere å sitte sammen med, et inspirerende sted å sitte, eller en zen-lærer eller zen-mester som man har tillit til og viser vei. Å reise til Østen og sitte i et kloster eller tempel, hvor munker og nonner har studert og praktisert i flere hundre år, kan være en stor motiverende kraft. Man skal bare være klar over at rent metodisk, er det ingen forskjell fra zazen i egen kjeller eller loft. For uansett hvor du måtte «praktisere zazen» så vil det dukke opp spørsmål som du trenger å få svar på. Her er noen: Hvorfor akkurat denne metoden? Jo, fordi det er denne vi kjenner og som mange har mestret. Hvorfor sitter vi med nesen mot veggen? Jo, fordi det er færre ting på veggen som fanger oppmerksomheten og dermed forstyrrer. Hva gjør jeg når beina sovner og det er litt vondt? Blir det uutholdelig kan du massere de litt forsiktig eller strekke litt på dem. Smerten er ufarlig og vil gå over av seg selv. Hva gjør jeg når jeg ikke klarer å holde fokus, her-og-nå? Ta et par dype og rolige inn og utpust, rett ryggen og fortsett. Hva når jeg holder på å sovne? Det hender oss alle, ta et par dype og rolige inn og utpust, rett ryggen og fortsett. Hvorfor må jeg ha åpne øyne? Når du slapper av i ansiktet og åpner øynene kaller vi de halvåpne. De hjelper til med å holde balansen, holder deg våken og tilstede. Hvorfor må hendene hvile i fanget, plassert i hverandre med tomlene i lett berøring? Fordi de har ingen andre oppgaver enn å marker senter i kroppen som gir balanse i sittingen. Hva gjør jeg når jeg sliter med motivasjonen? Gjør du egentlig det, eller har du heftet deg ved en tanke som stiller spørsmål med om det du gjør egentlig har noe for seg? Forventer du at noe eller noen skal motivere deg, eller er selve ønske om motivasjonen egentlig et håp om at noe «spesielt» skal skje og at tomheten og stillheten ved sittingen skal erstattes med følelse tilfredshet og innsikt? Vår metode «Kun å sitte» er krevende bl.a. fordi den fordrer at du legger både forventninger og ikke forventninger til side. Trenger du motivasjon kan YouTube videoer og podkaster gjerne brukes, men kan aldri erstatte praksis. Jeg har oversatt noen klassiske tekster i boken Form og formløshet — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN som kan være motiverende og oppklarende eller bidra til ytterligere forvirring. Hva gjør jeg når vonde tanker kommer? Det samme som du gjør når de gode kommer, la de få gå igjen. Hva når det er vanskelige tider? Hva gjør du når det er gode tider? «Å sitte» bryr seg hverken om det ene eller det andre. Livet går fra det ene til det andre, igjen og igjen. Det lar seg ikke å velge og vrake. Med 25 år i egen praksis har jeg satt i japanske templer og klostre, og fått instruksjon av anerkjente zen-mestere. Dette har vært og fortsatt er motiverende for meg i arbeidet for et kloster i Norge. Fotoet av Zenmester Sawaki vitner om disiplinert og genuin praksis, og er for meg en stor inspirasjon. Sawaki Roshi sies å ha vært en av det forrige århundres mest betydningsfulle zen-mestere og var til stor inspirasjon i manges zazen-praksis. Som skolert buddholog hadde han også stilling som professor ved Komazawa Buddhist University på 30-tallet. Han levde praktisk talt et liv med studier, praksis og undervisning i zazen, som ha kalte «vidunderlig ubrukelig». Så er et viktig spørsmål; Hva mener mesteren egentlig med et slikt utsagn? Du trenger ikke vite svaret på det for å bli medlem hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Symbolikk på mote

Heldigvis har ikke vi noen regler for hvilke symboler skal benyttes og til hvilke anledninger. Vi synes det er best når folk tar egne valg, noe som faktisk er en rettighet nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Smykker med ulike symboler er like gammelt som menneske. Noen bærer symboler helt bevisst for blant annet å vise tilhørighet, for andre kan symbolikken være litt tilfeldig. På 70-tallet var trenden at menn bar rektangulære anheng i kjede med eget navn inngravert. Praktisk om du ikke kommer på hva du heter. Pins er trendy for tiden, og nesten ikke en eneste dress-lapel er uten. Som nytt medlem hos oss får du blant annet en flott pinns i velkomstgave. Mange bruker et armbånd som vi kalles en Dharma-krans. https://www.sotozen.no/nettbutikk Noen mennesker har et sterkt behov for å tilkjennegi egen tro, mens andre holder sin overbevisning med tilhørende symbolikk tettere til brystet. Så finnes de som ønsker å fremstå som radikale og provosere med oppned kors og hodeskaller. I vår tid er vel ikke akkurat dette spesielt radikalt. Det kan nevnes at det også finnes buddhistiske dharmakranser med hodeskaller. Disse kan ellers fås i både bakeformer og duftlys, noe som skaper stemning og hygge i noen hjem. Er du nyhetsanker og smykker deg med et religiøst symbol kan du selv bli en nyhetssak, men er du stortingspolitiker går det visst greit. Til vårt tiårsjubileum designet vi et Buddha-Anheng i gull. Det var så populært at til neste år, når vi markerer 20 år, har vi designet et nytt i sølv. Hvordan disse skal bæres har vi ingen som helst formening om. At noen lar seg støe av et Buddha-Anheng eller andre buddhistiske symboler er selvsagt forunderlig, men ingen stor overraskelse. Toleranse er en viktig buddhistisk verdi, og vi ikke bare må tåle, men respekterer at det finnes noe utover egen tro og overbevisning. Vil du være med oss og feire 20 år i Norge? Da er du hjertelig velkommen: https://www.sotozen.no/bli-medlem